Trenger tips ang stebarn

[AnonymBruker]

Jeg er stemor til ei på snart 13. Sliter litt med å finne min rolle. Pga dårlig samvittighet er far veldig opptatt av å please henne.

Uten noen forhåndsdømming. Spør dere som har hatt 12-13 åringer om noen meninger. Jeg kan utrolig lite om barn.

Vel nummer 1, når hun kommer bidrar hun ikke med noe. Vi må hente alt, fikse alt av mat, drikke og rydding. Selv om hun klarer mye av dette selv. Er det normalt å varte opp en 12-13 åring slik? Fikse ALT.

Hun spør konstant om underholdning. Med en gang ikke noe skjer krever hun underholdning. Jeg er ofte sliten etter jobb og har ting å ordne, men forsvinner jeg litt blir samboer irritert og sier jeg så sur ut da jeg gikk. Og hun maser, vi må noe hele tiden. Snakke hele tiden. 

Hun bestemmer alle programmer på tv.

Vi lager mat, hun sier ofte der var kjip mat og vil ikke ha. 

Hun snakker med babystemme til far og skal sitte i fanget hans hele tiden. Når de sitter sånn i sofaen og koser, går jeg og finner på noe annet. Blir kjeftet på etterpå av samboer.  Jeg bare blir sittende der og se rett uti lufta mens hun prater som en baby i fanget hans , og gidder liksom ikke bare sitte der.. går og gjør noe nyttig. Burde jeg sitte der å smile og "nyte synet"? 

Hun klager hvis vi må gå mer enn 20 min. Ber om å bli bært, sitte på ryggen.

Sier nei til f.eks en dessert ute på restaurant, for så å bare ta desserten jeg og samboer skulle dele og spiser den opp selv.

Hvis jeg sier noe da, går det galt.

Jeg reagerer iblant litt og blir kjeftet på. Og jeg vil veldig gjerne lære meg å være tålmodig og forstå barn i den alderen.. er alt dette helt normalt i den alderen og at jeg må bare vise storsinn? Eller er dette litt vanskelige situasjoner? 

Vet samboer gjør sitt beste. Samme gjør jeg. Men jeg er jo ikke moren og ser det kanskje litt utenfra. Men kanskje dette er helt normalt. Let me know! 

Hvordan kan jeg ivareta meg selv og samtidig være tilstede. Jeg blir sliten av non stop program. Sier jeg noe til samboer blir han forbanna og hevder jeg irriterer meg over henne. Er kun snill og snakker med henne non stop. Synes jeg er ganske tilstede og storsinnet.

 

 

 

 

Anonymkode: 4f594...2c2

[Hockeypulver]

Det er ikke vanlig for en 12 åring å oppføre seg slik. Det er åpenbart at det er noe som plager henne og får henne til å oppføre seg slik.

Det er vanlig at 12 åringer skal hjelpe til hjemme og at man kan forvente at de dekker bordet, rydder tallerken sin selv, går med søpla osv osv. MEN dette er ikke ting du bør ta tak i med det første! Du bør prøve å opprette en relasjon med henne. Kanskje dere kan gjøre noe sammen bare dere to? Så kan hun lære deg å kjenne og du kan lære henne å kjenne. Men du må jo være oppriktig interessert i det for ellers vil hun gjennomskue deg.
Det hjelper overhodet ikke at du går ut av rommet når hun sitter ved siden av far og får oppmerksomhet av han. Da ser hun at det hun gjør fungerer og er trolig det dummeste du kan gjøre..

Barn i den alderen er sårbare og selv om man begynner å bli stor når man er 12 år og skal begynne på ungdomsskolen så har man et stort behov for et stabilt og trygt hjem hvor man føler seg ønsket og likt.

I tillegg skal det stilles krav til barnet, så dette er noe du og faren hennes må snakke om og bli enige om! Det hjelper ikke at du forventer en ting og han forventer en annen ting. Da blir det jo som at jenta må velge lag og da velger hun jo alltid faren sin selvfølgelig.

Men jeg ville ikke ha startet der, det aller viktigste er relasjonsbygging! Hvis dere får en god relasjon vil hun også respektere deg. Men husk at du også må respektere henne, og noe må man se gjennom fingrene på.

[Jessic_a]

13-åring som sitter på fanget til far og snakker med babystemme? 😧

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Hockeypulver skrev:

Det er ikke vanlig for en 12 åring å oppføre seg slik. Det er åpenbart at det er noe som plager henne og får henne til å oppføre seg slik.

