Datter helt knust pga bursdagsgaven fra oss

[Silva Pluvialis]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat derfor jeg ALDRI skal kjøpe en tlf til mine barn, dette får de skaffe seg selv som voksen.

Mine har ingen enda, de er 11 og 13år.

Anonymkode: 070c3...ac7

Hvordan skal du få tak i de da eller hvordan skal de kunne ringe deg om noe skjer? 🤔

En telefon er veldig greit å ha, men man trenger selvsagt ikke den nyeste iPhonen.

 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gjensalgsverdien henger sammen med merket, du ser ikke sammenhengen? Grunnen til at Samsung ikke har samme gjensalgsverdien er jo fordi folk betaler mer for merket, ikke fordi telefonen er dårligere.

Anonymkode: 6bdc7...a76

Jo, det er fordi telefonen er dårligere.

Og grunnen er at Samsung først og fremst er en produsent av fysiske telefoner, mens Apple først og fremst er en programvareprodusent. Apple kan derfor sørge for at produktene deres varer i mange år ved å oppdatere produktet sitt. Samsung kan ikke oppdatere sine produkter fordi de fysiske. Den kan bare byttes ut med en ny.

Anonymkode: 7b581...c8b

[AnonymBruker]

Er det bare jeg her inne som skjønner reaksjonen til datteren? 😷

Hvis jeg ønsker meg en Samsung i julegave hos mine foreldre, og dem kjøper meg en Apple eller Huawei, så ville jeg også blitt "skuffet". Jeg ville byttet den inn sporenstreks. Noe ikke datteren kan gjøre. Jeg ønsker meg Samsung!

Jeg skriver alltid ønskeliste til jul til mine foreldre. F.eks:

Når jeg skriver at jeg ønsker meg en Ulvang Rav Ullgenser, så ønsker jeg meg dén genseren, ikke en hvilken som helst ullgenser. Når jeg ønsker meg Janus Superundertøy så ønsker jeg meg Janus Superundertøy, ikke et sett random superundertøy. Når jeg fører opp på listen at jeg ønsker meg et spesielt hvitt TV-bord fra Ikea, så ønsker jeg meg dét bordet, ikke et vilkårlig tv-bord. 

Datteren har ønsket seg en Iphone, men fikk "kun" en telefon (i et annet merke). Det var jo ikke det hun ønsket seg. Og ble nok oppgitt over det. Er det ikke normalt å reagere når noen sårt ønsker seg noe spesielt, men får noe helt annet selv om det er i samme kategori? 

Hvis jeg skal kjøpe meg en Volvo, så tar jeg ikke til takke med en Fiat, bare fordi det er en bil. 

Synes også at enkelte her inne er urimelige i ordspråket mot en 10 år gammel jente. Hun er 10 år! 

Har ikke foreldre råd til å kjøpe det dem ønsker så kan dem gi penger istedenfor, og la henne spare opp til det. Det er en god løsning. Det kan aksepteres at det kjøpes inn noe annet enn merket dem ønsker, men som ofte gjør det ikke det. Som ofte er spesielle ønsker bunnet i noe dypere enn at dem kun ønsker seg den kategorien. 

Anonymkode: fe9d5...59f

[AnonymBruker]

Vi har kjøpt brukte iPhones fra forhandler på nett, kjempefornøyd👍🏼 
kan da velger hvilken stand man vil ha den i og jo «dårligere» stand, jo rimeligere. 
kjøpte akkurat 7-eren til 10-åringen her som kunne ha noe riper. Kosta vel rett under 3000 inkl deksel. 
iphone 11 eller 12 er vel helt unødvendig i den alderen 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: ee268...b91

[AnonymBruker]

Samfunnet vi lever i blir bare verre og verre.. les Magnus krogh sin status på fb i dag!! 
vi krever mer og mer, barna krever mer og mer.. vi løper fortere og fortere.. 

Anonymkode: b9dee...bb2

[AnonymBruker]

Utrolig rart at dere kjøpte en billigmodell ingen har hørt om til en som ønsket seg et svindyrt eksemplar av et helt spesifikt merke, og hvor dere visste at billigere varianter av samme merke var uønsket. Hva tenkte dere på?

