Har kunnet kontakt med mor, nå er hun syk...

[AnonymBruker]

Jeg har kuttet kontakt med moren min. Nå har hun blitt syk og har oppført meg som nærmeste pårørende. Jeg er eneste barn og hun har lite kontakt med øvrig familie. Jeg har forstått det slik at hun har blitt kasteball i systemet og veksler for øyeblikket mellom korttidsplass på sykehjem og innleggelser på sykehus. 

Slik jeg har forstått det, så legger helsevesenet en stor del av ansvaret over på de pårørende. Jeg blir stadig ringt opp fordi de vil at jeg skal følge henne til legetimer, hente ting hun trenger og nå vil de sende henne hjem med tilsyn av hjemmesykepleie, noe de mener går fint fordi hun har trygghetsalarm og "en datter som bor i nærheten".

For det første er jeg drittlei oppringningene. Det er aldri samme person, så jeg må forklare igjen og igjen at jeg ikke har til hensikt å stille opp. Jeg forklarer aldri hvorfor vi ikke har kontakt, for det er en privatsak, men jeg gjør det klart at de ikke kan regne med meg.  Jeg føler da at de går inn for å gi meg dårlig samvittighet. Det siste var en undersøkelse på sykehus som ikke kunne gjennomføres hvis jeg ikke fulgte henne, fordi sykehjemmet hun for øyeblikket bor på ikke har mulighet for ledsager. Jeg nektet og da ble faktisk timen avlyst. Så sitter jeg der da, med dårlig samvittighet fordi dama ikke får nødvendig helsehjelp. Jeg har spurt om hvordan de gjør det med personer fikk ikke har pårørende, men det er visst ikke relevant for denne saken, da hun faktisk har en datter.

Selv om jeg har kuttet kontakt så er det ikke slik at jeg ønsker henne noe vondt. Jeg synes det er helt horribelt at hun ikke får nødvendig helsehjelp. Jeg kan ikke skjønne at det er lov å avlyse undersøkelser fordi pårørende ikke følger. Men jeg har ikke tid eller overskudd til å ta tak i dette. Jeg orker ikke å bruke energi på å klage eller gå til avisa eller hva man nå gjør i slike tilfeller. Så hva gjør jeg? Kan jeg "skille meg" fra moren min, slik at hun er uten pårørende på papiret?

 

Anonymkode: 4676f...b95

[Troyamin]

Kontakt Helsenorge for mer informasjon. 

[RoH]

Å du har behov for å føle deg som et offer fordi? 

[sirenas]

Jeg ville gjort det jeg kunne for å ha fjernet meg som nærmeste pårørende. Kontakt juridisk bistand om nødvendig. Jusbus og lignende finnes i de fleste større byer.  Ville gjerne kontaktet en leder på en instustisjone din mor er tilknyttet, lagt frem saken og bedt om råd hvordan du går frem videre. Hos oss, kommunalt team, så sletter vi pårørende kontakt og samtykke skjema rimelig ofte,det burde ikke være hokus Pokus og få deg slettet fra journalen.

Helsepersonell som gir deg dårlig samvittighet er respektløst og uprofesjonelt! De har ingenting med hvorfor ting er som de er og burde klare å ta din avvisning uten å være innvadernde eller ufin.

 

Endret 25. november 2020 av sirenas

[AnonymBruker]

Du sier at du ikke har energi til å ta tak i dette, men det må du faktisk gjøre.

At du ikke vil følge, eller ha kontakt med henne på noen måte, er ditt valg, men det du kan gjøre er å sørge for at hun får hjelp andre steder i fra.
Uansett om hun er samtykkekompetent eller ikke, hun kan søke om verge.  Vergemålet kan være begrenset, og kun omhandle hjelp til helserelaterte ting (som å følge til undersøkelser, hjelp til å ta beslutninger, være mellomledd mellom helsevesen og pårørende osv), eller det kan være mer omfattende.  Det kommer an på hennes helsetilstand og kongitive funksjon.

Vergen kan også bistå med å kontakte kommunen for hjelp og bistand.

