Trenger tips ang stebarn

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Guddla skrev:

Ja hun og venninnene er slik. Så mitt inntrykk er at dette er normalt. Har ei på 11 år også så er ganske lik, men hun er litt mer mamma jente, så hun sitter oftere inntil meg når vi ser film osv, men sitter ikke på fanget hun heller. Hadde noen av de bedt om å bli bært hadde vi ledd godt alle sammen tror jeg.

Tenker du må vurdere hele forholdet om han ikke vil høre på deg i det heletatt. Kanskje vise han denne tråden?

Det går ikke. Saken er lukket med at hvis jeg føler jenta er et irritasjonsmoment er det ikke vits å fortsette forholdet.

Han mener hun er for liten til å irettesettes noe særlig, og at pga foreldra ikke klemte han, vil han kose med henne slik. Han mener også at hun enda er liten nok til det..

Han mener jeg ikke klarer glede meg over å se dem kose, fordi jeg er ikke moren. " En mor hadde gledet seg over det" , sa han. " Du blir sjalu, det er typisk kvinner" .

Den frasen irriterte meg ekstremt. For jeg syntes det var kleint. Ble ikke sjalu. Ble flau. Flau over ungen som lå under pappa og klinte seg inntil han , mens han gjorde det samme. Det så feil ut, så feil at jeg ikke orket se på.

Men han synes det er ok. Da har jeg advart han, så får vi håpe hun ikke anklager han senere for ting og tang. Jeg vet nemlig at det kan komme, selv om det var bare kos. 

Og den babystemmen hun bruker mot han fra alle rom, og hvordan han løper til, dessverre ser jeg starten på ei jente som ikke vil forstå verden og at man ikke kan baby snakke seg til fordeler.

For hun tåler INGENTING. Bare et hint av kritikk så blir det fullt drama. Må gå på nåler her. 

Tanten hennes var på besøk. Hun fikk sagt at hun måtte tenke før hun pratet, da ble det så mye drama at tanten bare dro. Hun skulle spise middag. Men følte seg så skyldbetynget for det hun sa( grunnet reaksjonen på jenta) at hun dro.

Dette syntes jeg var ille.

Han var enig i det da, ikveld. Men han sa jo ikke noe!!! Lot henne slippe unna med det og var bare opptatt av å få henne blid igjen.

Uhørt for meg! 

Anonymkode: 4f594...2c2

[AnonymBruker]

Du skjønner vel at det er samboeren din som ikke er normal? Det der høres ut som en slags emosjonell incest nesten. Du må virkelig komme deg bort. Virkelig. 

Anonymkode: eb9f6...a91

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ikke 13 enda, men nærmer seg. Er det rart eller ikke? Tok det opp med samboer og han ble fly forbanna. Jeg måtte forstå at hun enda var liten. Jeg synes det er rart,men jeg er åpen for at jeg kan ta feil da jeg ikke er mor og ikke er veldig erfaren med barn. Jeg tenker på at det fort kan bli feil, derfor jeg sier det. De lå også inntil hverandre, han la seg over henne liksom og koste på kinnet..jeg hadde ikke syntes det var naturlig at pappa gjorde det da jeg var 12. Men igjen, jeg vil ikke være en bitch og søker bare meninger for å forstå om jeg bare burde holdt kjeft. 

 

Anonymkode: 4f594...2c2

Å nei, det er helt feil.. jeg har jenter på 11 og 13, de er så langt unna det der. De får en klem selvfølgelig, men det opplegget der høres incestuøst ut. Ikke har de så lyst til å være med oss voksne heller, særlig ikke hun på 13. 11-åringen kan sitte inntil, men babystemme og ligge og kose sånn? Nei, vet du hva. 

4-åringen min oppfører seg litt sånn. Vil ligge på fanget og kose. Men babyspråk har ingen av dem. 

Anonymkode: 9ef1e...a46

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å nei, det er helt feil.. jeg har jenter på 11 og 13, de er så langt unna det der. De får en klem selvfølgelig, men det opplegget der høres incestuøst ut. Ikke har de så lyst til å være med oss voksne heller, særlig ikke hun på 13. 11-åringen kan sitte inntil, men babystemme og ligge og kose sånn? Nei, vet du hva. 

4-åringen min oppfører seg litt sånn. Vil ligge på fanget og kose. Men babyspråk har ingen av dem. 