Selvfølgelig er ønsket helt urealistisk å oppfylle for de fleste oppegående foreldres del, men da sier man det i stedet for å kjøpe en helt annen modell fra et helt annet merke. Hvorfor kjøpte dere ikke da en eldre iPhone-utgave til tilsvarende pris som Xiaomien? Trodde dere hun ville bli glad for sistnevnte når hun ikke ønsket seg førstnevnte engang? Si meg, hva tenkte dere egentlig skulle skje i dette scenariet?

Anonymkode: f45d8...282

[Drizzt]

2 timer siden, Ella1 skrev:

Det er mange her som mener at dette er uskseptabel oppførsel. Men er det egentlig uakseptabelt å uttrykke hva man føler?

Det er måten følelsene uttrykkes på som er uakseptabel. Ikke at de uttrykkes. 

Breivik også uttrykte hva han følte, men var det på en akseptabel måte?

Jeg håper virkelig du ser forskjellen mellom å uttrykke følelser og å uttrykke dem på en akseptabel måte.

Å kaste på gulvet en gjenstand som koster mye penger og attpåtil er en gave, er en uakseptabel måte å reagere på. I verste fall blir mobilen ødelagt og kan ikke returneres i butikken for å få pengene tilbake. 

At drittungen er såpass fornærmet over å ikke ha fått en av de dyreste mobiltelefonene, er mindre viktig. Hun får være så fornærmet som hun bare vil i denne alderen. Det er umoden reaksjon og hun lærer etterhvert å reagere på en mer voksen måte. Men å kaste gaven på gulvet - nei.

 

[Hactar]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå er dattera 14 år. Har bestilt 12 pro max i julegave fra oss. Vi har også bare et barn, så da kan vi forsvare det med det. Men man må ikke betale hele summen på engang. Kan ta det på avbetaling. Null renter. På one call feks.
Presset barna våres føler, kan man ikke undervurdere. 

Samtidig er man jo som forelder med på å være drivkraft bak dette presset ved å skaffe det nyeste av det nye til barna. Dere forsvarer det ved at hun er enebarn, men presset hennes nye gadgets er med på å utøve, er like stort uansett. Jo flere som har det nyeste, jo mer normalisert blir eb holdning om at bare det nyeste er godt nok.
 

Nettopp fordi presset er så stort, tenker jeg tenker vi foreldre bør ha et bevisst forhold til om vi vil være pådrivere for dette eller ikke, og vite at hvis vi legger oss i toppen, er vi med på å opprettholde problemet. Med litt fintfølelse, kan man tone ned nivået uten å kaste barnet under bussen.

Endret 11. november 2020 av Hactar

[AnonymBruker]

For å si det først, til TS; dere hadde de beste intensjoner, og det var leit at det ikke gikk bra. Det som følger er ikke for å "ta" dere som foreldre. Mesteparten er heller ikke rettet mot dere, men mer til alle i tråden, som mitt syn på saken. Beklager hvis jeg er for kvass.

Alle som kaller dette barnet en ufyselig drittunge som skulle hatt riset har ingen virkelighetsforståelse. Det har ingenting med hva som er rett og galt, men hvordan virkeligheten for barn i 2020 er. Merkepress og å passe inn er ekstremt reelt, og viktig. Igjen, uansett om det er riktig eller feil.

Det var åpenbart ikke "ny mobil" som sto øverst på ønskelisten. Det var en iPhone 12. Dere har ikke på noen måte gitt henne det som sto øverst på lista. På meg virker det nesten som dere har gått i butikken og bare valgt ut det beste dere fant innenfor akseptabel pris og forventet at dette skulle bli mottatt med full entusiasme og takknemlighet. Hun er skuffet, hun fikk ikke noe hun ønsket seg. Det er en ærlig reaksjon. Å smile og være takknemlig ville vært falskt.

Snakk ordentlig med barnet! Hvorfor er ikke brukt iPhone til 2.500 godt nok? Er grunnen jenta har for dette god eller ikke? Er det fordi den ville vært for treg? Er det en spesiell app, f.eks. FaceTime, som gjør at hun må ha iPhone? Er eventuelt en til 6.000 godt nok? Dette er sånt man kan finne ut av ved å snakke sammen.

Dyrere gave til årets bursdag mot at julegaven utgår? En eller annen slags "låneavtale" hvor dere tar litt av eventuelle lommepenger en stund fremover (det kunne f.eks. jo lært henne noe om boliglån)? Det er mange måter man kan "løse" en slik situasjon på.