Det er vanlig at 12 åringer skal hjelpe til hjemme og at man kan forvente at de dekker bordet, rydder tallerken sin selv, går med søpla osv osv. MEN dette er ikke ting du bør ta tak i med det første! Du bør prøve å opprette en relasjon med henne. Kanskje dere kan gjøre noe sammen bare dere to? Så kan hun lære deg å kjenne og du kan lære henne å kjenne. Men du må jo være oppriktig interessert i det for ellers vil hun gjennomskue deg.
Det hjelper overhodet ikke at du går ut av rommet når hun sitter ved siden av far og får oppmerksomhet av han. Da ser hun at det hun gjør fungerer og er trolig det dummeste du kan gjøre..

Barn i den alderen er sårbare og selv om man begynner å bli stor når man er 12 år og skal begynne på ungdomsskolen så har man et stort behov for et stabilt og trygt hjem hvor man føler seg ønsket og likt.

I tillegg skal det stilles krav til barnet, så dette er noe du og faren hennes må snakke om og bli enige om! Det hjelper ikke at du forventer en ting og han forventer en annen ting. Da blir det jo som at jenta må velge lag og da velger hun jo alltid faren sin selvfølgelig.

Men jeg ville ikke ha startet der, det aller viktigste er relasjonsbygging! Hvis dere får en god relasjon vil hun også respektere deg. Men husk at du også må respektere henne, og noe må man se gjennom fingrene på.

Vi har gjort ting sammen. Hun blir sur og furten med en gang det ikke skjer noe. Vi var mye alene i to uker, jeg ble helt utmattet. Gikk jeg litt for meg selv ropte hun på meg, på baderommet, på badet. Hva skal vi nå! Hva skjer nå? 

F.eks å se på noe alene går ikke, setter på stopp og ber meg komme å se før hun ser videre.

Jeg ser at hun ikke kan gå inn på rommet og være litt for seg selv 

Kan ikke gå noen steder alene.

Egenaktivitet får hun ikke til hos oss.

Jeg reagerer på dette. Sier jeg noe til samboer blir han så forbanna at det ligner ikke grisen. Det virker som han mener hun er perfekt. 

Og jeg vantrives akkurat nå. For han får meg til å føle meg som en ond stemor i det jeg hevder noen behov. Hun kommer plutselig, når hun vil, enten en helg, to uker, helt sporadisk og virker som vi skal underholde non stop når hun kommer. Hverdagen og livet skal snues på hodet.

Jeg blir kjeftet på om at jeg trekker meg unna for en pause på soverommet,og det er visst dårlig av meg da vi ikke ser henne så ofte.

Men jeg orker ikke å utslette meg selv 

Jeg synes det er merkelig å se en 12 åring i fanget på far, og snakke babyspråk. Beklager, blir kleint. Jeg og ingen av mine venninner satt slik i den alderen. 

Anonymkode: 4f594...2c2

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Hockeypulver skrev:

Det er ikke vanlig for en 12 åring å oppføre seg slik. Det er åpenbart at det er noe som plager henne og får henne til å oppføre seg slik.

Det er vanlig at 12 åringer skal hjelpe til hjemme og at man kan forvente at de dekker bordet, rydder tallerken sin selv, går med søpla osv osv. MEN dette er ikke ting du bør ta tak i med det første! Du bør prøve å opprette en relasjon med henne. Kanskje dere kan gjøre noe sammen bare dere to? Så kan hun lære deg å kjenne og du kan lære henne å kjenne. Men du må jo være oppriktig interessert i det for ellers vil hun gjennomskue deg.
Det hjelper overhodet ikke at du går ut av rommet når hun sitter ved siden av far og får oppmerksomhet av han. Da ser hun at det hun gjør fungerer og er trolig det dummeste du kan gjøre..

Barn i den alderen er sårbare og selv om man begynner å bli stor når man er 12 år og skal begynne på ungdomsskolen så har man et stort behov for et stabilt og trygt hjem hvor man føler seg ønsket og likt.

I tillegg skal det stilles krav til barnet, så dette er noe du og faren hennes må snakke om og bli enige om! Det hjelper ikke at du forventer en ting og han forventer en annen ting. Da blir det jo som at jenta må velge lag og da velger hun jo alltid faren sin selvfølgelig.

Men jeg ville ikke ha startet der, det aller viktigste er relasjonsbygging! Hvis dere får en god relasjon vil hun også respektere deg. Men husk at du også må respektere henne, og noe må man se gjennom fingrene på.

