Min far krever at min mann skriver under på papir angående mitt hus han gir fra seg til meg.

[AnonymBruker]

Det heter særeie, og om det er familiehuset så er det fornuftig😊 skulle noe skje så kan han ikke kreve at huset blir solgt for å få ut verdiene. Jeg forstår din far godt.

Anonymkode: ed9ae...aaf

[AnonymBruker]

Ser ikke problemet, dette er å være økonomisk smart.

Jeg bor i huset til mannen min gratis, han driver en stor gård og det er ikke bare bare å kjøpe seg inn.

Så nå sparer jeg alt jeg kan, sånn at når jeg har en stor nok sum så skal jeg enten kjøpe meg en leilighet og leie ut, eller kjøpe meg inn i hovedhuset (altså bli med på lånet der), men vi må ha advokater inn siden dette med gårdsdrift og odel er vanskelig.

Siden jeg ikke betaler boutgifter så sparer jeg mye, og mannen min trenger heller ikke husleie fra meg for han har bodd her alene i 10 år og har god inntekt, så vi deler mat og husholdning på 2, resten tar han. Til gjengjeld tar jeg mer vare på barna da han jobber mye.

 

Anonymkode: 1f0c7...dd1

[AnonymBruker]

Hør på faren din. Det er en fornuftig mann. Din ektefelle kan investere i noe annet. Det er en helt vanlig måte å gjøre det på. Han tjener jo også på dette, i og med at han slipper å betale på lån på hus osv. Dette er et hus som har tilhørt din slekt gjennom generasjoner. Din far vil hindre at det "kommer på vidvanke" ved en skilsmisse . Og han vil sikre deg. Han har jo også tilgodesett din ektefelle ned en sum. Dette er en bra avtale. Hvis du ikke kan godta dette, så må du nesten takke nei til huset. Evt at dere leier det fra din far fortsatt, det er vel det dere gjør nå?

Tror ellers du er litt ung og stoler  på kjærligheten og tosomheten. Livet kan vise noe annet dessverre. 

Selv har jeg gård, med odel, så den går jo i slekta. Den har jeg særeie på, selvsagt. Min mann investerte etterhvert i eget hus, som leies ut. Og så har vi hytte sammen . Aldri vært noe problem. 

 

Anonymkode: 7a2ca...c80

[Oslodamen]

Enig med de andre her, din far er en veldig klok mann. Du vet aldri hva livet bringer, du kan bli syk, dere kan få problemer i ekteskapet, dere kan bli utsatt for traumatiske hendelser, din mann kan få psykiske problemer og bli umulig å leve med etc. Altså alt mulig kan skje og det finnes ingen måter  å garantere seg mot det, uansett hvor høyt dere elsker hverandre nå.

Din mann får heller kjøpe seg en leilighet, slik at han også er på boligmarkedet. Du må ikke finne på å dele huset med ham. Når det kommer til økonomi, er det eneste riktige å sikre seg for fremtiden. Hvis det blir dere to resten av livet, har det uansett ingenting å si at du er eneeier. Det har kun noe å si dersom dere går fra hverandre. 

[AnonymBruker]

Dette er jo en veldig god løsning for deg, og du er heldig som har en far som tar seg bryet med å være føre var. Hva er grunnen til at du laget dette innlegget?

Anonymkode: 3288c...929

[AnonymBruker]

Har din kommende ektemann noe formue allerede? Hvis han er omtrent på din alder har han kanskje ikke rukket å spare opp noe særlig egenkapital? Dét får han imidlertid god mulighet til ved å bo i huset du eier og bare betale løpende utgifter. Svært få mennesker i midten av 20-årene er så heldige. 

Som andre her har sagt: Enten godtar du din fars fornuftige (og generøse!) løsning, eller så sparer du og mannen din opp egenkapital på egenhånd mens dere leier bolig, hvilket selvsagt blir mye vanskeligere for dere.

