Min far krever at min mann skriver under på papir angående mitt hus han gir fra seg til meg.

[Morten1]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Offerrolle fordi man kan være ukomfortabel med å ikke ha en eierandel i et hus? Det handler ikke alltid om at man ønsker å grafse til seg så mye som mulig. Jeg er mann, og hadde nok stusset litt på ordningen tror jeg. Helt fair at man ikke bare kan få en eierandel sånn uten videre, men jeg ville stusset på om det også blokkeres for å kjøpe seg inn. Gjør man det, så er det jo ikke slik at TS "mister huset", om mannen f. eks. kjøper seg inn med 25%, så vil hun da fort få en større sum, som hun igjen kan bruke på andre investeringer. Aksjer, eller en annen liten leilighet, eller noe helt annet man mener man kan tjene penger på. Dette kan igjen evt. brukes til å kjøpe mannen ut igjen hvis det skulle bli brudd. Kan han ikke kjøpe seg inn, så vil hun jo ikke få disse pengene. 

Men for forholdet videre blir ikke resultatet nødvendigvis det samme. Hva skjer med hans opplevelse av eierskap dersom han ikke får kjøpe seg inn? Hvem skal ta vedlikeholdskostnader eller kostnader til bytte av hvitevarer eller andre investeringer på tomten? Den som ikke eier havner fort i en ufordelaktig situasjon dersom man bor sammen lenge, og slike ting kan over tid slite på forholdet. Og for den som eier alene, så kan det fort bli dyrt å måtte stå for alle vedlikeholdskostnader alene, særlig hvis det er et stort og eldre hus. For det er jo ikke rettferdig at en som ikke har en eierandel skal betale vedlikeholdskostnader heller. 

 

Anonymkode: 98bb0...0b7

Jeg er mann og stusser ingenting på denne ordningen. 

Å kjøpe seg inn 25% blir feil i mine øyne, enten 50% eller ingenting. Skal man eie 25% for så bruke huset 100%? Ved 25% eie så har man faktisk mindre man skulle sagt også når det gjelder oppussing og vedlikehold.

Hva om eier ikke kan aksjemarkedet, da må man sette inn folk til å forvalte disse pengene og de skal ha sin del av kaka, samt de kan også gjøre dårlige invisteringer som gir dårlig avkastning, det samme med fond. Etter som TS arver ett hus kan ts ta opp lån å få skattefordeler med lån og likveld invistere disse pengen og fremdels sitte med 100% eier ansvar for boligen. 

Hvorfor kan ikke den som ikke har bolig kjøpe seg en leilighet å leie ut? Bor jo billigere i ett hus med samboer enn man gjør om man skulle leid noe annet eller betjent fullt boliglån uten å leie ut vidre. 

Den som eier må jo stå for kostnaden av vedlikehold etc, derimot komunale utgifter, forsikring, strøm, nettverk etc blir fordelt på 2.  Derimot er det normalt at den som ikke eier betaler en symbolsk sum i mnd i tillegg til faste utgifter, disse ekstra pengen kan eier legge til siden og bruke på fks vedlikehold. 

 

[Jytte]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes faktisk det er utrolig merkelig at folk går ut fra at man skal tape på å bli sammen med en som allerede eier bolig. Det er fullstendig ulogisk å måtte tape på å få en økonomisk fordel. Man må bare evne å tenke litt annerledes enn at man skal etablere første bolig sammen, og bygge opp alt felles. 

Godt forklart. 

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Offerrolle fordi man kan være ukomfortabel med å ikke ha en eierandel i et hus? Det handler ikke alltid om at man ønsker å grafse til seg så mye som mulig. Jeg er mann, og hadde nok stusset litt på ordningen tror jeg. Helt fair at man ikke bare kan få en eierandel sånn uten videre, men jeg ville stusset på om det også blokkeres for å kjøpe seg inn. Gjør man det, så er det jo ikke slik at TS "mister huset", om mannen f. eks. kjøper seg inn med 25%, så vil hun da fort få en større sum, som hun igjen kan bruke på andre investeringer. Aksjer, eller en annen liten leilighet, eller noe helt annet man mener man kan tjene penger på. Dette kan igjen evt. brukes til å kjøpe mannen ut igjen hvis det skulle bli brudd. Kan han ikke kjøpe seg inn, så vil hun jo ikke få disse pengene. 

