Gå til innhold

Min far krever at min mann skriver under på papir angående mitt hus han gir fra seg til meg.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår at tanken og omsorgen for meg er den beste i hans mening. 

Men som en annen her sa; hun hadde ikke følt like mye tilhørighet i huset, og som sitt hjem da. Og det igjen hadde ikke jeg hatt det så godt med, at min mann ikke var like entusiastisk, for å si det enkelt, som meg. Det tror jeg hadde unnet ligge som noe "tungt" imellom oss.

Anonymkode: 42644...ca8

En mann som er moden ville spart penger og kjøpt noe han kan leie ut. En umoden og egoistisk mann ville satt seg i offerrollen.

Jeg hadde ikke hatt problemer med en sånn deal. Men noe skal han vel betale i leie hos deg? En symbolsk sum som du kan sette av til vedlikehold, samt at han kanskje skal dekke halvparten av strøm, innboforsikring, brøyting og kommunale avgifter. 

1 time siden, Oslodamen skrev:

Jeg skjønner ikke hva du mener med at du skal ha forkjøpsrett ved brudd? Det betyr vel bare at du kjøper ham ut og gir ham halvparten av boligens verdi? Eller tenker du på noe annet? Kommer du til å få råd til å kjøpe ham ut? Hvis huset er verd 10 millioner, feks, må du altså ta opp et lån på 5 millioner og gi det til ham, med mindre du har flere millioner i egenkapital. Men det er jo like surt det, å miste alle oppsparte midler ved skilsmisse... Særlig hvis det er pga utroskap.

Hvorfor kan ikke du eie huset og han eie leilighet? Han vil nå få mulighet til å spare opp masse midler og kjøpe noe selv, bare dét i seg selv er en fantastisk gave du kan gi ham.

Forkjøpsrett ved brudd høres ikke smart ut, og er sikkert ikke det ts sin far har sett for seg. Ts kan risikere å miste huset. 

Kjøper han noe eget som han leier ut, vil han sikre også barna med fremtidig arv. Vinn-vinn!

  • Liker 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Vi er i en lignende situasjon, det er ett hus som er arvet. Og vi har tenkt at vi eier huset begge to, med en klausul om at hvis vi en gang skiller oss, går huset til den som arvet det. Vi skal også kjøpe oss en leilighet som vi leier ut, som vi også skriver en slik klausul på for den andre.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i utgangspunktet enig at arv skal være særeie og at det er fornuftig. Men et hus krever mye vedlikehold og særlig siden dette ikke er noe nytt hus. Du kan ikke kreve at han hverken står for det økonomisk eller i form av arbeid. Har du råd til å vedlikeholde huset med alt det krever? Bare småtterier som å pusse opp et rom, male huset? Større ting som bytte av kledning, drenere, bytte tak? Osv... Hvem skal gjøre dette?

Det er sånne ting jeg synes blir vanskelig når den ene eier huset.

Også må dere bli enige om han da skal betale leie, kun løpende utgifter osv. 

Anonymkode: b412c...740

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar.

Betyr særeie at den andre parten ikke kan kjøpe seg inn, selv etter 10 år?

Er det ikke klart at den partneren som da ikke eier noe i huset, at han/hun vil føle seg underlegen? At det alltid vil være en skjev fordeling, i stedet for at de to sto sammen om det?

 

 

 

Anonymkode: 42644...ca8

Om du eier huset innen dere gifter dere er det i utgangspunktet ditt særeie uansett, i og med at det man tar med seg inn i et ekteskap tar man med seg ut. 

Å skrive en avtale om særeie om din far ønsker det burde egentlig ikke være noen big deal, og det er raust ovenfor din mann at det skal stå at han får en sum. Det er jo egentlig ikke nødvendig. 

Om dere får et hus gratis vil det være utrolig økonomisk gunstig, og dere vil spare mye penger på det begge to. Det han egentlig skulle ha brukt på å kjøpe hus sammen med deg kan isåfall spares, og han kan investere i noe som sikre ham økonomisk på andre måter. 

Her er det jeg som eier bolig. Har alltid vært slik. Jeg hadde bolig før vi møttes. Vi har særeie i tillegg, siden jeg har byttet bolig etter at vi giftet oss, og han aldri sparte opp egenkapital i tide. 

Med tiden har han blitt mer økonomisk fornuftig, og spart opp egenkapital, men han har likevel ikke kjøpt seg inn i bolig. Han har istedenfor investert i feriebolig, og er økonomisk sikret gjennom å eie det, selv om han ikke er medeier i huset. 

