Trenger tips ang stebarn

[AnonymBruker]

En ting vil jeg faktisk kritisere deg for,  TS: Du kan ikke skylde på far eller at du ikke har barn selv for at du lar jenta behandle deg som en slave. Du setter standarden for deg selv (selv om far virker helt gal her og jeg ALDRI ville vært sammen med ham). Du trenger ikke å ta med jenta på shopping eller på kafe. Du kan gi beskjed om at du vil være i fred på badet eller at du skal lese en bok. Du kan gå ut av rommet hvis det blir for mye klenging og klining. Du kan gi beskjed om at du vil blir snakket høflig til. Hvis jenta sier nei til dine forslag, så kan du la det være med det. Du trenger ikke å løpe etter henne med nye forslag. Med andre ord: Du kan (skal!) være sammen med jenta på en måte du trives med selv. Du kan gi beskjed om at hun setter inn i oppvaskmaskinen selv eller vasker sine egne klær. Hun kan ta seg brødskiver selv. Du kan invitere henne med på dine aktiviteter, men sier hun nei så er det hennes eget problem at hun kjeder seg. 

Anonymkode: eb9f6...a91

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje mor reagerer på hvordan far er, og at han dermed er sint på henne også.

Anonymkode: 828f0...e4f

Vet du , jeg er bare så utslitt. Jeg orker ikke mer av dette.

Jeg ble sammen med en mann. Og han hadde et barn som tross alt var blitt endel år da vi møttes. Tenkte da er det sikkert ikke så komplisert, verre når barnet er lite, det hadde jeg ikke orket.

Jeg er bare så sliten og orker ikke noe drama. Jeg vil bare ha noen råd på hvordan jeg kan fri meg litt ut av dette og gi litt mer f rett og slett.

For nå merker jeg det tærer på meg på en måte som ikke er bra. 

 

 

Anonymkode: 4f594...2c2

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En ting vil jeg faktisk kritisere deg for,  TS: Du kan ikke skylde på far eller at du ikke har barn selv for at du lar jenta behandle deg som en slave. Du setter standarden for deg selv (selv om far virker helt gal her og jeg ALDRI ville vært sammen med ham). Du trenger ikke å ta med jenta på shopping eller på kafe. Du kan gi beskjed om at du vil være i fred på badet eller at du skal lese en bok. Du kan gå ut av rommet hvis det blir for mye klenging og klining. Du kan gi beskjed om at du vil blir snakket høflig til. Hvis jenta sier nei til dine forslag, så kan du la det være med det. Du trenger ikke å løpe etter henne med nye forslag. Med andre ord: Du kan (skal!) være sammen med jenta på en måte du trives med selv. Du kan gi beskjed om at hun setter inn i oppvaskmaskinen selv eller vasker sine egne klær. Hun kan ta seg brødskiver selv. Du kan invitere henne med på dine aktiviteter, men sier hun nei så er det hennes eget problem at hun kjeder seg. 

Anonymkode: eb9f6...a91

Nei for far tåler ikke det. Så jeg kan ikke annet enn å please. 

Anonymkode: 4f594...2c2

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nei for far tåler ikke det. Så jeg kan ikke annet enn å please. 

Anonymkode: 4f594...2c2

Jo. Far bestemmer ikke. Eller er du redd for ham? Hvis du virkelig mener at du ikke tør å bestemme i ditt eget liv, så må du jo avslutte forholdet..

Anonymkode: eb9f6...a91

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke hun synes jeg er slitsom. Er jeg som er sliten idag, på jobb, helt utslitt. Helt tappet for energi. Har stilt opp hele helgen og vært med uten stans på aktiviteter, og fikk kjeft da jeg uttrykte litt misnøye med enkelte ting. 

Det er han som er en utakknemlig dritt. Som ikke ser at jeg kan ikke utslette meg selv for å tekkes det ræva forholdet han har hatt til sin datter i flere år, og på mange vis enda har.

Han skal få oppdra henne videre i den stilen. Hun tåler jo allerede ca ingenting, blir sikkert bedre nå.

Og jeg skal være snill stemor som ikke har noen behov. Det er tydeligvis det som forventes av oss. Uansett hvilken situasjon vi kommer inn i, skal vi bare finne oss i alt, fordi vi er stemødre. 