Men for forholdet videre blir ikke resultatet nødvendigvis det samme. Hva skjer med hans opplevelse av eierskap dersom han ikke får kjøpe seg inn? Hvem skal ta vedlikeholdskostnader eller kostnader til bytte av hvitevarer eller andre investeringer på tomten? Den som ikke eier havner fort i en ufordelaktig situasjon dersom man bor sammen lenge, og slike ting kan over tid slite på forholdet. Og for den som eier alene, så kan det fort bli dyrt å måtte stå for alle vedlikeholdskostnader alene, særlig hvis det er et stort og eldre hus. For det er jo ikke rettferdig at en som ikke har en eierandel skal betale vedlikeholdskostnader heller. 

 

Anonymkode: 98bb0...0b7

Han kan også spare og investere, i en utleiebolig f.eks. Hun må ta en symbolsk husleie, det tjener han på siden han slipper å gå ut på det ordinære leiemarkedet, og summen kan hun spare til vedlikehold. Hun har ikke boliglån og regner da med at hun har råd til å eie en enebolig. 

Bytte av hvitevarer skal de selvsagt dele på. Det måtte han stått for alene hvis det ikke var for henne. Å bidra med litt praktiske ting til vedlikehold er også fair siden han bor der og slitasjen blir større. Han har tross alt bare en symbolsk husleie hvis jeg forsto ts rett. 

Ja, jeg synes at man tar en offerrolle hvis man ikke får kjøpt seg inn, men overser fordelene man får ved å kunne spare til egenkapital til et feriested eller utleiebolig. 

[AnonymBruker]

Et forslag er at dere sparer de pengene som dere ikke må ut med pga boligkjøp. Når dere har høy nok egenkapital så kjøper dere en leilighet sammen, som dere leier ut. På den måten tjener også han på din arv, ved å bo gratis og spare seg opp egenkapital nok til å komme inn på boligmarkedet. 

 

Foreslå det for mannen din. Det er en god løsning for alle parter. 

Anonymkode: 0c988...fc1

[AnonymBruker]

Hvis det er et barndomshjem som familien har lyst til å beholde så kan jeg forstå det om partneren min har lyst til å beholde det i sin familie.

Men det er dog. lite greit at den f.eks. jeg ikke skal kunne hente noe som helst utbytte på boligen hvis det er mulighet for prisvekst, så her burde det være en slags ordning der man kan få det rettferdig for begge parter. I de fleste områder så spises prisvekst opp av kostnader til å vedlikeholde en bolig i forskriftsmessig stand med årene, så det avhenger veldig. Husk at ting slites også mer jo flere som bor der, ikke bare med årene.

Jeg kjenner et tilfelle der et samboerpar bodde sammen i hele sitt liv. De kjøpte tomt, bygde huset sammen, levde sammen i 20 år. Plutselig en dag bestemte den ene seg for å være utro. Samboer satt med ingenting for alt sto på den andre sitt navn (de stolte jo på hverandre en gang)

Resultat? Den ene sitter med ingenting, ikke en gang innbo. Siden de ikke var gift så har de ikke krav på noe som helst. Snakk om å være stor taper i livet, og ikke ha noe formue å vise til... et godt råd til folk uansett situasjon: ha orden på sakene, det er ikke sånn at alt nødvendigvis varer evig i livet, så du må sikre deg selv. Kjøpe ut samboer sine forbrukslån er ikke noe du skal gjøre, da kan du sitte igjen med gjeld om det plutselig går i vasken... Det skal jo ikke skje, men hvorfor ta risikoen? Folk er nådeløse når det kommer til penger dersom ting kollapser. Jeg har selv vært i familieoppgjør hvor medlemmer slåss om hvem pappa likte best og hvem som skulle få *ett pledd!!!* det er helt utrolig...

Anonymkode: 79ea6...e0c

[Gjest Theo_1]

På 3.10.2020 den 10.05, AnonymBruker skrev:

Jeg er 24 og skal gifte meg. Jeg har arvet min fars barndomshjem. Min far lever og med min mor i et annet hus. Min far krever at min kommende mann skriver under papirer som han har fått utarbeidet med advokat, der min mann sier seg enig at huset står på meg for alltid, og at dersom det blir skilsmisse får han kun utbetalt en fast beløp, uansett hvor mye huset stiger i verdi. Jeg må og skrive under. Det er betingelsen for at jeg får huset, og han får bo der.