 

Anonymkode: 7e3ee...409

[AnonymBruker]

At helsepersonell prøver å gi deg dårlig samvittighet er uprofesjonelt. 

Jeg ville ringt institusjonen hvor hun bor og sagt at de må slutte å ringe, for du er nemlig ikke pårørende til denne personen. (ikke si 'min mor'). Fortell dem at de må fjerne deg som nærmeste pårørende.

Du skal slippe å bli oppringt hele tiden. De kan ordne med verge til henne. Det er ikke ditt problem. 

Anonymkode: 43c37...609

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

At helsepersonell prøver å gi deg dårlig samvittighet er uprofesjonelt. 

Jeg ville ringt institusjonen hvor hun bor og sagt at de må slutte å ringe, for du er nemlig ikke pårørende til denne personen. (ikke si 'min mor'). Fortell dem at de må fjerne deg som nærmeste pårørende.

Du skal slippe å bli oppringt hele tiden. De kan ordne med verge til henne. Det er ikke ditt problem. 

Anonymkode: 43c37...609

Hun har tydeligvis et kompleks sykdomsbilde, for de siste ukene har hun ligget på to forskjellige avdelinger på sykehus og to forskjellige sykehjem. Hadde det vært EN instans å forholde seg til, hadde det fungert bedre, men det er stadig nye. På det siste stedet har de tydeligvis ikke kommunikasjon internt heller. Føler at jeg tar den samme samtalen igjen og igjen.

 

sirenas skrev (37 minutter siden):

Jeg ville gjort det jeg kunne for å ha fjernet meg som nærmeste pårørende. Kontakt juridisk bistand om nødvendig. Jusbus og lignende finnes i de fleste større byer.  Ville gjerne kontaktet en leder på en instustisjone din mor er tilknyttet, lagt frem saken og bedt om råd hvordan du går frem videre. Hos oss, kommunalt team, så sletter vi pårørende kontakt og samtykke skjema rimelig ofte,det burde ikke være hokus Pokus og få deg slettet fra journalen.

Helsepersonell som gir deg dårlig samvittighet er respektløst og uprofesjonelt! De har ingenting med hvorfor ting er som de er og burde klare å ta din avvisning uten å være innvadernde eller ufin.

 

Advokat var en god ide, jeg har faktisk ikke tenkt på det. Jeg har fint råd til det. Takk! Kanskje advokat kan søke om verge for henne?

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Du sier at du ikke har energi til å ta tak i dette, men det må du faktisk gjøre.

At du ikke vil følge, eller ha kontakt med henne på noen måte, er ditt valg, men det du kan gjøre er å sørge for at hun får hjelp andre steder i fra.
Uansett om hun er samtykkekompetent eller ikke, hun kan søke om verge.  Vergemålet kan være begrenset, og kun omhandle hjelp til helserelaterte ting (som å følge til undersøkelser, hjelp til å ta beslutninger, være mellomledd mellom helsevesen og pårørende osv), eller det kan være mer omfattende.  Det kommer an på hennes helsetilstand og kongitive funksjon.

Vergen kan også bistå med å kontakte kommunen for hjelp og bistand.

 

Anonymkode: 7e3ee...409

Nei, jeg har faktisk ikke mulighet til dette nå, jeg står midt i en personlig krise. 

Jeg vet ingenting om hennes kognitive funksjon, jeg får litt forskjellige svar. Men jeg tviler på om hun søker verge selv, hun insisterer jo på at jeg er nærmeste pårørende. Enten har hun glemt at vi ikke er på talefot, eller hun later som om alt er i orden. Kan min advokat søke verge for henne? Eventuelt mot hennes vilje?

Anonymkode: 4676f...b95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei, jeg har faktisk ikke mulighet til dette nå, jeg står midt i en personlig krise. 

Jeg vet ingenting om hennes kognitive funksjon, jeg får litt forskjellige svar. Men jeg tviler på om hun søker verge selv, hun insisterer jo på at jeg er nærmeste pårørende. Enten har hun glemt at vi ikke er på talefot, eller hun later som om alt er i orden. Kan min advokat søke verge for henne? Eventuelt mot hennes vilje?