Men tusen takk for godt råd. Det var mye hjelp i det. 

Anonymkode: 4f594...2c2

[AnonymBruker]

For å vær ærlig høres det ut som hun har en diagnose. Har selv en datter på snart 14, og hun ville aldri ha sittet på fanget til hverken meg eller far. Det er unaturlig og rett ekkelt. 
OG det at ste-dattera di ikke klarer vær alene, å underholde seg selv, er IKKE normalt. Enten er hun lettere tilbakestående eller så sliter hun noe kraftig psykisk. 

Anonymkode: 5b4e9...d15

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Jessic_a skrev:

13-åring som sitter på fanget til far og snakker med babystemme? 😧

Ikke 13 enda, men nærmer seg. Er det rart eller ikke? Tok det opp med samboer og han ble fly forbanna. Jeg måtte forstå at hun enda var liten. Jeg synes det er rart,men jeg er åpen for at jeg kan ta feil da jeg ikke er mor og ikke er veldig erfaren med barn. Jeg tenker på at det fort kan bli feil, derfor jeg sier det. De lå også inntil hverandre, han la seg over henne liksom og koste på kinnet..jeg hadde ikke syntes det var naturlig at pappa gjorde det da jeg var 12. Men igjen, jeg vil ikke være en bitch og søker bare meninger for å forstå om jeg bare burde holdt kjeft. 

 

Anonymkode: 4f594...2c2

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er stemor til ei på snart 13. Sliter litt med å finne min rolle. Pga dårlig samvittighet er far veldig opptatt av å please henne.

Uten noen forhåndsdømming. Spør dere som har hatt 12-13 åringer om noen meninger. Jeg kan utrolig lite om barn.

Vel nummer 1, når hun kommer bidrar hun ikke med noe. Vi må hente alt, fikse alt av mat, drikke og rydding. Selv om hun klarer mye av dette selv. Er det normalt å varte opp en 12-13 åring slik? Fikse ALT.

Hun spør konstant om underholdning. Med en gang ikke noe skjer krever hun underholdning. Jeg er ofte sliten etter jobb og har ting å ordne, men forsvinner jeg litt blir samboer irritert og sier jeg så sur ut da jeg gikk. Og hun maser, vi må noe hele tiden. Snakke hele tiden. 

Hun bestemmer alle programmer på tv.

Vi lager mat, hun sier ofte der var kjip mat og vil ikke ha. 

Hun snakker med babystemme til far og skal sitte i fanget hans hele tiden. Når de sitter sånn i sofaen og koser, går jeg og finner på noe annet. Blir kjeftet på etterpå av samboer.  Jeg bare blir sittende der og se rett uti lufta mens hun prater som en baby i fanget hans , og gidder liksom ikke bare sitte der.. går og gjør noe nyttig. Burde jeg sitte der å smile og "nyte synet"? 

Hun klager hvis vi må gå mer enn 20 min. Ber om å bli bært, sitte på ryggen.

Sier nei til f.eks en dessert ute på restaurant, for så å bare ta desserten jeg og samboer skulle dele og spiser den opp selv.

Hvis jeg sier noe da, går det galt.

Jeg reagerer iblant litt og blir kjeftet på. Og jeg vil veldig gjerne lære meg å være tålmodig og forstå barn i den alderen.. er alt dette helt normalt i den alderen og at jeg må bare vise storsinn? Eller er dette litt vanskelige situasjoner? 

Vet samboer gjør sitt beste. Samme gjør jeg. Men jeg er jo ikke moren og ser det kanskje litt utenfra. Men kanskje dette er helt normalt. Let me know! 

Hvordan kan jeg ivareta meg selv og samtidig være tilstede. Jeg blir sliten av non stop program. Sier jeg noe til samboer blir han forbanna og hevder jeg irriterer meg over henne. Er kun snill og snakker med henne non stop. Synes jeg er ganske tilstede og storsinnet.

 

 

 

 

Anonymkode: 4f594...2c2

Su har funnet deg en mann med dårlig samvittighet fra A til Å for at han føler at han ikke er der for barnet hele tiden, dette kompenseres med null krav og bare kos og oppmerksomhet hele tiden. DET kommer ikke til å endre seg! 
Jenta sliter antagelig med at du kommer i mellom henne og faren og vil helst være «liten» igjen, derav denne barnslige oppførselen du beskriver. Det er nesten som å lese om min stedatter... Hun er voksen men holder på sånn fortsatt så du dår vurdere om dette er noe du kan leve med eller ikke...

