Hjemkommen stedatter plager meg

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spør samboeren din om hvilken psykolog som anbefalte Netflix hele dagen mot depresjon.

Anonymkode: c9229...328

Har du vært deprimert noen gang? 

Anonymkode: 767d0...7cf

[Brunello]

16 minutter siden, jabx skrev:

Hun er fremmed for TS. Han har jo nettopp flyttet inn selv.

De har vært sammen noen år. Og det spiller egentlig null rolle. Når man bor sammen med noen, må man regne med at de gjør akkurat det samme som du kan gjøre selv. Vil tro de fleste som mener hun kan kastes ut, mener at Ts kan la egne barn bo der om det ble behov for det.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du vært deprimert noen gang? 

Anonymkode: 767d0...7cf

Ja, hvorfor spør du?

Anonymkode: c9229...328

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenkte det samme. Fantastisk far her som stiller opp for datteren sin! 👍

Nå som du har vist ditt sanne ansikt ansikt,  tror jeg han pakker sakene sine fort. Dere to har tydeligvis helt forskjellige verdier, dette forholdet hadde sannsynligvis ikke funket særlig godt uansett.

Anonymkode: 767d0...7cf

Stiller opp? Ved å la henne bo gratis i en bolig som ikke er hans?

Hvor uselvstendige var dere egentlig da dere var 24? 

Anonymkode: 6179c...367

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hjelpe meg. Du har flyttet sammen med en mann med voksne barn, men dine egne barn har altså større rettigheter til å bo der fordi dere bodde der først. Skjønte nok at dette var holdningen din. Dere bor sammen, ikke skyld på at det var han som ville det mest. Den dagen dere blir besteforeldre for både dine og hans barnebarn, kommer du helt sikkert til å forskjellsbehandle barnebarna også. Skal dine barnebarn ha mer rett til å komme på besøk enn hans, fordi dere bodde der først? Kjenner jeg blir helt matt. Jeg håper denne mannen kommer seg unna deg, for datterens og videre etterkommeres skyld. 

Og: Selv om dine barn er voksne og forsørger seg selv, kan noe uforutsett skje. 

Enig i at man bør bidra og rydde opp etter seg, men dette er noe som kan tas tak i. Det er drastisk å kaste noen ut av den grunn. 

Anonymkode: 3b70e...248

Det handler ikke om hvem som bodde her først. Men hvem som eier og har betalt ned huset. Det er jeg og min avdøde mann som kjøpte og betalte ned lånet. Det er mine barn som har hjulpet til med vedlikehold og oppussing opp gjennom årene. Hadde samboer kjøpt seg inn i huset, hadde saken vært helt annen. 

Anonymkode: 523f5...395

[AnonymBruker]

36 minutter siden, jabx skrev:

Jeg velger å tro at dersom en slik situasjon skulle oppstå,så hadde TS vist nok respekt mot samboeren sin til at hun faktisk tok det opp med ham på forhånd og drøftet saken med ham.

Ikke vær for sikker. TS har allerede sagt at hennes egne barn har større rett til å være der. Ergo har hun vel ikke samme plikt til å varsle samboeren på forhånd. 

Anonymkode: 3b70e...248

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan det komme som en overraskelse? Så lenge du velger å bli samboer med en som har barn risikerer man at selv store unger kommer flyttende. Du kan jo ikke akkurat kaste henne ut heller. Ikke har hun jobb, og ingen inntekt.
Du bor sammen med faren hennes. 
 

Anonymkode: 8f635...906

Hva er dette? Ingen normale 24-åringer kommer dettende inn på denne måten og forventer oppvartning uten å bidra selv. 
24 år er hun, ikke 14!

Anonymkode: 6179c...367

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hjelpe meg. Du har flyttet sammen med en mann med voksne barn, men dine egne barn har altså større rettigheter til å bo der fordi dere bodde der først. Skjønte nok at dette var holdningen din. Dere bor sammen, ikke skyld på at det var han som ville det mest. Den dagen dere blir besteforeldre for både dine og hans barnebarn, kommer du helt sikkert til å forskjellsbehandle barnebarna også. Skal dine barnebarn ha mer rett til å komme på besøk enn hans, fordi dere bodde der først? Kjenner jeg blir helt matt. Jeg håper denne mannen kommer seg unna deg, for datterens og videre etterkommeres skyld. 

Og: Selv om dine barn er voksne og forsørger seg selv, kan noe uforutsett skje. 

Enig i at man bør bidra og rydde opp etter seg, men dette er noe som kan tas tak i. Det er drastisk å kaste noen ut av den grunn. 

