Autisme og flere barn

[AnonymBruker]

Mitt barn sin hoveddiagnose er ikke autisme, men hun er på spekteret. Her har jeg valgt å ikke få flere barn. Da hun krever såpass mye og energien ikke er der for å følge opp andre barn.

Anonymkode: bbe5d...6c4

[AnonymBruker]

22 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Mens mange søsken lider med søsken med ekstra utfordringer. 

Vet om mødre med konstant dårlig samvittighet fordi de aldri føler de klarer å gi det de ønsker av tid til det funksjonsfriske barnet fordi barnet med diagnose krever alt. 

Det er ingen fasit her. 

Til syvende og sist må en ta det valget selv, men det er ikke så mye idyll og lykke å ha barn med funksjonshemininger eller funksjonsfriske søsken som mange prøver å fremstille. 

Mange søsken står frem anonymt og sier at de hatet å vokse opp med et søsken med spesielle behov. Uansett hvor glad de måtte være i det. De følte seg aldri sett eller hørt og følte ofte de alltid måtte ofre fordi søskenet krevde alt. 

Jeg tror det kommer veldig an på foreldrene. I dag finnes det veldig mange kurs for oss foreldre, det finnes kurs for søsken, og det finnes familiekurs. Nettopp fordi de tidligere har sett at det er et behov. Jeg sier ikke at mannen min og meg er de perfekte foreldre, men vi prøver å leve et mest mulig normalt liv med normale aktiviteter, og prøver å ikke la funksjonsnedsettelsen stoppe oss. Jeg ser at veldig mange foreldre går helt inn i barnet med funksjonsnedsettelse på en nesten usunn måte. Jeg forstår at det er mange forhold som spiller inn, som f.eks sosial støtte, økonomi, bistand fra kommunen osv., men hvis man bor i en kommune der man får tjenestene man faktisk har rett på og har en familie som er åpne og tolerante, så mener jeg man er godt på vei.

Det er noe annet å vokse opp med funksjonsvariasjoner i dag enn det var for 20 år siden.

Anonymkode: 98a83...bdd

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror det kommer veldig an på foreldrene. I dag finnes det veldig mange kurs for oss foreldre, det finnes kurs for søsken, og det finnes familiekurs. Nettopp fordi de tidligere har sett at det er et behov. Jeg sier ikke at mannen min og meg er de perfekte foreldre, men vi prøver å leve et mest mulig normalt liv med normale aktiviteter, og prøver å ikke la funksjonsnedsettelsen stoppe oss. Jeg ser at veldig mange foreldre går helt inn i barnet med funksjonsnedsettelse på en nesten usunn måte. Jeg forstår at det er mange forhold som spiller inn, som f.eks sosial støtte, økonomi, bistand fra kommunen osv., men hvis man bor i en kommune der man får tjenestene man faktisk har rett på og har en familie som er åpne og tolerante, så mener jeg man er godt på vei.

Det er noe annet å vokse opp med funksjonsvariasjoner i dag enn det var for 20 år siden.

Anonymkode: 98a83...bdd

Det er fortsatt veldig tøft for mange. Livet med en eller flere autister er beintøft, mange av de trenger hjelp til så og si alt.

Anonymkode: ac22d...a87

[AnonymBruker]

Hvor gammel er faren da? Menn over 40 har økt risiko for å få barn med autisme. 

Anonymkode: eb3d4...294

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er fortsatt veldig tøft for mange. Livet med en eller flere autister er beintøft, mange av de trenger hjelp til så og si alt.

Anonymkode: ac22d...a87

Ja, men tror det er veldig viktig å se på nyere og norsk forskning, og alt i alt er den ganske positiv sammenlignet med en del utenlandsk forskning som ikke nødvendigvis er gyldig i det norske samfunnet.

Synes også det er viktig å ta med seg noe den norske forskningen viser til; at det er andre menneskers (utenforståendes) negative fokus som ofte fører til dårlige opplevelser.

Dette merker jeg også selv. Vi lever stort sett et veldig normalt liv. Hjemme er jeg lykkelig og jeg elsker barnet mitt betingelsesløst. Det er når vi møter samfunnet og andres holdninger at det blir tøft, f.eks når noen synes synd på oss eller ikke inkluderer oss. 