Anonymkode: 69d1f...b31

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For å vær ærlig høres det ut som hun har en diagnose. Har selv en datter på snart 14, og hun ville aldri ha sittet på fanget til hverken meg eller far. Det er unaturlig og rett ekkelt. 
OG det at ste-dattera di ikke klarer vær alene, å underholde seg selv, er IKKE normalt. Enten er hun lettere tilbakestående eller så sliter hun noe kraftig psykisk. 

Anonymkode: 5b4e9...d15

Ey, tilbakestående er hun ikke! Det må du ikke si. Jeg er glad i henne, men jeg trenger å forstå så jeg kan være der for henne.

Slik det er nå blir jeg utmattet etter besøk og begynner krangle med samboer. Det går ikke. Og prøver jeg søke litt tid alene blir han irritert på meg..

Jeg er smigret over at de vil ha meg der og jeg må være forsiktig med å ønske meg bort.

Men jeg føler noe ikke stemmer helt basert på hvordan jeg var i den alderen, og tantebarn jeg har hatt,+ venninner.

Jeg er ikke ute etter å ta eller dømme, jeg unner henne alt godt. Vil bare prøve å formidle at jeg reagerer på endel ting , og kanskje noe er ting jeg burde tåle. Derfor er jeg så utrolig takknemlig for råd fra dere som er mødre til 12 åringer. Jeg vil jo ha overskudd til å være der for henne. 

Anonymkode: 4f594...2c2

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Su har funnet deg en mann med dårlig samvittighet fra A til Å for at han føler at han ikke er der for barnet hele tiden, dette kompenseres med null krav og bare kos og oppmerksomhet hele tiden. DET kommer ikke til å endre seg! 
Jenta sliter antagelig med at du kommer i mellom henne og faren og vil helst være «liten» igjen, derav denne barnslige oppførselen du beskriver. Det er nesten som å lese om min stedatter... Hun er voksen men holder på sånn fortsatt så du dår vurdere om dette er noe du kan leve med eller ikke...

Anonymkode: 69d1f...b31

Skjønner. Det var interresant! Gir mening. 

Anonymkode: 4f594...2c2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ey, tilbakestående er hun ikke! Det må du ikke si. Jeg er glad i henne, men jeg trenger å forstå så jeg kan være der for henne.

Slik det er nå blir jeg utmattet etter besøk og begynner krangle med samboer. Det går ikke. Og prøver jeg søke litt tid alene blir han irritert på meg..

Jeg er smigret over at de vil ha meg der og jeg må være forsiktig med å ønske meg bort.

Men jeg føler noe ikke stemmer helt basert på hvordan jeg var i den alderen, og tantebarn jeg har hatt,+ venninner.

Jeg er ikke ute etter å ta eller dømme, jeg unner henne alt godt. Vil bare prøve å formidle at jeg reagerer på endel ting , og kanskje noe er ting jeg burde tåle. Derfor er jeg så utrolig takknemlig for råd fra dere som er mødre til 12 åringer. Jeg vil jo ha overskudd til å være der for henne. 

Anonymkode: 4f594...2c2

Men det er jo fakta! Det er noe galt med henne, enten er hun tilbakestående, har alvorlige psykiske problemer eller en annen diagnose. For dette er overhodet ikke i nærheten av normal oppførsel. Men faren virker jo like gal. Nei, jeg hadde nok flyttet ut. 

Anonymkode: 90d75...8fb

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men det er jo fakta! Det er noe galt med henne, enten er hun tilbakestående, har alvorlige psykiske problemer eller en annen diagnose. For dette er overhodet ikke i nærheten av normal oppførsel. Men faren virker jo like gal. Nei, jeg hadde nok flyttet ut. 

Anonymkode: 90d75...8fb

Ikke enig!!! Skilsmisse er tøft for barn. Kanskje det er vondt for henne at jeg er der. Prøver å forstå, vanskelig situasjon. 

Anonymkode: 4f594...2c2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ikke enig!!! Skilsmisse er tøft for barn. Kanskje det er vondt for henne at jeg er der. Prøver å forstå, vanskelig situasjon. 

Anonymkode: 4f594...2c2

Ja selvsagt. Men oppførselen er så vanvittig over the top (både jenta og faren). Dette kan du ikke fikse. Så da er spørsmålet om du kan ha det slik. Jeg hadde ikke giddet. Du klarer ikke å fikse dette. Det er ikke håp. Beklager. 

