Hjemkommen stedatter plager meg

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi tok en alvorsprat i går kveld. Jeg spurte han om hva han og datter hadde tenkt videre om bosituasjonen. Hun skulle være her i ett par dager og nå har det gått flere uker. Hva var planen videre? Skulle hun flytte tilbake til mor? Fortsette å studere? Han sa at datteren har det tøft og er helt der at hun tenker klart. Hun vil helst bo her i byen. Til moren hennes kunne hun ikke flytte, mor er ufør og bor i en leid bolig. Der var det ikke plass til flere enn en person. 
 

Jeg sa at han må snakke med datteren sin. Flott at hun vil bosette seg her i Oslo, men da måtte hun skaffe seg jobb og leiebolig her. Det å leie her i byen er dyrt. Jeg sa at jeg regner med at hun flytter ut i løpet av denne måneden. 1. August er absolutt siste frist. Samboer sa at han skulle snakke med henne, men at det blir vanskelig å finne leiebolig og jobb så raskt. Samboer sa også at han ikke har muligheten til å leie en treroms her i Oslo. Slik at han og dattera kan bo sammen, fordi en treroms her koster 14000-16000kr. Jeg foreslo at han kan flytte sammen med datteren å hjelpe henne i en periode. 

Anonymkode: 523f5...395

Wow..... Altså, wow. 

Håper han flytter ut med henne permanent, etter at du faktisk gir han en frist for når datteren hans skal ut.

Om ikke han gjør det, håper jeg han velger samme strategi som deg dersom dine barn en gang skulle være i en vanskelig situasjon hvor de trenger et midlertidig sted å være. 

Anonymkode: 3b70e...248

[AnonymBruker]

Tenkte det samme. Fantastisk far her som stiller opp for datteren sin! 👍

Nå som du har vist ditt sanne ansikt ansikt,  tror jeg han pakker sakene sine fort. Dere to har tydeligvis helt forskjellige verdier, dette forholdet hadde sannsynligvis ikke funket særlig godt uansett.

Anonymkode: 767d0...7cf

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han har en leilighet i hjembyen sin som nå er utleid. Han skal ikke kjøpe seg inn hos meg fordi huset mitt er nedbetalt. Han og jeg deler boutgifter (strøm, Internett og andre løpende utgifter).

Har han mulighet til å si opp leieboeren, siden han nå har fått en datter å forsørge, så de kan flytte dit? Hvor leiligheten er spiller jo ingen rolle siden ingen av dem jobber.

Anonymkode: 81c6f...6b4

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har han mulighet til å si opp leieboeren, siden han nå har fått en datter å forsørge, så de kan flytte dit? Hvor leiligheten er spiller jo ingen rolle siden ingen av dem jobber.

Anonymkode: 81c6f...6b4

Det mener jeg også, men datteren liker ikke hjemstedet sitt og vil absolutt bo her i Oslo. Hun sier hun ikke vil hjem igjen. Og samboer er ikke istand til å forsørge henne over tid. Han har fremdeles litt lån på leiligheten, han er førtidspensjonert, så pensjonen han får er ikke så høy at to voksne kan leve av den. Det sa han til meg, da vi diskuterte hva som skulle gjøres fremover. 

Anonymkode: 523f5...395

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Wow..... Altså, wow. 

Håper han flytter ut med henne permanent, etter at du faktisk gir han en frist for når datteren hans skal ut.

Om ikke han gjør det, håper jeg han velger samme strategi som deg dersom dine barn en gang skulle være i en vanskelig situasjon hvor de trenger et midlertidig sted å være. 

Anonymkode: 3b70e...248

Nå var det ikke jeg som var pådriveren her. Han ville veldig gjerne flytte inn til meg. Jeg trivdes og trives veldig godt alene. 
 