Nei, man burde ikke kaste mobiler i bakken, men det eksisterer eksempler på at følelser bobler over hos voksne også, og at glass går i veggen eller at bord tippes over. Jeg kan med null problemer forstå en ekstrem skuffelse om ikke fortvilelse hos denne jenta. At hun bør bli flinkere til å kontrollere eget følelsesliv er helt greit, men med mindre det er en gjengående trend at hun tramper i gulvet og "skal ha! skal ha!" så er ikke bortskjemthet problemet her.

Ja, "ute i verden" må man ofte bite i seg skuffelsen og late som, og skjønne at man ikke får alt man peker på og alt det der. Hun er ikke ute i den verdenen. Hun har ikke fulltidsstilling, betaler skatt, eller gjør noe som helst som skulle tilsi at hun skulle ha noen stor forståelse av at "ting koster".

Som allerede påpekt av andre; hvis alle de andre på skolen bruker FaceTime er hun nå utenfor. Ja, hun kan få referat fra andre i ettertid, men hun kan aldri delta fullverdig. Hvis dere tror at hun blir møtt med respekt for å skille seg ut, så er dere ekstremt naive, og enten vokst opp i en fullstendig annen tid, eller har mistet hukommelsen fra den gang.

Det trenger ikke være mobbing, det holder med små uskyldig kommentarer: "ekks-siauumi? wtf er det hahaha", og så faker hun et smil, mens alle ler. Av henne. Uskyldig, kanskje. Ikke vondt med, sikkert ikke, men de ler. Tror dere virkelig at hennes 10-årige medelever sitter med dype refleksjoner over at det eeegentlig ikke betyr noe hvilket merke det er, at det er det på innsiden som teller eller noe sånt? Nei, hun er enten en av de som har, eller en av de som ikke har. Hvis alle andre har, er hun ikke en av dem. Rett eller galt, verden er som den er.

Det betyr ikke at de aktivt fryser henne ut på stedet, men som påpekt i eksempelet med FaceTime, så vil hun bare naturlig ikke bli inkludert, og så skjer det som en gradvis prosess.

Og i konteksten "skille seg ut" så tenker at det nesten er verre for henne å møte opp med en "Xiaomi" enn å ikke ha telefon i det hele tatt, eller hva enn situasjonen har vært til nå.

Folk kjøper iPhone 12 til 10.000+ istedet for Xiaomi fordi merker betyr noe. Hadde det ikke betydd noe hadde de ikke kjøpt det.

Hvis dere vil ta den harde linja og gi "konsekvenser" til jenta for hennes "totalt uakseptable" oppførsel, så vær så god. Hvis dere er villig til leve med risikoen for at barnet deres blir outsideren på skolen, så kjør på. Hun vil ikke dø av mangel på sosial tilhørighet.

At sånt jevnt over ikke betyr noe på samme måten når man er voksen hjelper ikke henne nå. Og ungdomsskolen og videregående kommer ikke til å være bedre, for å si det pent.

Det er ikke at jeg mener at det er bra at det er sånn, men det er sånn. Skal dette endres må verden forandre dette, ikke 2 eller 200 foreldre ett sted i Norge.

En siste ting er at jeg ikke synes 10.000 til en mobil er så skrekkelig, selv for en 10-åring. Hvis vi snakker splitter ny iPhone så bør hun regne med at den varer noen år, og da blir det i realiteten 10.000 fordelt over flere år. Og ellers har mye rett og slett bare blitt dyrere nå enn det var for 10-20 år siden. Det er ikke bare en telefon. Det er jo langt på vei en PC. Hun kan bruke den til mye. Voksne svir av større summer på massevis av unødvendig ræl hele tiden ("fortjente å unne meg denne"), så å kritisere en 10-åring, som et medlem av det samme samfunnet, for å ønske dyre ting blir egentlig ganske hyklerisk. Det er dessverre på (dyr) elektronikk mye av dagens lek foregår.

Anonymkode: 1bff8...0a7

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det bare jeg her inne som skjønner reaksjonen til datteren? 😷

Hvis jeg ønsker meg en Samsung i julegave hos mine foreldre, og dem kjøper meg en Apple eller Huawei, så ville jeg også blitt "skuffet". Jeg ville byttet den inn sporenstreks. Noe ikke datteren kan gjøre. Jeg ønsker meg Samsung!