Er dette lovlig?

Gjelder et slikt brev for alltid?

Anonymkode: 42644...ca8

Særeie, det du tar med deg inn tar du med deg ut

[AnonymBruker]

Vi er i lignende situasjon, men har løst det på en litt annen måte. Huset ble i utgangspunktet overført kun til meg, men mannen får en gitt prosentandel årlig. 
 

I utgangspunktet er jeg enig i at huset er din arv, og dermed kun skal være ditt. Men, jeg ser for meg mange praktiske utfordringer med dette. Hva hvis det skal pusses opp, enten fordi man ønsker å få det finere eller helt nødvendig vedlikehold? Skal du dekke dette helt selv? 
Hvis jeg hadde bodd i et hus jeg ikke fikk lov å opparbeide meg eierandel i hadde jeg ikke spyttet i penger i noe utover driftskostnader som strøm, nett osv. Jeg hadde da betraktet der mer som et leieforhold, og som ved annen leie hadde jeg ansett det som huseier sitt problem både å betale for feks selve malingen og sørge for at det blir gjort. 
Og da har du fort en ganske kjip fordeling mellom «likestilte» ektefeller, og rot til en uendelig mengde konflikter. 

Anonymkode: fb9d0...176

[AnonymBruker]

On 10/3/2020 at 10:41 AM, AnonymBruker said:

Sant nok. Men i den tiden vi er gift og bor her i mitt hus, vil jeg tenke at begge parter står sterkere og vil kjempe mer for hverandre og det vi felles har sammen, om vi eier sammen.

Anonymkode: 42644...ca8

Du må ikke takke ja til å få et helt gratis hus fra faren din da.  Gå ut og kjøpe hus med din ny mann selv og hvis det skjær seg så deler dere alt 50%.  

Anonymkode: e01f4...b77

[AnonymBruker]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Hvis det er et barndomshjem som familien har lyst til å beholde så kan jeg forstå det om partneren min har lyst til å beholde det i sin familie.

Men det er dog. lite greit at den f.eks. jeg ikke skal kunne hente noe som helst utbytte på boligen hvis det er mulighet for prisvekst, så her burde det være en slags ordning der man kan få det rettferdig for begge parter. I de fleste områder så spises prisvekst opp av kostnader til å vedlikeholde en bolig i forskriftsmessig stand med årene, så det avhenger veldig. Husk at ting slites også mer jo flere som bor der, ikke bare med årene.

Jeg kjenner et tilfelle der et samboerpar bodde sammen i hele sitt liv. De kjøpte tomt, bygde huset sammen, levde sammen i 20 år. Plutselig en dag bestemte den ene seg for å være utro. Samboer satt med ingenting for alt sto på den andre sitt navn (de stolte jo på hverandre en gang)

Resultat? Den ene sitter med ingenting, ikke en gang innbo. Siden de ikke var gift så har de ikke krav på noe som helst. Snakk om å være stor taper i livet, og ikke ha noe formue å vise til... et godt råd til folk uansett situasjon: ha orden på sakene, det er ikke sånn at alt nødvendigvis varer evig i livet, så du må sikre deg selv. Kjøpe ut samboer sine forbrukslån er ikke noe du skal gjøre, da kan du sitte igjen med gjeld om det plutselig går i vasken... Det skal jo ikke skje, men hvorfor ta risikoen? Folk er nådeløse når det kommer til penger dersom ting kollapser. Jeg har selv vært i familieoppgjør hvor medlemmer slåss om hvem pappa likte best og hvem som skulle få *ett pledd!!!* det er helt utrolig...

Anonymkode: 79ea6...e0c

Der ville jeg ha gledelig gått i fengsel etter å ha brent ned huset. 

Anonymkode: e01f4...b77

[exictence]

På 15.10.2020 den 9.45, AnonymBruker skrev:

Vi er i lignende situasjon, men har løst det på en litt annen måte. Huset ble i utgangspunktet overført kun til meg, men mannen får en gitt prosentandel årlig. 
 

