Har kunnet kontakt med mor, nå er hun syk...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

TS igjen.

 

Jeg ser noen kommentere dette med arv og til dette vil jeg si at jeg driter i hele arven. Jeg har aldri fått en krone av henne, så hvorfor begynne nå. Hvis jeg arver noe så skal jeg gi det til støtteorganisasjonen som hjelper meg i den krisen jeg er i nå.

 

 

Anonymkode: 4676f...b95

Ang evt arv, så kan du fint ta til deg det du vil. Det kan komme godt med. Du kan se på det som et lite plaster på såret for alt du hadde krav på som barn som du ikke fikk.

Anonymkode: e9651...2ff

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker said:

Hun bærte deg i sin mage i 9 måneder, skiftet dine bleier, matet deg, du holdt henne våken om nettene.... 

Sett deg i hennes situasjon, du er på sykehus og dine barn vil ikke høre om deg. 

Anonymkode: b30ec...edb

Jeg er gravid nå. Det er tungt og slitsomt, og enda mer slitsomt skal det bli med mange våkenetter de neste årene. Men vet du hva? Sønnen min skylder meg ingenting for at jeg har valgt å bære ham frem. Jeg skal gjøre mitt ytterste for å være en god mor for ham, men samme hvor mye innsats jeg gjør så skylder han meg ingenting for det. Han har ikke bedt om å bli født.

Moren til ts har satt seg selv i denne situasjonen. Hun valgte selv å få barn, og hun har selv valgt å behandle dette barnet dårlig. Da kan hun ikke ligge på dødsleiet og synes synd på seg selv.

Anonymkode: b89d6...2e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

TS igjen.

Jeg blir helt satt ut av hva enkelte av dere har opplevd. Stakkars dere❤️ Man skal tenke seg nøye om før man dømmer noen for å kutte kontakt med foreldrene sine. Det er denne tråden et eksempel på! 

Min mor har aldri misbrukt eller mishandlet meg fysisk, men hun fortalte meg hele tiden hvor stygg og dum og lite verdt jeg var. Men det verste var at hun forlot meg hvis jeg gjorde noe hun syntes var galt. Den første gangen var jeg fem år og jeg var vettskremt. Jeg var alene i flere dager, før jeg gikk til naboen og ba om hjelp. Da de fikk tak i moren min sa hun at jeg gikk mye i søvne og at det var forklaringen på at jeg dukket opp på døra deres midt på vinteren i nattkjole og strømpebukse. Da jeg begynte på skolen oppdaget de at jeg var mye alene og da kontaktet de barnevernet. Men da de kom var alt idyll hos oss, selvfølgelig. Moren min hadde god jobb, fint hus og kom fra en god familie. Etterpå ble jeg straffet så hardt at jeg lærte meg å skjule at jeg var alene. Dette har fortsatt etter at jeg ble voksen, men da gjerne i flere år. Jeg har egentlig ikke tatt det opp med henne, bare prøvd å gjøre henne til lags når hun var der. Som regel var det fint i begynnelsen og dumme meg hadde et håp hver gang. Til slutt mistet jeg endelig håpet og kuttet henne ut. Jeg skrev et brev om hva som måtte til for at vi skulle ha kontakt men jeg hørte aldri noe mer. Jeg ønsker henne ikke noe vondt for det er lenge siden jeg sluttet å være sint, men det er litt passende hvis hun dør alene.

Jeg ser noen kommentere dette med arv og til dette vil jeg si at jeg driter i hele arven. Jeg har aldri fått en krone av henne, så hvorfor begynne nå. Hvis jeg arver noe så skal jeg gi det til støtteorganisasjonen som hjelper meg i den krisen jeg er i nå.

 

Anonymkode: 4676f...b95

Kjære deg ts, vondt å høre hvordan du har hatt det. Ikke bry deg om de sure oppgulpene her, det skjer alltid på KG at man skal diskutere ts. Du trenger ikke å forklare noen ting. Jeg har selv startet flere tråder der jeg har blitt diskutert opp og i mente, og folk mener det ene og det andre, dikter en bakhistorie og lager seg en oppfatning av deg på grunnlag av dette. Men de vet ingenting. Det er helt latterlig og har ikke noe med en selv å gjøre.

