Hvorfor vil du ned i vekt?

[Mayoo]

Akkurat nå vil jeg ned i vekt for å passe i bunaden min. 

Men er vel både helse og utseende som motiverer. I den rekkefølgen. 

[AnonymBruker]

Jeg har god helse og trenger strengt tatt ikke å gå ned, men muffin-mage er noe av det styggeste jeg vet om🤢. Hadde store planer om å dra til syden i høst og ville se bra ut i bikini, men nå får jeg heller prøve å se bra ut foran speilet😛.

Har gått ned 4 kg siden begynnelsen av Juni, skal ned 2 til. 

Anonymkode: 817e1...1ae

[AnonymBruker]

Enkelt og greit fordi jeg synes det har blitt ubehagelig å gå turer i shorts. Får sår mellom lårene pga gnissing og det skjedde ikke for 10 kilo siden. 

Anonymkode: b854d...674

[AnonymBruker]

Jeg lagte meg faktisk en lang liste over alle grunnene til at jeg ville ned i vekt, brukte denne som motivasjon underveis.  

Noe av punktene på listen var å få mer energi i hverdagen slik at jeg fikk gjøre mer av det som gjør at jeg er glad (ha det ryddig rundt meg, lage gode middager osv.), å finne klær i vanlige butikker som passer, komme inn i bunad, føle meg vell med eget utsende, ikke føle meg som den «største» i ulike sammenhenger, kunne gjøre vanlige aktiviteter som jeg trives med (gå fjellturer osv.) uten å måtte anstrenge meg for mye, unngå å drasse på 30 kg ekstra i hverdagen, unngå gnisninger mellom lår, osv.

Tror derfor jeg kan si at det var en go blanding av helse og utsende som var grunnen til at jeg ville ned i vekt, mye gikk rett og slett på å få økt livskvalitet. 

Anonymkode: 41060...d62

[AnonymBruker]

Bagateller som love handles og kul på magen.. 

Anonymkode: 1e774...363

[AnonymBruker]

Først og fremst helse, eller egentlig frykten for helseplager. Har alltid veid veldig mye, kategori fedme i årevis, men har aldri hatt helseplager, ingen vonde knær, diabetes eller lignende. Er aktiv og har dratt minr over 100kg opp på mange fjelltopper, og kanskje derfor har det gått bra? Er nå 33, og har plutselig innsett at jeg virkelig ikke ønsker diabetes eller annet tull bare fordi jeg er for tung. Jeg ønsker også å ikke bli alvorlig rammet av Covid-19, og jeg vil være frisk og leve lenge.

Jeg ønsker også å ikke bli diskriminert og sett ned på (det blir man jo når man er veldig, veldig stor), og jeg har i årevis hatt et ønske om å kunne gå i en vanlig butikk og finne fine klær (nesten alt i store størrelser er sekker - ingen som tror man kan ha litt midje når man er stor). Jeg ønsker også å ikke være en så stor belastning for miljøet. Alt dette er dog underordet helsemotivasjonen.

Anonymkode: ca495...6af

[AnonymBruker]

Fordi man er småchubby og veier for mye? Usunt er det også å veie for mye.. NEI! Det har aldri vært og vil aldri være sunt å være feit. Man kan ikke være sunn i en feit kropp. Stygt og ekkelt er det også.. Mye bedre  med folk med dønn flate mager, det er faktisk tiltrekkende. 

Anonymkode: d79bf...f6d

[AnonymBruker]

På 1.8.2020 den 0.19, AnonymBruker skrev:

Fordi jeg vil ta Berg og dalbane med ungene - nå er jeg så tjukk at frykten for at jeg ikke passer tar meg. 
 

Fordi jeg dør av skam hver gang noen nevner korona og overvekt. 
 

Fordi jeg alltid har en unnskyldning til å ikke være med familie og venner på tur fordi jeg er redd for at jeg ikke klarer henge med på deres allerede rolige tempo. 
 

Fordi jeg egentlig er utrolig glad i naturen, men nå klarer jeg ikke nyte den for alt er er ork. 
 

Fordi jeg synes der er sinnsykt belastende å alltid gå og lure på om beltet i bilen eller flyet passer. 
 