Anonymkode: 4676f...b95

Du sier du ikke har mulighet til å ta tak i dette nå, fordi du står midt i en personlig krise.
Jeg vil påstå at det da er desto viktigere å få avklart dette så raskt som overholdet mulig, siden du ikke trenger tilleggsbelastningen det er å bli kontaktet i tide og utide om din mors helsetilstand og hennes behov for din hjelp.

Du kan godt ta dette gjennom advokat, altså at advokaten informerer og ordner alt det formelle med de kommunale hjelpetjenestene, men uansett er dette noe du må ta tak i.  Det er du som må få snøballen til å rulle.

Hvis hun ikke er samtykkekompetent kan en verge utnevnes mot hennes vilje, det er fastlegen som avgjør dette.
Er hun samtykkekompetent er en vergeavtale frivillig.

Anonymkode: 7e3ee...409

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du sier at du ikke har energi til å ta tak i dette, men det må du faktisk gjøre.

At du ikke vil følge, eller ha kontakt med henne på noen måte, er ditt valg, men det du kan gjøre er å sørge for at hun får hjelp andre steder i fra.
Uansett om hun er samtykkekompetent eller ikke, hun kan søke om verge.  Vergemålet kan være begrenset, og kun omhandle hjelp til helserelaterte ting (som å følge til undersøkelser, hjelp til å ta beslutninger, være mellomledd mellom helsevesen og pårørende osv), eller det kan være mer omfattende.  Det kommer an på hennes helsetilstand og kongitive funksjon.

Vergen kan også bistå med å kontakte kommunen for hjelp og bistand.

 

Anonymkode: 7e3ee...409

En verge kan ikke gjøre disse tingene annet enn på frivillig basis, annet enn den siste setningen din, den stemmer.

Anonymkode: 866bf...53c

[AnonymBruker]

Dersom hun til stadig er innom ulike institusjoner ville jeg tatt kontakt med saksbehandler hos tildelingskontoret i kommunen og forklart situasjonen. For hver gang hun blir tildelt plass på sykehjem eller hjemmesykepleie er det noen der som behandler saken, de kan da opplyse institusjonen det gjelder om at du ikke skal kontaktes. Og dersom de ikke er samarbeidsvillige ville jeg kontaktet advokat. Jeg er selv sykepleier i hjemmetjenesten. Det er klart at det er gunstig for oss og pasientene når det finnes engasjerte pårørende, men vi skal ha respekt for at ikke alle pårørende klarer eller ønsker å ha den oppgaven. 

Anonymkode: 2582d...12e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dersom hun til stadig er innom ulike institusjoner ville jeg tatt kontakt med saksbehandler hos tildelingskontoret i kommunen og forklart situasjonen. For hver gang hun blir tildelt plass på sykehjem eller hjemmesykepleie er det noen der som behandler saken, de kan da opplyse institusjonen det gjelder om at du ikke skal kontaktes. Og dersom de ikke er samarbeidsvillige ville jeg kontaktet advokat. Jeg er selv sykepleier i hjemmetjenesten. Det er klart at det er gunstig for oss og pasientene når det finnes engasjerte pårørende, men vi skal ha respekt for at ikke alle pårørende klarer eller ønsker å ha den oppgaven. 

Anonymkode: 2582d...12e

Tusen takk for konkret tips! Det høres ut som en løsning, siden hun igjen og igjen oppgir meg som nærmeste pårørende og de liksom ikke vil akseptere at jeg ikke kan ha den rollen.

