Til dere slanke

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men det er noe med å skrive aldri, ingen og slikt. Jeg er overbevist om at om vi skriver slik setter det igang mer av disse mekanismene hos overvektige. Blir jeg slank kan jeg aldri spise bacon, kake, loff, og da blir det mer håpløst for de det gjelder. Man kan spise det man vil, men ikke hele tiden og ikke store mengder. Naturlig slanke har en bedre selvregulering, men alle kan lære dette.

Anonymkode: a3368...6ac

Jeg leste "føler seg ofte uthengt" og har ikke lagt merke til overdreven bruk av absolutter.

Men det er interessant det du sier her. For min del, var enkelte absolutter viktig for at jeg skulle kunne bryte ut av jojo-slankingen. Det å bli forsikret om at kaloriunderskudd skaper vektnedgang, alltid, for alle, uavhengig av hva man spiser, var for meg en enorm lettelse. Jeg hadde så lenge prøvd å "spise riktig", og bare gått på smell etter smell, uten at jeg skjønte hvorfor, siden jeg jo prøvde å spise riktig! Det var ikke nok for meg å få høre at man kan spise det man vil, men ikke hele tiden og ikke store mengder - for jeg skjønte ikke hvordan det var mulig å ikke spise store mengder hele tiden når man kunne spise hva man ville. Ikke før jeg tok mot til meg og bestemte meg for å bestemme slike ting for meg selv, helt selv. Og det hat gått forbløffende bra.

Anonymkode: 0bda3...afb

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg leste "føler seg ofte uthengt" og har ikke lagt merke til overdreven bruk av absolutter.

Men det er interessant det du sier her. For min del, var enkelte absolutter viktig for at jeg skulle kunne bryte ut av jojo-slankingen. Det å bli forsikret om at kaloriunderskudd skaper vektnedgang, alltid, for alle, uavhengig av hva man spiser, var for meg en enorm lettelse. Jeg hadde så lenge prøvd å "spise riktig", og bare gått på smell etter smell, uten at jeg skjønte hvorfor, siden jeg jo prøvde å spise riktig! Det var ikke nok for meg å få høre at man kan spise det man vil, men ikke hele tiden og ikke store mengder - for jeg skjønte ikke hvordan det var mulig å ikke spise store mengder hele tiden når man kunne spise hva man ville. Ikke før jeg tok mot til meg og bestemte meg for å bestemme slike ting for meg selv, helt selv. Og det hat gått forbløffende bra.

Anonymkode: 0bda3...afb

Du har noen gode poenger. I en slankefase er det spesielt viktig at de må være klare linjer og slike absolutter. Jeg hadde aldri klart å slanket meg uten å være fryktelig strikt uten særlig slingringsmonn. Kosing hadde jeg gjort hele livet til dette punktet, i den nye fasen var ting absolutt forbudt for å holde meg stabilt og for å ikke sprekke. Hadde jeg gitt litt etter underveis for å oppleve kos og fos, så tror jeg sannelig jeg ikke hadde klart det. En sprekk blir fort til 10 nye på kort tid. Og plutselig har hele prosessen falt i grus pga umotivasjon.

Nå når jeg er blitt slank og nådd matchvekt så er jeg ikke like absolutt lengre. Men den absolutte tankegangen fungerer likevel som et fundament for meg enda. Man vet rett og slett hva utskeielsene koster, og prioriterer deretter. God mat er blitt den nye kosen, for meg. Mulig jeg oppleves som bastant, men det er fordi jeg lever under klare retningslinjer. Retningslinjer jeg til syvende og sist må ha, og anbefaler alle andre også å etablere seg for å lykkes. Godt ment, altså.

Anonymkode: 4063c...88e

[Mayoo]

På 12.9.2020 den 10.30, AnonymBruker skrev:

Og ironien... denne tråden heter

Til dere slanke

Den burde vært obligatorisk lesning for overvektige, men sannsynligvis unngår de den, ikke bare fordi det ikke er "til dem", men fordi de, med rette, frykter at de ville kunne snappe opp noen genuint gode tips. 

Anonymkode: 0bda3...afb

Nei, jeg unngår ikke denne tråden. Jeg leser den med stor interesse, men som overvektig var det vel ikke meningen at jeg skulle uttale meg så mye her. 