Anonymkode: 9ef1e...a46

Kan også legge til at faren bar 13-åringen for en stund siden. Da hun hadde brukket beinet på fotballkamp og måtte inn i bilen for å dra til legevakten.. 

Det du beskriver er ikke normalt for fem øre, skilsmissebarn eller ei. 

Anonymkode: 9ef1e...a46

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det lille jeg vet, så virker moren psykisk ustabil. Flydd fra forhold til forhold, flytter mye rundt, har slitt med psyken .

Virker helt gal.. min samboer angrer nok endel på den relasjonen. Er nok en kamp å være far til jenta, når denne damen er moren. Et betent tema jeg prøver å unngå.

Alt rundt det virker veldig rart. Veldig rart. Samboeren min er en fin fyr ellers, men alt rundt dette med datteren og moren er en forferdelig komplisert greie. Det er jo endel år siden de fikk henne, og levde sammen i en krig noen år. Tror barnet kan ha traumer, absolutt 

Takk for gode råd 

Anonymkode: 4f594...2c2

 

Hvordan barnet oppfører seg hos far, er ene og alene fars ansvar - ikke mor

Hvor lenge har dere vært samboere ?

Anonymkode: 671bd...5df

[Nymerïa]

Nei, dette er ikke normalt.

Men jeg synes fokuset ditt slik du legger fram dette er helt feil. Barn gjør masse rart, og da er det opp til voksne å veilede dem. Hele tiden. Det er det oppdragelse går ut på.

Hvis dette er så godt han kan så må han i så fall ha en psykisk funksjonshemming. For et voksent menneske skal kunne se lenger enn et barn, og forberede barnet på voksenlivet. Det gjør ikke denne mannen. Han har abdisert fra ansvaret sitt som forelder og velger å gjøre det som føles godt for han i stedet for hva barnet er tjent med. Og ja, oppdragelse er hans ansvar, ikke ditt. Hvordan du kan elske en mann som svikter sitt barn er for meg et stort spørsmål og jeg lurer på hvilke verdier du har.

At han i tillegg blir sur hvis du går ut av rommet på dem er bare merkelig. Det er i hvert fall ikke normalt. Men jeg synes ikke du er normal heller hvis svaret på dette

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Saken er lukket med at hvis jeg føler jenta er et irritasjonsmoment er det ikke vits å fortsette forholdet.

er noe annet enn "jeg ønsker dere alt godt. Takk for meg."

Endret 24. august 2020 av NymeriaRhoynar

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

For å vær ærlig høres det ut som hun har en diagnose. Har selv en datter på snart 14, og hun ville aldri ha sittet på fanget til hverken meg eller far. Det er unaturlig og rett ekkelt. 
OG det at ste-dattera di ikke klarer vær alene, å underholde seg selv, er IKKE normalt. Enten er hun lettere tilbakestående eller så sliter hun noe kraftig psykisk. 

Anonymkode: 5b4e9...d15

Slutt da

Det er hverken unaturlig eller ekkelt 

Anonymkode: a456b...01e

[AnonymBruker]

Det er så jævla trist at man skal kalle dey for incest, unaturlig og ekkelt at en 13-åring sitter på fanget 

 

Anonymkode: a456b...01e

[Raven.Writingdesk]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vel nummer 1, når hun kommer bidrar hun ikke med noe. Vi må hente alt, fikse alt av mat, drikke og rydding. Selv om hun klarer mye av dette selv. Er det normalt å varte opp en 12-13 åring slik? Fikse ALT.

Hun spør konstant om underholdning. Med en gang ikke noe skjer krever hun underholdning. Jeg er ofte sliten etter jobb og har ting å ordne, men forsvinner jeg litt blir samboer irritert og sier jeg så sur ut da jeg gikk. Og hun maser, vi må noe hele tiden. Snakke hele tiden. 

Hun bestemmer alle programmer på tv.

Vi lager mat, hun sier ofte der var kjip mat og vil ikke ha. 

Anonymkode: 4f594...2c2

Alt dette er normalt.
 

Det er normalt at unger ikke gidder hjelpe til, det er normalt at unger ikke liker middagen (spesielt om den er veldig sunn 😅🤪) det er normalt at de kan kjede seg og søke kontakt. 
 