 

Anonymkode: 4f594...2c2

Jeg kjenner meg så igjen i alt du skriver her. Er i samme type situasjon bortsett fra at hun er litt eldre. Den uken hun ikke er her så begynner hun å ringe kl 7 om morgenen. Om han ikke tar den får han mange spørsmål om hvorfor han ikke tok telefonen, hvor han var og hva han gjorde. Tar han tlf snakker de frem til han går ut av døren til jobb mens jeg må ta meg av fellesbarnet, som også spør om hvorfor pappa alltid er på Tlf.         På ettermiddagen ringer hun igjen og i tillegg på kvelden, samtalene varer alt fra 1-3 timer hver gang. Jeg skjønner at hun sliter med noe men det er jo ingen rom for oss andre i familien,  hverken om hun er her eller hos mor, slik som mannen min velger å håndtere det. Sier jeg noe blir jeg beskyldt for å ikke ha empati, forståelse og at jeg ikke kan være glad i henne som kan ha noe imot dette. Utmattende og vurderer å gå fra hele situasjonen. 

Anonymkode: 8a339...e8d

[Lou Salome]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet du , jeg er bare så utslitt. Jeg orker ikke mer av dette.

Jeg ble sammen med en mann. Og han hadde et barn som tross alt var blitt endel år da vi møttes. Tenkte da er det sikkert ikke så komplisert, verre når barnet er lite, det hadde jeg ikke orket.

Jeg er bare så sliten og orker ikke noe drama. Jeg vil bare ha noen råd på hvordan jeg kan fri meg litt ut av dette og gi litt mer f rett og slett.

For nå merker jeg det tærer på meg på en måte som ikke er bra. 

 

 

Anonymkode: 4f594...2c2

Dump ham. 

[AnonymBruker]

Jeg var en pappa jente og hang nok mye på faren min i den alderen. Men han og min mor hadde et komplisert forhold og bodde ikke sammen selv om de var i et forhold..så det var nok mye tryggheten min far representerte som gjorde at jeg hadde et behov for å være nær ham og klemme. Som liten ville jeg helst bare bæres hele tiden og pappa var den som viste meg kjærlighet når han besøkte oss fordi han så at jeg trengte den tryggheten. Når han var borte savnet jeg han. Og han måtte alltid love å komme tilbake når han reiste. Pappa var der for meg helt til han døde. Han var min beste venn så lenge han levde. og heldigvis fikk jeg beholde ham til jeg ble voksen.

Anonymkode: bdf5c...504

[AnonymBruker]

Det virker som at denne situasjonen har pågått en stund, og jo lengre tid det får utfolde seg, jo verre å sette ned foten.

Du virker som om du er uenig i hele hans oppdragelsesstil, og at han ikke har tenkt å fire på det. Da er dere i en fastlåst situasjon, og blir du i forholdet så må du bare leve med det.
Det du IKKE trenger å finne deg i, er å ta imot kjeft for å gjøre andre ting enn å sitte og se tilbedende på far og datter. Og der får du bare opplyse far om at du er ditt eget menneske og dessuten voksen, så du bestemmer helt og holdent over deg selv. Hvis stedatter vil ting du ikke vil, så er det bare å si nei.

Personlig tror jeg du er i et forhold som koster mer enn det smaker.

Anonymkode: 22957...f89

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei for far tåler ikke det. Så jeg kan ikke annet enn å please. 

Anonymkode: 4f594...2c2

Hva skjer om han ikke får bestemme over deg? Slår han deg? Kaster han deg ut? Prøv! Han har faktisk ingen rett til å bestemme over deg. Du lar han gjøre det, og kun du kan stoppe det!

Du skriver at han blir sint. Kan du gi noen eksempler på hvordan han viser dette sinnet mot deg på?

Anonymkode: 828f0...e4f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva skjer om han ikke får bestemme over deg? Slår han deg? Kaster han deg ut? Prøv! Han har faktisk ingen rett til å bestemme over deg. Du lar han gjøre det, og kun du kan stoppe det!

Du skriver at han blir sint. Kan du gi noen eksempler på hvordan han viser dette sinnet mot deg på?

Anonymkode: 828f0...e4f

Klikker. Kan begynne å kaste ting og rive ned ting. 

Anonymkode: 4f594...2c2

[AnonymBruker]

Høres ut som far må ta seg kraftig sammen her. Dette hadde jeg ikke holdt ut

Anonymkode: 1faf7...078

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Klikker. Kan begynne å kaste ting og rive ned ting. 

