Hjemkommen stedatter plager meg

[Husholdning1]

Akkurat nå, Loff77 skrev:

Hvem har egentlig snakket om psykiske problemer? Hun skal ha ett friår for å jobbe, da må man jo skaffe seg en jobb og bolig

TS om jeg har fått alt med meg.

[AnonymBruker]

Har du snakket med ham ts?

Hva om han betaler deg ellers 5000kr i leie, og 5000 kr for ho mens hun bor med dere, og så lenge du er komfortabel med det?(la si max 2 måneder til) 

Anonymkode: 15468...135

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Husholdning1 said:

Akkurat hvor hun bodde før er vel nokså uvesentlig, siden det er nå behovet er.

Strengt tatt er det ikke irrelevant hvor hun har sin folkeregisteradresse når det kommer til krav på hjelp og stønader. Det er ganske sannsynlig at hun vil bli avvist på NAV i Oslo uten å ha hverken folkeregisteradresse eller bostedsadresse i byen. 

Anonymkode: d6307...223

[Husholdning1]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Strengt tatt er det ikke irrelevant hvor hun har sin folkeregisteradresse når det kommer til krav på hjelp og stønader. Det er ganske sannsynlig at hun vil bli avvist på NAV i Oslo uten å ha hverken folkeregisteradresse eller bostedsadresse i byen. 

Anonymkode: d6307...223

Hun bør absolutt endre sin bostedsadresse til sin nåværende bolig, det er keg helt enig i.

[AnonymBruker]

Jeg synes dette vitner om en tafatt far, (og mor), som velger lettest mulig løsning, og ikke faktisk hjelper sin datter.

At man ikke trives på et studie, eller på stedet man bor, er ikke grunn god nok for en 24-åring, å pakke tingene sine og flytte dit man heller vil bo. Uten mål og mening. Som foreldre, gir man faktisk ikke rom for et slikt alternativ. Det er ikke til datterens beste. (Med mindre noe meget graverende alvorlig har skjedd på dette stedet hun bor.) Man ber henne rett og slett å ta seg sammen og holde ut både studie og bosted, inntil hun har funnet jobb/kommet inn på et annet studie. Bosituasjon, får kommet opp som tema, når jobb/studie er på plass. Man kan ikke bare ta et friår for å se på Netflix.

Man lar ikke voksne barn flytte inn på ubestemt tid, uten å konferere med den man bor sammen med først. Enten dette er barnets mor/far eller stemor/stefar. 

Dersom det er riktig at datteren er deprimert, må far og mor ta tak i dette. Å la tiden gå med Netflix og apati, er ikke ok. Er det virkelig depresjon det er snakk om, kan det gå riktig ille. Det er vanskeligere å stable seg på bena igjen, jo lengre tid man synker ned i apati, tiltaksløshet og depresjon. Foreldre vil normalt gjøre det som står i deres makt for å forebygge at datter/sønn blir suicidal. Far og mor må få datteren til lege, dersom det altså er slik at hun er deprimert.

Far har ikke råd til å forsørge datteren. Ts har heller ikke råd til å forsørge hans barn. Her må far og mor enes om hvordan de skal løse denne utgiften, dersom de altså ikke klarer å få datteren inn i arbeid, eller få henne til å søke støtte. Det er strengt tatt ikke ts oppgave, og hun skriver jo dessuten at hun ikke kjenner datteren hans før hun flyttet inn. Det er urimelig å forvente dette av henne.

Når far ser at datteren "ikke gjør det skapte grann" hverken med sin situasjon, eller i huset, i form av rydding, matlaging, vasking osv....så må da for svingende han ta i et tak, og virkelig legge seg i selen for at dette ikke skal bli for belastende for ts. Han bør virkelig bidra med det meste av husarbeid, samt pushe datteren både i forhold til å hjelpe til,og  søke hjelp både helsemessig og inntektsmessig.

Nå er det jo også slik at ts har egne barn. Er det plass til dem, om de skulle ønske å komme hjem på sommerferie? Bor man sammen, så planlegger man sammen og drøfter tingene, uansett om det er dine, mine eller våre barn det gjelder. Man kjører ikke bare på som man lyster.

Anonymkode: 984e4...b91

[AnonymBruker]

Helt sykt å lese denne tråden og høre om alle som forventer å få flytte hjem til sine gamle foreldre hvis det skulle passe dem (uten å spørre, tydeligvis bare å si at man kommer på besøk et par dager og så nekte å dra, helt i orden det!), etter at de er godt voksne. 
 

