Autisme og flere barn

[AnonymBruker]

Dere som har ett barn med autisme; har dere turt å få flere barn?

Anonymkode: ac22d...a87

[AnonymBruker]

Ja, jeg hadde turt å få flere, men jeg har ikke overskudd og kapasitet til å få fler. Jeg ble alene med barnet fordi faren ikke orket mer av utfordringene. Siden jeg kjenner meg selv og mine begrensninger, ser jeg at det ikke hadde vært rettferdig mot barna hvis jeg hadde fått flere. 

Anonymkode: b0865...531

[AnonymBruker]

Ja, men som hun over skriver så kommer jeg ikke til å gjøre det. Jeg elsker han over alt på jord, men han tar opp all min tid og jeg hadde rett og slett ikke hatt overskudd til å gi eventuelle søsken et likeverdig liv. 

Anonymkode: a5f02...f6a

[AnonymBruker]

Nei.

Fikk så og si skylden for diagnosen i tidlige år, har traume pga av det og vil si hele livet mitt er ødelagt. Har aldri fått hjelp for dette, og episoder der folk har behandlet meg ekstremt dårlig har ofte foregått alene, dvs ingen vitner, så hvordan bli trodd? 

Min sønn har klart seg, gitt han alt hele livet, elsker han høyt.

Anonymkode: 8fa8c...bbd

[Gjest WhisperingWind]

Hadde aldri tatt sjansen. Om dere, partnere, har samme partner og gener så er risikoen for stor mht å få enda en unge med autisme. 

Hva om den neste har enda større utfordringer, tilleggsdiagnoser etc. 

Ikke f. 

 

[AnonymBruker]

Spørs.

Det er mange varianter o autismespekteret.

Høytfungerende, ja. Type «trenger omsorgsperson rundt seg hele tiden»- nei. 

Anonymkode: 66743...051

[AnonymBruker]

Akkurat nå, WhisperingWind skrev:

Hadde aldri tatt sjansen. Om dere, partnere, har samme partner og gener så er risikoen for stor mht å få enda en unge med autisme. 

Hva om den neste har enda større utfordringer, tilleggsdiagnoser etc. 

Ikke f. 

 

Igjen: autisme er ikke autisme.

Det kan være høytfungerende barneautisme, mistanke om Aspergers - det opplever ikke jeg som større omsorgsbelastning (av erfaring). 

Lavtfungerende er derimot noe helt annet. 

Anonymkode: 66743...051

[Gjest WhisperingWind]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Igjen: autisme er ikke autisme.

Det kan være høytfungerende barneautisme, mistanke om Aspergers - det opplever ikke jeg som større omsorgsbelastning (av erfaring). 

Lavtfungerende er derimot noe helt annet. 

Anonymkode: 66743...051

Poenget er at du IKKE VET hva neste barn kan få. Autismespekteret er enormt. At en får mildere versjon betyr ikke at neste også får det. 

Blir rene lotteriet. 

Vet om en som fikk 3(!) barn, alle på forskjellige sider av spekteret. 

Det er ikke verdt det i mine øyne, å føde barn som man vet fra dag én vil ha ekstra utfordringer. 

Autisme er ikke noe noen vil ha. Mange barn med autisme, Asperger eller ei, sliter gjennom hele livet. Mange blir deprimerte og ufør. 

Jeg sier ikke at barn og mennesker med autisme ikke skal fortjene liv. 

Men jeg som mor hadde aldri utsatt enda et barn for de utfordringene når jeg VET det er en sjanse for at neste barn også kan få autisme. 

Livet er hardt, jævlig og brutalt nok som det er. Jeg vil ikke påføre et ufødt barn den ekstra påkjenningen. 

Jeg har vært nok rundt foreldre med et og flere barn med autisme og det er ikke noe vakkert eller idyllisk. 

Det er slitne foreldre, brutte ekteskap, barn som sliter og konstant sorg og bekymringer. 

Det er ikke SoMe vakkert. Det er krig hver jævla dag. 

 

[Gjest WhisperingWind]

2 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Poenget er at du IKKE VET hva neste barn kan få. Autismespekteret er enormt. At en får mildere versjon betyr ikke at neste også får det. 

Blir rene lotteriet. 

Vet om en som fikk 3(!) barn, alle på forskjellige sider av spekteret. 

Det er ikke verdt det i mine øyne, å føde barn som man vet fra dag én vil ha ekstra utfordringer. 

Autisme er ikke noe noen vil ha. Mange barn med autisme, Asperger eller ei, sliter gjennom hele livet. Mange blir deprimerte og ufør. 

Jeg sier ikke at barn og mennesker med autisme ikke skal fortjene liv. 

Men jeg som mor hadde aldri utsatt enda et barn for de utfordringene når jeg VET det er en sjanse for at neste barn også kan få autisme. 

Livet er hardt, jævlig og brutalt nok som det er. Jeg vil ikke påføre et ufødt barn den ekstra påkjenningen. 

Jeg har vært nok rundt foreldre med et og flere barn med autisme og det er ikke noe vakkert eller idyllisk. 

Det er slitne foreldre, brutte ekteskap, barn som sliter og konstant sorg og bekymringer. 

Det er ikke SoMe vakkert. Det er krig hver jævla dag. 

 

Og ikke minst friske søsken som konstant lider av å aldri føle at de får den kjærligheten, oppfølgingen og tiden de trenger med foreldrene for barnet med diagnose alltid må komme først. 

[AnonymBruker]

Nei!

