Gå til innhold

Hva syntes dere om pedagoger uten barn som skal gi råd om oppdragelse?


Litenlinerle

Anbefalte innlegg

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du mener at en bhglærer, som har 3 år med pedagogiske studier og erfaring med å jobbe med barn, ikke er den beste til å uttale seg? 

Hvem er det da, mener du? Helsesøstre har mindre formell utdannelse sånn sett, lærere retter seg ikke mot barnhagealder

Anonymkode: 74082...359

Sier ikke at en barnehagelærer *aldri* er den beste til å uttale seg. Men om det er noe viktig, så er det bedre å forhøre seg med litt tyngre ekspertise. 

Anonymkode: d13dd...e9c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

On 11/24/2020 at 2:32 PM, Smiley99 said:

Ikke for å skjære alle under en kamm, men jeg tenker at det er nok av dem
som ikke er ordentlig skikket som foreldre, som har godt av råd. Uansett om
det er en pedagog med eller uten barn selv. 🙂 

Ellers ser jeg ikke problemet. Det går an å være reflektert og ha forståelse for 
andre selv om man ikke er i samme situasjon som dem. En psykolog feks. gir deg råd
og hjelper deg med ting h*n kanskje ikke har opplevd selv, samlivsbrudd, overgrep, 
depresjon osv.

Godt reflektert!👌

Anonymkode: f6062...f74

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Sier ikke at en barnehagelærer *aldri* er den beste til å uttale seg. Men om det er noe viktig, så er det bedre å forhøre seg med litt tyngre ekspertise. 

Anonymkode: d13dd...e9c

Så om du har litt vondt i hodet, går du rett til operasjonsbordet for å lete etter svulst? 

Man velger naturlig nok det nærmeste og laveste leddet (som GISP: også kjenner barnet i en annen setting...) , som eventuelt henviser en videre dersom man mistenker noe unormalt 

Anonymkode: 74082...359

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Sier ikke at en barnehagelærer *aldri* er den beste til å uttale seg. Men om det er noe viktig, så er det bedre å forhøre seg med litt tyngre ekspertise. 

Anonymkode: d13dd...e9c

 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så om du har litt vondt i hodet, går du rett til operasjonsbordet for å lete etter svulst? 

Man velger naturlig nok det nærmeste og laveste leddet (som GISP: også kjenner barnet i en annen setting...) , som eventuelt henviser en videre dersom man mistenker noe unormalt 

Anonymkode: 74082...359

Om det er noe "viktig", vil for øvrig den "tyngre ekspertisen" snakke med barnehagen for deres oppfatning/fylle ut skjema/involveres i samtale uansett.

Anonymkode: 74082...359

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så om du har litt vondt i hodet, går du rett til operasjonsbordet for å lete etter svulst? 

Man velger naturlig nok det nærmeste og laveste leddet (som GISP: også kjenner barnet i en annen setting...) , som eventuelt henviser en videre dersom man mistenker noe unormalt 

Anonymkode: 74082...359

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Om det er noe "viktig", vil for øvrig den "tyngre ekspertisen" snakke med barnehagen for deres oppfatning/fylle ut skjema/involveres i samtale uansett.

Anonymkode: 74082...359

Her tror jeg vi snakker om ulike ting. Jeg er ikke så opptatt av barnevernsproblematikk o.l, det har jeg aldri vært borti, - tenkte mer på andre ting, der det feks vil være naturlig å gå via fastlege 🙃

Anonymkode: d13dd...e9c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

Her tror jeg vi snakker om ulike ting. Jeg er ikke så opptatt av barnevernsproblematikk o.l, det har jeg aldri vært borti, - tenkte mer på andre ting, der det feks vil være naturlig å gå via fastlege 🙃

Anonymkode: d13dd...e9c

Barnevernsvaret var til en annen bruker. 

Da må du spesifisere. Hvis det er snakk om fysiske ting går man naturlig nok til lege. Tenker du ting som går til Bup eller PPT, vil barnehagen uansett involveres som en naturlig del av samarbeidet. 

Anonymkode: 74082...359

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Eg vart ein betre pedagog etter eg fekk barn. Eg kan nå i større grad relatera til ulike faser barn er innom både på jobb og privat. 

Barnefrie pedagoger har mykje flott å kome med. Vi har den samme grunnutdanninga og kan mykje om barn og utvikling. 

Anonymkode: 611af...d9e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg tenker at et vennlig råd om oppdragelse som kan lette hverdagen for enkelte foreldre, blir like godt tatt i mot om det er fra en pedagog med eller uten barn. 