Og til dere som synes at jeg har et ansvar så vil jeg bare påpeke at dere ikke vet hvorfor kontakten er brutt. Dette opplever jeg stadig i møte med de forskjellige institusjonene moren min er innlagt på også. Moren min er sosiopat men av hensyn til henne forteller jeg ikke det for disse menneskene skal jo gi henne omsorg. Jeg opplevde dødsfall i nær familie for noen uker siden. Moren min ringte den dagen dødsannonsen sto i avisen. Hun kondolerte, lurte på om jeg kunne legge ut for en krans i begravelsen. I samme åndedrag fortalte hun at hun lå på sykehus og trengte toalettsaker, om jeg kunne stikke innom huset hennes og pakke det. Jeg spurte om hun husket at vi ikke var på talefot og da skrek hun til meg og kalte meg verdens verste datter før hun slang på røret Like etterpå ringte de fra avdelingen og spurte om jeg kunne hente toalettsaker. Jeg svarte at jeg ikke hadde nøkkel til huset og sto midt i planlegging av begravelse. Vedkommende svarte kondolerer, fortalte at moren min tok det veldig tungt og så minnet hun meg på at moren min nå var min eneste slektning. Hint hint, liksom.

Da hun kom på den første korttidsplassen manglet hun klær. Jeg fortalte igjen at jeg ikke hadde nøkkel til huset, at jeg var i sorg og at vi ikke hadde kontakt. Vedkommende ga meg så dårlig samvittighet at kjæresten min tilbød å kjøpe tøy til henne og levere på sykehjemmet. Neste gang de ringte sa de at de forsto at jeg ikke orket, men hva med han kjæresten...? Det var da hun skulle til undersøke på sykehus og den timen ble ikke noe av på grunn av manglende ledsager. Så ble hun lagt inn på sykehus like etterpå og jeg vet ikke om det var på grunn av at hun gikk glipp av timen, men jeg fikk dårlig samvittighet. Da de ringte fra sykehuset forsto de med en gang at jeg ikke kunne bidra. Fine folk der.

Men så kom hun på ny korttidsplass og da var det samme regla igjen. Jeg har faktisk fått beskjed om at hun er gammel og slike livskriser jeg står i burde legge gamle konflikter til side osv. Jeg synes det er respektløst. Jeg har ikke lyst til å fortelle at moren min er sosiopat for disse menneskene skal tross alt ta vare på henne, men hun snakker de tydeligvis såpass rundt at det er jeg som er den vanskelige. Det endte med at kjæresten min nok en gang dro og ordnet opp. Jeg lurer på om det er en tabbe av oss, for nå tror de tydeligvis at bare de presser nok så ordner det seg. Jeg vet ikke hvordan det står til kognitivt, på sykehuset mener de at hun roter andre sier hun virker helt klar. Hun har forsøkt å ringe meg flere ganger og til slutt fikk hun låne en telefon der hun er nå fordi jeg ikke svarer. Da ville hun at jeg skulle reise til huset hennes og ordne med regninger. Jeg skjønner jo at det må gjøres men i den situasjonen jeg er i er jeg knapt i stand til å ordne mine egne regninger. Forholdet til kjæresten knaker under belastningen så jeg kan ikke be han om å gjøre mer heller. Da truet hun med å gjøre meg arveløs. Hun er velstående så jeg foreslo at hun brukte arven min på å kjøpe seg hjelp. Hun hadde hatt råd til personlig assistent 24/7 resten av livet. Jeg vil ikke ha pengene hennes og hadde synes det var en grei løsning med en slags skilsmisse.

Det er masse mer, men det har ingen hensikt å ramse opp. Nå er avdelingen hun ligger på i karantene pga smitte så jeg har en deilig pause. Så jeg vil takke dere som kom med konkrete tips, jeg skal ta meg sammen og ringe. tildelingskontoret. Ante ikke at det fantes noe sånt en gang. Og så vil jeg be dere som lurer på hvorfor jeg synes jeg er et offer osv tenke dere om litt før dere slenger ut av dere sånt for dere vet ikke hva som ligger bak brukerne her inne.

Anonymkode: 4676f...b95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

En verge kan ikke gjøre disse tingene annet enn på frivillig basis, annet enn den siste setningen din, den stemmer.

Anonymkode: 866bf...53c

Det kommer an på hva som står i vergeavtalen.

