Trenger tips ang stebarn

[AnonymBruker]

2 timer siden, Raven.Writingdesk skrev:

Dette er et kjempebra svar. Her tar du tak i essensen. 

Det er en ting som går igjen i stemortråder og det er spørsmålet om «er dette normalt», hvor det ramses opp alle de negative trekkene som faktisk er normalt for mange barn. Gjerne sykeliggjøres det, og dramatiseres noe voldsomt. Veldig ofte plasseres skyld for at barnet er slik, hos barnet selv. Ikke de voksne som faktisk har stått for oppdragelsen til barnet. 

Biologiske foreldre gjør også alt du nevner i den listen, hele tida.  100 % 
Sånn er det å være foreldre! Sånn er det å ha ansvar for barn.

Men barn som bor med begge foreldre slipper å forholde seg til voksne som kritiserer dem og anser dem som «unormale» for negativ adferd, og holder dem ansvarlig for at de «er sånn», uten å se på oppdragelsen som har ført dem dit. 

 Om man ikke ønsker rollen som oppdrager bør man ha en klinkende klar avtale og avklaring på dette før man flytter sammen.
 

Her har TS hatt ansvaret for jenta (alene?) i to uker, hvor hun åpenlyst forsøker å oppdra ut ifra «fars premisser», og selvfølgelig krakelerer det hele. Det er mye som er forstyrrende i det TS skriver, og det blir bare flere og flere eksempler på «dårlig adferd» hos dette barnet. Og igjen: så er det oppdragelsen som har ledet henne til å bli sånn som bør settes under lupen og kritiseres. Ikke barnet selv. 

Jeg bare spurte jeg, da det var ganske utfordrende å komme inn i rollen som stemor til et barn på 12, uten noe erfaring med barn overhode. Egentlig nå begynner jeg lure på hvorfor jeg har tatt det så seriøst. Hun er knapt hos oss, og istede for å sutre kan jeg anse helger og dager hun kommer som en bra anledning til å kjøpe masse takeaway, desserter og bare ligge på sofaen og sløve til programmene hun vil se. Jeg trenger ikke engasjere meg noe. Far skal stå inne for oppførselen, ikke jeg.

Forstår ikke at jeg brydde meg overhode. Det er jo seff helt unaturlig for meg å bry meg om hva slags far han vil være . Han kan kose med henne på sofaen til hun er 20-30 , det er greit for meg..

Anonymkode: 4f594...2c2

[AnonymBruker]

Du kan da ikke mene at du orker å være sammen med en mann som klikker, kaster ting og river ned ting fordi du ikke gjør nøyaktig som han vil?

Anonymkode: eb9f6...a91

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan da ikke mene at du orker å være sammen med en mann som klikker, kaster ting og river ned ting fordi du ikke gjør nøyaktig som han vil?

Anonymkode: eb9f6...a91

Jeg tror jeg har blitt likegyldig. Merker det, at jeg innser at jeg har brukt energien på folk som ikke er verdt det. Sett utenfra er det jo latterlig, jeg er ei kvinne i min beste alder og menn plystrer etter meg på gaten, også skal jeg gå og sippe over en pappa med et skilsmissebarn. Jeg gir vel faen. Tolk det som du vil 

Anonymkode: 4f594...2c2

[Raven.Writingdesk]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bare spurte jeg, da det var ganske utfordrende å komme inn i rollen som stemor til et barn på 12, uten noe erfaring med barn overhode. Egentlig nå begynner jeg lure på hvorfor jeg har tatt det så seriøst. Hun er knapt hos oss, og istede for å sutre kan jeg anse helger og dager hun kommer som en bra anledning til å kjøpe masse takeaway, desserter og bare ligge på sofaen og sløve til programmene hun vil se. Jeg trenger ikke engasjere meg noe. Far skal stå inne for oppførselen, ikke jeg.

Forstår ikke at jeg brydde meg overhode. Det er jo seff helt unaturlig for meg å bry meg om hva slags far han vil være . Han kan kose med henne på sofaen til hun er 20-30 , det er greit for meg..