Bolig er likevel vårt felles hjem, og feriebolig vår felles feriebolig, så lenge vi er gift. At det juridiske sett ikke er slik vil bare få noe å si om vi går fra hverandre. 

Så fullt mulig at begge kan sikre seg økonomisk selv om bare en eier bolig. 

Et alternativ til vår løsning, som vennepar har, er at den som ikke er medeier i bolig de bor i har kjøpt annen bolig, som leies ut. 

Huset er jo din arv, selv om du får det mens far ennå lever, så klart at din far ønsker at det skal være ditt ved eventuelt brudd i fremtiden. 

Å få en bolig vil uansett være en økonomisk mulighet for din mann også, om han ikke bare sløser bort det han sparer på å være så heldig. Er han moden og fornuftig vil han se fordelen i dette, også for seg selv, og forvalte økonomi så bra at dette ikke blir et problem, men bare noe som gjør at dere må tenke litt annerledes. 

Anonymkode: b06a5...bec

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, missg skrev:

Lovlig er det nok, og jeg kan forsåvidt skjønne far om du faktisk får huset, uten å kjøpe det.

Dette er din arv, og ved en skilsmisse, uten disse papirene, vil han ha rett på halvparten av inntektene ved et salg. Arven din vil jo derfor bli halvert fra hva din far har gitt deg.

Men, jeg kan skjønne om din man ikke ønsker gjøre dette også. Fordi han vil være den økonomiske «taperen» om dere bor sammen i et hus du eier, hvis det blir skillsmisse.

Jeg ville prøvd snakke med en egen advokat for å se hvilke alternativer dere har.

Skal ikke arv uansett holdes utenfor felleseiet?? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror oppussing og engasjemang fra din mann kommer til å sitte langt inne🙈 jeg hadde ivertfall betalt leie å fokusert på min egen utleie leilighet ang arbeid.

 

Faren din er smart da, hadde krevd det samme fra mine unger. Men ulemper er det nokk med mitt å ditt i lengden

Anonymkode: 04e59...7dd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i utgangspunktet enig at arv skal være særeie og at det er fornuftig. Men et hus krever mye vedlikehold og særlig siden dette ikke er noe nytt hus. Du kan ikke kreve at han hverken står for det økonomisk eller i form av arbeid. Har du råd til å vedlikeholde huset med alt det krever? Bare småtterier som å pusse opp et rom, male huset? Større ting som bytte av kledning, drenere, bytte tak? Osv... Hvem skal gjøre dette?

Det er sånne ting jeg synes blir vanskelig når den ene eier huset.

Også må dere bli enige om han da skal betale leie, kun løpende utgifter osv. 

Anonymkode: b412c...740

Om man får et hus gratis skal man ha veldig dårlig inntekt, eller styre økonomi veldig dårlig, om man ikke klarer utgiftene til vedlikehold. 

Tenk hva man sparer på å betale avdrag og renter, hver eneste måned. 

Jeg eier altså bolig her, men har lån og avdrag, OG betaler alt av vedlikehold. Min mann deltar i oppussing da, for han bor trossalt her. Jeg deltar i oppussing av feriebolig han etterhvert investerte i. 

Min mann betaler forøvrig en månedlig leie for å bidra til å bo i boligen. Den er relativ rimelig, men selvfølgelig skal han også betale for å bo her. 

Jeg betaler ingen leie for feriebolig. At jeg har tilgang på den også er lagt litt inn i nivået han betaler for å bo i mitt hus, som altså er vårt hjem. Jeg har imidlertid vært med på å betale når vi har oppgradert feriebolig, men det er litt fordi det har vært mest ønsket av meg egentlig. 

 

Anonymkode: b06a5...bec

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Thyra skrev:

Skal ikke arv uansett holdes utenfor felleseiet?? 

Ikke automatisk nei. Det må kreves skjevdeling. Og jeg har sett på nært hold nylig hvor tung den prosessen kan være.

Anonymkode: 6a586...22d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det kan vi. Vi kan og velge å kjøpe et felles hus og leie ut dette. Men dette huset og beliggenheten er fantastisk. Det er her vi vil bo. Men med tiden, vil vi da føle en like god hjemme følelse / tilhørighet i mitt hus? Ville du  gjort det ved å bo i din kjæreste hus som du ikke eide noe av?

 

Det står at han ikke får lov til å kjøpe seg inn.

 

Fordi mange føler et behov om å stå to sammen, føle seg sterk sammen. Føle at vi to er en og samme.