Det er nå engang slik at formue er skjevt fordelt. Hvis for eksempel et enebarn gifter seg med noen fra en familie med fem søsken vil som regel enebarnet ha mulighet til å arve mer enn ektefellen/få mer hjelp av foreldrene sine. Dette må man finne gode og rettferdige løsninger for. 

Anonymkode: bd3a1...9c1

[Gjest Blondie65]

Så hva skal dere gjøre med vedlikehold av huset? Er mannen - som ikke eier noen andel i det - fritatt for vedlikeholds kostnader og innsats, eller skal denne innsatsen premieres på noe vis? Jeg er helt med på at man kan stille betingelser om særeie ved arv av hus, men hvis jeg var den som ikke fikk eierandel ville jeg spurt akkurat dette spørsmålet.

Er dere like klare på inventaret? Hvem eier hvitevarene - er de en del av huset bør enhver utskifting eller oppgradering av disse skje ved at huseier dekker kostnaden.

Hvis du skal stå for vedlikeholdskostnad og innsats alene, hvordan skal du få råd til å vedlikeholde huset? Er dette kostnader du greier å stå for alene? Hva skal den som ikke eier huset betale for? 

[AnonymBruker]

Takk for alle svar. Har lest med interesse alle.

Jeg har misforstått hva særeie innebærer. Jeg trodde særeie var at jeg hadde forkjøpsrett  til det etter skilsmisse. Og at det automatisk var at jeg fikk det jeg tok med inn i ekteskapet, og han fikk det han tok med. Jeg trodde ikke at man f.eks skilsmisse bare etter 1 år, så kunne ektefellen på noen som helst måte kreve at halve huset som den andre hadde arvet, selv uten særeie. 

Er jeg naiv? Jeg er vel det. Men hvem ville vel ha krevd noe så uhørt, og levd med god samvittighet videre?

Anonymkode: 42644...ca8

[Ulven]

Just now, AnonymBruker said:

Takk for alle svar. Har lest med interesse alle.

Jeg har misforstått hva særeie innebærer. Jeg trodde særeie var at jeg hadde forkjøpsrett  til det etter skilsmisse. Og at det automatisk var at jeg fikk det jeg tok med inn i ekteskapet, og han fikk det han tok med. Jeg trodde ikke at man f.eks skilsmisse bare etter 1 år, så kunne ektefellen på noen som helst måte kreve at halve huset som den andre hadde arvet, selv uten særeie. 

Er jeg naiv? Jeg er vel det. Men hvem ville vel ha krevd noe så uhørt, og levd med god samvittighet videre?

Anonymkode: 42644...ca8

Du er naiv ja. Mange mennesker ville ha krevd sin rett, og tatt med dine verdier ut. En skilsmisse kan fort få frem det verste i mennesker, det kan du lese masse om på dette forumet, så faren din er både smart og forutseende.

Men TS, du står jo fritt til å takke nei til gaven. Da stiller dere likt som ektefeller og må skaffe egenkapital til bolig sammen. At det er et lite smart trekk, er en annen sak. 😉 

[Gjest Blondie65]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Er jeg naiv? Jeg er vel det. Men hvem ville vel ha krevd noe så uhørt, og levd med god samvittighet videre?

Anonymkode: 42644...ca8

Mange fler enn du tror. Du kan jo spørre Paul McCartney f.eks.  som var så forelsket i Heather Mills at han ikke ville ha særeie. Det forholdet varte ikke lenge ...

Særeie er noe annet enn det du har forstått ja. Særeie betyr at du eier en bestemt eiendel alene.

Arv er særeie uansett - men folk går ofte i den fellen at de ikke setter verdi på arven og at den ene betaler for ditt og den andre datt og vips så er det ikke klart lenger hva som var arv og hva som er verdier skapt i fellesskap.

Forøvrig er forhodet deres etablert når du nå arver. Dermed er dette verdier som kommer inn i forholdet på et senere tidspunkt. Det er svært lurt å formalisere hvem som eier det, hvordan det skal vedlikeholdes og hvordan boet skal gjøres opp ved et eventuelt brudd.