Mine barn har jobber og forsørger seg selv. Begge har buffere og sparepenger hvis de skulle havne utenfor. Dessuten har de flere rettigheter til å bo her en samboers datter. Dette huset er kjøpt og betalt ned av deres far, da han levde. Min sønn har hjulpet meg masse med oppussing og vedlikehold av huset. Min datter stiller alltid opp når jeg er ute på reiser eller trenger hjelp med Hagen. Samboers datter setter ikke sin egen tallerken inn i oppvaskmaskinen engang. Samme hvor mange ganger jeg har sagt ifra  

Anonymkode: 523f5...395

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tenkte det samme. Fantastisk far her som stiller opp for datteren sin! 👍

Nå som du har vist ditt sanne ansikt ansikt,  tror jeg han pakker sakene sine fort. Dere to har tydeligvis helt forskjellige verdier, dette forholdet hadde sannsynligvis ikke funket særlig godt uansett.

Anonymkode: 767d0...7cf

Om han velger å flytte ut så respekterer jeg det     Men jeg kan ikke ha datteren hans ha boende her under noen omstendigheter. 

Anonymkode: 523f5...395

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er overraskende at en 24 åring plutselig flytter inn i et hjem som teknisk sett ikke er hennes eller farens. Jeg lot samboer flytte inn nettopp fordi barna hans var voksne og ute av redet. 

Anonymkode: 523f5...395

Vel, år samboer flyttet inn er det teknisk sett hans hjem også. Men enig at det er sært at en 24-åring plutselig vil flytte hjem igjen over lengre periode. Er det slik at hun er deprimert, skjønner jeg jo at samboeren vil at hun skal bo der og få hjulpet henne. Men gjør han egentlig noe for at hun får den hjelpen hun trenger? Man blir ikke bedre av å se netfllix hele dagen, liksom. 
 

Det kan tenkes at stedatteren så sitt snitt til å få bo i storbyen nå, og det gratis til og med.  Men jeg syns at samboeren din må sette krav til datteren når hun bor der. Feks. lage middag ett par ganger om uken, rydde og vaske rommet sitt og evt. et annet rom, slik som badet eller noe sånt. Og er det slik at hun nå har flyttet inn for en lengre periode, så kan hun jo ikke bo der og bare drive dank. Er det slik at hun er så deprimert at hun ikke kan jobbe eller gå skole, så får hun gå i skikkelig behandling. Ellers må hun søke skole (for sent for i år nå da, går jeg ut i fra) eller jobbe.
 

Problemet med mange unge er jo at de ikke er motivert nok til å jobbe, det vil si at de er kresen på typer jobber de vil ta. Og det kan man jo ikke være når man er 24 år, uten utdannelse. Så det jeg tenker at dere må gjøre om det er tilfelle er å sitte ned med datteren og skrive åpne søknader, som hun skal sende inn til ulike butikker og kiosker. I mellomtiden, før hun får seg jobb, må hun ta på seg størstedelen av husarbeidet hjemme. Vaske, rydde og lage mat. Gjør det mer attraktivt for henne å finne seg en jobb enn å bare være hjemme. 
 

Unge voksne må så absolutt settes krav til. Å ikke sette krav er ikke sunt, hverken for henne eller for der og samboeren din. Men det høres ut som om at det er du som må ta disse samtalene med stedatteren. Hva gjør egentlig far i denne situasjonen? 

 

 

Anonymkode: 52556...07c

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel, år samboer flyttet inn er det teknisk sett hans hjem også. Men enig at det er sært at en 24-åring plutselig vil flytte hjem igjen over lengre periode. Er det slik at hun er deprimert, skjønner jeg jo at samboeren vil at hun skal bo der og få hjulpet henne. Men gjør han egentlig noe for at hun får den hjelpen hun trenger? Man blir ikke bedre av å se netfllix hele dagen, liksom. 
 

Det kan tenkes at stedatteren så sitt snitt til å få bo i storbyen nå, og det gratis til og med.  Men jeg syns at samboeren din må sette krav til datteren når hun bor der. Feks. lage middag ett par ganger om uken, rydde og vaske rommet sitt og evt. et annet rom, slik som badet eller noe sånt. Og er det slik at hun nå har flyttet inn for en lengre periode, så kan hun jo ikke bo der og bare drive dank. Er det slik at hun er så deprimert at hun ikke kan jobbe eller gå skole, så får hun gå i skikkelig behandling. Ellers må hun søke skole (for sent for i år nå da, går jeg ut i fra) eller jobbe.
 