Selv om dette er normalt er det den voksne sin jobb å oppdra barnet og sette grenser og krav. Hva kan man forvente av en 12-13 åring? Ikke straff barnet om det «feiler», gi heller (vennlige) påminnelser og masse skryt når barnet har gjort noe bra. 
 

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun snakker med babystemme til far og skal sitte i fanget hans hele tiden. Når de sitter sånn i sofaen og koser, går jeg og finner på noe annet. Blir kjeftet på etterpå av samboer.  Jeg bare blir sittende der og se rett uti lufta mens hun prater som en baby i fanget hans , og gidder liksom ikke bare sitte der.. går og gjør noe nyttig. Burde jeg sitte der å smile og "nyte synet"? 

 

Anonymkode: 4f594...2c2

Her ser man skillet mellom biologiske foreldre og steforeldre. Jeg ser flere i tråden nevne «diagnose» fordi hun snakker med babystemme. Det er å fra ting litt vel langt. Å snakke med babystemme er nok ikke så vanlig når man er 12 år, men å sitte i fanget, søke kos og kontakt er høyst normalt! Spesielt om hun har en ustabil mor! Og ja: en biologisk mor hadde nok «nytet synet» av sitt barn som gir og får hengivenhet og har et hyggelig øyeblikk med sin far. En stemor dog, vemmes tydeligvis, og makter ikke se på. Det er forskjellen og jeg skjønner godt at mannen din reagerer. 

[AnonymBruker]

Det er ingen ting galt med jenta. Drama, være liten, ønske kos og underholdning og gjøre ingenting hvis man kan er helt normal. 
Den mannen du har funnet deg derimot, han er ikke riktig navla. 

Anonymkode: dcc68...a12

[AnonymBruker]

Hun oppfører seg ikke som 13-åringer pleier å gjøre, nei. 
 

En annen ting er jo mannen din i dette. Han oppfører seg absolutt ikke bra overfor deg, og han stiller i tillegg null krav til datteren. Han virker utrolig konfliktsky, og det virker også som om han har dårlig samvittighet for noe overfor datteren. 
 

Jeg har en datter på 13 år (i oktober) selv, og det kan virkelig ikke sammenlignes med dette! Hun er mye på rommet og styrer med egne ting, er mye ute med venner, har besøk, må rydde etter seg OG hjelpe til med noe husarbeid, blir ikke alltid kjørt rundt om kring, vil ihvertfall IKKE sitte på noe fang! Altså, helt motsatt av hva du forklarer, og slik er også vennene hennes.

For å være helt ærlig med deg, så forstår jeg ikke at du orker. Jeg har stebarn jeg også (i tillegg til egne barn), og det krever MYE samarbeid mellom oss voksne. Og det krever at man kan få litt egentid sånn at man kan få være kun seg selv. 

Jeg ville revurdert hele greia dersom mannen i dette ikke endrer seg, faktisk!

Anonymkode: 3190d...3b7

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hun oppfører seg ikke som 13-åringer pleier å gjøre, nei. 
 

En annen ting er jo mannen din i dette. Han oppfører seg absolutt ikke bra overfor deg, og han stiller i tillegg null krav til datteren. Han virker utrolig konfliktsky, og det virker også som om han har dårlig samvittighet for noe overfor datteren. 
 

Jeg har en datter på 13 år (i oktober) selv, og det kan virkelig ikke sammenlignes med dette! Hun er mye på rommet og styrer med egne ting, er mye ute med venner, har besøk, må rydde etter seg OG hjelpe til med noe husarbeid, blir ikke alltid kjørt rundt om kring, vil ihvertfall IKKE sitte på noe fang! Altså, helt motsatt av hva du forklarer, og slik er også vennene hennes.

For å være helt ærlig med deg, så forstår jeg ikke at du orker. Jeg har stebarn jeg også (i tillegg til egne barn), og det krever MYE samarbeid mellom oss voksne. Og det krever at man kan få litt egentid sånn at man kan få være kun seg selv. 

Jeg ville revurdert hele greia dersom mannen i dette ikke endrer seg, faktisk!

Anonymkode: 3190d...3b7

Jeg må bare få legge til: klemmer, nattakos og hadekos er en selvfølge for min egen datter, så det er ikke sånn at en 13-åring ikke trenger nærhet og kos, altså 🙂

Anonymkode: 3190d...3b7

[xinnia]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun oppfører seg ikke som 13-åringer pleier å gjøre, nei. 
 

