Damer og status

[Katten.2.0]

Har datert flust av jenter i høystatusyrker (advokat, lege, diverse sjefer), og det har aldri vært noe problem. Advokaten var lei av at så mange menn føler seg truet av posisjonen hennes, noe HI insinuerer at du også gjør, TS. 

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bortsett fra at jeg er advokat, og han er jurist. Jeg har flere år på skolebenken. Jeg fortjener å tjene mer, og det er forskjell på advokat og jurist. Ja, vi studerte jus begge to, men jeg er advokat det er ikke min mann har er jurist. Advokat og jurist er IKKE det samme. Hvor dum er det mulig å være? 

Anonymkode: 1d005...3e7

Ser ellers at du bruker hele fire setninger (av seks) på å distansere advokater fra jurister. Dette virker litt viktig for deg, eller hva? "Selv om jeg er advokat og han er jurist". Hvordan er sexen?

 

2 minutter siden, exictence skrev:

Enig.

Og Ts, vil du h en sånn dame som er sånn som du beskriver? Tydeligvis, siden du tenker på hvordan du skal sjekke disse. Merkelig.

Jeg beskriver et fenomen, og ja jeg vil helst ha en dame som har standarder. Om hun innrømmer det for seg selv eller ei.

Anonymkode: accb2...c1f

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Katten.2.0 skrev:

Har datert flust av jenter i høystatusyrker (advokat, lege, diverse sjefer), og det har aldri vært noe problem. Advokaten var lei av at så mange menn føler seg truet av posisjonen hennes, noe HI insinuerer at du også gjør, TS. 

Jeg er ikke uenig med noe av det du sier ellers. Jeg har også datet advokat og lege, men jeg bryr meg veldig lite om hva de er, hvis jeg ikke liker dem som personer. Siste året datet jeg en vernepleier, og det var en mye bedre match.

Jeg tviler ikke på det du sier, hvis man er kompetent ellers i hva man gjør og hvordan man bærer seg selv som person kan man selvsagt komme langt. Men man kan da ikke benekte tendensen. Status er en slags markør for at man har gjort noe riktig, ikke sant. 

Det er ikke vits i å benekte at status er EN av flere komponenter i regnestykket som avgjør om du får date henne eller ikke.

Anonymkode: accb2...c1f

[Katten.2.0]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er ikke uenig med noe av det du sier ellers. Jeg har også datet advokat og lege, men jeg bryr meg veldig lite om hva de er, hvis jeg ikke liker dem som personer. Siste året datet jeg en vernepleier, og det var en mye bedre match.

Jeg tviler ikke på det du sier, hvis man er kompetent ellers i hva man gjør og hvordan man bærer seg selv som person kan man selvsagt komme langt. Men man kan da ikke benekte tendensen. Status er en slags markør for at man har gjort noe riktig, ikke sant. 

Det er ikke vits i å benekte at status er EN av flere komponenter i regnestykket som avgjør om du får date henne eller ikke.

Anonymkode: accb2...c1f

Mitt svar er mer rettet mot følgende uttale som åpenbart er feil "Og bottom line er at jenter nekter å date noen under deres egen rangstige." 

 

[AnonymBruker]

At kvinner er dating-lykkejegere er så sant og like uinteressant som at solen står opp hver dag. Dette kommer aldri til å endre seg og er bortkastet tid å bruke ressurer på. Knull dem og dump dem.

Anonymkode: ed636...2d8

[Trolltunge]

Det har kanskje vært slik at menn oftere har vært ambisiøse angående yrke og utdanning enn kvinner. Litt som henger igjen fra synet om at mannen skulle forsørge kanskje. Dermed er det kanskje ikke så rart at mange kvinner har hatt menn med høyere utdanning /tittel /lønn. Det ble slik. Man dumper jo ikke en mann fordi han har høyere lønn enn deg selv heller. 

Fremdeles er det også slik at kvinner gjerne sakker litt etter på grunn av barn noen år, men likevel mener jeg at vi ser større og større tendenser til at kvinner kan være minst like ambisiøse angående utdanning og jobb, og det er ikke lenger en selvfølge at mannen drar inn mest penger til familien. 