Anonymkode: 98a83...bdd

[AnonymBruker]

12 timer siden, WhisperingWind skrev:

Det der er bare tull. 

Barneautisme betyr kun at de har kjennetegn på diagnosen innen fylte 3.

Sitat Legeforeningen: "Barneautisme representerer undergruppen med det mest alvorlige avviket.

Barneautisme opptrer hos barn på alle evnenivå, men en betydelig andel er mentalt retarderte. Av de med mental retardasjon er omtrent halvparten språkløse".

 https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-barne--og-ungdomspsykiatrisk-forening/veiledere/veileder-i-bup/del-2-tilstandsbilder-kapitlene-er-oppsatt-etter-inndeling-i-icd-10/gjennomgripende-utviklingsforstyrrelser-autismespekterforstyrrelser

Anonymkode: b6b35...3eb

[Gjest WhisperingWind]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sitat Legeforeningen: "Barneautisme representerer undergruppen med det mest alvorlige avviket.

Barneautisme opptrer hos barn på alle evnenivå, men en betydelig andel er mentalt retarderte. Av de med mental retardasjon er omtrent halvparten språkløse".

 https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-barne--og-ungdomspsykiatrisk-forening/veiledere/veileder-i-bup/del-2-tilstandsbilder-kapitlene-er-oppsatt-etter-inndeling-i-icd-10/gjennomgripende-utviklingsforstyrrelser-autismespekterforstyrrelser

Anonymkode: b6b35...3eb

Joda, men diagnosen i seg selv er ikke ensbetydende med det. 

Barneautisme diagnosen settes uansett når autisme diagnosen fastsettes før en viss alder. 

Det skjer at den diagnosen blir endret når barnet blir eldre og i noen tilfeller var feil diagnose. 

Det er vanskelig å vite på så unge barn hvor på spekteret de havner, om de i det hele tatt hadde autisme i utgangspunktet. 

Noen utvikler seg såpass at de kan gå i vanlig klasse uten ekstra oppfølging. 

Så barneautisme diagnose i seg selv er mer et samlebegrep for alle under 3 år(og noeb ganger litt eldre frem til barneskole) som utredes. 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammel er faren da? Menn over 40 har økt risiko for å få barn med autisme. 

Anonymkode: eb3d4...294

Kilde takk. 

Endret 23. november 2020 av WhisperingWind

[Gjest WhisperingWind]

3 timer siden, lillehavfruen skrev:

Nå er vi ganske priviligerte i Norge da, per i dag, det var sannsynligvis annerledes for 40 år siden. Man har blant annet rett på avlastning for barn med utviklingshemming. En ordning som er svært flittig brukt i Norge. 

Jeg har virkelig ikke det inntrykk av at mange søsken lider. Er blitt gjort en del forskning på søsken av barn med funksjonshemmede søsken også, ofte så ønsker de seg litt mer tid med mor og far ja, men de ender også mye oftere opp i omsorgsyrker, og søskenet med funksjonsnedsettelse samler familien. Jeg tror alt i alt at det kan være svært positivt for mange å vokse opp med et funksjonshemmet søsken, så lenge foreldrene også har rom og tid til de funksjonsfriske barna. 

Jo, i vårt tilfelle er det mye lykke å ha barn med funksjonshemninger. Hun lyser opp dagen til alle rundt seg, har en særegen form for humør, og er det blideste barnet i barnehagen. Det er en sorg ja, og det er vanskelig å ikke ha personer rundt en som forstår ja, men det er ikke et forferdelig liv. Jeg føler meg heldig. Vi er super-priviligerte i Norge som legger godt til rette og gir mye hjelp. Det skulle alltid fungert bedre, og man har en lang vei å gå for utviklingshemmede ja, men det er nok mye verre i andre land uten tilsvarende hjelpeordninger. 

https://www.kk.no/mamma/sosken-til-barn-med-autisme-ma-ofte-ta-ekstremt-mye-hensyn/69917154

[AnonymBruker]