Problemet med mange unge er jo at de ikke er motivert nok til å jobbe, det vil si at de er kresen på typer jobber de vil ta. Og det kan man jo ikke være når man er 24 år, uten utdannelse. Så det jeg tenker at dere må gjøre om det er tilfelle er å sitte ned med datteren og skrive åpne søknader, som hun skal sende inn til ulike butikker og kiosker. I mellomtiden, før hun får seg jobb, må hun ta på seg størstedelen av husarbeidet hjemme. Vaske, rydde og lage mat. Gjør det mer attraktivt for henne å finne seg en jobb enn å bare være hjemme. 
 

Unge voksne må så absolutt settes krav til. Å ikke sette krav er ikke sunt, hverken for henne eller for der og samboeren din. Men det høres ut som om at det er du som må ta disse samtalene med stedatteren. Hva gjør egentlig far i denne situasjonen? 

 

 

Anonymkode: 52556...07c

Godt skrevet👏

Anonymkode: 767d0...7cf

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå var det ikke jeg som var pådriveren her. Han ville veldig gjerne flytte inn til meg. Jeg trivdes og trives veldig godt alene. 
 

Mine barn har jobber og forsørger seg selv. Begge har buffere og sparepenger hvis de skulle havne utenfor. Dessuten har de flere rettigheter til å bo her en samboers datter. Dette huset er kjøpt og betalt ned av deres far, da han levde. Min sønn har hjulpet meg masse med oppussing og vedlikehold av huset. Min datter stiller alltid opp når jeg er ute på reiser eller trenger hjelp med Hagen. Samboers datter setter ikke sin egen tallerken inn i oppvaskmaskinen engang. Samme hvor mange ganger jeg har sagt ifra  

Anonymkode: 523f5...395

Hjelpe meg. Du har flyttet sammen med en mann med voksne barn, men dine egne barn har altså større rettigheter til å bo der fordi dere bodde der først. Skjønte nok at dette var holdningen din. Dere bor sammen, ikke skyld på at det var han som ville det mest. Den dagen dere blir besteforeldre for både dine og hans barnebarn, kommer du helt sikkert til å forskjellsbehandle barnebarna også. Skal dine barnebarn ha mer rett til å komme på besøk enn hans, fordi dere bodde der først? Kjenner jeg blir helt matt. Jeg håper denne mannen kommer seg unna deg, for datterens og videre etterkommeres skyld. 

Og: Selv om dine barn er voksne og forsørger seg selv, kan noe uforutsett skje. 

Enig i at man bør bidra og rydde opp etter seg, men dette er noe som kan tas tak i. Det er drastisk å kaste noen ut av den grunn. 

Anonymkode: 3b70e...248

[AnonymBruker]

Det er ikke for sent å komme inn i år. Når man er deprimert så trenger man oppmuntring og støtte+ ett godt spark bak. Når man et deprimert er det tungt å ta tak i ting. Prøv å vis henne hvilke muligheter man har. 

Hun kan fortsatt finne studieplass og få stipend. Hvis ikke dette er aktuelt, så må hun gå til nav, der kan hun få hjelp til å skrive søknader og eventuelt kurs for å lære seg det. 

Du må snakke med faren hennes. Tror det er lurt at det er han som tar denne alvorspraten.

Anonymkode: 767d0...7cf

[Huset]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hjelpe meg. Du har flyttet sammen med en mann med voksne barn, men dine egne barn har altså større rettigheter til å bo der fordi dere bodde der først. Skjønte nok at dette var holdningen din. Dere bor sammen, ikke skyld på at det var han som ville det mest. Den dagen dere blir besteforeldre for både dine og hans barnebarn, kommer du helt sikkert til å forskjellsbehandle barnebarna også. Skal dine barnebarn ha mer rett til å komme på besøk enn hans, fordi dere bodde der først? Kjenner jeg blir helt matt. Jeg håper denne mannen kommer seg unna deg, for datterens og videre etterkommeres skyld. 

Og: Selv om dine barn er voksne og forsørger seg selv, kan noe uforutsett skje. 

Enig i at man bør bidra og rydde opp etter seg, men dette er noe som kan tas tak i. Det er drastisk å kaste noen ut av den grunn. 