Anonymkode: 9c33a...54e

[AnonymBruker]

Herregud så vondt jeg får av flere i denne tråden. Skulle ønske jeg kunne gitt dere en stor klem❤️ Men på en måte er det godt å vite at jeg ikke er alene om dette også. 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Kjære deg ts, vondt å høre hvordan du har hatt det. Ikke bry deg om de sure oppgulpene her, det skjer alltid på KG at man skal diskutere ts. Du trenger ikke å forklare noen ting. Jeg har selv startet flere tråder der jeg har blitt diskutert opp og i mente, og folk mener det ene og det andre, dikter en bakhistorie og lager seg en oppfatning av deg på grunnlag av dette. Men de vet ingenting. Det er helt latterlig og har ikke noe med en selv å gjøre.

Anonymkode: 9c33a...54e

Takk❤️ Jeg har samme erfaring men jeg tenker at vi vet ikke hva som driver menneskene som kverulerer heller. Det kan være en grunn til at de reagerer som de gjør. Det kan være flere i denne tråden som har mistet kontakten med barna sine og er redde for å ende opp som min mor, for eksempel. Jeg har vondt for å tro at noen kverulerer med et fremmed menneske som sier hun er i en livskrise og har vært utsatt for omsorgssvikt, bare for å være slemme liksom. Jeg er kanskje naiv for det har jeg vært hele livet, men jeg har bare ikke lyst til at verden skal ha så mange slemme mennesker. Men ja, jeg har sett det i mange tråder, brukere hopper elegant over problemstillingen og henger seg opp i detaljer for å ta TS.

Anonymkode: 4676f...b95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Har ikke lest hele tråden, men er ofte i andre enden av telefonen i slike situasjoner. 
Rollen som nærmeste pårørende er faktisk viktig. Hovedoppgaven er å være mellomledd mellom helsetjenesten og familie. Vi helsepersonell har faktisk ikke lov til å gi info til andre. Det er du som skal informere øvrige pårørende om mors situasjon. Så når en nærmeste pårørende ikke «fungerer» er det trasig for oss, og ikke minst pasienten.
Du kan regne med at de ikke prøver å gi deg dårlig samvittighet med vilje. Hvis du ikke sier hvordan det ligger an, hvordan skal helsepersonellet vite dette?

At timen ble avlyst synes jeg er rart. Pasienten er nødt til å få helsehjelp, selv om det betyr å leie inn ekstra personale. 
 Ville gitt beskjed om hvordan det ligger an til avdelingsleder der hun bor, du trenger ikke utbrodere. Og så vil jeg prøve å få en annen til å ta «jobben» som NP. 

Anonymkode: 30c34...566

Da foreslår jeg at du leser hele tråden, for å få innsikt og forståelse for alle de ulike bakgrunnene for at noen som er oppgitt som nærmeste pårørende sier nei til å bidra. 

Anonymkode: 48b0b...23b

[Kattugla]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hun bærte deg i sin mage i 9 måneder, skiftet dine bleier, matet deg, du holdt henne våken om nettene.... 

Sett deg i hennes situasjon, du er på sykehus og dine barn vil ikke høre om deg. 

Anonymkode: b30ec...edb

Og så brukte hun x antall år på å mishandle deg (fysisk og/eller psykisk) og ødelegge deg fullstendig... Det er mange der ute som aldri er foreldre for sine barn, tvert i mot. Hva skal man med slike mennesker bare fordi man tilfeldigvis deler dna med de? 

[Kattugla]

Kirsebæra skrev (10 timer siden):

Jeg var 4 år, var med min far og stemor på cilja line over til Finland. Jeg var et utrygt barn, spesielt sammen med han. Raserianfall når som helst. Søsken hadde egen lugar. Jeg sov mellom far og stemor. Våkner på natten og har tisset meg ut. 

Han blir fly forbanna, kaller meg skitten løsunge (jeg er jo hans, så...?) Og så...truer meg å kaste meg over bord. Den sitter enda i meg. Ikke at han gav meg en fik over ansiktet, eller at jeg måtte sove i dusjen. Men trusselen om å bli kasta over bord. 

 

Huff, så fælt. 😨 Stefaren til min fetter holdt han på beina over trappeoppgangen (de bodde i øverste etasjen i en blokk) og truet med å droppe han. Tror dette skjedde ved flere anledninger (når min tante ikke var hjemme). 