Jeg tror som allerede nevnt at du tar helt feil angående at kvinner flest er opptatt av status på den måten at mannen bør tjene minst like mye som henne. Helst ha en høyere "status" i yrke og lønn også. Det tror jeg at utelukker kanskje den aller viktigste faktoren i det å være menneske; De rent menneskelige faktorene i hva hver enkelt av oss har opplevd, vektlegger og trenger. 

Jeg tror status er noe ulikt for hver og en av oss, i forhold til hva vi har erfart, vektlegger som vesentlig og også hva vi personlig trenger i en partner. Hva vi beundrer i andre også kanskje, og har respekt for. Å ha respekt for sin partner er jo ganske vesentlig. Å ikke ha respekt for sin partner, men føle partner som en møllesten som motarbeider det å kunne ivareta viktige verdier, det man personlig synes er veldig vesentlig å ivareta, det blir jo ikke et godt forhold. 

Det er bare det at hva man trenger, respekterer og beundrer er så utrolig ulikt at det ikke er, ikke kan finnes, en formel på hva ulike mennesker respekterer, trenger og beundrer i en partner. Vi har så ulike erfaringer og behov at hva som er en "status" å beundre er tilsvarende ulikt. 

Har man opplevd en tøff oppvekst med foreldre som sviktet deg er kanskje det man trenger og beundrer mest i en partner det å ha verdier i forhold til å være alt det man selv savnet da man vokste opp. En slik kvinne vil ha stor respekt for en mann som virkelig tar godt vare på kone og barn. Mentalt. 

Har man opplevd økonomisk usikkerhet er kanskje økonomistyring og økonomisk sikkerhet det man trenger og beundrer. 

Har man opplevd å streve litt med det sosiale kan det være den som klarer å få deg ut av skallet litt som er den man trenger og beundrer for sine egenskaper. 

Personlig beundrer jeg min mann for å våge å blåse i hva andre mener er rett og riktig. Jeg har nok vært for låst i rammer for hva man forventes å gjøre, og følt meg noe låst/fengslet i å alltid føle meg forpliktet til å gjøre ting riktig. Det jeg trengte og beundrer, "status" for akkurat meg, var altså en som våger å bryte ut av malen på å leve "riktig". 

Yrke og lønn kan nok være en faktor i å få det man trenger i en partner, om det man personlig trenger og beundrer har noe med økonomi, være målrettet og trygghet i slikt å gjøre, men det er og blir feil å tenke og tro at yrkestittel og lønn er det kvinner generelt er opptatt av, for hver av oss trenger så ulike ting. Vektlegger og beundrer helt ulike ting, i forhold til hva akkurat vi personlig trenger i en partner. 

For meg var det absolutt ikke økonomi. Den biten var jeg aldri redd for å klare selv. Å ivareta plikter og familie er ikke noe å beundre for min del, bare en selvfølge. "Status" for meg, det jeg falt for og beundrer i partneren jeg endte opp med, og som er rett for MEG, det JEG trengte i en partner, er egenskapen "å våge å leve fri fra rammer som begrenser". 

Noen ganger er status det man selv er og vektlegger, andre ganger det man savner og ønsker. Status, noe å beundre og ha respekt for, er fullstendig ulikt fra person, og det er virkelig ikke yrke og lønn som er viktig generelt. Ikke for kvinner generelt, og ikke for mennesker generelt, for vi vektlegger så ulike ting. Trenger så ulike egenskaper i en partner. Beundrer helt ulike faktorer. 

Det hadde jo på en måte vært greit om det fantes en fasit på slikt. Har du slik og slik utdanning, yrke og lønn passer du som partner til akkurat disse kvinnene i dette rommet. Det er bare å velge det en, for de vil alle være en perfekt match, og du for dem, siden dere er i perfekt avbalansert i yrke og lønn. 

Det er mer komplisert enn som så. Mye mer komplisert! 

Det finnes ingen mal. Ingen generell regel. Hva kvinner trenger og vektlegger som viktig er helt ulikt. 

Det gjør det komplisert å finne den rette, men slik er det bare. De aller fleste må lete vel og lenge for å finne den rette. Den som har det man personlig trenger, og man selv har det vedkommende trenger. 

En fasit på hva som vektlegges hadde gjort alt enklere, men en slik fasit finnes ikke. 