Anonymkode: 4f594...2c2

Mye av oppførsla du har beskrevet i de senere innleggene er utrolig trist og urovekkende å lese, i forhold til at jenta framstår både utrygg og umoden.

Når du nå sier at hun knapt er hos dere, så forklarer det veldig mye. Jeg skjønner da heller ikke helt hvordan du kan være så utmattet av henne, når hun knapt er hos dere, og fars opplevelse av at du avviser og trekker deg unna (behov for egentid) når hun «knapt er hos» dere kan jo være årsaken til at han reagerer. Med det sagt så er jo reaksjonsmønsteret hans slik du beskriver det helt sinnsykt, og jeg fatter ikke at du tolererer det. 
 

Du har endret syn gjennom tråden virker det som, og konkludert med at du bare skal «gi faen», siden hun er så lite hos dere uansett. For det første så tenker jeg at det fremstår som en veldig passiv aggressiv holdning, og vil neppe bedre forholdene i hjemmet når hun er der.

For det andre så har du beskrevet at hun har en ustabil mor, som er hovedforsørger? Det er jo enda mer trist! 
 

For det tredje så er taktikken din om å «gi faen» grunnet lite samvær ganske korttenkt. Med ei ustabil mor og ei jente som virkelig er glad i pappaen sin så trenger det ikke ta lang tid før jenta (og far) ønsker mer samvær. Hvordan skal du forholde deg til det?

Det er nok av tråder her inne med kvinner som «ikke ønsker seg barn» som blir stemødre «konkluderte med å ha lite med ungene å gjøre», men så plutselig blir biologisk mor syk, eller barn og biomor kommer i konflikt, eller eller eller, og barnet ender opp å bo fulltid hos far.

Dette er en potensiell virkelighet til evig tid, så lenge denne mannen du har bosatt deg sammen med er en far, en pappa.

 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror jeg har blitt likegyldig. Merker det, at jeg innser at jeg har brukt energien på folk som ikke er verdt det. Sett utenfra er det jo latterlig, jeg er ei kvinne i min beste alder og menn plystrer etter meg på gaten, også skal jeg gå og sippe over en pappa med et skilsmissebarn. Jeg gir vel faen. Tolk det som du vil 

Anonymkode: 4f594...2c2

❤️
Jeg skjønner deg veldig godt. Og jeg skjønner at du føler det slik nå når du er sliten og oppgitt og føler deg brukt/utnyttet. Stemødre skal sees, ikke høres 😛

Men det går over. Og da må du snakke med denne faren. Hvis det ikke nytter, ta din hatt å gå. Det er ikke verdt det!
Lykke til.

Anonymkode: 22957...f89

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Raven.Writingdesk skrev:

Mye av oppførsla du har beskrevet i de senere innleggene er utrolig trist og urovekkende å lese, i forhold til at jenta framstår både utrygg og umoden.

Når du nå sier at hun knapt er hos dere, så forklarer det veldig mye. Jeg skjønner da heller ikke helt hvordan du kan være så utmattet av henne, når hun knapt er hos dere, og fars opplevelse av at du avviser og trekker deg unna (behov for egentid) når hun «knapt er hos» dere kan jo være årsaken til at han reagerer. Med det sagt så er jo reaksjonsmønsteret hans slik du beskriver det helt sinnsykt, og jeg fatter ikke at du tolererer det. 
 

Du har endret syn gjennom tråden virker det som, og konkludert med at du bare skal «gi faen», siden hun er så lite hos dere uansett. For det første så tenker jeg at det fremstår som en veldig passiv aggressiv holdning, og vil neppe bedre forholdene i hjemmet når hun er der.

For det andre så har du beskrevet at hun har en ustabil mor, som er hovedforsørger? Det er jo enda mer trist! 
 

For det tredje så er taktikken din om å «gi faen» grunnet lite samvær ganske korttenkt. Med ei ustabil mor og ei jente som virkelig er glad i pappaen sin så trenger det ikke ta lang tid før jenta (og far) ønsker mer samvær. Hvordan skal du forholde deg til det?