Jeg synes det er enda verre å gjøre dette i huset til fars kjæreste, men hadde virkelig ikke falt meg inn å måneskinn å gjøre med mine biologiske foreldre heller. For nei, det er ikke normalt å bare kunne flytte inn og snylte på foreldrene sine når man vil, resten av livet, fordi de har valgt å få barn.

Ser ikke for meg at ts hadde fått i nærheten så mye tyn hvis dette var hennes og kjæresten sine felles barn i stedet for kun hans. 

Dette er grunnen til at de fleste skyr folk med barn fra før som pesten. Jeezes...

 

Ts, du må bare gi klar beskjed om at det er på tide å dra hjem nå. Og har kjæresten din et problem med det kan han flytte ut han også, hvis ikke kommer de til å utnytte deg for alltid. Dette er jo bare sykt!

Anonymkode: 6c60f...c62

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes dette vitner om en tafatt far, (og mor), som velger lettest mulig løsning, og ikke faktisk hjelper sin datter.

At man ikke trives på et studie, eller på stedet man bor, er ikke grunn god nok for en 24-åring, å pakke tingene sine og flytte dit man heller vil bo. Uten mål og mening. Som foreldre, gir man faktisk ikke rom for et slikt alternativ. Det er ikke til datterens beste. (Med mindre noe meget graverende alvorlig har skjedd på dette stedet hun bor.) Man ber henne rett og slett å ta seg sammen og holde ut både studie og bosted, inntil hun har funnet jobb/kommet inn på et annet studie. Bosituasjon, får kommet opp som tema, når jobb/studie er på plass. Man kan ikke bare ta et friår for å se på Netflix.

Man lar ikke voksne barn flytte inn på ubestemt tid, uten å konferere med den man bor sammen med først. Enten dette er barnets mor/far eller stemor/stefar. 

Dersom det er riktig at datteren er deprimert, må far og mor ta tak i dette. Å la tiden gå med Netflix og apati, er ikke ok. Er det virkelig depresjon det er snakk om, kan det gå riktig ille. Det er vanskeligere å stable seg på bena igjen, jo lengre tid man synker ned i apati, tiltaksløshet og depresjon. Foreldre vil normalt gjøre det som står i deres makt for å forebygge at datter/sønn blir suicidal. Far og mor må få datteren til lege, dersom det altså er slik at hun er deprimert.

Far har ikke råd til å forsørge datteren. Ts har heller ikke råd til å forsørge hans barn. Her må far og mor enes om hvordan de skal løse denne utgiften, dersom de altså ikke klarer å få datteren inn i arbeid, eller få henne til å søke støtte. Det er strengt tatt ikke ts oppgave, og hun skriver jo dessuten at hun ikke kjenner datteren hans før hun flyttet inn. Det er urimelig å forvente dette av henne.

Når far ser at datteren "ikke gjør det skapte grann" hverken med sin situasjon, eller i huset, i form av rydding, matlaging, vasking osv....så må da for svingende han ta i et tak, og virkelig legge seg i selen for at dette ikke skal bli for belastende for ts. Han bør virkelig bidra med det meste av husarbeid, samt pushe datteren både i forhold til å hjelpe til,og  søke hjelp både helsemessig og inntektsmessig.

Nå er det jo også slik at ts har egne barn. Er det plass til dem, om de skulle ønske å komme hjem på sommerferie? Bor man sammen, så planlegger man sammen og drøfter tingene, uansett om det er dine, mine eller våre barn det gjelder. Man kjører ikke bare på som man lyster.

Anonymkode: 984e4...b91

Så enig med deg, godt skrevet!

Anonymkode: e9ff4...c8b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt sykt å lese denne tråden og høre om alle som forventer å få flytte hjem til sine gamle foreldre hvis det skulle passe dem (uten å spørre, tydeligvis bare å si at man kommer på besøk et par dager og så nekte å dra, helt i orden det!), etter at de er godt voksne. 
 

Jeg synes det er enda verre å gjøre dette i huset til fars kjæreste, men hadde virkelig ikke falt meg inn å måneskinn å gjøre med mine biologiske foreldre heller. For nei, det er ikke normalt å bare kunne flytte inn og snylte på foreldrene sine når man vil, resten av livet, fordi de har valgt å få barn.

Ser ikke for meg at ts hadde fått i nærheten så mye tyn hvis dette var hennes og kjæresten sine felles barn i stedet for kun hans. 