På 12.9.2020 den 11.25, AnonymBruker skrev:

Mer ironi: 

Overvektige som går inn og leser tråden føler seg ofte uthengt og blir krenka fordi vi som er slanke skal "belære" dem hvordan dem skal gjøre det og/eller leve, og er selvfølgelig helt uenig i hvordan ting blir gjort. 

Anonymkode: 4063c...88e

Veldig ironisk..  Har lest hele tråden og finner vel ikke så mange krenket overvektige her. Merkelig påstand å komme med. 
Hilsen ikke-krenket overvektig. 

Endret 13. september 2020 av Mayoo

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Mayoo skrev:

Veldig ironisk..  Har lest hele tråden og finner vel ingen så mange krenket overvektige her. Merkelig påstand å komme med her. 
Hilsen ikke-krenket overvektig. 

Den var rettet mer på slanke- og kostholdstråder på generelt grunnlag inne på KG. 

Det kom ikke tydelig nok fram, og jeg har dessverre ingen redigeringsmulighet. 

Anonymkode: 4063c...88e

[AnonymBruker]

På 20.8.2020 den 18.48, AnonymBruker skrev:

Tenker dere over hva og hvor mye dere spiser? Og hva kan være en typisk spisedag for dere? 
 

Anonymkode: cbfb1...004

Jeg teller aldri kalorier, men jeg har et veldig sunt kosthold med ren mat som er minst mulig prosessert. (Spiser meg alltid mett)

Måltidene er en liten frokost, en god lunsj, middag og kveldsmat. Snacks i løpet av dagen består av epler, pære, drue, gulrot og nøtter.

Brus kjøper vi aldri. «Lørdagsgodt» består av popkorn og smågodt. (Aldri chips.) Drikker øl/vin annenhver helg.

Anonymkode: a7f51...e3b

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har noen gode poenger. I en slankefase er det spesielt viktig at de må være klare linjer og slike absolutter. Jeg hadde aldri klart å slanket meg uten å være fryktelig strikt uten særlig slingringsmonn. Kosing hadde jeg gjort hele livet til dette punktet, i den nye fasen var ting absolutt forbudt for å holde meg stabilt og for å ikke sprekke. Hadde jeg gitt litt etter underveis for å oppleve kos og fos, så tror jeg sannelig jeg ikke hadde klart det. En sprekk blir fort til 10 nye på kort tid. Og plutselig har hele prosessen falt i grus pga umotivasjon.

Nå når jeg er blitt slank og nådd matchvekt så er jeg ikke like absolutt lengre. Men den absolutte tankegangen fungerer likevel som et fundament for meg enda. Man vet rett og slett hva utskeielsene koster, og prioriterer deretter. God mat er blitt den nye kosen, for meg. Mulig jeg oppleves som bastant, men det er fordi jeg lever under klare retningslinjer. Retningslinjer jeg til syvende og sist må ha, og anbefaler alle andre også å etablere seg for å lykkes. Godt ment, altså.

Anonymkode: 4063c...88e

Jeg har også stålkontroll når jeg slanker meg - eller, jeg trenger jo egentlig ikke å slanke meg lenger - men det var/er aldri noe problem å kutte ut alt av "kos" en stund. Det er når "den nye normalen", tiden etterpå, og for all ettertid, også skal være fri for kos, at det blir problemer. Og det kan ta lang tid å lære seg å møte seg selv på halvveien. 

Jeg husker godt en tanke jeg tenkte etter en av gangene jeg hadde slanket meg, ca 2006: "Jeg er slank, så jeg kan spise hva jeg vil!". Jeg vet ikke hvor jeg var hen med hodet mitt - hadde jeg ikke nettopp, enda en gang, vært gjennom flere måneder med strikt kosthold og alt annet enn maten jeg hadde mest lyst på? Nå - når jeg har "knekt koden", kan jeg faktisk spise hva jeg vil og holde meg slank, men det er fordi jeg skjønner at det å tvinge seg selv til å spise mat man ikke liker og nekte seg selv mat man liker, bare fører til at man gir opp og mister alle hemninger, så jeg må spise det jeg vil! Og det jeg vil spise, er akkurat hva jeg trenger. Jeg var tidligere overbevist om at grenser kun betydde ufrihet, så jeg skjente fra å skulle bestemme selv, som jeg ikke visste helt hva innebar, så det ble fullstendig kaos - til knallhard disiplin der jeg bare gjorde som jeg ble fortalt. Dette føles fullstendig fremmed for meg nå, som om jeg forteller om en annen person. Livet mitt og personligheten min har blitt helt forandret på bare noen få år.