Det er nok av tråder her inne med kvinner som «ikke ønsker seg barn» som blir stemødre «konkluderte med å ha lite med ungene å gjøre», men så plutselig blir biologisk mor syk, eller barn og biomor kommer i konflikt, eller eller eller, og barnet ender opp å bo fulltid hos far.

Dette er en potensiell virkelighet til evig tid, så lenge denne mannen du har bosatt deg sammen med er en far, en pappa.

 

Bare en kommentar  : Kan vi slutte å dra inn mor her. Det er jo FAR som er ustabil (klikker, kaster ting, river ned ting). TS kjenner ikke mor overhodet, så den eneste grunnen til at du og TS kan hevde at moren er ustabil er at far sier det.Og han er jo...ustabil. Så la oss heller holde oss til det vi vet her. Far er ustabil, kontrollerende, aggressiv, klenger på og kliner med sin tenåringsdatter, oppdrar henne ikke og forventer at TS skal være totalt selvutslettende. TS går fra å være selvutslettende pleaser  helt uten egen vilje eller grenser til passiv- aggressiv som en muggen tenåring selv. Ingen i husholdningen setter grenser for seg selv eller andre. Ingen er gode rollemodeller. Ingen bryr seg om denne stakkars jenta.

Anonymkode: eb9f6...a91

[Raven.Writingdesk]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bare en kommentar  : Kan vi slutte å dra inn mor her. Det er jo FAR som er ustabil (klikker, kaster ting, river ned ting). TS kjenner ikke mor overhodet, så den eneste grunnen til at du og TS kan hevde at moren er ustabil er at far sier det.Og han er jo...ustabil. Så la oss heller holde oss til det vi vet her. Far er ustabil, kontrollerende, aggressiv, klenger på og kliner med sin tenåringsdatter, oppdrar henne ikke og forventer at TS skal være totalt selvutslettende. TS går fra å være selvutslettende pleaser  helt uten egen vilje eller grenser til passiv- aggressiv som en muggen tenåring selv. Ingen i husholdningen setter grenser for seg selv eller andre. Ingen er gode rollemodeller. Ingen bryr seg om denne stakkars jenta.

Anonymkode: eb9f6...a91

Alt dette har du helt rett i! 

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men det er jo fakta! Det er noe galt med henne, enten er hun tilbakestående, har alvorlige psykiske problemer eller en annen diagnose. For dette er overhodet ikke i nærheten av normal oppførsel. Men faren virker jo like gal. Nei, jeg hadde nok flyttet ut. 

Anonymkode: 90d75...8fb

Her er det vel en overdrivelse på gang.. Alle 12 - åringer er ikke like. Noen er kanskje litt mer umodne. En skillsmisse kan også være tøff og de kan kanskje vise litt andre sider av seg selv, ikke lett situasjon. Kanskje er jenta redd for pappaen sin, og føler nå  at du har "tatt" pappaen hennes, og derfor er blitt mer klengete på far? Men å hjelpe til.. bør hun oppdras til å gjøre.

Anonymkode: b26cd...1d4

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

❤️
Jeg skjønner deg veldig godt. Og jeg skjønner at du føler det slik nå når du er sliten og oppgitt og føler deg brukt/utnyttet. Stemødre skal sees, ikke høres 😛

Men det går over. Og da må du snakke med denne faren. Hvis det ikke nytter, ta din hatt å gå. Det er ikke verdt det!
Lykke til.

Anonymkode: 22957...f89

Takk for omtanken ❤️

Anonymkode: 4f594...2c2

[AnonymBruker]

Hvis du velger å bli i forholdet, så er det tre ting som må på plass:

1) samboeren din må bli pappa og ikke kompis til datteren sin, 

2) det er samboeren din som legger grunnlaget for at du og datteren kan ha et normalt forhold (hans ansvar, ikke ditt!), og

3) du må ha ditt eget liv og egne interesser. Du må beholde de tingene du hadde i livet før du møtte denne mannen & få være deg selv, ikke en regissert dukke i hjemmet. 