Anonymkode: 7e3ee...409

[AnonymBruker]

Ikke gå i diskusjon med de som ringer. Si det samme hver gang, feks en variant av "Dette sa jeg også til kollegaen din nå hn ringte for xx dager siden: Jeg vet at "fornavn på din mor" (ikke si mamma!) oppgir meg som nærmeste pårørende, men det er jeg altså ikke. Har ikke kollegaen din journalført det/oppdatert opplysningene?" Så ber du om kontaktopplysninger til avdelingsleder, og gir beskjed om det samme. Hver gang de ringer gir du beskjed til den som ringer at du ikke skal kontaktes, og du gir på nytt beskjed til leder at du har blitt kontaktet igjen, og ber om at det respekteres at du ikke skal ringes.

Hvis det på tross av det over gjentar seg over tid, ber du leder om kontaktinformasjon til leder over der, og gjentar det, sammen med oppfordring om at de ser på sine rutiner for dokumentasjon.

Anonymkode: 26816...b5c

[AnonymBruker]

Utifra temanavt tenkte jeg at du fikk dårlig samvittighet etter at moren ble syk men nei.

Anonymkode: 54cbf...fb8

[Million]

Hvis moren din har så god råd som du sier, hvorfor kjøper hun seg ikke bare en personlig assistent? Hva svarte hun da du foreslo det? Det er jo ikke nødvendig å gå glipp av timer på sykehus etc om hun har råd til å betale noen til å følge henne overalt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Utifra temanavt tenkte jeg at du fikk dårlig samvittighet etter at moren ble syk men nei.

Anonymkode: 54cbf...fb8

Du har kanskje en mor som er glad i deg du. Noen av oss har hatt mødre hvis mål i livet er å knuse deg.

Anonymkode: 2631a...8ba

[AnonymBruker]

Hvis moren din er syk, har du vurdert å være pårørende og med det få innsikt i testamentet hennes?

Hvis du arver mange millioner er det kanskje verdt det? 

Ser du at du er arveløs så kutter du kontakten igjen.

Anonymkode: 2631a...8ba

[FrøkenMånestråle]

Man blir uheldigvis aldri kvitt sine "foreldre". Du får bare gi beskjed når de ringer at "dere ikke har kontakt, finn noen andre", og så legger du på. Verken mer eller mindre. Det er faktisk de som må ordne opp i dette, Er hun ikke i stand til å ta vare på seg selv så må hun få verge, igjen ikke ditt ansvar. 

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Utifra temanavt tenkte jeg at du fikk dårlig samvittighet etter at moren ble syk men nei.

Anonymkode: 54cbf...fb8

Hvorfor i all verden skulle ting endre seg fordi "moren" ble syk.  Nei, er ikke alt som skal bli glemt og tilgitt. Har man ikke kontakt når en er frisk og rask så er det ingenting som skulle tilsi at man har kontakt når det kommer sykdom.

[AnonymBruker]

Be de som ringer om å skaffe henne en følgesvenn fra røde kors eller lignende, da får hun følge til sykehuset om hun absolutt må ha det!

Anonymkode: 8cb67...64a

[AnonymBruker]

Du har fått mange gode råd, TS. vil bare gi deg litt feedback på hvordan jeg oppfatter at du ordlegger deg. Hvis du sier at du ikke kan gjøre noe eller begynner med å begrunne det med at du står i en livskrise, så kan det virke som du er litt lat og bare ikke ønsker å bruke energi på din mor fordi det passer dårlig.

Dette er selvsagt ikke riktig. Det er bedre om du sier at vi har kuttet kontakt og jeg anser meg ikke som pårørende overhodet. Jeg forventer at dette blir journalført og at jeg ikke kontaktes igjen under noen omstendigheter. Om de begynner med jammen, da får ikke din mor det ene eller andre, da avbryter du og svarer kontant at de er pliktig til å yte nødvendig helsehjelp, men du er ikke pliktig til å gjøre noe som helst og du avslutter denne samtalen nå. 

Skjønner at du kan bli litt motløs av stadige oppringninger. Dette kan mistolkes som at du er litt på gli. ikke gi deg! Og når ente person ringer fra samme institusjon, så lar du være å svare på spørsmålet, men ber om at vedkommendes leder kontakter deg. 

Anonymkode: aec28...86d