 

 

 

[Mariángel]

På 17.7.2020 den 12.40, AnonymBruker skrev:

Nei men hun impliserte det. Men nå var hun tydeligvis dum som et brød også da, hun hadde jo bare studert i ett år

Hei hvor det går, TS 

Ikke rart hun rygget unna deg.. Det er bare å tatovere et rødt flagg i panna først som sist - da slipper damene å gå i fella 

Hilsen leder i finans/teknologisektor (som er sammen med en uten høyere utdannelse OG lavere lønn)  

[AnonymBruker]

Er jente i starten av 30 årene. 

Kunne aldri ha faget eller vært sammen med en vaktmester, slppeltømmer, håndverker, elektriker traileesjåfør ect.

Millitæret eller politiet gjelder:) detee er kun frodi drt går på interesser og egenskaper. Med det sagt, så har sjamr og utsrplikng mye å si, og det STINKER av TS sitt innlegg som er marinert i hat og bitterhet. Det er en eim av stram latskap og offer rolle jeg nesten ikke orker å ta stilling til over nett engang. 

Det krever en jobb å skulle gå inn iseg selv, for du kan VELGE partner og liv her i Norge, Og leve det livet du vil. Og det virker som at TS tar det personlig at hun som dater ham, ikke ser livet og han selv, akkurat slik han ser det.

At han derfor føler seg snytt, og berettiget hevn, ettersom han opplever dette som personangrep. Utroligbuattrsktivt med så så stor passiv aggressiv holding til andre mennesker sitt perspektiv, verdier og holdninger. 

Ikke interessert. 

Anonymkode: 22e11...768

[AnonymBruker]

På 17.7.2020 den 13.29, AnonymBruker skrev:

Jeg tror du tar feil, eller har vært svært uheldig i å være utrolig - rett og slett merkelig utrolig - treffsikker i å finne de få damer som er opptatt av slikt. 

Jeg synes virkelig ikke damer har slike krav. Jeg hadde en venninne som var opptatt av slikt, i 20 årene, men absolutt alle lo av det og tullet med at vi håpte på at hun innså hvor lite slikt betyr når hun først fallt for en mann. Det fikk hun også oppleve. 

Finne attraktiv, trives med, ha det godt med og være trygg på. Det er hva damer virkelig ønsker seg. 

Finne attraktiv er også enormt ulikt. Mine venninners store kjærlighet, menn de fant attraktive, de er ikke attraktive for meg og andre nødvendigvis. Hyggelige fyrer, men ringer ikke i min bjelle. Gjør det i deres. 

Jeg tror du gjør best i å legge bort dette med at status betyr så mye for damene. Det er en status vi er opptatt av om en mann kan passe inn i : Min herlige kjæreste, som jeg har det godt sammen med.

For det må vi finne ham attraktiv, hva det nå er for hver av oss, trivelig å være sammen med, han må gi oss en følelse av at vi kan stole på ham (trygg og seriøs), og forholdet bør føles godt å være i det meste av tiden. (Litt utfordringer har alle, men i overvekt bør man ha det bra sammen.) 

Det er 50/50 hvem som tjener mest i min vennekrets. Det er normalt ikke et samtaleemne, men det har kommet opp akkurat i samtaler om dette med at det påstås at slikt er viktig for kvinner. Konklusjonen er også at det ikke er viktig. Det var en gang en av de kvinnene som tjener mest i forholdet sa at hun ikke pleier å nevne det til noen, for hun hadde en gang overhørt en MANN si at i forhold der kvinnen tjener mest blir mannen en dott som ikke har noe han skulle ha sagt. Slik fungerer det ikke, slo hun selv fast, men bare i tilfelle noen skulle tenke slik var det best å tie, utover kretser man stoler på at ikke er så snevre idioter. For den uttalelsen, og å mene noe slikt, var en stor fornærmelse av både henne, ham og deres forhold. Reduserte alt de begge er, og er sammen, til noe skjevt og ufint, hvor noe som betyr temmelig lite fikk størst betydning. 

Jeg selv har høyere utdanning og langt høyere lønn enn min mann. Det har ikke vært vår utfordring en eneste gang i vårt forhold. Vi har hatt mange diskusjoner og utfordringer angående mye, men ikke det. Vi har hatt økonomiske diskusjoner også, naturligvis, men det går på bruk, prioriteringer og fremtid, og er nok noe alle par innimellom må diskutere. 