Jeg vet at jeg oppleves som bastant og påståelig, men her er jeg kompromissløs: For å lykkes med vektmestring må man vite hva man kan kontrollere og ikke kontrollere, og ta tak i de tingene man kan kontrollere, og akseptere de tingene man ikke kan kontrollere.

Likevel litt rart å bli oppfattet som negativ, arrogant, dømmende også, når jeg forfekter en tro på livsglede og menneskets selvråderett og frie vilje - men jeg tror kroniske slankeres hjerner er "kapret" på et vis. Noe ala Stockholmsyndromet.

Anonymkode: 0bda3...afb

[AnonymBruker]

På 10.9.2020 den 4.29, AnonymBruker skrev:

Dette kommer muligens som en overraskelse for deg og fordommene dine, men det er altså fullt mulig å bli overvektig uten å spise junkfood, ferdigmat og spise sukker. Som ab under deg peker på, kan det faktisk dreie seg om for store porsjoner av helt sunn, normal mat. 
 

Metthetsfølelse styres av mange ulike hormoner, og er ikke viljestyrt.

Anonymkode: 96f43...e32

Enig med deg. Jeg fordrar ikke sukker og søte ting. Liker ikke pommes-frites, burgere og annen fastfood mat. Elsker ren mat og å lage ting fra bunnen av.

Men jeg er overvektig som bare pokker. Rett og slett fordi jeg liker fett godt, overspiser ved å kun spise en gang om dagen og ved å ikke ha kontroll på inntak inn, samt at jeg har vært lite I bevegelse. 

Man kan bli tykk av hva som helst. Selv bananer , så lenge man ikke har kontroll. Men nå har jeg tatt tak i livet mitt. Og har gått ned 5 kg på fire uker. Ved hjelp av den samme maten som jeg alltid har spist. Spiser bare mindre. 

Anonymkode: 17b61...5ae

[Inwe]

Trener CrossFit 4-6 ganger i uken, og forsøker å få i meg nok mat til å irske det. Spiser plantebasert og er opptatt av å gi kroppen det den trenger. Så på hverdager går det stort sett i:

2-3 brødskiver med peanøttsmør og sukkerfritt syltetøy

Middagsrester fra dagen før 

Barer og frukt før trening 

Middag med mye næring, ofte en gryte basert på tomat/kokosmelk med bønner/linser/kikerter og mye grønt servert med potet/ris/quinoa/pasta. Eller asiatisk med tofu. Spiser så mye jeg føler jeg trenger, gjerne fordelt på to porsjoner utover kvelden. 
 

I helgene blir det alltid 3-6 øl, litt chips og sjokolade/is. I tillegg bruker jeg mye lengre tid på middagene og kan bruke mer kjøtt-erstatninger enn på hverdager.

[AnonymBruker]

Tenkte aldri så mye over dette før, har alltid vært normalvektig/slank. Var aldri en treningsperson i 20-årene, mer glad i øl og konserter og festing. Samtidig har jeg en bror som alltid har vært aktiv med trening i ulike former relativt jevnt opp gjennom årene, men helt latterlig glad i mat - og ikke bare mat, men mat i enorme porsjoner. Så han har alltid vært en skikkelig plugg, ganske overvektig. Selv har jeg aldri følt at jeg måtte gjøre noe for å opprettholde vekten. Man får vel mye gratis som ung..

Men etter en graviditet og fødsel, mye stress med småbarnsliv, lite søvn, og mer stillesitting med hjemme-korona-kontor (og ikke minst det faktum at jeg nærmer meg 40), merker jeg faktisk at det bedagelige livet jeg har levd ikke funker så bra, har begynt å dukke opp litt valker her og der, heh. 

 

Så da har jeg begynt å ta litt grep - husker fremdeles veldig godt hva en kompis av meg, som utelukkende drev med rolig hjemmetrening men alltid hadde sixpacken på plass hver sommer, sa om dette med kosthold og trening; (han mente) kosthold og hva du putter i deg er 80% av greia. Han drev samme rolige treningen året gjennom, men for å få sommerkroppen gjorde han små justeringer i kostholdet, og simsalabim.