Anonymkode: 42644...ca8

Ts, hvorfor er du så j**** dum? Faren din sikrer deg og dine fremtidige arvinger et hjem! Er det din kommende mann som ønsker å kjøpe seg inn no matter what? Da er han ikke til å stole på! Andre ektefeller hadde vært glade for å slippe lån osv, eventuelt kjøpe en utleiebolig eller hytte! Du er ung og uvitende ts, ikke la mannen din kjøpe seg inn om ti år heller. Du må lese deg opp på hvor mange som må selge sin fantastiske familieeiendom grunnet at ektefellen må kjøpes ut ved skilsmisse. Lurer også på om du er bortkjemt ettersom at du virkelig ikke ønsker å forstå det økonomiske aspektet ved situasjonen, grow up og sikre deg fra å gå i kvinnefellen.

Hvis ikke burde huset gis til en annen i familien som virkelig forstår hvilken trygghet man faktisk får i gave. 

Anonymkode: dd0f0...a3b

  • Liker 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arvet hans barndomshjem og har så klart en lik avtale. Blir det brudd er huset hans selv om vi har vært gift i 15 år og fremdeles like forelsket. Jeg føler uansett at huset er like mye mitt og elsker å pusse opp, forbedre og skape et flott hjem for familien min. Fordi vi arvet stiller vi også mye bedre mht hyttekjøp osv. Syns vi er så heldige som fikk denne muligheten. Kjenner dessverre mange som har mistet sine familiehjem pga skilsmisser og det er bittert 

Anonymkode: 5be2b...23f

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror neppe en klausul om at huset ikke kan selges er gyldig, og Ts vil da kunne selge til sin mann. Det er også verdt å merke seg at ekteskapslovens regler om skjevdeling gjelder «verdien» og ikke gjenstanden i seg selv. Ved sklilsmisse vil derfor den ektefellen som ikke har særeie på huset kunne ende opp med å beholde det. Han/hun må da selvsagt kjøpe huset til markedspris. Loven krever sterke grunner for slik overtakelse. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror oppussing og engasjemang fra din mann kommer til å sitte langt inne🙈 jeg hadde ivertfall betalt leie å fokusert på min egen utleie leilighet ang arbeid.

 

Faren din er smart da, hadde krevd det samme fra mine unger. Men ulemper er det nokk med mitt å ditt i lengden

Anonymkode: 04e59...7dd

Dette er da et problem i mange forhold, uten at de eier ulikt. 

Uansett hvordan situasjonen er må et par finne løsninger på ulike utfordringer, og å forvalte sitt forhold godt krever generelt å være en ok person. 

At jeg eide bolig fra før vårt ekteskap, og så har stått for å oppgradere bolig alene, har vært UTROLIG gunstig for min mann også økonomisk. Han bor i dyr bolig for prisen av en liten hybel, og kan spare veldig mye penger hver måned. 

I noen år brukte han riktig nok det til reiser og forbruk, men det var hans eget valg. Han kunne lett ha eid både feriehus og ekstra leilighet for det han har spart på at jeg eier bolig. Siden han valgte å sløse mye noen år er kun feriebolig i boks nå, men leilighet er neste, og mulig. 

Han har definitivt hatt ekstra gode økonomiske muligheter på grunn av at jeg allerede eide bolig, og siden det er her han bor og barna hans bor har han også engasjement i oppussing her. Det er jo hjemmet hans også, selv om han ikke eier. Hjemmet til hans barn også. 

Hvorfor skulle han ikke vært engasjert og opptatt av hva han selv eier? Vi er en familie, vi bor sammen, og å samarbeide er egentlig forutsetning for å ha et bra forhold, uansett hvem som eier hva. 

Hadde han vært en idioti som ikke engasjerte seg i eget og barnas hjem, fordi han ikke eier her, så skulle han naturligvis betalt markedsleie her. Det hadde gått utover hvor mye han da hadde fått muligheten til å spare og etterhvert eie selv. 

Dessuten hadde ikke jeg løftet en finger angående oppussing av det han eier heller. 

Nå man skal fungere som familie handler samarbeid om noe langt mer enn hvem som eier hva. 

Anonymkode: b06a5...bec

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts, hvorfor er du så j**** dum?

:klo:

Har ikke sagt noenting om hva jeg kommer til å gjøre.

Men så klart jeg vil takke ja til tilbudet. Trodde du det motsatte? Det har jeg i vert fall ikke sagt. Men jeg har stilt spørsmål om hvordan det da kan oppleves for den andre parten.

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Er det din kommende mann som ønsker å kjøpe seg inn no matter what?