Anonymkode: 3b70e...248

Det høres jo ut som farsarven deres er knyttet opp i dette huset. Klart de har større rettigheter, hvis ts bor i et uskiftet bo i barndomshjemmet deres! Men i motsetning til stedatteren skjønner de tilsynelatende at de kan ikke bare flytte inn på andre og bli forsørget som småunger.

Anonymkode: ac3d9...8a9

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi tok en alvorsprat i går kveld. Jeg spurte han om hva han og datter hadde tenkt videre om bosituasjonen. Hun skulle være her i ett par dager og nå har det gått flere uker. Hva var planen videre? Skulle hun flytte tilbake til mor? Fortsette å studere? Han sa at datteren har det tøft og er helt der at hun tenker klart. Hun vil helst bo her i byen. Til moren hennes kunne hun ikke flytte, mor er ufør og bor i en leid bolig. Der var det ikke plass til flere enn en person. 
 

Jeg sa at han må snakke med datteren sin. Flott at hun vil bosette seg her i Oslo, men da måtte hun skaffe seg jobb og leiebolig her. Det å leie her i byen er dyrt. Jeg sa at jeg regner med at hun flytter ut i løpet av denne måneden. 1. August er absolutt siste frist. Samboer sa at han skulle snakke med henne, men at det blir vanskelig å finne leiebolig og jobb så raskt. Samboer sa også at han ikke har muligheten til å leie en treroms her i Oslo. Slik at han og dattera kan bo sammen, fordi en treroms her koster 14000-16000kr. Jeg foreslo at han kan flytte sammen med datteren å hjelpe henne i en periode. 

Anonymkode: 523f5...395

Synes du høres smålig ut her. Et stort hus har da et ledig soverom? 

Lag husregler, med en liten leie for mat, så du ikke føler deg utnyttet. Om hun ikke kan betale kan vel faren. Som du sier spiser en person ca for 2500,- så la henne betale 3000,-. Lag avtale med hva dere forventer at hun bidrar med. Ikke sikkert det er helt lett å komme inn i en fremmeds hus og ta seg til rette med husarbeid. 
 

At hun dukker opp til middag er tross alt det eneste riktige. Jeg hadde tatt det som dypt respektløst om en husgjest ikke respekterte at måltid i huset spises sammen. At hun så trekker seg tilbake er vel for å være minst i veien? Hva er galt med det?
 

Du klarer noen mnd slik, og du blir jo bedre kjent med henne som en bonus.

 

Anonymkode: 8c594...26e

[AnonymBruker]

Jeg skjønner TS sin frustrasjon godt. Dette var ikke avtalen, og det er slitsomt å ha late gjester boende i ukesvis. På en annen side så er jeg veldig glad for at jeg har gifte foreldre. Jeg har alltid vært selvstendig, flyttet ut når jeg var 19 for å studere i en annen by og stortrivdes med det. Men da jeg var 25 skjedde det noe som gjorde at jeg slet psykisk, og jeg klarte ikke å være i jobb, fungere sosialt og bo alene en periode. Da fikk jeg bo hjemme med den største selvfølge, og fokusere på å bygge meg opp igjen uten å bekymre meg for økonomi etc. Hjemme fikk jeg både den omsorgen, tryggheten og det pushet jeg trengte for å klare meg selv igjen. Hadde nok aldri blitt frisk så fort om jeg ikke fikk lov til å bo hjemme hos mine foreldre når jeg var i en så sårbar situasjon. Så jeg tenker at TS bør være raus i denne situasjonen, hvis stedatter er i en slags livskrise og har behov for omsorg og trygghet i en periode. Men det må samtidig stilles krav til stedatteren, uten at hun føler seg uvelkommen. Å se Netflix og drive dank hjemme går fint en liten stund, men så må man faktisk ta tak i livet sitt. 

Anonymkode: 80116...814

[Giggi]

Poenget er er jo at stedatteren har flyttet inn uten å spørre og tar det hele som en selvfølge. Jeg hadde blitt møkksur sjøl og på ingen måte akseptert situasjonen. 

Hun er 24 og bør være voksen nok til å ta en samtale om situasjonen og ikke minst: rydde etter seg og ihvertfall tilby matpenger/husleie. 

Om min 23-åring havner i en krise og trenger tak over hodet så vet jeg at han hadde spurt, gjort en skriftlig avtale og ikke tatt det for gitt at han bodde på hotell. 