Jeg skriver alltid ønskeliste til jul til mine foreldre. F.eks:

Når jeg skriver at jeg ønsker meg en Ulvang Rav Ullgenser, så ønsker jeg meg dén genseren, ikke en hvilken som helst ullgenser. Når jeg ønsker meg Janus Superundertøy så ønsker jeg meg Janus Superundertøy, ikke et sett random superundertøy. Når jeg fører opp på listen at jeg ønsker meg et spesielt hvitt TV-bord fra Ikea, så ønsker jeg meg dét bordet, ikke et vilkårlig tv-bord. 

Datteren har ønsket seg en Iphone, men fikk "kun" en telefon (i et annet merke). Det var jo ikke det hun ønsket seg. Og ble nok oppgitt over det. Er det ikke normalt å reagere når noen sårt ønsker seg noe spesielt, men får noe helt annet selv om det er i samme kategori? 

Hvis jeg skal kjøpe meg en Volvo, så tar jeg ikke til takke med en Fiat, bare fordi det er en bil. 

Synes også at enkelte her inne er urimelige i ordspråket mot en 10 år gammel jente. Hun er 10 år! 

Har ikke foreldre råd til å kjøpe det dem ønsker så kan dem gi penger istedenfor, og la henne spare opp til det. Det er en god løsning. Det kan aksepteres at det kjøpes inn noe annet enn merket dem ønsker, men som ofte gjør det ikke det. Som ofte er spesielle ønsker bunnet i noe dypere enn at dem kun ønsker seg den kategorien. 

Anonymkode: fe9d5...59f

Har du lest deler av tråden?

Vi er mange som skjønner skuffelsen til datteren, men det betyr ikke at hun kan reagere som en liten baby.

Barn må faktisk veiledes i hva som er akseptabel og forventet oppførsel, de må lære det for det er ikke et instinkt vi blir født med.

Jeg mener foreldrene her burde skjønt at en annen telefon er helt feil. De burde ha snakket med datteren om at en ny iPhone selvfølgelig er helt utelukket. 

Anonymkode: ac78c...8ff

[Silva Pluvialis]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis hun har sagt til venninner at hun får iphone til bursdag og kommer med en xiaomi, kommer hun til å tape enormt med ansikt. Det er sankk om sterke krefter i sving. Folk dreper for ære.

Anonymkode: 25ed7...64b

Om man taper ansikt på grunn av noe sånn så bærer verden virkelig galt av sted. Jeg er sjokkert.

Én ting er å føle på press (som de fleste vil oppleve), men en helt annen er at barn faktisk mobbes fordi de ikke har iPhone. Det er jo helt grusomt, og jeg forstår virkelig ikke de som kan legge så mye verdi i materialistiske ting at de mobber eller utestenger de som ikke har råd til det samme. Det er jo spinnvilt hvor overfladisk samfunn vi lever i. 

 

Endret 11. november 2020 av Uatskillelig

[baldrian]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Voksne svir av større summer på massevis av unødvendig ræl hele tiden ("fortjente å unne meg denne")

Snakk for deg selv. Jeg tviler på at folk flest ofte bruker femsifrede beløp på unødvendige ting. Sist vi brukte tusenvis på noe som helst var da kjølfrysen tok kvelden for snart et år siden. Det betraktet vi som en nødvendig fornyelse.

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Om man taper ansikt på grunn av noe sånn så bærer verden virkelig galt av sted. Jeg er sjokkert.

Én ting er å føle på press (som de fleste vil oppleve), men en helt annen er at barn faktisk mobbes fordi de ikke har iPhone. Det er jo helt grusomt, og jeg forstår virkelig ikke de som kan legge så mye verdi i materialistiske ting at de mobber eller utestenger de som ikke har råd til det samme. Det er jo spinnvilt hvor overfladisk samfunn vi lever i. 

 

Det er ikke spinnvilt. Det har allti vært slik. Og det er slik over hele verden, også i fattige land og samfunn. Det eneste som skiller mellom sted og tid er selve gjenstanden det er snakk om. Ellers er de psykologiske mekanismene bak akkurat de samme.

Anonymkode: 25ed7...64b

[AnonymBruker]

Hvis dere tar tilbake gaven nå, så lærer dere henne at hun trenger bare å trasse nok for å få det akkurat som hun vil i fremtiden. Det vil være utrolig dumt av dere.