[AnonymBruker]

Enig med din far. Men jeg hadde ikke gitt en krone til din fremtidige mann. Huset må været 100% ditt uansett hvor mye det stiger i verdi. 

Anonymkode: 87789...fa0

[AnonymBruker]

Man kan kreve skjevdeling av arv, men det er en prosess, det skjer ikke automatisk. Særeie er sikrere. Og jeg tenker at far er klok som krever det, det er en god ordning, og det fritar ts for ansvaret for eventuell konflikt senere.

Anonymkode: 6a586...22d

[Hr. Aktiv]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 24 og skal gifte meg. Jeg har arvet min fars barndomshjem. Min far lever og med min mor i et annet hus. Min far krever at min kommende mann skriver under papirer som han har fått utarbeidet med advokat, der min mann sier seg enig at huset står på meg for alltid, og at dersom det blir skilsmisse får han kun utbetalt en fast beløp, uansett hvor mye huset stiger i verdi. Jeg må og skrive under. Det er betingelsen for at jeg får huset, og han får bo der.

Er dette lovlig?

Gjelder et slikt brev for alltid?

Anonymkode: 42644...ca8

Gjør det. Jo mere dokumentasjon jo lettere blir det ved et oppgjør. Jeg gjorde ikke dette og selv om loven er klar så hadde dama hyret en utrivelig type av en advokat som ikke hadde skrupler. Hvem av dem som var den verste vet jeg ikke om det er hennes kamp om sårt tiltrengte penger eller en kåt advokat som dro strikken alt for langt? 

Så ja skriv en gang for mye enn en gang for lite. Enklte skyr ingen midler når de kan tilegne seg selv en del midler. 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er jo en veldig god løsning for deg, og du er heldig som har en far som tar seg bryet med å være føre var. Hva er grunnen til at du laget dette innlegget?

Anonymkode: 3288c...929

Grunnen til det, er at jeg tenker at min mann ikke vil like mye som meg føle at huset mitt er hans hjem like mye, og ikke føle like stor glede og entusiasme for å pusse opp, verdi stigning i huset mm. Det igjen vil jeg føle at er trist.

Men ja, han kan kjøpe annen bolig som står på ham. Men det er liksom noe som skurrer. I hvert fall f.eks 20 år frem i tid, at det skal være sånn.

6 minutter siden, Blondie65 skrev:

Så hva skal dere gjøre med vedlikehold av huset? Er mannen - som ikke eier noen andel i det - fritatt for vedlikeholds kostnader og innsats, eller skal denne innsatsen premieres på noe vis? Jeg er helt med på at man kan stille betingelser om særeie ved arv av hus, men hvis jeg var den som ikke fikk eierandel ville jeg spurt akkurat dette spørsmålet.

Nettopp. Det blir feil i mitt syn at han ikke da skal ha det igjen som han legger i det.

Slik jeg ser det så er det riktig at vi begge eier det ved at han kjøper seg inn. Og hvis han ikke kan det, så med tiden. Men at jeg har forkjøpsrett ved brudd. 

6 minutter siden, Blondie65 skrev:

Er dere like klare på inventaret? Hvem eier hvitevarene - er de en del av huset bør enhver utskifting eller oppgradering av disse skje ved at huseier dekker kostnaden.

Hvis du skal stå for vedlikeholdskostnad og innsats alene, hvordan skal du få råd til å vedlikeholde huset? Er dette kostnader du greier å stå for alene? Hva skal den som ikke eier huset betale for? 

Spørsmål jeg og har stilt meg.

Som sagt, tror det er klokest å dele. Særeie de første årene, går det, er det normalt?

 

Anonymkode: 42644...ca8

[Oslodamen]

Jeg skjønner ikke hva du mener med at du skal ha forkjøpsrett ved brudd? Det betyr vel bare at du kjøper ham ut og gir ham halvparten av boligens verdi? Eller tenker du på noe annet? Kommer du til å få råd til å kjøpe ham ut? Hvis huset er verd 10 millioner, feks, må du altså ta opp et lån på 5 millioner og gi det til ham, med mindre du har flere millioner i egenkapital. Men det er jo like surt det, å miste alle oppsparte midler ved skilsmisse... Særlig hvis det er pga utroskap.