Så nå teller jeg faktisk halvveis kalorier, dvs., tenker litt mer over hva jeg putter i meg. Det er jo på en måte ganske enkelt - det er ren matte. Mer ut enn inn. Og trener litt styrke jevnlig, men det er mest fordi jeg vil bli litt toned, altså ikke bare bli kvitt fett, men også få litt synlige muskler.

 

TL;DR: Har i bakhodet hva man putter i seg, som noen sa over her: Valg. 

Og ikke se på det som noe mystisk og uhåndgripelig. Det er så kjedelig som enkelt pluss og minus.

Anonymkode: 1a072...839

[Gjest Albbas]

On 9/11/2020 at 2:21 PM, AnonymBruker said:

Men når denne tankegangen blir et problem? 

- Jaja, det er jo helg og da er det lov å unne seg noe ekstra! Det er jo ikke helga som gjør at jeg er overvektig. Dessuten så hører en 6 pk med øl med til helga. Er jo ikke helt uten. 

- Jaja, det er jo lillelørdag i dag, og da er det lov å unne seg noe ekstra. Er jo ikke denne dagen som gjør at jeg er overvektig.

- Jaja, bror har bursdag i dag, og da skal jeg jammen kose meg jeg også. Er jo ikke denne dagen som gjør at jeg er overvektig.

- Vaffelparty på jobb i dag. Klart jeg skal kose meg jeg også, vafler er så godt, er jo ikke disse vaflene som gjør at jeg er overvektig. 

- Snart jul/påske/sommerferie! Jeg skal kose meg nå, og slanke meg etter. Er uansett resten av året som avgjør om jeg er overvektig. 

En tankegang som brer seg helt ned på de små hverdagsvalg. 

- Skal vi spise is nå? Jeg elsker is, og det er jo ikke isen alene som gjør at jeg er overvektig. Alt annet gjør det. Is er forresten bare melk, og melk er sunt! 

- Klart vi må ha noen lefser til kaffen. Lefsene i seg selv er jo ikke grunnen til min overvekt.

osv!

Anonymkode: 4063c...88e

Hehe, der traff du spikeren på hodet for min del hvertfall. Det førte helt klart til at jeg la på meg, og de sannhetene der implementerte jeg så sakte at jeg ikke innså at jeg faktisk plutselig "fråtset" mye mer enn for 10 år siden. Trodde jeg åt som jeg alltid hadde gjort... 

On 9/12/2020 at 9:36 AM, AnonymBruker said:

Det er nettopp det, slanke folk har ikke interesse av å hive i seg mengder med drittmat til frokost bare fordi de har sjansen.

Anonymkode: 3e0a4...b7b

Nåja. Jeg har vært slank store deler av livet mitt, og er vel straks per definisjon normalvektig igjen. Jeg har alltid fråtset på hotellfrokost, og spesielt vafler, croissanter og bacon går det mye i. Det var ikke hotellfrokost som fikk det til å bikke over i overvekt hos meg, men de sannhetene over jeg stadig fortalte meg selv. Jeg kan fortsatt fint unne meg "drittmat" til frokost i ny og ne, men jeg må se an helheten. Skal jeg bo to uker på hotell er det ikke lurt å spise sånn hver dag. Skal jeg ha årets eneste hotellweekend? Da kjører jeg på. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker en del på mat, og føler jeg må passe på for ikke å spise for mye. Jeg er veldig glad i mat, spesielt sjokolade med høy energitetthet og is som er lett å spise for mye av. Når det er sagt veier jeg aldri maten og tenker sjeldent på kalorier. Jeg passer bare på, og føler ikke at jeg kan spise alt jeg vil ha til en hver tid. Jeg har vært overvektig, så det kan hende det er derfor jeg prøver å være påpasselig med mengden, for ikke å gå opp igjen.

Daglig matinntak varierer veldig. Jeg starter gjerne dagen med to brødskiver eller havregrøt. Deretter småspiser jeg utover dagen, avhengig av om dagen er en arbeids-/studiedag eller om jeg bare sitter foran en skjerm eller med en bok. Lunsj, om strukturert, kan være brødskiver og/eller frukt og grønnsaker (epler og gulrøtter er mine favoritter); middag kan være vegetarburger, noe med poteter (elsker poteter!), wok med ris eller pasta eller bare nøtter om jeg ikke gidder noe. Om kvelden er det gjerne is eller sjokolade, kanskje frukt og grønnsaker, kanskje en kopp kakao. Jeg er egentlig en småspiser med behov for frokost og daglig dose godteri.