Nei

 

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Lurer også på om du er bortkjemt ettersom at du virkelig ikke ønsker å forstå det økonomiske aspektet ved situasjonen, grow up og sikre deg fra å gå i kvinnefellen. 

 

Ønsker å forstå, derfor jeg spør ;)

Her er det vel heller snakk om det er han som går i den såkalte kvinnefella.

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis ikke burde huset gis til en annen i familien som virkelig forstår hvilken trygghet man faktisk får i gave. 

Anonymkode: dd0f0...a3b

 

Anonymkode: 42644...ca8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sant nok. Men i den tiden vi er gift og bor her i mitt hus, vil jeg tenke at begge parter står sterkere og vil kjempe mer for hverandre og det vi felles har sammen, om vi eier sammen.

Anonymkode: 42644...ca8

Stemmer ikke .. treffer han ei ny så gir han blanke i om dere eier ting sammen .. han kommer til å gå og kreve sin del ...

Anonymkode: 4b307...51e

  • Liker 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, Brunello skrev:

Jeg tror neppe en klausul om at huset ikke kan selges er gyldig, og Ts vil da kunne selge til sin mann. Det er også verdt å merke seg at ekteskapslovens regler om skjevdeling gjelder «verdien» og ikke gjenstanden i seg selv. Ved sklilsmisse vil derfor den ektefellen som ikke har særeie på huset kunne ende opp med å beholde det. Han/hun må da selvsagt kjøpe huset til markedspris. Loven krever sterke grunner for slik overtakelse. 

Ja, det er vel det 👍

Anonymkode: 42644...ca8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Villfisker

Ja, det er lovlig, og faren din er smart. Vi har ingen garanti for at et ekteskap varer livet ut. Alle som gifter seg i dag, bør vurdere særeie. Spesielt hvis den ene eller begge parter har barn fra før.

Endret av Villfisker
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg og mitt søsken har arvet bedriften til mange millioner etter vår far. I kontrakten har vi særeie. Gjør ikke meg noe,men vet at min bror var ikke helt happy for det. Jeg synes bare det er rett. 

Anonymkode: 72318...2d6

Hvorfor var ikke din bror fornøyd med det?

Anonymkode: e48c4...64b

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, -Titania- skrev:

Vi er i en lignende situasjon, det er ett hus som er arvet. Og vi har tenkt at vi eier huset begge to, med en klausul om at hvis vi en gang skiller oss, går huset til den som arvet det. Vi skal også kjøpe oss en leilighet som vi leier ut, som vi også skriver en slik klausul på for den andre.

Akkurat sånn tenker jeg at jeg hadde sett på det hvis jeg var den parten som ikke sto som eier. Men det virker egentlig ikke som alle tenker sånn, eller ser på det sånn. Eller kanskje sier at de ser på det sånn, men innerst inne har de ikke den samme tilhørighets kjærlige følelsen for hjemmet som det den andre har.

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor var ikke din bror fornøyd med det?

Anonymkode: e48c4...64b

Ja, interessant? Var det fordi han ønsket at kona og han skulle eie det sammen?

Anonymkode: 42644...ca8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heia pappa! Veldig godt råd, og dette må du 100% lytte til! Sett pris på at han ryggen din på denne måten.

Anonymkode: 2bba5...c3d

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blondie65
6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Grunnen til det, er at jeg tenker at min mann ikke vil like mye som meg føle at huset mitt er hans hjem like mye, og ikke føle like stor glede og entusiasme for å pusse opp, verdi stigning i huset mm. Det igjen vil jeg føle at er trist.

Men ja, han kan kjøpe annen bolig som står på ham. Men det er liksom noe som skurrer. I hvert fall f.eks 20 år frem i tid, at det skal være sånn.

Nettopp. Det blir feil i mitt syn at han ikke da skal ha det igjen som han legger i det.

Slik jeg ser det så er det riktig at vi begge eier det ved at han kjøper seg inn. Og hvis han ikke kan det, så med tiden. Men at jeg har forkjøpsrett ved brudd. 

Spørsmål jeg og har stilt meg.

Som sagt, tror det er klokest å dele. Særeie de første årene, går det, er det normalt?

 

Anonymkode: 42644...ca8

Fortrinnsrett ved brudd vil ikke hjelpe deg noe som helst dersom du ikke har råd til å kjøpe han ut. Hvorfor skal du gi han halvparten av din fars bolig? 

Spørsmålet mitt er egentlig: Har du råd til å sitte med et hus som du må holde og vedlikeholde alene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...