Fordi jeg ikke blir med på båt-tur fordi jeg er redd man må gå et høyt trinn av eller på båten og det klarer jeg ikke med min vekt. 
 

Jeg har 60kg igjen. Så for meg handler det om å fungere i livet mitt igjen. Jeg klarer det meste, men at noen ting ikke går synes jeg er forferdelig. 

Anonymkode: e0ec1...01e

Sterk lesning. Jeg heier på deg og håper virkelig at du lykkes!

Anonymkode: ca495...6af

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Først og fremst helse, eller egentlig frykten for helseplager. Har alltid veid veldig mye, kategori fedme i årevis, men har aldri hatt helseplager, ingen vonde knær, diabetes eller lignende. Er aktiv og har dratt minr over 100kg opp på mange fjelltopper, og kanskje derfor har det gått bra? Er nå 33, og har plutselig innsett at jeg virkelig ikke ønsker diabetes eller annet tull bare fordi jeg er for tung. Jeg ønsker også å ikke bli alvorlig rammet av Covid-19, og jeg vil være frisk og leve lenge.

Jeg ønsker også å ikke bli diskriminert og sett ned på (det blir man jo når man er veldig, veldig stor), og jeg har i årevis hatt et ønske om å kunne gå i en vanlig butikk og finne fine klær (nesten alt i store størrelser er sekker - ingen som tror man kan ha litt midje når man er stor). Jeg ønsker også å ikke være en så stor belastning for miljøet. Alt dette er dog underordet helsemotivasjonen.

Anonymkode: ca495...6af

Kjenner meg igjen i dette! Bare at det for min del tok å bli 40 år og faktisk få ulike helseplager før jeg virkelig tok tak i fedmen og begynte å legge om livsstilen. Gikk ned 35 kg på 1,5 år og jobber med å vedlikeholde.

Begynn nå! Og ikke som med meg når jeg måtte skifte ut kneledd.

Anonymkode: 9c914...730

[AnonymBruker]

Først var det utseende. Nå rr det helsa, har begynt å plages.

og psyken.

så alt egentlig

Anonymkode: a5408...4d5

[Tirius]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Sterk lesning. Jeg heier på deg og håper virkelig at du lykkes!

Anonymkode: ca495...6af

La det ut i treningsdagboka så kan like gjerne «eie» listen uten anonymitet her også. Det tok noen uker å klare å si de tingene høyt, visst. Tusen takk, ingenting kommer til å få meg til å snu og jeg gleder meg så veldig!

[AnonymBruker]

Begge deler. Jeg er ikke i nærheten av overvektig, har BMI på 20 akkurat nå, men når jeg får bittelitt polstring begynner leddene og spesielt knærne å verke, jeg får mer hodepine, og føler meg letargisk, treig og «sluggish».

I tillegg trives jeg ikke når jeg føler at albuene dunker borti sideflesk når jeg skal bevege meg raskt, lårene nesten kommer inntil hverandre, og magen får et mykt belegg.

Jeg tipper det kanskje ikke er vekten i seg selv som gir meg helseplager når jeg går litt opp, men mer grunnen til at jeg får de 4-5 ekstra kiloene - altså at jeg spiser korn, melkeprodukter, sukker og søtningsstoff. Når jeg kutter ut dette 100 % kan jeg spise enorme mengder uten å legge på meg, og føler meg rask, sterk og får mer energi. Men det er slitsomt å aldri kunne spise hos andre, spise ute, spise billig eller enkel mat, eller «comfort-foods», så i perioder sporer jeg av, og nå har avsporingen vart helt siden nedstengningen i mars.

Anonymkode: b025e...edd

[AnonymBruker]

Det er to sider av samme sak. Jeg har alltid villet ned i vekt. Det har aldri vært vanskelig for meg å gå ned i vekt. Jeg har gjort det mange ganger.

Det riktige og viktige spørsmålet ble derfor "hvordan", ikke hvorfor.

Jeg måtte utfordre skremselspropagandaen utenfra, og perfeksjonismen innenfra. Da ble det null stress å holde vekta.

Anonymkode: f86e6...048