Har to barn, muligens den ene har autisme, bare mistanke. 
jeg er 28 år og mannen er 36 år. Så jeg har uansett lyst å prøve å få 1 søsken til, vis alt blir bra så igjen etter 2 år et barn til. Vi ser det barnet vi har,  som det er mistanke er ganske smart barn knapt fylt 3 år, vær dag utvikler seg på en positiv måte. 
så har lyst prøve om 2 år.  Skjenner enn som ble gravid med veldig alvorlig syk barn, fikk beskjed at barnet var alvorlig syk, men barnet dødde i magen, så hun ventet flere år og fik to tette barn som er helt friske. Så man vet ikke før man tar sjansen. Det er bevist ingen menneske har alt perfekt alle har sine problemer og sorg. Noen har barn med utfordringer, noen mister de man elsker, alle har sine problemer. 
Kjenner også en familie som har store barn, der den eldste i 20 årene ble psykisk syk, så alle menneskene er ikke garanterte at de får friske barn.  

Anonymkode: 520a6...071

[AnonymBruker]

Folk mef autismegener bør ikke videreføre seg. Jeg har en onkel med onkel og har tatt konsekvensene av det.

Anonymkode: efb98...341

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Folk mef autismegener bør ikke videreføre seg. Jeg har en onkel med onkel og har tatt konsekvensene av det.

Anonymkode: efb98...341

Uff da.

 

Anonymkode: 520a6...071

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ei som har fire unger. Minst tre av dem har diagnoser. Den yngste har autisme. 

Anonymkode: 3b481...34e

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Folk mef autismegener bør ikke videreføre seg. Jeg har en onkel med onkel og har tatt konsekvensene av det.

Anonymkode: efb98...341

🙄🙄

Anonymkode: ac22d...a87

[lillehavfruen]

10 timer siden, WhisperingWind skrev:

https://www.kk.no/mamma/sosken-til-barn-med-autisme-ma-ofte-ta-ekstremt-mye-hensyn/69917154

Man kan da ikke bruke kk som kilde.. 

[AnonymBruker]

Usikker. Vi har en gutt på 12 år og en på 5 år. Han på 5 år er under utredning nå. Vi ser hvor mye storebror sliter pga utfordringene til lillebror, og han har valgt å flytte til pappaen og hans nye familie 20 mil unna. Vi hadde planer om å få 2 tette, men når vi ser hvor mye vi hadde å stri med ifht lillebror satte vi det på vent. Vi gikk å ventet på at han skulle modnes, men vi ser jo at det ikke skjer enda.. Her har han språk, men alt er en kamp. Mye rutinepreget, mye stimming, tåler ikke for mye folk, lyder, lys osv.. Eksplosivt sinne, ekstremt mye utagering. 

Anonymkode: f746f...4a7

[AnonymBruker]

10 timer siden, WhisperingWind skrev:

Joda, men diagnosen i seg selv er ikke ensbetydende med det. 

Barneautisme diagnosen settes uansett når autisme diagnosen fastsettes før en viss alder. 

Det skjer at den diagnosen blir endret når barnet blir eldre og i noen tilfeller var feil diagnose. 

Det er vanskelig å vite på så unge barn hvor på spekteret de havner, om de i det hele tatt hadde autisme i utgangspunktet. 

Noen utvikler seg såpass at de kan gå i vanlig klasse uten ekstra oppfølging. 

Så barneautisme diagnose i seg selv er mer et samlebegrep for alle under 3 år(og noeb ganger litt eldre frem til barneskole) som utredes. 

Kilde takk. 

Vår er 7 år og fikk nettopp diagnose «barneautisme». Går i vanlig klasse, ligger bedre an faglig enn snittet og har venner. 

Har ikke inntrykk av at diagnosen endres før om endel år før det eventuelt er ingenting, eller Asperger eller noe sånt. 

Diagnosen kom liksom mer ifbm skolestart og at de tenkte en ekstra ressurs i klassen var greit mtp skoleårene i tilfelle det utvikler seg mer.

Vi velger å holde diagnosen for oss selv, merker stor holdningsendring hos den ene vi fortalte det til i familie. Plutselig blir liksom «alt» diagnose, mens det 5 minutter før du har sagt noe er som normalt. 