Dette er grunnen til at de fleste skyr folk med barn fra før som pesten. Jeezes...

 

Ts, du må bare gi klar beskjed om at det er på tide å dra hjem nå. Og har kjæresten din et problem med det kan han flytte ut han også, hvis ikke kommer de til å utnytte deg for alltid. Dette er jo bare sykt!

Anonymkode: 6c60f...c62

Enig, jeg er 24. Kunne ikke falt meg inn! 
Å i alle fall ikke si på forhånd, «for noen dager» for så å bli på ubestemt tid. Er nok mange her som kanskje gjør som denne stedatteren og føler seg tryffet. Som ikke bidrar med en dritt, og sitter på KG...

Anonymkode: a9498...514

[AnonymBruker]

Uansett hvordan omstendighetene rundt innflyttingen var (om samboer kjøpte seg inn eller ikke, om det var han som ønsket det først eller ikke) er faktum at samboer bor der. Når to mennesker i et forhold bor sammen som samboere (til forskjell fra f.eks. en leieboer som leier et rom) er det naturlig at begge to har like mye de skulle ha sagt om ungene til en av dem skal flytte inn.

TS har kun har siste ordet i det som gjelder vedlikehold av huset. Alt annet er ting som må tas i fellesskap. Hvis TS’ barn plutselig ønsket å flytte inn, måtte det være greit for samboer også, TS kunne ikke bare valse over samboeren og si at jeg eier huset, så dette bestemmer jeg.

Det samme gjelder selvfølgelig andre veien: samboer kan ikke bare valse over TS og si at hans datter skal flytte inn. TS har aldri sagt ja til dette. Det er irrelevant om datteren er deprimert eller ikke, faktum er at hun spurte om hun kunne komme på ferie i to dager, ikke flytte inn. Saken hadde vært annerledes om hun hadde spurt om hun kunne bo der i noen måneder.

Synes samboer virkelig at det er ok at hun skal bo der, TS? Og at måten hun gjorde det på er ok? I så fall har dere et større problem, vil jeg si.

Er enig i at det er knapp tid å finne et sted å bo i august, men det burde være mulig da det legges mye ut nå pga studenter.
Det samme gjelder jobb.
Ville også bedt samboer om å betale alle ekstrautgifter i forbindelse med at datteren bor der evt bedt han om å betale 4000 istedenfor 2000 siden de nå er to personer. Problemet med det siste er at da blir datteren mer eller mindre som en leieboer å betrakte, så personlig ville jeg gått for første alternativ.

 

 

Til de som tror at TS er formuende: enebolig til 8-9 mill i Oslo er mye mindre flott enn det høres ut som. Dette er helt nedre sjiktet, man finner ikke rimeligere eneboligere enn det.

Anonymkode: 0c5ca...e79

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har du snakket med ham ts?

Hva om han betaler deg ellers 5000kr i leie, og 5000 kr for ho mens hun bor med dere, og så lenge du er komfortabel med det?(la si max 2 måneder til) 

Anonymkode: 15468...135

For meg handler ikke dette så mye om penger, men heller om ro i sjela. Jeg greier ikke å slappe av med henne i hus. Innser nå at jeg egentlig trives best med å bo alene. 

Anonymkode: 523f5...395

[moroklompen]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For meg handler ikke dette så mye om penger, men heller om ro i sjela. Jeg greier ikke å slappe av med henne i hus. Innser nå at jeg egentlig trives best med å bo alene. 

Anonymkode: 523f5...395

Det var vel egentlig bra at dette skjedde så tidlig i samboerskapet, det avslørte vel ulikhetene mellom dere og han sin evt manglende respekt for deg, om han faktisk visste at datteren kom på ubestemt tid uten å snakke med deg om dette.   

[AnonymBruker]

3 minutter siden, moroklompen skrev:

Det var vel egentlig bra at dette skjedde så tidlig i samboerskapet, det avslørte vel ulikhetene mellom dere og han sin evt manglende respekt for deg, om han faktisk visste at datteren kom på ubestemt tid uten å snakke med deg om dette.   

Selvom han sier han ikke visste at datteren kom for bli boende her, greier jeg ikke helt å tro på at han var uvitende om dette  Synes han tøyde strikken litt for langt der...

Anonymkode: 523f5...395

[moroklompen]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Selvom han sier han ikke visste at datteren kom for bli boende her, greier jeg ikke helt å tro på at han var uvitende om dette  Synes han tøyde strikken litt for langt der...