[Gjest Lama_Drama]

Ikke diskuter med dem. Bare si: jeg er ikke nærmeste pårørende, dere tar feil. Og så legger du på.

[Hactar]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg har faktisk opplevd at en dement eldre mann forsøkte å be om forlatelse bare uka før han døde. Han hadde ikke vært snill mot datra si. 
Problemet var bare at han tok feil, og bønnen hans gikk til en pleier som var snarlik datra  😢

Anonymkode: 30c34...566

Men hvem er den unnskyldningen egentlig for? Man må jo spørre seg om det, når noen på dødsleiet plutselig angrer og kanskje for første gang innrømmer å ha gjort noe galt. De har ikke mer å tape, og kan endelig lette sitt hjerte uten konsekvenser. Skal det da være den mishandlede sin oppgave å sørge for at mishandler går i døden med en tilgivelse i bagasjen?

Hvis man hele sitt voksne liv har måttet holde avstand for å beskytte egen psyke og fungering, er det ikke sikkert at en slik tilgivelse vil gjøre noe godt for andre enn den døende. Det kan til og med føles som et nytt overtramp at nå skal liksom innrømmelsen og tilgivelsen komme, mens tidligere, da en innrømmelse hadde hatt betydning, var der bare løgn og manipulasjon og isolasjon å få.

For det er ikke konsekvensfritt å kutte ut en forelder. Man risikerer å måtte kutte ut alt av nær slekt fordi de tar side med en mishandler som lyver og manipulerer og drar nytte av at andre ikke klarer å forestille seg hvor mye en dårlig forelder kan ødelegge et barn. Å da skulle trøste en angrende synder på dødsleiet, blir bare en siste belastning i en lang rekke av skadelige krav. 

[AnonymBruker]

TS, jeg håper du ender opp med å ta pengene og bruke dem som en trygghet for deg selv. Det fortjener du, og pengene er ikke skitne, det er det mora di som er. 

Anonymkode: 2f644...461

[AnonymBruker]

Synes ikke ts fortjener arv hvis hun til og med svikter mora på dødsleiet. Det å tilgi andres feil og slemhet er den største gave du kan gi deg selv.

Anonymkode: 149d2...61d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Synes ikke ts fortjener arv hvis hun til og med svikter mora på dødsleiet. Det å tilgi andres feil og slemhet er den største gave du kan gi deg selv.

Anonymkode: 149d2...61d

Man kan tilgi men likevel ikke ønske kontakt med vedkommende. 

Anonymkode: 2f644...461

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Man kan tilgi men likevel ikke ønske kontakt med vedkommende. 

Anonymkode: 2f644...461

Ok, hadde vel vært fint for "synderen" å vite om tilgivelsen for å oppnå ro i sinnet.

Anonymkode: 149d2...61d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ok, hadde vel vært fint for "synderen" å vite om tilgivelsen for å oppnå ro i sinnet.

Anonymkode: 149d2...61d

Hvorfor skal synderen ha ro i sinnet når ts har sagt fra mange ganger og hun ikke har villet forbedre seg? Man må heller ikke tilgi hvis man ikke ønsker. 

Anonymkode: 2f06f...023

[AnonymBruker]

Sender en klem til deg, det er så trist å tenke på at folk har det vondt.. det er nok  en vanskelig situasjon du står i uansett hva du gjør. 

Anonymkode: 644a7...049

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ok, hadde vel vært fint for "synderen" å vite om tilgivelsen for å oppnå ro i sinnet.

Anonymkode: 149d2...61d

Jeg ble misbrukt av min far i mange år og fødte hans barn som 14-åring. Barnet var dødfødt pga misdannelser. Min far ble straffet og jeg mottok voldsoffererstatning og jeg kuttet all kontakt med han. Etter noen år ble han kreftsyk og da han lå for døden så ringte min bror og ville at jeg skulle komme. Jeg nektet, til tross for intens argumentasjon, og har ikke angret en dag. Tvert imot så hadde jeg ikke tilgitt meg selv hvis jeg skulle sitte der og la han dø i troen på at alt var tilgitt og i orden igjen. 