Jeg tenker at det er du som begrenser deg dersom du velger å tro at dette er en faktor kvinner flest bryr seg om. Det gjør kanskje noe med din selvfølelse og stolthet, gjør deg litt usikker på om du er bra nok, og DET, ikke yrke og inntekt, er noe som kan slå negativt ut ovenfor kvinner. 

Vi bryr oss ikke om status, men vi har virkelig ikke lyst til å ha en kjæreste som føler seg mindreverdig i forhold til vår utdannelse, yrke og lønn. Det vil bli anstrengt og feil. 

Min mann er stolt av yrket sitt og seg selv, trygg på at han absolutt er god nok, stolt av min utdanning og min jobb, og bryr seg ikke om at jeg tjener mer enn ham. 

Om han var usikker og sår på grunn av at jeg tjener mest hadde dette vært et problem, så nei, en mann som har mindre "status" er absolutt ikke et problem.

En mann som var opptatt av dette, bare jeg fikk inntrykk av, det minste følelse av, at dette kunne bli noe han ikke taklet godt, så hadde DET vært en dealbreaker. HANS innstilling til det, ikke min!

Man ber ikke om å få slike problemer når man kan styre klar av det, fort, før man sitter i problemer med det. 

Så mulig du viste at det er et problem for deg... men mest sannsynlig tror jeg det er at du har konkludert fort og feil. Det er mer sannsynlig at det var noe annet enn yrke og lønn i seg selv som fikk dama til å trekke seg. Det er mulig at det ble tydelig for henne akkurat under samtalen om yrke og lønn, siden dette tydeligvis er et sårbart punkt for deg, og man røper mer om seg selv når man prater om ting man er vaktsom i forhold til enn når temaer er lette og ikke noe man har sårbarhet i. 

Et lite eksempel for å få deg til å forstå at det ikke nødvendigvis er temaet, ordene eller det åpenbare som faktisk får kvinner til å oppdage at her bør man styre unna:

Jeg var på date med en mann. Flott mann, lette og hyggelige samtaler. Jeg koste meg og følte at det var en veldig fin date. Den gikk mot slutten og jeg trodde ikke at det kom til å bli siste gang jeg traff denne mannen. Gledet meg allerede til neste gang.

Han følger meg til bussen og vi skal til å ta farvel. Tonen er blitt litt mer intim og flørte litt seksuell ladet, selv om vi skal gå hver vår vei. Det ligger i kortene at det er gjensidig tiltrekning og gnist. Noe å se frem til. 

Jeg husker ikke nøyaktig hvordan ordene falt, men nesten i en bisetning nevner han noe om kvinner og sex, og i brøkdelen av et sekund står ren bitterhet og forakt tydelig skrevet i blikket hans. Det har sa en bagatell, kunne vært en fleip, noe helt ufarlig, om ikke blikket hans et lite ubevoktet øyeblikk røpet noe langt mer. 

Da jeg takket for hyggelig kveld, men informerte om at det ikke føltes riktig å gå videre, så fikk jeg hele monsteret et lite blikk hadde advart meg om. Jeg var en helvetes hore. Som kvinner flest. Han hadde dessverre latt seg lure til å tro at jeg mot normalt hadde litt i hodet, en liten stund, men det var tydelig at jeg var en tilsvarende dum fitte som de fleste kvinner er... og så videre. 

Forstår du poenget? 

Vi kvinner er på vakt. Må være det. Det er ikke nødvendigvis hva man sier, men hva man røper. 

DU ts er opptatt av dette med status. Såpass at du oppretter en tråd på kg om det. DET er et problem, at du har issues med slikt, og ikke er trygg på at du selv er god nok. 

Du må i utgangspunktet anta at alt du røper om deg selv som person blir vurdert, og at det du har problemer med å takle skinner gjennom et ubevoktet øyeblikk. 

Temaet status, jobb/lønn, er nok mindre vesentlig enn hva du avslørte om deg selv. 

Anonymkode: ed1b7...de5

Åh!

Dette blir off topic.

Ble helt fascinert

Dette ga meg sykt mye selvinnsikt. Er selv jente, og var så mye bra som lå i innlegget ditt.

Du høres reflekteret, tydelig og klar ut! :) 

Anonymkode: 22e11...768

[AnonymBruker]

Det er personligheten din generelt, og mindreverdighetskomplekset ditt spesifikt som gjør deg til en venstresveipkar. Next. 

Anonymkode: 729ba...1c0