Skråsikker på at de som ikke får barn kommer til å angre senere i livet

[AnonymBruker]

Må først få poengtere at jeg ikke har barn selv enda, før dere kapper av meg hodet her.

Likefullt tror jeg det gir livet en helt annen mening enn noe annet. Vennskap og andre relasjoner kan ikke erstatte det, og det kan heller ikke et aktivt og ambisiøst karriereliv.

Jeg tror at de som aktivt og bevisst velger bort barn på et tidspunkt vil føle anger og savn. Når man nærmer seg pensjonsalder vil man forstå at sin egen karriere og hva man har oppnådd der bare blir minner, og noe som blir glemt i det man dør. Å etterlate seg nieser og nevøer kan ikke erstatte det å ha satt egne spor i verden i form av egne barn.

Er dere enig?

Anonymkode: bc556...48b

[AnonymBruker]

Jeg tror det kommer an på. Noen tenker kanskje at de ikke har behov for barn. De har kanskje ellers en stor familie, mange tanteunger, venner med barn osv. Man tenker kanskje at de vil stille opp dersom man får det vanskelig, blir enke, syk osv. Men som oftest har de mer enn nok med sitt. Tror det er da folk kan angre. 

Har ikke barn selv. Vi snakker en del om det. For vi tror vi kommer til å angre om ikke, men samtidig er det mye som endres ved å få barn. Men jeg tenker at med den innstillingen vi har så vil det kanskje ikke være så dramatisk hvis vi plutselig ikke kan få barn av ulike grunner. For vi ser jo fordeler og ulemper ved begge deler. 

Anonymkode: 2960d...4ea

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke man kan angre på noe man ikke vet hva er, det man ikke vet osv... men jeg vil jo tro man som gammel kanskje savner flere rundt seg.

Anonymkode: 0bb2f...8c1

[AnonymBruker]

Jobber med eldre og de som ikke har barn er de som viser minst tegn på tungsinn rundt høytider. Så det har gjort at jeg har valgt å følge hjertet og ikke få barn. 

Anonymkode: f9995...b66

[AnonymBruker]

Er 110% sikker på at jeg ikke kommer til å angre. Jeg elsker livet mitt som det er nå, og jeg har en lidenskap som vil holde meg gående alene når den tiden etter hvert kommer. Barn kommer til å endre livet mitt totalt, og vil dermed ødelegge alt jeg liker med det. 

Anonymkode: 81f21...ab0

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jobber med eldre og de som ikke har barn er de som viser minst tegn på tungsinn rundt høytider. Så det har gjort at jeg har valgt å følge hjertet og ikke få barn. 

Anonymkode: f9995...b66

Jeg griner hver jul i bunnløs fortvilelse..

Anonymkode: bc556...48b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg griner hver jul i bunnløs fortvilelse..

Anonymkode: bc556...48b

Er du en 90 år gammel dame som har valgt å ikke få barn? 

Anonymkode: f9995...b66

[AnonymBruker]

Nei. Er 70 og har fortsatt ikke angret. For meg har det ikke med hverken selvrealisering eller karriere å gjøre, jeg har bare aldri hatt lyst på egne barn. 

Anonymkode: 6e95e...985

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du en 90 år gammel dame som har valgt å ikke få barn? 

Anonymkode: f9995...b66

Nei, er du?

Anonymkode: bc556...48b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei, er du?

Anonymkode: bc556...48b

Hvorfor siterer du da mitt innlegg om eldre som har valgt bort barn viser mindre tungsinn? 

Anonymkode: f9995...b66

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor siterer du da mitt innlegg om eldre som har valgt bort barn viser mindre tungsinn? 

Anonymkode: f9995...b66

Så du ikke sammenhengen mellom det du skrev og hva jeg skrev? Fordi du skriver at barnløse viser minst tungsinn i høytider, og at det motsatte er tilfellet hos meg. Og mange andre.

På gamlehjem er det vel mer at de som er barnløse er vant til ensomheten og kanskje har forsont seg med skjebnen, mens de med barn og barnebarn syns det er tungt å ikke få besøk av dem osv..

Anonymkode: bc556...48b

[Kaffefrøken]

Kommer ikke til å angre. Et barn skal ikke bli født for å være underholdning for foreldre/besteforeldre. Jeg har nok av venner med barn og annen familie, så om det er snakk om ensomhet - er jeg ikke det minste redd for det. Man trenger ikke være ensom om man er en god person. Dessuten er jeg nokså introvert. Så sykepleiere som hjelper til om jeg trenger det er nok sosialisering.