En annen ting er jo mannen din i dette. Han oppfører seg absolutt ikke bra overfor deg, og han stiller i tillegg null krav til datteren. Han virker utrolig konfliktsky, og det virker også som om han har dårlig samvittighet for noe overfor datteren. 
 

Jeg har en datter på 13 år (i oktober) selv, og det kan virkelig ikke sammenlignes med dette! Hun er mye på rommet og styrer med egne ting, er mye ute med venner, har besøk, må rydde etter seg OG hjelpe til med noe husarbeid, blir ikke alltid kjørt rundt om kring, vil ihvertfall IKKE sitte på noe fang! Altså, helt motsatt av hva du forklarer, og slik er også vennene hennes.

For å være helt ærlig med deg, så forstår jeg ikke at du orker. Jeg har stebarn jeg også (i tillegg til egne barn), og det krever MYE samarbeid mellom oss voksne. Og det krever at man kan få litt egentid sånn at man kan få være kun seg selv. 

Jeg ville revurdert hele greia dersom mannen i dette ikke endrer seg, faktisk!

Anonymkode: 3190d...3b7

Synes nesten det blir litt feil å sammenligne disse 2 barna - ditt barn er jo trygg på deg.

 Barnet TS beskriver, virker veldig utrygg på om pappa virkelig ER glad i henne... det høres nesten ut som at hun har funnet ut av ved å være "baby" er den måten hun kan få fars oppmerksomhet.

Jeg hadde blitt skremt av hele mannen ( og løpt tror jeg)  om jeg var TS

 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, xinnia skrev:

Synes nesten det blir litt feil å sammenligne disse 2 barna - ditt barn er jo trygg på deg.

 Barnet TS beskriver, virker veldig utrygg på om pappa virkelig ER glad i henne... det høres nesten ut som at hun har funnet ut av ved å være "baby" er den måten hun kan få fars oppmerksomhet.

Jeg hadde blitt skremt av hele mannen ( og løpt tror jeg)  om jeg var TS

 

Ja, det er nettopp det jeg mener: det er ikke normalt det som foregår der. 

Anonymkode: 3190d...3b7

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke enig!!! Skilsmisse er tøft for barn. Kanskje det er vondt for henne at jeg er der. Prøver å forstå, vanskelig situasjon. 

Anonymkode: 4f594...2c2

Dette er en helt unormal oppførsel for en 12-åring! Hun må få hjelp. 

Anonymkode: f1cad...3c0

[Raven.Writingdesk]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun oppfører seg ikke som 13-åringer pleier å gjøre, nei. 
 

En annen ting er jo mannen din i dette. Han oppfører seg absolutt ikke bra overfor deg, og han stiller i tillegg null krav til datteren. Han virker utrolig konfliktsky, og det virker også som om han har dårlig samvittighet for noe overfor datteren. 
 

Jeg har en datter på 13 år (i oktober) selv, og det kan virkelig ikke sammenlignes med dette! Hun er mye på rommet og styrer med egne ting, er mye ute med venner, har besøk, må rydde etter seg OG hjelpe til med noe husarbeid, blir ikke alltid kjørt rundt om kring, vil ihvertfall IKKE sitte på noe fang! Altså, helt motsatt av hva du forklarer, og slik er også vennene hennes.

For å være helt ærlig med deg, så forstår jeg ikke at du orker. Jeg har stebarn jeg også (i tillegg til egne barn), og det krever MYE samarbeid mellom oss voksne. Og det krever at man kan få litt egentid sånn at man kan få være kun seg selv. 

Jeg ville revurdert hele greia dersom mannen i dette ikke endrer seg, faktisk!

Anonymkode: 3190d...3b7

Om denne jenta har ei forstyrra og ustabil mor er det ikke merkelig at hun søker ekstra støtte hos den foreldren som kan tilby litt stabilitet og normalitet.

Det å «sitte i fanget» til foreldren sin trenger ikke være unormalt eller handle om umodenhet, men heller nærhet og hva som er den enkelte families «sjargong». Om det var en 18 åring som ville sitte i fanget på en foreldre daglig så snakker vi om en helt annen greie. At ei jente på 12-13 som kommer fra et turbulent hjem gjør det innimellom, er dog virkelig ikke noe å lage en sak utav. 
 