Anonymkode: 4f594...2c2

HVA!! Han er voldelig altså. Du, jeg begynner å synes at dette likner på en barnevernssak.

Anonymkode: eb9f6...a91

[AnonymBruker]

Helt unaturlig spør du meg. Mine tok bussen til en annen by for å henge med venner når de var 12.  Aldri i livet ville de ha satt på verken min eller faren sin fange når de var 12.  Hun sliter nok med et eller annet, bruddet kommer nok på plass 1. 

Anonymkode: 49c92...46f

[Lou Salome]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Klikker. Kan begynne å kaste ting og rive ned ting. 

Anonymkode: 4f594...2c2

Herregud. Du trenger slett ikke tips vedr.stedatter. Du trenger tips angående valg av mann: Og det har jeg gitt deg: Dump ham.

[AnonymBruker]

1 time siden, Raven.Writingdesk skrev:

Dette er et kjempebra svar. Her tar du tak i essensen. 

Det er en ting som går igjen i stemortråder og det er spørsmålet om «er dette normalt», hvor det ramses opp alle de negative trekkene som faktisk er normalt for mange barn. Gjerne sykeliggjøres det, og dramatiseres noe voldsomt. Veldig ofte plasseres skyld for at barnet er slik, hos barnet selv. Ikke de voksne som faktisk har stått for oppdragelsen til barnet. 

Biologiske foreldre gjør også alt du nevner i den listen, hele tida.  100 % 
Sånn er det å være foreldre! Sånn er det å ha ansvar for barn.

Men barn som bor med begge foreldre slipper å forholde seg til voksne som kritiserer dem og anser dem som «unormale» for negativ adferd, og holder dem ansvarlig for at de «er sånn», uten å se på oppdragelsen som har ført dem dit. 

 Om man ikke ønsker rollen som oppdrager bør man ha en klinkende klar avtale og avklaring på dette før man flytter sammen.
 

Her har TS hatt ansvaret for jenta (alene?) i to uker, hvor hun åpenlyst forsøker å oppdra ut ifra «fars premisser», og selvfølgelig krakelerer det hele. Det er mye som er forstyrrende i det TS skriver, og det blir bare flere og flere eksempler på «dårlig adferd» hos dette barnet. Og igjen: så er det oppdragelsen som har ledet henne til å bli sånn som bør settes under lupen og kritiseres. Ikke barnet selv. 

Ja foreldrene gjør akkurat de samme tingene, men bestemmer også over ungene. Stemødre gjør akkurat de samme tingene, men har ikke en døyt de skulle ha sagt over barnet. For da har de plutselig ikke stemmerett. 
 

Og DET er den store forskjellen. 

Anonymkode: 6d1a7...9b7

[Outlander]

49 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tror ikke hun synes jeg er slitsom. Er jeg som er sliten idag, på jobb, helt utslitt. Helt tappet for energi. Har stilt opp hele helgen og vært med uten stans på aktiviteter, og fikk kjeft da jeg uttrykte litt misnøye med enkelte ting. 

Det er han som er en utakknemlig dritt. Som ikke ser at jeg kan ikke utslette meg selv for å tekkes det ræva forholdet han har hatt til sin datter i flere år, og på mange vis enda har.

Han skal få oppdra henne videre i den stilen. Hun tåler jo allerede ca ingenting, blir sikkert bedre nå.

Og jeg skal være snill stemor som ikke har noen behov. Det er tydeligvis det som forventes av oss. Uansett hvilken situasjon vi kommer inn i, skal vi bare finne oss i alt, fordi vi er stemødre. 

 

Anonymkode: 4f594...2c2

Men kjære vennen, du vet det er mange MANGE andre mannfolk der ute som er så utrolig mye bedre for deg enn den helvete du finner deg opp i nå. Hell, å være helt alene er mye bedre! Dette ville jeg ha vært ALT for sliten å tolerere noe mer. Kom deg ut før du mister DEG for godt. 

[Hulderen]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Klikker. Kan begynne å kaste ting og rive ned ting. 

Anonymkode: 4f594...2c2

Du kan ikke være sammen med en mann som reagerer på den måten når han ikke får diktere deg. Dette er et problem med hans holdning til deg, helt uavhengig av stedatteren. Han respekterer ikke deg og dine meninger, og med tiden vil det smitte over på alle områder, ikke bare med det som har med stedatteren å gjøre. 