Anonymkode: aa02c...2bd

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vår datter fylte år i dag, og som presang fikk hun en ny mobil, dette var høyest oppe på ønskelista. Derfor ble jeg ekstra skuffet og lei meg over reaksjonen hennes. Hun har slengt mobilen uåpnet i gulvet og har sittet å grått på rommet sitt siden. Jeg som trodde dette skulle bli en av de beste bursdagene for 10-åringen vår. Hun har nektet å snakke med oss eller komme ut av rommet sitt siden. 
 

Vi er ingen rik familie. Jeg og mannen er i helt vanlige jobber og har tilsvarende vanlige inntekter. Derfor var det helt uaktuelt for oss å kjøpe en dyr iPhone til mange tusen kroner. Vi kjøpte en enkel, men fin mobil til 2000kr, en xiaomi redmi note 9. Det hun egentlig ønsket seg var en iPhone 12 helst. Men hun hadde også blitt glad for en iPhone 11. Vi har prøvd å overtale henne til en iPhone til 2500kr, men den var uaktuell fordi den var for gammel. 

Jeg sitter her og tenker på hvem som var urimelig her, datteren min eller meg? Burde jeg ha tatt mer hensyn til hennes ønsker? Jeg tenkte den mobiltelefonen jeg kjøpte til henne var en fin gave, den var til og med i samme farge som hun ønsket seg. 

Min mann angrer på at vi kjøpte den mobilen til henne, han mener at vi kunne strekke oss til en iPhone til rundt 6000kr. Hun er tross alt vårt eneste barn. Mens jeg mener ennå at så dyre mobiler til så små barn er hinsides all fornuft. 

Hva tenker dere her? Burde vi ha løst dette annerledes? 

 

Anonymkode: 2869c...d96

Syns det er helt sykt med dyreste nyeste iphone til en 10åring.Er hun bortskjemt ellers?Litt av en oppførsel.. Men ser jo det at iphone e inn. Og mine vil ha det og.Men de vet det ikke er aktuelt. Aldri om jeg betaler 10.000-15.000 for en tlf til 10åringer.. De har gode tlf.Og er fornøyd med de. Ville snakket med hun.Sagt at du forstår at hun ønsker seg den iphone.Men den er altfor dyr. Hun må gjerne spare til den selv.Men dere betaler ikke den. En 10åring trenger ikke det.

Anonymkode: c628b...6af

[Hactar]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis dere tar tilbake gaven nå, så lærer dere henne at hun trenger bare å trasse nok for å få det akkurat som hun vil i fremtiden. Det vil være utrolig dumt av dere.

Anonymkode: aa02c...2bd

Eller de kan innrømme de ikke skjønte at merket var viktig og trodde det var bedre med en likt farget telefon til en viss pris nå, enn en dyrere siden. Da kan de få til en dialog om hvordan dette kan løses innenfor de økonomiske rammene som er bestemt. Den mest opplagte løsningen for meg, er at hun kan ønske seg tilskudd til telefon fra foreldre og øvrig slekt til jul og bursdag, og spare til hun har nok til en iPhone. Da kan hun selv avgjøre hun vil spare lenge, eller gå for en eldre modell eller brukt telefon. 
 

Det går helt fint an å diskutere kaste-gaven-i-gulvet-greien samtidig som man også beklager at man feiltolket ønsket. Kanskje er konsekvensen av kastingen at telefonen nå er ødelagt og ikke kan leveres tilbake mot pengene igjen, og det derfor vil ta henne lenger tid å spare bursdags- og julegavepenger for å få en telefon hun ønsker seg. 

Endret 11. november 2020 av Hactar

[AnonymBruker]

1 time siden, Hactar skrev:

Samtidig er man jo som forelder med på å være drivkraft bak dette presset ved å skaffe det nyeste av det nye til barna. Dere forsvarer det ved at hun er enebarn, men presset hennes nye gadgets er med på å utøve, er like stort uansett. Jo flere som har det nyeste, jo mer normalisert blir eb holdning om at bare det nyeste er godt nok.
 

Nettopp fordi presset er så stort, tenker jeg tenker vi foreldre bør ha et bevisst forhold til om vi vil være pådrivere for dette eller ikke, og vite at hvis vi legger oss i toppen, er vi med på å opprettholde problemet. Med litt fintfølelse, kan man tone ned nivået uten å kaste barnet under bussen.