Eg jobber som pedagogisk leder og har gjort det i 10 år, har ingen egne barn. Føler på ingen måte at foreldre tar meg mindre seriøst når det gjelder å dele råd og erfaringer på det grunnlag at eg ikke har barn. Men spør de om f.eks. nattesøvn (som eg ikke har erfaringer med), så er eg åpen om det og forteller heller om andres gode erfaringer eller henviser til helsestasjon el. lignende. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Eg vart ein betre pedagog etter eg fekk barn. Eg kan nå i større grad relatera til ulike faser barn er innom både på jobb og privat. 

Barnefrie pedagoger har mykje flott å kome med. Vi har den samme grunnutdanninga og kan mykje om barn og utvikling. 

Anonymkode: 611af...d9e

Omvendt for meg. Ble en mye bedre mamma etter at jeg ble barnehagelærer.;)

Anonymkode: d84e7...1d6

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 24.11.2020 den 13.57):

Det er en kunst å gi råd. Gi gjerne råd om noen har bedt om det, eller virkelig trenger det. Ellers må man nok trå varsomt- også bhg personale.

Anonymkode: dc051...63c

Barnehagepersonale sender bare bekymringsmelding til bv hvis de ikke er enige. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kan fint gi råd utifra teorien. Men teori og praksis kan være et sprik. 
de har ikke kjent på kroppen hvordan det er å være mor. Den enorme kjærligheten, løvemamma følelsen, beskyttelses rollen, frustrasjonen, stresset, hverdagen.. de kan lese så mangt, men de klarer ikke sette deg 100% inn i en foreldre situasjon. 
 

min tidligere venninne var ekspert på barn.. hun er pedagog. Folk kunne ikke fordra henne. Nå har hun egne barn, et barn med utfordringer.. hun er blitt tynn med mørke ringer under øynene..  var visst ikke bare bare allikevel.. 🤷🏼‍♀️

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant problemstilling. Jeg har også samme inntrykk som deg i forhold til at en del foreldre er på hugget når de blir konfrontert med noe om veilederen ikke har barn selv. Man vet vel ikke hvordan det er å være forelder om man ikke har barn, men man kan allikevel tilegne seg kunnskaper om barn. Det er forskjell på foreldrekompetanse og faglig kompetanse om barn, tilknytning og barneoppdragelse. Sistnevnte kan man tilegne seg gjennom studier og praksis.

 

  • Liker 11
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått mange gode råd fra mine barns pedagog (da de gikk i barnehage) Fantastisk dame i 50 årene med masse erfaring!

Jeg er også pedagogisk leder selv og vil bare nevne at jeg kjenner omtrent ingen barnehagelærere uten videreutdanning.  Selv har jeg videreutdanning i språklæring, veilledning, organisasjon og ledelse og Marte Meo.

Anonymkode: 62c9d...723

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (På 24.11.2020 den 14.46):

Hva med økonomiske rådgivere? Studieveiledere? Fysioterapeuter? Hudpleiere? Er det sånn å forstå at nyutdannede og unge aldri skal få gjøre jobben de er ansatt til å gjøre?

Anonymkode: 170e3...60b

Den barnehageansattes jobb er vel ikke primært å gi råd til foreldre, i alle fall ikke uoppfordret?

Det er forskjell på råd og råd, også. Det er råd man oppsøker, det er råd som blir gitt i ordnede former (ved et møte), det er råd om problemstillinger som viser seg mest i barnehagen, og det er råd som kommer i forbifarten i garderoben, uoppfordret og kanskje omhandler noe forelder ikke oppfatter som et problem.

Et klokt menneske som ønsker å påvirke med sine råd, vet noe om når og hvordan rådet bør gis. Tenker at «NN sliter litt med å komme inn i leken om morgenen. Det kan hjelpe om dere leverer til frokost» er et nøytralt råd som kan gis når som helst. Råd om oppdragerstil og håndtering av eventuelle atferdsproblemer, bør tas opp mer grundig i en dialog der man har vekt på både styrker og utfordringer, ellers kan det fort fremstå som dømmende og at barnet er et irritasjonsmoment.  

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litenlinerle skrev (På 24.11.2020 den 13.55):

Har en oppfatning om at foreldre ikke liker å få råd om oppdragelse og foreldrerollen av mennesker uten egne barn. Hva syntes dere om pedagoger (lærere/barnehagelærere/spesialpedagoger e.eks.) uten barn, som skal gi råd om oppdragelse?