Anonymkode: ec10f...059

[AnonymBruker]

Har lett for å legge på meg hvis jeg ikke er flink, spiser derfor sunt til alle måltider hver dag. Trener 4-6 dager i uka for å holde kroppen stram og dette gjør motivasjon til å spise sunt lettere  jeg spiser litt snop fredag og litt på lørdag, alt etter hva jeg tillater meg  hvis jeg ikke hadde stått på og vært flink så hadde jeg blitt overvektig. 

Anonymkode: ad497...f13

[Jadda123]

Tenker over, planlegger, og loggfører alt hver dag.   Har vært 70kg tyngre enn jeg er nå, så kommer nok alltid til å gjøre det slik

[AnonymBruker]

Jeg veier aldri (og har aldri veid) maten. Men så er det også sånn at jeg i 99% av tilfellene spiser mat, og ikke sjokolade, iskaffe, juice, potetgull, boller, iste, "mellombarer", Go'morgen-yoghurt, og alle mulige andre merkelige ting. Mat er best.

Anonymkode: bdee4...44a

[AnonymBruker]

Jeg spiser det jeg har lyst på, men innenfor rimelighetens grenser. Jeg har jo heller ikke så lyst til å bare trykke i meg usunn mat med masse kalorier, så det regulerer seg for det meste selv. Jeg spiser for det meste brød/knekkebrød, frukt og yoghurt til frokost, lunsj og kveldsmat, og det jeg vil kalle helt vanlige middager som alle kjenner til. Søtsaker og snacks blir det gjerne enten etter at jeg har kommet hjem fra jobb eller på kvelden. Jeg spiser som regel ikke store mengder søtsaker av gangen, jeg kan f.eks spise to Safari-kjeks etter jobb. Jeg spiser ofte søtsaker, men aldri så mye at jeg legger på meg av det.

Anonymkode: 569bb...63e

[AnonymBruker]

Lag maten fra bunnen. Da vet man hva den inneholder, i motsetning til når man kjøper en mystisk ferdig-greie.

Anonymkode: bdee4...44a

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lag maten fra bunnen. Da vet man hva den inneholder, i motsetning til når man kjøper en mystisk ferdig-greie.

Anonymkode: bdee4...44a

Jeg støtter forslaget helhjertet, ikke av samme grunn, pussig nok nesten motsatt: Min innvending er at å basere seg på ferdigmat gjør matlaging til noe mystisk. Ingenting kunne vel vært enklere enn å lage deilig hverdagsmat til seg selv og familien.

Anonymkode: 0bda3...afb

[AnonymBruker]

Spiser det jeg vil når jeg vil. Så er det slik at jeg er mest glad i sunne matvarer, stort sett. Unntaket er sjokolade og is og potetgull, men det kan gå ukesvis mellom hver gang jeg får lyst på is eller sjokolade og månedsvis mellom hver gang jeg får lyst på potetgull. 

Anonymkode: 065e4...154

[mlifjeld]

Spiser det som er normalt for meg. Ikke brød eller mye karbohydrater, da jeg ser på det som bortkastet pga næringfattigheten. Har heller aldri likt brødmat eller pasta så er ganske lett for meg. Går mye i stekte grønnsaker, kjøtt, supper, stuinger, wok, omeletter osv elsker også aioli og guacamole.. Spiser heller ikke frokost for jeg blir somregel aldri sulten før etter kl 2. så spiser vel bare middagsmat, somregel 2 måltider mellom 2 og 7. Spiser alltid til jeg er god og mett. Lite karbs gjør meg mindre sulten, liker ikke å bli kontrollert av noe så irriterende som sukker-sult (hangryness).. 

Jeg er vel rar, men alle er forskjellige. Trives god med kostholdet mitt og definerte muskler.. 

 

[AnonymBruker]

Av nysgjerrighet; hva regner dere egentlig som ‘slank’? 
 

Lurer både fordi jeg synes folk har ganske vidt forskjellige oppfatninger og beskrivelser av det, og merker jeg har en relativt bred definisjon selv. 

Folk bærer vekt ulikt og noen er spinkle mens andre er muskuløse, slik at to personer på samme høyde kan ha ganske stor vektforskjell, men fremdeles utvilsomt begge regnes som slanke. 

Anonymkode: 1a072...839