Med tanke på forhistorikken til denne jenta synes jeg hun høres veldig normal ut, og har masse positive egenskaper. 
 

Jenta er kontaktsøkende og vil «snakke masse» Dette er en positiv egenskap fordi den gjør at TS og far har all mulig forutsetning til å oppdra henne og samarbeide med henne, og ha et nært forhold til henne. Likevel blir denne egenskapen regnet som negativ av stemor. Aller helst skulle vel stebarn «ikke sees, ikke synes».

Jenta er også kjærlig overfor far og søker nærhet og omsorg. Med tanke på en ustabil mor er dette virkelig den største fordelen, ettersom det gir far all mulighet til å skape stabilitet for henne når hun enda er ung. Hadde hun avvist foreldrene og tatt avstand fra dem hadde situasjonen vært langt verre for hva slags muligheter de har til å oppdra henne og gi henne verktøy og ressurser i livet. Men igjen: dette også sees på som problematisk av stemor. Og igjen: stebarn skal helst ikke sees og helst ikke høres. 
 

Om far nå begynner å avvise dattera si som søker emosjonell kontakt, hun får plutselig strenge regler og krav hun ikke har mulighet for å leve opp til (ettersom ingen har hjulpet henne med det hittil) og jenta lærer seg at det er «slitsomt» når hun søker kommunikasjon og kontakt hos stemor og far, så er denne jenta sin skjebne i livet allerede dømt og forseglet. Da har hun i praksis ingen reelle ressurssterke foreldre som kan veilede henne i livet. Hun har bare tre selvopptatte voksne hun må lære seg å leve med. 

Endret 24. august 2020 av Raven.Writingdesk

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men det er jo fakta! Det er noe galt med henne, enten er hun tilbakestående, har alvorlige psykiske problemer eller en annen diagnose. For dette er overhodet ikke i nærheten av normal oppførsel. Men faren virker jo like gal. Nei, jeg hadde nok flyttet ut. 

Anonymkode: 90d75...8fb

Det er jo faren som er problemet, barnet blir formet og faren lar henne utvikle seg på en unormal måte. Det er jo han som skal være forelderen og lære henne elementære ting (og moren selvfølgelig). De gjør barnet en bjørnetjeneste ved at særlig faren diller på denne måten.

Det minner meg dessverre om min eksmann og tidligere stedatter..

Og mannen din, faren til barnet, virker jo ikke å være grei med deg. Jeg ville satt meg ned med han en gang dere var alene, og barnet hos moren. Si noe om at du ikke vil blande deg i hans barneoppdragelse, og at du ikke er mor til barnet og tidvis trenger egentid og rom - kanskje særlig når hun er der. Du er ikke vant til å bo med barn.

Min eksmann var psykisk syk og tok derfor lite ansvar selv, for barn, hjem etc. For min del ble det klart, særlig etter vi fikk felles barn, at han jo ikke klarte/evnet eller hadde nødvendig omsorgsevne. Så på mange måter var han «unnskyldt», han klarte ikke bedre. Datteren hans er i dag en lite selvstendig jente på 17 år som sliter psykisk. Søt og god og omsorgsfull, men engstelig (noe hun var som barn også, husker eksmannen fortalte meg at fra barnehagealder så vokste de andre barna fra henne (mentalt) og hun søkte seg veldig til voksne for å «leke»/være trygg. Den dag i dag har hun nok begrenset med nettverk, stadig hos besteforeldrene på 70 år + på «samvær» i helger og ferier etc. Jeg må si jeg er bekymret for hvordan fremtiden hennes vil bli for ingen har forventninger eller «krav» til henne. Usigelig trist.

Har barnet venner i nærheten av der dere bor? Kan dere engasjere dere mer i hennes sosiale liv, invitere til overnattingsbesøk, tur til trampolinepark/kino el.l. med venninne etc. Hun høres ensom ut, det er jo - som du sier - ikke vanlig å søke den oppmerksomheten hjemme lenger - slik hun gjør. Min eksmann orket ikke tanken på at den lille søte jenta hans skulle bli stor og behandlet henne deretter (samme med moren), det høres ut som mannen din er samme sted. Han bør våkne opp - for han bidrar eventuelt til å ødelegge henne. 