Vi er en storfamilie med dine og mine barn, og det krever mye fra oss begge på kommunikasjon og samhandling for å få dette til å gå rundt. Jeg hadde ikke valgt å flytte sammen med en som skulle diktere meg og mitt - et familieliv er et samarbeidsprosjekt! 
 

 

Anonymkode: 5dcdf...6b0

[AnonymBruker]

4 timer siden, Raven.Writingdesk skrev:

Dette er et kjempebra svar. Her tar du tak i essensen. 

Det er en ting som går igjen i stemortråder og det er spørsmålet om «er dette normalt», hvor det ramses opp alle de negative trekkene som faktisk er normalt for mange barn. Gjerne sykeliggjøres det, og dramatiseres noe voldsomt. Veldig ofte plasseres skyld for at barnet er slik, hos barnet selv. Ikke de voksne som faktisk har stått for oppdragelsen til barnet. 

Biologiske foreldre gjør også alt du nevner i den listen, hele tida.  100 % 
Sånn er det å være foreldre! Sånn er det å ha ansvar for barn.

Men barn som bor med begge foreldre slipper å forholde seg til voksne som kritiserer dem og anser dem som «unormale» for negativ adferd, og holder dem ansvarlig for at de «er sånn», uten å se på oppdragelsen som har ført dem dit. 

 Om man ikke ønsker rollen som oppdrager bør man ha en klinkende klar avtale og avklaring på dette før man flytter sammen.
 

Her har TS hatt ansvaret for jenta (alene?) i to uker, hvor hun åpenlyst forsøker å oppdra ut ifra «fars premisser», og selvfølgelig krakelerer det hele. Det er mye som er forstyrrende i det TS skriver, og det blir bare flere og flere eksempler på «dårlig adferd» hos dette barnet. Og igjen: så er det oppdragelsen som har ledet henne til å bli sånn som bør settes under lupen og kritiseres. Ikke barnet selv. 

Forskjellen er at foreldre stiller ikke bare opp, de har lov til å sette grenser og oppdra barna også. De kan stille krav, irettesette og si nei, uten å bli stemplet som onde, eller at noen synes synd på "stakkars, stakkars barna". Slik det ofte er med steforeldre. Det fungerer dårlig og ødelegger barn/voksen relasjonen når de voksne ikke får lov til å være ha en voksenrolle i hjemmet. (Det er forresten ikke slik at bare barna skal trives i hjemmet.)

Anonymkode: 7e83b...846

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Klikker. Kan begynne å kaste ting og rive ned ting. 

Anonymkode: 4f594...2c2

Det er ikke rart at datteren sliter når hun har en voldelig far!! Her må du alliere deg med barnets mor og evt. involvere barnevernet. Slik barnet ter seg, så har denne volden fått store konsekvenser allerede. Hvordan vil det utvikle seg om dette fortsetter? Datteren bør være mest mulig hos sin mor. Og du bør komme deg langt vekk fra denne mannen! Du må gjerne gi blaffen, men kontakt mor eller barnevernet før du går fra han.

Anonymkode: 828f0...e4f

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke rart at datteren sliter når hun har en voldelig far!! Her må du alliere deg med barnets mor og evt. involvere barnevernet. Slik barnet ter seg, så har denne volden fått store konsekvenser allerede. Hvordan vil det utvikle seg om dette fortsetter? Datteren bør være mest mulig hos sin mor. Og du bør komme deg langt vekk fra denne mannen! Du må gjerne gi blaffen, men kontakt mor eller barnevernet før du går fra han.

Anonymkode: 828f0...e4f

Jeg vet ingenting.

Vi har hatt det fint sammen. Kun rundt dette datter styrer det oppstår problemer.

Forstår vel nå hvorfor flere religioner anbefaler en partner og en familie 

Tror det er vanskelig å få slike forhold til å fungere .

Ble så tom og passiv bare. Føler meg tømt. Hvorfor skal alt være så vanskelig. Er det ikke bare å gjøre de rette tingene. Mennesker er så kompliserte. Er lei det. 