Anonymkode: 523f5...395

Om han ikke visste om det, tenker jeg det uansett er problematisk at han på egenhendig har gitt henne ett slags Ok for at hun bare kan bli på ubestemt tid uten å ta deg med på beslutningen og ikke minst, gjøre det klart for henne at hun ikke bor på ett hotell.

[AnonymBruker]

Husker jeg bodde hjemme i litt over et halvt år etter endt læretid (og samlivsbrudd) da jeg var 20 år. 

Da gjorde jeg halve husarbeidet (samme som før jeg flytta ut), betalte husleie, lagde middag omtrent hverdag, handla mat, lånte bilen min nesten daglig til dem og skaffet meg to deltidsjobber (som ikke var innen mitt fagområdet) og sendte ut en haug av åpne søknader til relevante arbeidsgivere.
 

Fikk napp til slutt på en fast heltidsstilling  og flytta med en gang! 
 

Stedatter kan ikke bare uventet og uten å spørre flytte inn hos ei ukjent dame som tilfeldigvis er sammen med faren sin. Også i tillegg bare drive dank. Hun må da ta tak i livet sitt! 

Anonymkode: 3825a...c08

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Enig med deg. Jeg er godt voksen, gift og har barn.. men vet at mammas dør alltid er åpen om det skulle blitt ei livskrise. 
 

Anonymkode: b21f5...34f

Jeg er også enig med dere. 
Det er vel sånn det er å ha stemor, da. Man er ikke velkommen hos sin far lengre. 

Anonymkode: 2b9c8...15e

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er også enig med dere. 
Det er vel sånn det er å ha stemor, da. Man er ikke velkommen hos sin far lengre. 

Anonymkode: 2b9c8...15e

For det første, så har stedatteren aldri spurt verken far eller stemor om det er greit. 
For det andre, så har uke stemor og datter noe forhold. 
 

Stedatter skule være der i noen dager sa hun. Nå har hun vært der i en måned. 
 

Se hele bildet da. 

Anonymkode: 3825a...c08

[Forever22]

Her syns jeg det er faren som må ta grep. Ikke legge skyld på 24 åringen. Hun har sikkert fått beskjed av pappaen at det er greit at hun bor der. Hadde snakket med din samboer om at du ikke syns det er greit, eller at dere må finne en ordning. 
 

men når det er sagt så er det datteren hans. Jeg vet selv at dørene til mine foreldre hadde stått åpen om jeg plutselig hadde bestemt meg for å flytte hjem igjen. 
 

Men din samboer burde ha spurt deg først, og ikke bare sagt at hun skulle være der noen dager...

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Nå handler denne tråden ikke heller om dine boligdrømmer. 

Anonymkode: ac3d9...8a9

Ikke det det var ment som heller, men TS sin beskrivelse av huset passer ikke prisen hun nevner 

Anonymkode: 5eb2c...be9

[Huset]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er også enig med dere. 
Det er vel sånn det er å ha stemor, da. Man er ikke velkommen hos sin far lengre. 

Anonymkode: 2b9c8...15e

Jepp. Mange av oss som har vokst opp med en stemor har nok smakt på denne. Min far flyttet sammen med sin nåværende kone da jeg var 17, broren min eldre. Hun tenkte nok som TS, at hun knapt kom til å ha oss i hus. Hun får meg, min mann og barna våre til å gå på nåler hjemme hos min far. Hun har uttalt at det er invaderende om vi sender henne snap osv. Men hun mottar snap fra sine egne med stor glede. Det er tragisk. Jeg har pga dette ikke et veldig nært forhold til min far, og det er ditto distanse mellom ham og barnebarna ettersom vi knapt føler vi kan besøke dem og de aldri besøker oss fordi de alltid prioriterer tid med hennes familie. Hun er helt klart sjefen hjemme hos dem, og eier mest av verdiene. Så jeg ser klare paralleler her. Samboeren til TS kan risikere å miste mye i årene som kommer om han blir værende sammen med en slik dame som TS. 

Endret 18. juli 2020 av Huset

[Thyra]

På 17.7.2020 den 18.18, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er overraskende at en 24 åring plutselig flytter inn i et hjem som teknisk sett ikke er hennes eller farens. Jeg lot samboer flytte inn nettopp fordi barna hans var voksne og ute av redet. 

Anonymkode: 523f5...395

Eh jo, det er farens hjem, selv om han ikke eier boligen.