Mye katastrofeantakelser i denne tråden og, ser jeg. 

Anonymkode: 66743...051

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Usikker. Vi har en gutt på 12 år og en på 5 år. Han på 5 år er under utredning nå. Vi ser hvor mye storebror sliter pga utfordringene til lillebror, og han har valgt å flytte til pappaen og hans nye familie 20 mil unna. Vi hadde planer om å få 2 tette, men når vi ser hvor mye vi hadde å stri med ifht lillebror satte vi det på vent. Vi gikk å ventet på at han skulle modnes, men vi ser jo at det ikke skjer enda.. Her har han språk, men alt er en kamp. Mye rutinepreget, mye stimming, tåler ikke for mye folk, lyder, lys osv.. Eksplosivt sinne, ekstremt mye utagering. 

Anonymkode: f746f...4a7

Stimming?

Anonymkode: 66743...051

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (16 timer siden):

Jeg kjenner flere med flere barn med autisme og med funksjonsfriske søsken som vokser opp i et mareritt med autistiske søsken som ikke takler normale familierutiner.

 

Hvem er det som definerer livet til en annen familie og ikke minst et barn "et mareritt"? Er det deg som definerer det? Eller er det barnet som har sagt at livet er et mareritt og at h*n skulle ønske at h*n aldri ble født?

Anonymkode: 35bef...ae0

[AnonymBruker]

lillehavfruen skrev (15 timer siden):

Nå er vi ganske priviligerte i Norge da, per i dag, det var sannsynligvis annerledes for 40 år siden. Man har blant annet rett på avlastning for barn med utviklingshemming. En ordning som er svært flittig brukt i Norge. 

Jeg har virkelig ikke det inntrykk av at mange søsken lider. Er blitt gjort en del forskning på søsken av barn med funksjonshemmede søsken også, ofte så ønsker de seg litt mer tid med mor og far ja, men de ender også mye oftere opp i omsorgsyrker, og søskenet med funksjonsnedsettelse samler familien. Jeg tror alt i alt at det kan være svært positivt for mange å vokse opp med et funksjonshemmet søsken, så lenge foreldrene også har rom og tid til de funksjonsfriske barna. 

Jo, i vårt tilfelle er det mye lykke å ha barn med funksjonshemninger. Hun lyser opp dagen til alle rundt seg, har en særegen form for humør, og er det blideste barnet i barnehagen. Det er en sorg ja, og det er vanskelig å ikke ha personer rundt en som forstår ja, men det er ikke et forferdelig liv. Jeg føler meg heldig. Vi er super-priviligerte i Norge som legger godt til rette og gir mye hjelp. Det skulle alltid fungert bedre, og man har en lang vei å gå for utviklingshemmede ja, men det er nok mye verre i andre land uten tilsvarende hjelpeordninger. 

Enig i mye du skriver her, men vil gjerne legge til at det er ikke alle som har barn med diagnoser som får hjelp og støtte i Norge. Det er en del som i stedet blir utsatt for barnevernet eller som får null hjelp. Selv måtte vi flytte fra landet for å endelig få hjelp. 

Anonymkode: 35bef...ae0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Ja men aspergere har normalt språk og normal intelligens!

Anonymkode: 1d1fb...1db

Vi fikk flere barn. Nå har vi 2 barn med Asperger og ADHD og én med høytfungerende autisme. Forskjellen er problemer med språk som liten, og at han ikke er "professor" og ikke har særinteresser. Alle tre har godt språk i dag, har god intelligens, og eldstemann tar nå høyere utdanning og har gode karakterer. Alle tre har fått tidlig og god hjelp i barnehagen. Vi foreldre har fått god veiledning og kurs. Far har ikke engasjert seg så veldig i de ekstra behovene, så det skal bli spennende når han nå har en attpåklatt på vei. Han gadd ikke gå på kurs, for han kunne jo bare Google det... Det er ingen tvil om hvor ADHDen kommer fra, for å si det sånn. Håper han ihvertfall da vil sette seg inn i diagnosene.

Anonymkode: 7dca6...b77