Anonymkode: 6e118...76a

[AnonymBruker]

1 time siden, Raven.Writingdesk skrev:

Om denne jenta har ei forstyrra og ustabil mor er det ikke merkelig at hun søker ekstra støtte hos den foreldren som kan tilby litt stabilitet og normalitet.

Det å «sitte i fanget» til foreldren sin trenger ikke være unormalt eller handle om umodenhet, men heller nærhet og hva som er den enkelte families «sjargong». Om det var en 18 åring som ville sitte i fanget på en foreldre daglig så snakker vi om en helt annen greie. At ei jente på 12-13 som kommer fra et turbulent hjem gjør det innimellom, er dog virkelig ikke noe å lage en sak utav. 
 

Med tanke på forhistorikken til denne jenta synes jeg hun høres veldig normal ut, og har masse positive egenskaper. 
 

Jenta er kontaktsøkende og vil «snakke masse» Dette er en positiv egenskap fordi den gjør at TS og far har all mulig forutsetning til å oppdra henne og samarbeide med henne, og ha et nært forhold til henne. Likevel blir denne egenskapen regnet som negativ av stemor. Aller helst skulle vel stebarn «ikke sees, ikke synes».

Jenta er også kjærlig overfor far og søker nærhet og omsorg. Med tanke på en ustabil mor er dette virkelig den største fordelen, ettersom det gir far all mulighet til å skape stabilitet for henne når hun enda er ung. Hadde hun avvist foreldrene og tatt avstand fra dem hadde situasjonen vært langt verre for hva slags muligheter de har til å oppdra henne og gi henne verktøy og ressurser i livet. Men igjen: dette også sees på som problematisk av stemor. Og igjen: stebarn skal helst ikke sees og helst ikke høres. 
 

Om far nå begynner å avvise dattera si som søker emosjonell kontakt, hun får plutselig strenge regler og krav hun ikke har mulighet for å leve opp til (ettersom ingen har hjulpet henne med det hittil) og jenta lærer seg at det er «slitsomt» når hun søker kommunikasjon og kontakt hos stemor og far, så er denne jenta sin skjebne i livet allerede dømt og forseglet. Da har hun i praksis ingen reelle ressurssterke foreldre som kan veilede henne i livet. Hun har bare tre selvopptatte voksne hun må lære seg å leve med. 

Jeg tror ikke hun synes jeg er slitsom. Er jeg som er sliten idag, på jobb, helt utslitt. Helt tappet for energi. Har stilt opp hele helgen og vært med uten stans på aktiviteter, og fikk kjeft da jeg uttrykte litt misnøye med enkelte ting. 

Det er han som er en utakknemlig dritt. Som ikke ser at jeg kan ikke utslette meg selv for å tekkes det ræva forholdet han har hatt til sin datter i flere år, og på mange vis enda har.

Han skal få oppdra henne videre i den stilen. Hun tåler jo allerede ca ingenting, blir sikkert bedre nå.

Og jeg skal være snill stemor som ikke har noen behov. Det er tydeligvis det som forventes av oss. Uansett hvilken situasjon vi kommer inn i, skal vi bare finne oss i alt, fordi vi er stemødre. 

 

Anonymkode: 4f594...2c2

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke hun synes jeg er slitsom. Er jeg som er sliten idag, på jobb, helt utslitt. Helt tappet for energi. Har stilt opp hele helgen og vært med uten stans på aktiviteter, og fikk kjeft da jeg uttrykte litt misnøye med enkelte ting. 

Det er han som er en utakknemlig dritt. Som ikke ser at jeg kan ikke utslette meg selv for å tekkes det ræva forholdet han har hatt til sin datter i flere år, og på mange vis enda har.

Han skal få oppdra henne videre i den stilen. Hun tåler jo allerede ca ingenting, blir sikkert bedre nå.

Og jeg skal være snill stemor som ikke har noen behov. Det er tydeligvis det som forventes av oss. Uansett hvilken situasjon vi kommer inn i, skal vi bare finne oss i alt, fordi vi er stemødre. 

 

Anonymkode: 4f594...2c2

Eh nei. Du velger selv å være sammen med en idiot.

Anonymkode: eb9f6...a91

[AnonymBruker]

samboeren din er unormal, hadde løpt fort derfra. Uforståelig at du fortsatt er der.,det er virkelig ikke jenta som er problemet her.

Anonymkode: f9a8b...51f