Anonymkode: 90d75...8fb

[Guddla]

Altså dette er langt fra de 12-13 åringer jeg kjenner. Eldste min er 12.5 år og kan ikke huske sist hun satt på en voksen sitt fang. Altså hun får klem å sånn selvfølgelig. Hadde hun snakket med babystemme tror jeg det hadde klikket. Hun lager til all mat og drikke selv med unntak av middag. Lager gjerne det også om hun har lyst da, men det er nå opp til hun å velge. Hender vi finner på noe alle sammen, men hjemme er hun mye på rommet. Har besøk av venninner eller er på besøk. Samme når hun er hos faren. Maser ikke på at vi skal underholde.

Syns helt ærlig at dette er svært unormalt. 

[Hockeypulver]

Man trenger ikke være forelder til en 12 åring eller forelder i det hele tatt for å forstå at dette ikke er normalt!

Hvor er mor i bildet her? Hvordan har jenta det når hun er hos mor? Opplever hun omsorgssvikt eller har hun det bra? Samarbeider mor og far bra? Jenta bør ha like forventninger hos både mor og far. Det er jo ille nok i seg selv for henne å bo to steder, men er det ulike regler i hjemmene er det vanskelig å forholde seg til for jenta. Å ha skilte foreldre kan være utrolig vanskelig for barn, og det kan faktisk gi store traumer, og det bør tas på alvor. Selv om det kanskje er lett for foreldrene er det ikke sikkert det er like lett for barna, det må man huske.

Det at mannen din godtar oppførselen hennes og kjefter på deg er jo helt hårreisende og gjør ikke situasjonen bedre. Det blir jo som å gå i motvind for deg dette her, og han er ikke den støttespilleren for deg som han burde være.

I tillegg gjør han jenta en stor bjørnetjeneste ved å ikke hjelpe henne til å bli selvstendig, eller ved å sette grenser. Det virker jo ikke som hun har det godt når hun ikke kan gjøre noe selv.

Jeg tror allikevel at man må prøve å forstå jenta i stedet for å bli sint og avvisende, det må jo være en grunn til at hun oppfører seg slik. Mannen din derimot, han må endre seg. Det er ikke vanlig å ligge og kose med en 12 åring på denne måten.

Dere burde snakke sammen om dette. Hvis du ikke kan snakke med mannen din om dette bør du vurdere om dette er mannen du vil tilbringe livet ditt med.

 

[AnonymBruker]

Har en 12 år gammel jente å må nesten tvinge henne til å tilbringe tid med meg. Hun er helt selvstendig og vasker klærne sine til tider om hun synst det ikke går fort nok å vente på att jeg gjør det. Får incestiøse vibber av hele greia. Det er ikke normalt å ligge tett til far å på sofaen som 12 åring. Barn trenger å bli satt krav til og klare grenser for å føle seg trygg, denne faren er helt ute å sykler. Er mor slik også? Høres ikke ut som du får gjort noe med situasjonen slik du beskriver hans reaksjoner, så jeg tenker du egentlig må vurdere hele forholdet. Hun vokser jo opp, men om hun noen gang flytter ut...

Anonymkode: e0374...358

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har en 12 år gammel jente å må nesten tvinge henne til å tilbringe tid med meg. Hun er helt selvstendig og vasker klærne sine til tider om hun synst det ikke går fort nok å vente på att jeg gjør det. Får incestiøse vibber av hele greia. Det er ikke normalt å ligge tett til far å på sofaen som 12 åring. Barn trenger å bli satt krav til og klare grenser for å føle seg trygg, denne faren er helt ute å sykler. Er mor slik også? Høres ikke ut som du får gjort noe med situasjonen slik du beskriver hans reaksjoner, så jeg tenker du egentlig må vurdere hele forholdet. Hun vokser jo opp, men om hun noen gang flytter ut...

Anonymkode: e0374...358

Det er dette jeg stusser så forferdelig over. Da jeg var 12 kunne jeg ikke komme meg fort nok unna foreldra, ville bare ut og fly med venner.

Jeg ble sjokkert da han la seg over henne og koste. Og de lå der og kjælte. Seff ikke seksuelt, og det er ikke noe jeg mistenker, men undres over om han vet hva 12 år er. Nesten puberteten, jeg tror det er litt forbi det stadiet å få kos av pappa da.

Ble beskyldt for å være sjalu. Ble beskyldt for å tenke som en pedo.

Vet du jeg vet hvor lett jenter kan føle seg krenket i den alderen, og jeg synes ikke voksne menn uansett far eller ei skal være spesielt fysiske med 12 år gamle jenter. 