 

 

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det handler ikke om hvem som bodde her først. Men hvem som eier og har betalt ned huset. Det er jeg og min avdøde mann som kjøpte og betalte ned lånet. Det er mine barn som har hjulpet til med vedlikehold og oppussing opp gjennom årene. Hadde samboer kjøpt seg inn i huset, hadde saken vært helt annen. 

Anonymkode: 523f5...395

Men du skriver jo at du ikke vil han skal kjøpe seg inn, så hans barn får dermed aldri en reell mulighet til å være like velkommen som dine. 

Anonymkode: 3b70e...248

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes du høres smålig ut her. Et stort hus har da et ledig soverom? 

Lag husregler, med en liten leie for mat, så du ikke føler deg utnyttet. Om hun ikke kan betale kan vel faren. Som du sier spiser en person ca for 2500,- så la henne betale 3000,-. Lag avtale med hva dere forventer at hun bidrar med. Ikke sikkert det er helt lett å komme inn i en fremmeds hus og ta seg til rette med husarbeid. 
 

At hun dukker opp til middag er tross alt det eneste riktige. Jeg hadde tatt det som dypt respektløst om en husgjest ikke respekterte at måltid i huset spises sammen. At hun så trekker seg tilbake er vel for å være minst i veien? Hva er galt med det?
 

Du klarer noen mnd slik, og du blir jo bedre kjent med henne som en bonus.

 

Anonymkode: 8c594...26e

Nei, jeg er ikke smålig. Jeg fikk ingen beskjed om at hun skulle komme å bosette seg her. Det jeg ble spurt om var at hun skulle bo her ett par dager mens hun var på ferie i Oslo. Dette sa jeg selvsagt ja til. Så utvidet disse «dagene» seg til uker, og nå faktisk en måned! Og fremdeles fikk jeg ingen beskjeder om hva som skal skje videre. Jeg måtte selv spørre samboer og fikk til svar at hun ville bosette seg her i byen. Jeg burde selvsagt skjønt det da hun kom bærende på så mye bagasje. 
 

Huset er noe min avdøde mann og jeg har bygd opp over tid. Barna mine er knyttet til dette, det er deres barndomshjem og farsarven deres er bundet opp i dette huset. Det er ikke bare «mitt». Nå har det seg slik at jeg har det bra, koser meg og er tilfreds med tingenes tilstand. Jeg har flere soverom, men ikke interessert i leieboere i noen av dem. Jeg liker ikke fremmede i mitt hjem. Stedatter er fremmed for meg, jeg møtte henne først for noen uker tilbake da hun «flyttet» hit. 

Anonymkode: 523f5...395

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres jo ut som farsarven deres er knyttet opp i dette huset. Klart de har større rettigheter, hvis ts bor i et uskiftet bo i barndomshjemmet deres! Men i motsetning til stedatteren skjønner de tilsynelatende at de kan ikke bare flytte inn på andre og bli forsørget som småunger.

Anonymkode: ac3d9...8a9

De har kanskje aldri hatt behovet. Og får de behovet, skriver ts at de har større rett til å komme enn samboeren datter.

Anonymkode: 3b70e...248

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men du skriver jo at du ikke vil han skal kjøpe seg inn, så hans barn får dermed aldri en reell mulighet til å være like velkommen som dine. 

Anonymkode: 3b70e...248

Han har ikke råd til å kjøpe seg inn. Så den problemstillingen er ikke aktuell en gang. 

Anonymkode: 523f5...395

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner TS sin frustrasjon godt. Dette var ikke avtalen, og det er slitsomt å ha late gjester boende i ukesvis. På en annen side så er jeg veldig glad for at jeg har gifte foreldre. Jeg har alltid vært selvstendig, flyttet ut når jeg var 19 for å studere i en annen by og stortrivdes med det. Men da jeg var 25 skjedde det noe som gjorde at jeg slet psykisk, og jeg klarte ikke å være i jobb, fungere sosialt og bo alene en periode. Da fikk jeg bo hjemme med den største selvfølge, og fokusere på å bygge meg opp igjen uten å bekymre meg for økonomi etc. Hjemme fikk jeg både den omsorgen, tryggheten og det pushet jeg trengte for å klare meg selv igjen. Hadde nok aldri blitt frisk så fort om jeg ikke fikk lov til å bo hjemme hos mine foreldre når jeg var i en så sårbar situasjon. Så jeg tenker at TS bør være raus i denne situasjonen, hvis stedatter er i en slags livskrise og har behov for omsorg og trygghet i en periode. Men det må samtidig stilles krav til stedatteren, uten at hun føler seg uvelkommen. Å se Netflix og drive dank hjemme går fint en liten stund, men så må man faktisk ta tak i livet sitt. 