Anonymkode: b59f7...b95

[AnonymBruker]

Hva feiler det dere som syns at ts skal hoppe og drite i at "mor" ikke var en ordentlig mor? At hun skal godta og stå på pinne for en som ikke er bra for henne? Hva vet dere om hva denne moren har gjort? Dere aner tydeligvis ikke hva mennekser kan utsette andre for, og da bør dere egentlig bare la være å kommentere. 

Anonymkode: 7c2c8...db0

[Gjest Blondie65]

Hactar skrev (2 timer siden):

Men hvem er den unnskyldningen egentlig for? Man må jo spørre seg om det, når noen på dødsleiet plutselig angrer og kanskje for første gang innrømmer å ha gjort noe galt. De har ikke mer å tape, og kan endelig lette sitt hjerte uten konsekvenser. Skal det da være den mishandlede sin oppgave å sørge for at mishandler går i døden med en tilgivelse i bagasjen?

Hvis man hele sitt voksne liv har måttet holde avstand for å beskytte egen psyke og fungering, er det ikke sikkert at en slik tilgivelse vil gjøre noe godt for andre enn den døende. Det kan til og med føles som et nytt overtramp at nå skal liksom innrømmelsen og tilgivelsen komme, mens tidligere, da en innrømmelse hadde hatt betydning, var der bare løgn og manipulasjon og isolasjon å få.

For det er ikke konsekvensfritt å kutte ut en forelder. Man risikerer å måtte kutte ut alt av nær slekt fordi de tar side med en mishandler som lyver og manipulerer og drar nytte av at andre ikke klarer å forestille seg hvor mye en dårlig forelder kan ødelegge et barn. Å da skulle trøste en angrende synder på dødsleiet, blir bare en siste belastning i en lang rekke av skadelige krav. 

Her var det for få muligheter til å gi likes, gitt. Her er kjernen i mye av det som skjer når foreldre mishandler sine barn psykisk eller fysisk: barnet skal være til for forelderen og være klar med omsorg og tilgivelse når forelderen har behov. Men hvor var forelderen da barnet hadde helt normale omsorgsbehov?

Skal du be om tilgivelse må du gjøre det når dette koster deg noe og ikke når det koster den som skal  tilgi noe. Og hva om det barnet som er mishandlet krøker seg frem til sengen, bøyer seg ned mot den døende og visker "dra til helvete - jeg kommer aldri til å tilgi deg" ... var det verdt det da, å plage den man har mishandlet i alle år? 

Tilgivelse er en gave man får, ikke en rettighet man kan kreve. Barn er en gave man får, mishandler man den gaven er løpet kjørt den dagen man forventer at dette barnet skal ta seg av forelderen. Hvis man aldri var en hengiven forelder kan man ikke forvente et hengivent og takknemlig barn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Synes ikke ts fortjener arv hvis hun til og med svikter mora på dødsleiet. Det å tilgi andres feil og slemhet er den største gave du kan gi deg selv.

Anonymkode: 149d2...61d

 

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Ok, hadde vel vært fint for "synderen" å vite om tilgivelsen for å oppnå ro i sinnet.

Anonymkode: 149d2...61d

Det store sviket her er vel begått av moren under ts barndom og oppvekst. Moren har ikke ønsket å endre atferd og dermed ha kontakt før nå, og det er trolig kun av ren og skjær egoisme fordi hun ikke klarer seg selv. Hvorfor synes du moren fortjener «ro i sinnet»? Som man høster, sår man - det burde denne moren vært fullstendig klar over da hun foretok sine valg i sitt og ts liv. 

Anonymkode: ee3ad...f0c

[Gjest Geirfuglen]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg ble misbrukt av min far i mange år og fødte hans barn som 14-åring. Barnet var dødfødt pga misdannelser. Min far ble straffet og jeg mottok voldsoffererstatning og jeg kuttet all kontakt med han. Etter noen år ble han kreftsyk og da han lå for døden så ringte min bror og ville at jeg skulle komme. Jeg nektet, til tross for intens argumentasjon, og har ikke angret en dag. Tvert imot så hadde jeg ikke tilgitt meg selv hvis jeg skulle sitte der og la han dø i troen på at alt var tilgitt og i orden igjen. 

Anonymkode: b59f7...b95

Huff 😢 Full forståelse fra min side, kan ikke fatte at noen mener at man skal tilgi slike handlinger for andres del. Dette må være helt opp til offeret! Klem ❤️