Det spørs. Faglig kompetanse krever ikke at man har egen erfaring. Men problemet er vel at ''alle'' mener de er kompetente nok å gi råd om barneoppdragelse. Hvis det står mellom en fagperson uten barn og en vanlig person uten barn, så vil jeg heller høre på førstnevnte. Å ha egne barn gir en del erfaring som kan gi grunnlag for å gi råd om oppdragelse, men også der er det lett å tråkke feil. Et godt eksempel er foreldre til A4 barn som gir råd om oppdragelse til foreldre til barn med spesielle behov. Det som gjelder ditt A4 barn gjelder ikke nødvendigvis et barn som har en annerledes måte å oppfatte verden på. For å sette det på spissen da.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er sprøtt å skulle reagere på det i det hele tatt. Selvom de ikke har egne barn er de sammen med flere barn hver dag, i tillegg til å ha masse fagkunnskap. 

Jeg tror heller det handler om vilje til å ønske å forstå. Det er lettere å ta imot råd av empatiske mennesker som møter foreldre på en måte der de prøver å forstå ting som er vanskelig, og så kommer med velmenende råd.

Hvis du ikke vil ha råd, så skit i det da. Eller hvis du er uenig med rådet, si det - så kan dere prate nærmere om der. Men jeg tenker at pedagoger og foreldren har et felles mål; nemlig barnets beste. Om man så ha forskjellige forutsetninger.

Tror problemet ofte er hårsåre foreldre.

Anonymkode: 52f10...c68

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest Kvinne487

Jeg er pedagog og har eget barn. Jeg jobbet i noen år før jeg fikk barn, men opplevde at foreldre uansett spurte om råd 😊

Og når sant skal sies. Det er mange foreldre som faktisk ikke kan å oppdra barna sine. Det høres fryktelig ut, og om pandemien er en faktor vet jeg ikke, men jeg opplever at barneoppdragelsen er helt ute av kontroll. Foreldre duller og daller og syr både puter og dyner under armene på barna sine. Grenser vet ingen barn hva er og de får bestemme det meste selv. Jeg blir sjokkert på jobb hver eneste dag. Har faktisk ikke opplevd makan før 😳😱

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drizzt skrev (8 minutter siden):

Det spørs. Faglig kompetanse krever ikke at man har egen erfaring. Men problemet er vel at ''alle'' mener de er kompetente nok å gi råd om barneoppdragelse. Hvis det står mellom en fagperson uten barn og en vanlig person uten barn, så vil jeg heller høre på førstnevnte. Å ha egne barn gir en del erfaring som kan gi grunnlag for å gi råd om oppdragelse, men også der er det lett å tråkke feil. Et godt eksempel er foreldre til A4 barn som gir råd om oppdragelse til foreldre til barn med spesielle behov. Det som gjelder ditt A4 barn gjelder ikke nødvendigvis et barn som har en annerledes måte å oppfatte verden på. For å sette det på spissen da.

Innen ingen andre fag i høyere utdanning/forskning, regner man noen som «fagperson» etter fullført bachelor.   Også innen barnehagerelevante fagområder innen pedagogikk, språk, motorikk, psykologi etc - har man folk med fagkompetanse på mastergradsnivå, doktorgradsnivå og professornivå.  Om jeg skal få råd fra en med «fagkompetanse» er jeg mer interessert i å lytte til professoren - enn til ei på 23 som akkurat er ferdig utdannet barnehagelærer på høgskolen i indre gokk. 

Anonymkode: d13dd...e9c

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litenlinerle skrev (På 24.11.2020 den 13.55):

Har en oppfatning om at foreldre ikke liker å få råd om oppdragelse og foreldrerollen av mennesker uten egne barn. Hva syntes dere om pedagoger (lærere/barnehagelærere/spesialpedagoger e.eks.) uten barn, som skal gi råd om oppdragelse?

Fornuftig. En pedagog har tross alt den faglige kompetansen med seg gjennom utdanningen (som jeg forstår er forskningsbasert). Jeg er ikke pedagog selv og jobber heller ikke med barn, men tenker at en pedagog vet mye mer enn meg når det kommer til forskning og barn, og barns oppvekst. Å ha erfaring med egne barn burde ikke ha noe å si, det er jo det samme som å si at utdanningen er verdiløs med mindre du har egne barn. 

Anonymkode: 1a6e3...37a

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar gjerne i mot gode råd, men om rådet jeg får er dårlig/urealistisk/ikke funker -så kan jeg godt konkludere med at det nok er fordi personen ikke har barn at han/hun gav det rådet🤣

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...