 

Ellers så tror jeg også at datteren sliter med noe. Hun trenger forutsigbarhet. Når hun hele tiden spør hva dere skal gjøre nå, så trenger ikke det å bety at dere må gjøre noe, men at hun trenger å vite hva som skjer. Så et svar kunne vært: «I dag skal vi bare være hjemme hele dagen. Jeg skal gjøre husarbeid og deretter lese i boken min. Du må gjøre «et eller annet der hun hjelper til», og deretter kan du få surfe på nettet hvis du vil det.» Men dette er ikke lenger ditt problem, du må forlate faren hennes før han ødelegger deg.

[AnonymBruker]

26 minutter siden, Outlander skrev:

Men kjære vennen, du vet det er mange MANGE andre mannfolk der ute som er så utrolig mye bedre for deg enn den helvete du finner deg opp i nå. Hell, å være helt alene er mye bedre! Dette ville jeg ha vært ALT for sliten å tolerere noe mer. Kom deg ut før du mister DEG for godt. 

Har bestemt meg for å drite i det. Driter i alt nå. Tenke på meg selv. 

Anonymkode: 4f594...2c2

[AnonymBruker]

29 minutter siden, Hulderen skrev:

Du kan ikke være sammen med en mann som reagerer på den måten når han ikke får diktere deg. Dette er et problem med hans holdning til deg, helt uavhengig av stedatteren. Han respekterer ikke deg og dine meninger, og med tiden vil det smitte over på alle områder, ikke bare med det som har med stedatteren å gjøre. 

 

Ellers så tror jeg også at datteren sliter med noe. Hun trenger forutsigbarhet. Når hun hele tiden spør hva dere skal gjøre nå, så trenger ikke det å bety at dere må gjøre noe, men at hun trenger å vite hva som skjer. Så et svar kunne vært: «I dag skal vi bare være hjemme hele dagen. Jeg skal gjøre husarbeid og deretter lese i boken min. Du må gjøre «et eller annet der hun hjelper til», og deretter kan du få surfe på nettet hvis du vil det.» Men dette er ikke lenger ditt problem, du må forlate faren hennes før han ødelegger deg.

Jeg aner ikke hva hun sliter med og ærlig talt så er det ikke mitt problem. Ble sammen med faren hennes, i og med at hun bor mest med moren tenker jeg at det er ikke min sak. Gidder ikke engasjere meg mer. Jeg har ikke ønsket å bli mor så langt i livet, så da har jeg nok med meg og mitt. Kan henge med henne, også stopper engasjementet der. 

Anonymkode: 4f594...2c2

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja vi skal finne oss i alt mellom himmel jord, normalt eller ikke, og ikke ha noen stemme i det hele tatt. Siden vi trossalt ikke har noe med andres barneoppdragelse å gjøre. 
Men når det kommer til å 

-være der som støttende voksne

-lage mat (som oftest ikke er god fordi mamma lager bedre eller alltid lager det barna liker) 

-vaske klærne

-kjøre til og fra hvor de måtte ønske (venner, skolen, aktiviteter)

-huske når det er kamper 

-hjelpe til med lekser

-ta hensyn til de hvis man har egne barn (for de skal jo ikke ha samme oppdragelse under samme tak) 

-alltid huske at «stakkkars de har jo to hjem, de skal jo ikke måtte hjelpe til eller gjøre noe for fellesskapet da» Det må egne barn

-forstå deres mor på alle mulige måter og være imøtekommende uansett hvor mye hun prøver å ødelegge

-alltid legge egne behov til side fordi stebarnet kan føle at det er noe galt hvis man ønsker litt egentid (som man også ønsker om man har egne barn)

-foreldrene skal forme dem, men VI skal elske dem som det skulle være våre egne

Kunne sikkert ramset opp mer. 

Ja, sånn er livet å være stemor. Ofte en utakknemlig situasjon. 
Og mye fordi din partner ikke ser eller vil se hva som skjer rett foran nesa. 
 

Anonymkode: 6d1a7...9b7

Så får vi begynne å gi faan. Ikke våre barn. La oss gjøre det offisielt, de skal få lov å ha dem i fred. Vi er ikke foreldra, så ikke vårt problem.

Jeg ofrer det nå ikke en tanke noen gang igjen. Gir blaffen.

Anonymkode: 4f594...2c2