Her er barnet såkalt høytfungerende, men utfordringene er likevel ikke forenlig med søsken. Barnet vi har nå hadde ikke taklet sendt stressbelastningen i forhold til lyd, aktivitet osv.

Anonymkode: 21abe...a3e

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei.

Fikk så og si skylden for diagnosen i tidlige år, har traume pga av det og vil si hele livet mitt er ødelagt. Har aldri fått hjelp for dette, og episoder der folk har behandlet meg ekstremt dårlig har ofte foregått alene, dvs ingen vitner, så hvordan bli trodd? 

Min sønn har klart seg, gitt han alt hele livet, elsker han høyt.

Anonymkode: 8fa8c...bbd

Hvordan er det du fikk skylden? Jeg er nysgjerrig, hadde vært fint å høre om dine erfaringer rundt dette. Føler at jeg på måte opplever det samme selv.

Anonymkode: 35bef...ae0

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er det du fikk skylden? Jeg er nysgjerrig, hadde vært fint å høre om dine erfaringer rundt dette. Føler at jeg på måte opplever det samme selv.

Anonymkode: 35bef...ae0

Jeg fikk også det. Fikk skylden for at barnet var uforskammet av eldre slektning f.eks. 

De rundt ser ikke at barnet har autisme og noen reagerer ved å si at det er bare tull med sånne diagnoser og det er sikkert fordi jeg er for ettergivende eller gir de feil mat eller skjemmer de bort ved å gi de alt de vil ha osv. 

 

Anonymkode: 5c68e...7a4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Igjen: autisme er ikke autisme.

Det kan være høytfungerende barneautisme, mistanke om Aspergers - det opplever ikke jeg som større omsorgsbelastning (av erfaring). 

Lavtfungerende er derimot noe helt annet. 

Anonymkode: 66743...051

Er ikke det litt selvmotsigende?

Da vi fikk presentert diagnosespekteret på BUP etter at datteren min fikk diagnosen så lå høytfungerende øverst på skalaen og barneautisme nederst.

Hva er høytfungerende når det er en barneautismediagnose?

Anonymkode: 5c68e...7a4

[AnonymBruker]

Jeg har ett barn som mest sannsynligvis har autisme (høytfungerende, men har utfordringer og krever en del). Barnet blir utredet bare nå, og er allerede 6 år gammel. Vi spurte om hjelp og utredning i alle år siden fødsel, men fikk aldri hjelp i Norge. Vi måtte faktisk flytte bort fra Norge for å få hjelp. I nytt land fikk vi hjelp og utredning første dag. 

Nå tør jeg ikke ha flere barn, men jeg er glad for at vi fikk ett barn til da minstemann var 1,5 år. Da jeg ble gravid da førstemann var 9 måneder så skjønte vi ikke at han hadde autisme selv om han hadde noen symptomer allerede.

Anonymkode: 35bef...ae0

[Gjest WhisperingWind]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Er ikke det litt selvmotsigende?

Da vi fikk presentert diagnosespekteret på BUP etter at datteren min fikk diagnosen så lå høytfungerende øverst på skalaen og barneautisme nederst.

Hva er høytfungerende når det er en barneautismediagnose?

Anonymkode: 5c68e...7a4

Det der er bare tull. 

Barneautisme betyr kun at de har kjennetegn på diagnosen innen fylte 3.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, WhisperingWind skrev:

Det der er bare tull. 

Barneautisme betyr kun at de har kjennetegn på diagnosen innen fylte 3.

Ok. Takk for svar. 

Var bare ute etter å få svar på noe jeg lurte på, det var ikke meningen å provosere eller noe slikt. 

Anonymkode: 5c68e...7a4

[AnonymBruker]

Hva er høyt fungerende? D emå vel ha syntomer likevel?

Anonymkode: 88ccf...38f

[AnonymBruker]

1 time siden, WhisperingWind skrev:

Og ikke minst friske søsken som konstant lider av å aldri føle at de får den kjærligheten, oppfølgingen og tiden de trenger med foreldrene for barnet med diagnose alltid må komme først. 

Det var da ganske stygt sagt. Jeg har ett barn med autisme og ett uten. Både får kjærlighet, omsorg og oppfølging. At friske søsken LIDER av en som har autisme er ikke alltid tilfelle. Hos oss støtter og elsker alle familiemedlemmer hverandre.

Anonymkode: 35bef...ae0

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er det du fikk skylden? Jeg er nysgjerrig, hadde vært fint å høre om dine erfaringer rundt dette. Føler at jeg på måte opplever det samme selv.

Anonymkode: 35bef...ae0

I store trekk ble jeg behandlet som en ressursvak udugelig mamma og med så lite respekt at jeg ble brutt ned psykisk, det har fått konsekvenser for senere liv. Jeg har også blitt påført "hendelser" som er så alvorlige at jeg er redd for og ikke å bli trodd, vil ikke fortelle om det her inne. Vurderer anmeldelse&rettsak,

Har blitt eldre og forstått hvor  dyktig jeg er med barn som har spesielle behov, det hører til at jeg samtidig fikk en ledende stilling  ( for barn )/tro det den som kan ) samtidig som jeg ble gransket opp og ned av bv. Det var surralistisk.

Min sønn har klart seg veldig bra, de som skulle hjelpe han (oss ) kalte han en klovn uten empati, de tok skammelig FEIL.

Mine tanker og respekt går til alle foreldre som kjemper for barn på autismespekteret.

 

Anonymkode: 8fa8c...bbd

[flygefisk1]

det går fint an  å få et nytt barn når barnet med autisme er ungdom, og dermed klarer seg mer på egenhånd.