Applaus for dette!!

Vi tjener langt over snittet, men vi kjøper likevel ikke de dyreste jakkene og de dyreste telefonene nettopp fordi vi ikke vil være pådrivere for dette. Vi har forklart barna våre (11 og 14) hvorfor de ikke den det dyreste, og det skjønner de. Men vi gir de likevel ting de ønsker seg. I fjor ønsket de seg nye telefoner. Da fikk de iPhone 8, som vi kjøpte hos Telenor sitt «litt brukt»-tilbud. De var helt klar over at iPhone 11 var uaktuelt da, og jeg har inntrykk av at de var fornøyde med iPhone 11. de har heller ikke noe akutt behov å skinne pga tingene sine, men vil «blende inn» som de fleste andre på den alderen.

Anonymkode: 62840...13d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Syns det er helt sykt med dyreste nyeste iphone til en 10åring.Er hun bortskjemt ellers?Litt av en oppførsel.. Men ser jo det at iphone e inn. Og mine vil ha det og.Men de vet det ikke er aktuelt. Aldri om jeg betaler 10.000-15.000 for en tlf til 10åringer.. De har gode tlf.Og er fornøyd med de. Ville snakket med hun.Sagt at du forstår at hun ønsker seg den iphone.Men den er altfor dyr. Hun må gjerne spare til den selv.Men dere betaler ikke den. En 10åring trenger ikke det.

Anonymkode: c628b...6af

Må si at jeg hadde levert tilbake den andre tlf og latt hun vente lengre på.ny tlf..Lære seg at det ikke er greit.

Anonymkode: c628b...6af

[Olsen]

Jeg er nok av dem som ikke henger helt med på hva slags press barn utsettes for. Mulig vi bor i et område der presset er mindre, eller at mine barn har vært med andre venner enn dem som er veldig opptatt av merker.

Jeg mener at det hører med til foreldreoppdraget å gjøre barna sine litt robuste når det gjelder hva andre bruker penger på og hva andre har både matrielt og sosialt. Er det et område der mange har god råd eller ønsker å se ut som de har god råd, kan det bli slitsomt å være den som liksom ikke skal bry seg. Forstår det. Da kan det til slutt se ut som et godt alternativ å flytte til et annet område.

Er det virkelig slik at det er vanlig å ha den nyeste Iphone blant 10-åringer?!

Å avklare forventningerer også en del av det å være foreldre. Og å tenke alternativer når det optimale ikke er mulig. Viktig å kunne tenke slik for framtida. Hvilken annen telefon kunne f.eks være et alternativ? Da tenker jeg for både foreldre og barn. 

[AnonymBruker]

Nå har jeg ikke lest annet enn første og siste side i denne tråden, men tror jeg har fått med meg saken/problemstillingen 😌 Barn er et produkt av oppdragelsen og samfunnet rundt dem generelt. At jenta reagerer som hun gjør, er i bunn og grunn ikke hennes feil, selv om hun begynner å bli så gammel at man burde forvente noe annet. Noe sier meg at hun kanskje ikke får nei så ofte? Vi har en 17-åring og en 10- åring, og en i mellom. Alle har fått tlf da de ble 10. Med første var det vanlig alder blant vennene, med tredjemann var han absolutt den siste. Mange hadde hatt tlf (dyre også!) i mange år.. Ikke lett å si nei..  Vi har hatt som regel at de får den tlf vi foreldrene har bestemt, og vil de ha noe dyrere, må de spare og betale resten selv! Neste tlf, Playstation, I-pad o.l har de måttet spare til selv hvis de har villet ha sitt eget av dette. Vi er helt vanlige, med grei økonomi, men har vært tydelige på at vi hverken har råd eller mulighet til å henge på de som har mest/dyrest av alt mulig. Barna har godtatt dette uten problem, og den gleden de viser når de kjøper seg noe, er veldig fin å se! De tar også veldig godt vare på tingene - 17-åringen byttet nylig ut sin IPhone7🙂 Nå er barna mine helt vanlige barn, som også maser og ønsker seg ting, men det er ikke farlig å ta en diskusjon. De må også lære seg å takle en skuffelse! Vi ønsker selvsagt det beste for våre barn (også at de ikke havner i Luksusfellen om noen år, når de skal forvalte egne penger).

Anonymkode: 401ff...a1e