Anonymkode: 80116...814

Akkurat som jeg skulle skrevet dette selv. Jeg hadde også en krise i den alderen, og er så takknemlig for mine foreldre som stilte opp for meg. Jeg klarte meg fint, tusen takket være at jeg fikk støtte hjemmefra. 

Anonymkode: 767d0...7cf

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

De har kanskje aldri hatt behovet. Og får de behovet, skriver ts at de har større rett til å komme enn samboeren datter.

Anonymkode: 3b70e...248

Selvsagt har de større rett enn stedatter. Farsarven deres er huset, de er nesten «medeiere» her. Jeg sitter i uskiftet bo. Dessuten har de hjulpet til med vedlikehold og oppussing i alle år. 

Anonymkode: 523f5...395

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han har ikke råd til å kjøpe seg inn. Så den problemstillingen er ikke aktuell en gang. 

Anonymkode: 523f5...395

Du skrev at du ikke ønsker han skal kjøpe seg inn. Noe som leses som i at du ikke ville latt ham gjøre det om han så hadde masse penger. Men kanskje pipa generelt ville hatt en helt annen lyd om dette var en bemidlet mann. 

Anonymkode: 3b70e...248

[moroklompen]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hjelpe meg. Du har flyttet sammen med en mann med voksne barn, men dine egne barn har altså større rettigheter til å bo der fordi dere bodde der først. Skjønte nok at dette var holdningen din. Dere bor sammen, ikke skyld på at det var han som ville det mest. Den dagen dere blir besteforeldre for både dine og hans barnebarn, kommer du helt sikkert til å forskjellsbehandle barnebarna også. Skal dine barnebarn ha mer rett til å komme på besøk enn hans, fordi dere bodde der først? Kjenner jeg blir helt matt. Jeg håper denne mannen kommer seg unna deg, for datterens og videre etterkommeres skyld. 

Og: Selv om dine barn er voksne og forsørger seg selv, kan noe uforutsett skje. 

Enig i at man bør bidra og rydde opp etter seg, men dette er noe som kan tas tak i. Det er drastisk å kaste noen ut av den grunn. 

Anonymkode: 3b70e...248

Han har akkurat flyttet inn. I ett hus en annen mann har nedbetalt. Han har ikke råd og skal uansett ikke kjøpe seg inn i huset, sier seg selv at TS som faktisk eier huset, har siste ordet ifht hvem som skal bo der. Her snakker vi om en voksen Dame på 24 år som bare har bestemt seg for at hun vil bo i Oslo og finner det for godt å bare flytte inn hos pappas nye samboer. Bare det forteller meg at hun nok er bortskjemt og har fått puter sydd under armene hele livet. Du kan ikke bare bestemmer deg formål flytte fra der du bor fordi du vil bo i en annen by, uten å i det hele tatt betale, ha en plan, hjelpe til og ikke minst, faktisk snakket med de du har tenkt å bo hos. Jeg syntes datteren er råfrekk og jeg tviler sterkt på at far her ikle var klar over at hun kom på ubestemt tid og ikke for to dager som han fortalte TS. Hun er ikke i noen desperat situasjon hvor hun trenger ett sted å bo. Hun har selv valgt å flytte fra der hun bodde og droppe ut av studiet og har basert seg på fars nye samboer. Enhver sjel med sosiale antenner hadde vært svært ydmyk over å flytte inn til fars helt nye samboer og hadde både handlet inn og hjulpet til og avklart om hun kunne bodd hos de f.eks noen uker frem til hun fant seg noe. Ingenting av det har blitt gjort her og har vel bare tenkt å bli så lenge hun kan. Ingen hadde tolerert slik oppførsel fra egne barn heller. Si de skal komme på besøk i to dager, flyttet fra der de bodde med plan om å bare bli boende hjemme uten å avklare med foreldrene? Det vil jeg påstå er spesielle mennesker som tar seg så til rette i såfall. TS har all rett til å føle seg overkjørt i denne situasjonen og sammenligningene flere her i tråden gjør, er ikke relevante.

[AnonymBruker]

Dette handler da ikke om arv! Men å være velkommen! 

Syns det var en dårlig ide å la denne mannen flytte inn i utgangspunktet, utifra holdningene dine. Men nå er situasjonen slik den er, løs den der ifra. 

 

Anonymkode: 767d0...7cf