Anonymkode: 3b70e...248

Støtter denne. En ting er at hun ikke vil ha stedatteren boende. Men det er utrolig smålig å skille på hvor velkommen hans og egne barn er, som hun med denne kommentaren i all din tydelighet viser at hun gjør. Dette vil senere forplante seg når hver av dem evt. blir besteforeldre. Det blir lavmål å peke på at han var den som var mest interessert i å bo sammen. 

Håper datteren oppdager denne tråden og viser den til sin far. 

Endret 18. juli 2020 av Huset

[jabx]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen som tror at kvinner er mer omsorgsfulle og har så mye mer empati enn menn etter å ha lest denne tråden?

Anonymkode: 4f3f3...78a

Saken i denne tråden har ikke noe med omsorg og empati å gjøre. Det har med folkeskikk og voksne mennesker som faktisk har egne liv. Det minste man kan be om er at man konsulterer den andre før man lar en fremmed voksen flytte inn.

[jabx]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er helt enig i at dette drøfter man først. Men personen jeg siterte skrev at det ikke var hans hjem. Det er det jo hvis han bor der. Det er ikke hans eiensom, men det er hans hjem.

Anonymkode: 7278b...de6

Det er hans hjem i teorien, men han har nettopp flyttet inn og ikke "etablert seg" helt. I praksis er altså saken en annen.

[Brunello]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker ikke at samboer kjøper seg inn fordi jeg har lyst til at barna mine skal arve huset etter meg når jeg en gang dør. Dessuten er problemstillingen helt uaktuell fordi samboer har ikke råd til å kjøpe seg inn her. Huset koster 8-9 millioner kroner. Selv hvis han selger leiligheten sin, vil han ikke ha råd. 

Anonymkode: 523f5...395

Det har fortsatt ikke noe å gjøre med at boligen er nedbetalt eller ikke.

[jabx]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun vil helst bo her i byen.

Anonymkode: 523f5...395

Ja ikke sant. Hun er i en "vanskelig situasjon", men tar ikke tak selv og er ikke villig til å gjøre noe selv. Hun vil til Oslo, og ferdig med det.

Ja, tenk at det er en rettighet å bo i Oslo da dere!

Og er det ikke merkelig at denne "vanskelige situasjonen" ble så prekær akkurat da faren flyttet inn i dyr bolig i Oslo, der 24-åringen tilfeldigvis ønsket å være?

[jabx]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi som har hengt her en stund vet jo at kvinner her kun verdsetter egne barn. Aldri andres, til nød søskens barn -om de oppfører seg eksemplarisk. 

Anonymkode: 48a96...e13

Tull. Denne tråden handler om en fremmed voksen, ikke et barn.

Og så er det en ting å være villig til å hjelpe, men når man blir overkjørt og en fremmed voksen bare flytter inn uten at noe er snakket om, diskutert eller avklart på forhånd, så er det klart velviljen får vanskelige levekår.

Endret 18. juli 2020 av jabx

[jabx]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Wow..... Altså, wow. 

Håper han flytter ut med henne permanent, etter at du faktisk gir han en frist for når datteren hans skal ut.

Om ikke han gjør det, håper jeg han velger samme strategi som deg dersom dine barn en gang skulle være i en vanskelig situasjon hvor de trenger et midlertidig sted å være. 

Anonymkode: 3b70e...248

Jeg velger å tro at dersom en slik situasjon skulle oppstå,så hadde TS vist nok respekt mot samboeren sin til at hun faktisk tok det opp med ham på forhånd og drøftet saken med ham.

[Brunello]

3 minutter siden, jabx skrev:

Tull. Denne tråden handler om en fremmed voksen, ikke et barn.

Og så er det en ting å være villig til å hjelpe, men når man blir overkjørt og en fremmed voksen bare flytter inn uten at noe er snakket om, diskutert eller avklart på forhånd, så er det klart velviljen får vanskelige levekår.

Er datteren fremmed for sin far? Det er hans hjem også. Regner med at han betaler leie også.

[jabx]

1 minutt siden, Brunello skrev:

Er datteren fremmed for sin far? Det er hans hjem også. Regner med at han betaler leie også.

Hun er fremmed for TS. Han har jo nettopp flyttet inn selv.

[AnonymBruker]

Spør samboeren din om hvilken psykolog som anbefalte Netflix hele dagen mot depresjon.

Anonymkode: c9229...328