I utgangspunktet er jeg enig i at huset er din arv, og dermed kun skal være ditt. Men, jeg ser for meg mange praktiske utfordringer med dette. Hva hvis det skal pusses opp, enten fordi man ønsker å få det finere eller helt nødvendig vedlikehold? Skal du dekke dette helt selv? 
Hvis jeg hadde bodd i et hus jeg ikke fikk lov å opparbeide meg eierandel i hadde jeg ikke spyttet i penger i noe utover driftskostnader som strøm, nett osv. Jeg hadde da betraktet der mer som et leieforhold, og som ved annen leie hadde jeg ansett det som huseier sitt problem både å betale for feks selve malingen og sørge for at det blir gjort. 
Og da har du fort en ganske kjip fordeling mellom «likestilte» ektefeller, og rot til en uendelig mengde konflikter. 

Anonymkode: fb9d0...176

Dette høres fornuftig ut, synes jeg. 

Kan forstå foreldrene til Ts, og jeg tror eg som partner bare hadde syntes det var positivt.

Synes også det er gode forslag om at de kan spare til en bolig de har felles utenom.

[AnonymBruker]

På 3.10.2020 den 10.24, AnonymBruker skrev:

Takk for svar.

Betyr særeie at den andre parten ikke kan kjøpe seg inn, selv etter 10 år?

Er det ikke klart at den partneren som da ikke eier noe i huset, at han/hun vil føle seg underlegen? At det alltid vil være en skjev fordeling, i stedet for at de to sto sammen om det?

 

 

 

Anonymkode: 42644...ca8

Jeg ser ingen grunn til å planlegge for «om ti år». Om ti år er dere enten skilt eller bor et annet sted. 

Det er vesentlig viktigere å ha en plan for «dette gjør vi når vi skiller oss» ved inngåelse av ekteskap enn det er å ha en tiårsplan. Et forhold har to mulige lykkelige handlingsforløp: 1. en vokser sammen og forblir sammen. 2. En vokser fra hverandre og går fra hverandre. Og så har vi det ulykkelige scenarioet: en vokser fra hverandre men blir sammen. 

Anonymkode: 754b9...236

[AnonymBruker]

På 4.10.2020 den 13.32, Morten1 skrev:

Jeg er mann og stusser ingenting på denne ordningen. 

 

Hvorfor kan ikke den som ikke har bolig kjøpe seg en leilighet å leie ut? Bor jo billigere i ett hus med samboer enn man gjør om man skulle leid noe annet eller betjent fullt boliglån uten å leie ut vidre. 

Den som eier må jo stå for kostnaden av vedlikehold etc, derimot komunale utgifter, forsikring, strøm, nettverk etc blir fordelt på 2.  Derimot er det normalt at den som ikke eier betaler en symbolsk sum i mnd i tillegg til faste utgifter, disse ekstra pengen kan eier legge til siden og bruke på fks vedlikehold. 

 

👍

Anonymkode: 42644...ca8

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser ingen grunn til å planlegge for «om ti år». Om ti år er dere enten skilt eller bor et annet sted. 

Det er vesentlig viktigere å ha en plan for «dette gjør vi når vi skiller oss» ved inngåelse av ekteskap enn det er å ha en tiårsplan. Et forhold har to mulige lykkelige handlingsforløp: 1. en vokser sammen og forblir sammen. 2. En vokser fra hverandre og går fra hverandre. Og så har vi det ulykkelige scenarioet: en vokser fra hverandre men blir sammen. 

Anonymkode: 754b9...236

Ti år var bare tatt ut av luften. 

Skilsmisser er vel tøffe uansett, men hos noen er det til det beste.

Anonymkode: 42644...ca8

[AnonymBruker]

Selv om man har særeie så kan den andre kreve å få ut sin del av verdistigning som kommer fra vedlikehold og oppussing. 

Anonymkode: ec866...2be

[AnonymBruker]

På 3.10.2020 den 10.13, AnonymBruker skrev:

For mange år siden kjøpte min eksmann og jeg et hus som har vært i min slekt i snart 100 år. En gammel onkel av min far bodde der. Denne onkelen ønsket i utgangspunktet at huset bare skulle være i mitt navn, men det ble ikke gjort slik til slik.  Det var hovedsaklig min "fortjeneste". Fordi vi hadde vært sammen i 10 år, hadde tre barn og "skulle være sammen for alltid", ønsket jeg at det skulle være vårt og ikke mitt. Mannen var enig, men sa begge løsninger var i orden for han. Så gikk to år, og det ble brudd likevel. Gud, som jeg har angret... 

Anonymkode: 6f5b8...63b

Uff så trist. Fikk du kjøpt han ut? 

