Skråsikker på at de som ikke får barn kommer til å angre senere i livet

[AnonymBruker]

Har en tante på rundt 60 som aldri har ønsket seg barn. Hun har vært enslig hele livet, reist masse, jobber mye og lever livet med utepils/sosiale lag med venner ukentlig. Virker som hun har det kjempebra uten barn. Hun gir uttrykk for glede når hun er med våre barn, men forteller og hvor godt det er å kunne forlate oss etter en stund🙈

Har ei kusine på andre siden av slekta, der mannen ikke ønsket barn. Hun er nå midt i 40 årene og angrer dypt på at hun ikke tok muligheten med å finne en annen å få barn med. Forholdet er så som så pga dette, de har 2 hunder og en katt som holder de litt opptatt. Trist å høre at hun angrer da. 

Anonymkode: 03d40...ee7

[AnonymBruker]

På 15.7.2020 den 9.43, Skogkatten skrev:

Jeg er skråsikker på at de som ikke skaffer seg en traktor kommer til å angre senere i livet. Jeg har ikke traktor selv enda, men tror likefullt at det gir livet en helt annen mening enn noe annet. Bil og båt og andre fremkomstmidler kan ikke erstatte det. Jeg tror at de som aktivt og bevisst velger bort traktorer på et tidspunkt vil føle anger og savn.

Du hører vel hvor rart dette låter? Akkurat like merkelig høres det ut for meg når noen sier jeg kommer til å angre på at jeg velger bort barn. 

Og angående det å sette spor etter seg, jeg blir kanskje glemt ganske så fort når jeg dør, men etter noen generasjoner er du også redusert til kun et navn uten en person å henge det på. Da er det høyst sannsynlig svært få, om noen, som vet hvem du var, hvordan du var. Med mindre du utretter noe helt eksepsjonelt nå i din levetid, om du finner kuren for kreft for eksempel, så vet folk bare at du fikk barn, for ellers hadde du jo ikke hatt etterkommere. De fleste vet minimalt om sine forfedre, man kjenner kanskje navnet, vet kanskje hvor i landet vedkommende kom fra og det finnes kanskje et kornete bilde, men hvem vedkommende var, hva vedkommende sto for og utrettet vet man lite eller ingenting om. Så både vi uten barn og dere med barn kommer til å forsvinne i den store glemselen på et eller annet tidspunkt. 

Meget godt poeng! 

Anonymkode: a034a...b8c

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ei.. mora tok selvmord. Sleit fra hun ble mor til hun til slutt tok livet sitt. Trivdes ikke som mor og husfrue. Ble rett og slett deppa av det.

Søsteren til hun som tok selvmor derimot, som ikke har egne barn, er nå den som stiller opp for barna hun forlot. 

Livet er litt mer komplekst enn : gjør sånn og sånn så blir du lykkelig.

Dropp det og det så blir alt bra.

Ungene dine kan bli monstre.

De kan bli mobbet.

De kan få diagnoser.

De kan vende seg mot deg.

De kan bli narkomane.

De kan ta selvmord.

Argumentet om at folk angrer er så tynt. Angrer på hva, at de ikke var en portal inn i verden for et menneske? Det er jo det fødsel er. Du bringer dem inn i verden og låner dem i 18 år, hvis du klarer ta deg av dem.

Hva de blir på de 18 årene kan være så mangt. Det kan bli katastrofalt. Det kan bli fint. Det kan bli greit nok. U never know.

Akkurat slik er det å være barnløs også. Det kan bli bra. Det kan bli dårlig.

I det lange løp handler det om hvem du er som person. Hvordan du ser livet. Med riktig mindset kan du vel finne mening i de fleste tilværelser?

Kan vi ikke si at alt er like greit? Vi er forskjellige og takk Gud for det.

Godt ikke alle får barn sier jeg. Verden mangler ikke folk altså !! Tvert om!! 

 

Anonymkode: a034a...b8c