Skal på jobb i morgen og får ikke sove. Han har vært kald og jævlig hele kvelden. Sier han reagerte kraftig på at jeg gikk ut da de lå der i sofaen. Hva forventer han? Sier en mor hadde verdsatt det, men siden jeg ikke er moren klarer jeg ikke det. 

Vet du, jeg syns bare det var kleint. Finnes ikke sjalu, vil jo helst at de skal ha litt alene tid så jeg kan ha et liv når hun er her. 

Anonymkode: 4f594...2c2

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Hockeypulver skrev:

Man trenger ikke være forelder til en 12 åring eller forelder i det hele tatt for å forstå at dette ikke er normalt!

Hvor er mor i bildet her? Hvordan har jenta det når hun er hos mor? Opplever hun omsorgssvikt eller har hun det bra? Samarbeider mor og far bra? Jenta bør ha like forventninger hos både mor og far. Det er jo ille nok i seg selv for henne å bo to steder, men er det ulike regler i hjemmene er det vanskelig å forholde seg til for jenta. Å ha skilte foreldre kan være utrolig vanskelig for barn, og det kan faktisk gi store traumer, og det bør tas på alvor. Selv om det kanskje er lett for foreldrene er det ikke sikkert det er like lett for barna, det må man huske.

Det at mannen din godtar oppførselen hennes og kjefter på deg er jo helt hårreisende og gjør ikke situasjonen bedre. Det blir jo som å gå i motvind for deg dette her, og han er ikke den støttespilleren for deg som han burde være.

I tillegg gjør han jenta en stor bjørnetjeneste ved å ikke hjelpe henne til å bli selvstendig, eller ved å sette grenser. Det virker jo ikke som hun har det godt når hun ikke kan gjøre noe selv.

Jeg tror allikevel at man må prøve å forstå jenta i stedet for å bli sint og avvisende, det må jo være en grunn til at hun oppfører seg slik. Mannen din derimot, han må endre seg. Det er ikke vanlig å ligge og kose med en 12 åring på denne måten.

Dere burde snakke sammen om dette. Hvis du ikke kan snakke med mannen din om dette bør du vurdere om dette er mannen du vil tilbringe livet ditt med.

 

Det lille jeg vet, så virker moren psykisk ustabil. Flydd fra forhold til forhold, flytter mye rundt, har slitt med psyken .

Virker helt gal.. min samboer angrer nok endel på den relasjonen. Er nok en kamp å være far til jenta, når denne damen er moren. Et betent tema jeg prøver å unngå.

Alt rundt det virker veldig rart. Veldig rart. Samboeren min er en fin fyr ellers, men alt rundt dette med datteren og moren er en forferdelig komplisert greie. Det er jo endel år siden de fikk henne, og levde sammen i en krig noen år. Tror barnet kan ha traumer, absolutt 

Takk for gode råd 

Anonymkode: 4f594...2c2

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Guddla skrev:

Altså dette er langt fra de 12-13 åringer jeg kjenner. Eldste min er 12.5 år og kan ikke huske sist hun satt på en voksen sitt fang. Altså hun får klem å sånn selvfølgelig. Hadde hun snakket med babystemme tror jeg det hadde klikket. Hun lager til all mat og drikke selv med unntak av middag. Lager gjerne det også om hun har lyst da, men det er nå opp til hun å velge. Hender vi finner på noe alle sammen, men hjemme er hun mye på rommet. Har besøk av venninner eller er på besøk. Samme når hun er hos faren. Maser ikke på at vi skal underholde.

Syns helt ærlig at dette er svært unormalt. 

Høres ut som den gjennomsnittlige 12 åringen jeg har dannet et bilde av. Slik var jeg selv, og slik var vel stort sett mine venninner.

 

Anonymkode: 4f594...2c2

[Guddla]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Høres ut som den gjennomsnittlige 12 åringen jeg har dannet et bilde av. Slik var jeg selv, og slik var vel stort sett mine venninner.

 

Anonymkode: 4f594...2c2

Ja hun og venninnene er slik. Så mitt inntrykk er at dette er normalt. Har ei på 11 år også så er ganske lik, men hun er litt mer mamma jente, så hun sitter oftere inntil meg når vi ser film osv, men sitter ikke på fanget hun heller. Hadde noen av de bedt om å bli bært hadde vi ledd godt alle sammen tror jeg.

Tenker du må vurdere hele forholdet om han ikke vil høre på deg i det heletatt. Kanskje vise han denne tråden?