Anonymkode: 1ff4e...1db

[AnonymBruker]

Hør på din far. 

Jeg har en bekjent som sammen med sin mann kjøpte barndomshjemmet hennes, hennes drømmebolig. De (mest han) begynte å pusse opp stort og tok (mest han) opp store lån til dette. Jeg vet ikke alle detaljene rundt dette, men jeg tror det ble satt i hennes navn. Det hun ikke visste var at bak hennes rygg var han utro og planla å gå fra henne og gjøre hennes liv til et helvete. Det ble brudd som han ønsket, hun hadde ikke råd til å kjøpe han ut og etter alle disse store lånene som han initierte var hun i økonomisk krise. Huset ble solgt (uferdig, med påbegynte prosjekter), og hun flyttet til en liten leilighet, helt psykisk nedbrutt. Får så vondt av henne. 

Snakk om å bli lurt trill rundt av mannen du elsker, og far til dine barn. Men det er nettopp det, man kan aldri vite hva som skjer noen år frem i tid. Det kan gå bra, og det kan også gå veldig dårlig. 

Anonymkode: 1ff4e...1db

[Kjetil E]

På 3.10.2020 den 10.10, AnonymBruker skrev:

Ja, det er lovlig. Men hvis du allerede har arvet huset så er det jo for sent å kreve noe som helst.

Jeg ville snakket med min egen advokat hvis jeg var deg, eiendeler du har arvet eller har med deg inn i ekteskapet mener jeg det er spesielle regler for uansett.

Anonymkode: 9253e...62a

Så lenge de ikke har giftet seg ennå så bør det vel ikke være noe problem selv om hun alt har arvet huset. Da må de bare få ført huset inn som såkalt særeie.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Kjetil E skrev:

Så lenge de ikke har giftet seg ennå så bør det vel ikke være noe problem selv om hun alt har arvet huset. Da må de bare få ført huset inn som såkalt særeie.

Men saken er at det virker på min kommende mann at han har noe imot at vi ikke kan ha felleseie på huset.

Anonymkode: 42644...ca8

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hør på din far. 

Jeg har en bekjent som sammen med sin mann kjøpte barndomshjemmet hennes, hennes drømmebolig. De (mest han) begynte å pusse opp stort og tok (mest han) opp store lån til dette. Jeg vet ikke alle detaljene rundt dette, men jeg tror det ble satt i hennes navn. Det hun ikke visste var at bak hennes rygg var han utro og planla å gå fra henne og gjøre hennes liv til et helvete. Det ble brudd som han ønsket, hun hadde ikke råd til å kjøpe han ut og etter alle disse store lånene som han initierte var hun i økonomisk krise. Huset ble solgt (uferdig, med påbegynte prosjekter), og hun flyttet til en liten leilighet, helt psykisk nedbrutt. Får så vondt av henne. 

Snakk om å bli lurt trill rundt av mannen du elsker, og far til dine barn. Men det er nettopp det, man kan aldri vite hva som skjer noen år frem i tid. Det kan gå bra, og det kan også gå veldig dårlig. 

Anonymkode: 1ff4e...1db

Høres forferdelig ut av han mannen. Kan han være lykkelig mann ved å være utro og samtidig planlegge å bygge opp økonomi for så å gå fra henne? Grøss og gru. Kan sånne typer ha det godt med seg selv?

Anonymkode: 42644...ca8

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres forferdelig ut av han mannen. Kan han være lykkelig mann ved å være utro og samtidig planlegge å bygge opp økonomi for så å gå fra henne? Grøss og gru. Kan sånne typer ha det godt med seg selv?

Anonymkode: 42644...ca8

Hun hadde i hvertfall aldri forestilt at han kunne gjøre noe slikt. Så hun var helt sjokkert selvfølgelig. 

Greit å ha i bakhodet ulike utfall av et ekteskap, selvom alle jo håper og tror at det vil vare livet ut. 

Anonymkode: 1ff4e...1db

[AnonymBruker]

Jeg tenker at om du og din mann, hver måned, setter av pengene dere sparer på å bo gratis. Så har han snart nok til å kjøpe seg eiendom selv, enten noe han leier ut, eller hytte e.l. Og du vil ha nok til å betale for oppussing og vedlikehold av huset. Dette er en gavepakke til dere begge to, selv om huset vil være ditt særeie.

Anonymkode: a524d...d79