Anonymkode: 4f594...2c2

[Outlander]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg aner ikke hva hun sliter med og ærlig talt så er det ikke mitt problem. Ble sammen med faren hennes, i og med at hun bor mest med moren tenker jeg at det er ikke min sak. Gidder ikke engasjere meg mer. Jeg har ikke ønsket å bli mor så langt i livet, så da har jeg nok med meg og mitt. Kan henge med henne, også stopper engasjementet der. 

Anonymkode: 4f594...2c2

Men det stopper jo ikke der. Synes du det er et bra liv, at du blir bare sittende der og dør litt inni deg dag for dag mens du ser på dette utspillet? I tillegg behandler han deg som en dørmatte?  Har du så lite tro i deg selv?  Du trenger ikke å bare godta at sann er det bare....ingen fortjener å bli behandlet sann. I tillegg ødelegger han denne jente der og. 

[Outlander]

Det er for det meste alltid komplisert når folk inngår et forhold med folk med barn fra før.  Enten er det eks-gærninger du må holder deg til, eller er det barn som har det veldig tøft, hvor foreldrene duller ekstra mye ut av dårlig samvittighet. Så sitter en tredje part som blir behandlet som dørmatte (kjæresten).  At folk gidder dette forstår jeg ikke! 

[AnonymBruker]

Du vet jo at det eneste riktige er å gjøre det slutt eller bli særboere (så er du der når kjæresten ikke har dattera), men virker som om du liker å lulle deg inn i masse medlidenhet? 

Anonymkode: ca232...b6a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du vet jo at det eneste riktige er å gjøre det slutt eller bli særboere (så er du der når kjæresten ikke har dattera), men virker som om du liker å lulle deg inn i masse medlidenhet? 

Anonymkode: ca232...b6a

Nei. Som sagt er ferdig med å bry meg. Ikke synd på meg. 

Anonymkode: 4f594...2c2

[AnonymBruker]

27 minutter siden, Outlander skrev:

Det er for det meste alltid komplisert når folk inngår et forhold med folk med barn fra før.  Enten er det eks-gærninger du må holder deg til, eller er det barn som har det veldig tøft, hvor foreldrene duller ekstra mye ut av dårlig samvittighet. Så sitter en tredje part som blir behandlet som dørmatte (kjæresten).  At folk gidder dette forstår jeg ikke! 

Bare å ikke akseptere det. Være litt kul og chill så de forstår at du er der for kjærlighet, ikke for å være slave. Steforeldre kan aldri elske ungen som sin egen. Det er bare sånn. Men man kan være snill og koselig. 

Anonymkode: 4f594...2c2

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke 13 enda, men nærmer seg. Er det rart eller ikke? Tok det opp med samboer og han ble fly forbanna. Jeg måtte forstå at hun enda var liten. Jeg synes det er rart,men jeg er åpen for at jeg kan ta feil da jeg ikke er mor og ikke er veldig erfaren med barn. Jeg tenker på at det fort kan bli feil, derfor jeg sier det. De lå også inntil hverandre, han la seg over henne liksom og koste på kinnet..jeg hadde ikke syntes det var naturlig at pappa gjorde det da jeg var 12. Men igjen, jeg vil ikke være en bitch og søker bare meninger for å forstå om jeg bare burde holdt kjeft. 

 

Anonymkode: 4f594...2c2

Wow, det der hadde IKKE jeg syns var greit!  Og at han blir sinna når du sier noe er ikke bra. 

Anonymkode: 36508...59f

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke enig!!! Skilsmisse er tøft for barn. Kanskje det er vondt for henne at jeg er der. Prøver å forstå, vanskelig situasjon. 

Anonymkode: 4f594...2c2

Jeg har en 12 åring-hun har ikke snakket babyspråk siden hun var baby selv om hun er skilsmissebarn. Hun kan klemme på meg og pappa-men hun ville fått hetta om han nærmest la seg oppå henne. Dette er ikke helt vanlig oppførsel for noen av hennes venninner heller. 

Anonymkode: 36508...59f