Hvorfor kan ikke du eie huset og han eie leilighet? Han vil nå få mulighet til å spare opp masse midler og kjøpe noe selv, bare dét i seg selv er en fantastisk gave du kan gi ham.

[AnonymBruker]

Alt jeg gir mine barn, gir jeg som deres særeier. Jeg har skrevet det klart og tydelig: ved evnt skilsmisse eller oppløsning av partnerskap, skal ikke det de har arvet inngå i det økonomiske oppgjøret. 

 

Anonymkode: 16095...2ed

[AnonymBruker]

Når jeg setter meg inn i din situasjon og ser for meg at jeg hadde vært der du er, så synes jeg nok sånn umiddelbart at det høres flott ut, og en sikkerhet for at boligen blir i familien. Hvis mannen din plutselig skulle finne seg ei ny og bestemme seg for å bryte ut av forholdet, så ville du ikke ha sittet der og kanskje ikke hatt mulighet til å betale ham ut engang.

Men...

Når jeg snur det hele på hodet og forestiller meg at jeg skulle vært din mann her, så dukker det jo opp noen problemstillinger. For selv om det føles sikkert for deg at du ikke mister huset hvis mannen din vil bryte ut av forholdet, hvordan kan mannen din være sikker på at det ikke er du som skulle gjøre det slutt en dag? Hadde jeg vært i en sånn situasjon ville jeg nok følt en stor usikkerhet, og gått rundt med en tanke om at det kun er min mann som eier huset, og bokstavelig talt kunne ha kastet meg ut når som helst. Og som noen andre her har nevnt, hva med oppussing og vedlikehold? For der flyr jaggu penga i løpet av årene hvis man eier et hus. Skal disse utgiftene bare være dine, siden det kun er du som eier huset? Vil han ha noen som helst medbestemmelsesrett i forbindelse med slikt? Og hva skal han betale for å bo der, skal han på en måte betale leie for å bo i ditt hus? Jeg tror helt ærlig at jeg ikke ville vært komfortabel med en slik situasjon selv, og iallefall ikke hvis jeg ikke engang kunne ha kjøpt meg inn. Men det er meg, kanskje din mann ser annerledes på det?

Har din mann sagt noe om hva han synes om dette?

Anonymkode: eac05...f77

[AnonymBruker]

Vi har en hytte der manneen har gått inn med nesten 2 mill og jeg 300 000. Var det jeg hadde i cash på kjøpe tidspunktet. Jeg føler meg overhode ikke underlegen han. 

Anonymkode: 72318...2d6

[AnonymBruker]

Jeg og mitt søsken har arvet bedriften til mange millioner etter vår far. I kontrakten har vi særeie. Gjør ikke meg noe,men vet at min bror var ikke helt happy for det. Jeg synes bare det er rett. 

Anonymkode: 72318...2d6

[Oslodamen]

Hvis han kjøper seg en leilighet, kan han flytte dit ved samlivsbrudd.

Poenget er at hvis dere holder sammen hele livet, får det ingen konsekvenser for noen av dere, det er jo kun ved brudd at verdiene realiseres, og da må du, Ts, gi fra deg halvparten av farsarven din til en mann du mest sannsynlig ikke elsker lenger.

Hadde jeg vært i mannens sko hadde jeg aldri ønsket å kjøpe meg inn i en arvet bolig. Det kan ikke sammenlignes med å kjøpe noe sammen der den ene går inn med dobbelt så mye penger, fordi man da har kjøpt boligen sammen og får den samme prosenten igjen dersom det blir brudd. Når det kommer til arv, eier jo du alt fra begynnelsen av, Ts, men risikerer å miste halvparten av det ved skilsmisse. Er det virkelig verdt å ta en sånn risiko?