Setter heller pris på alt jeg får oppleve. Alt maset jeg slipper. Våkenetter, engstelse for at det skal skje barnet noe. Og det gjelder også i voksenalder. Alltid ta stilling til hva barnet vil og trenger. Alltid ha noen som er avhengig av deg. Det er jeg glad jeg slipper.

Dessuten kan jeg nyte en kjæreste fult og helt, uten småbarnsperiode, "hysj, vi kan ikke ha sex", hvem skal tørke oppkast, hvem skal skifte bleie. Man kan aldri bare gå ut på butikken for å hente noe. Man kan aldri ta en spontan tur hjem til en venninne, eller hoppe på en spontantur utenlands. Det er så mye mer jeg kan nevne som jeg synes er positivt ved å ikke få barn. Dessuten er jeg med på å senke miljøforurensning. 

Endret 15. juli 2020 av Kaffefrøken
Manglet noen r'er.

[AnonymBruker]

Det er en sterk påstand uten hold i virkeligheten.

Selv er jeg 34 og barnløs, aldri ønsket barn, men meg og samboer vil ha ett barn nå..muligens.. vi får se om det går..

Det kommer dog aldri til å innebære at jeg sier det er det beste. Det vil jeg aldri noen gang fronte eller hevde.

Jeg ønsker det kun fordi jeg har lyst til å oppleve å bli mor. Ett barn virker overkommelig, tror det kan bli hyggelig. Men mye går tapt. 9 mnd som gravid gruer jeg meg til. Ett år med skrik og skrål døgnet rundt, hjemme fra jobb. Sorry jeg gleder meg ikke.

Hadde innfunnet meg med at livet uten barn kunne bli veldig bra. Det verste med det er egentlig fordømmelsen. Skremselspropaganda om å bli sittende alene på aldershjemmet osv.

Men vet dere, det gjør mange eldre med barn også. På livets siste stadie tror jeg det meste suger. Venner og nær slekt rundt deg dør. Du ser din generasjon bli vipet ut. Tror det er mer depressivt enn vi aner. Skal besøk fra barnebarn en gang i måneden liksom hjelpe ? Nei det suger uansett.

Ensomhet ja, vet ikke. Til syvende og sist tror jeg det er en ektefelle/ kjæreste man får selskap av. Barna blir voksne og er opptatt med sitt.

Så nei du, de trenger ikke angre. De får sine unge år i full frihet og kan bruke alle penger på seg selv. De får sikkert råd til en fet feriebolig i Spania hvis de sparer alle pengene de hadde brukt på barn.

De slipper masse styr. Gretne tenåringer. Tørke opp søl og kliss fra 3-4 åringen. De slipper å engste seg ihjel for om ungen tilpasser seg skole, venneflokk. De slipper møter på skolen hvis ungen blir mobbet. De slipper så mye drit, som også er en stor del av å ha barn. Det er ikke bare rosenrødt.

Jeg støtter folk som ikke får barn 110% og synes de er råtøffe som står imot presset. For spesielt kvinner kjenner mye på presset, og all skremselspropaganda som folk lirer av seg fordi de vil at alle skal få unger, så de slipper tenke på at noen ikke gadd, fordi det så kjedelig ut. Tror de føler det som en trussel. 

Anonymkode: a034a...b8c

[AnonymBruker]

Nå er det ikke sånn at alle barnløse velger bort barn fordi man er opptatt av meningsløst karrierejag. For min del handler det ikke om overfladiske karrieremål (selv om jeg setter pris på jobben min), men at jeg har mange interesser, hobbyer, kreativ lidenskap og egentlig "fullt opp" med gøye ting i egen hverdag. 

Jeg brenner for kulturopplevelser, reising, god mat, kvelder hvor jeg kan være helt alene og fordype meg i bøker og filmer. Jeg liker å kun ha ansvar for meg selv økonomisk, sånn at jeg har frihet til å jobbe mindre og ha mer fritid. Det er da jeg er mest lykkelig, og jeg forsto ganske tidlig at det å ha barn med alt det medfører av tidsklemme, økonomisk ansvar, husarbeid, fotballkamper og korpsdugnader ville frata meg mye av det jeg liker å sysle med. Mange av oss har dessuten en partner vi er glad i, og noen gode venner som også er barnløse. Vi skaper vårt eget fellesskap.

Jeg er midt i 40-årene nå, og kjenner fremdeles ikke på anger. Klart det er mulig det vil dukke opp når jeg er gammel, men jeg har helt ærlig aldri skjønt logikken i at man skal ta valg utifra hva man vil føle når man en gang sitter på gamlehjemmet. Da er livet nesten over uansett, og det er (for meg) mye viktigere å være lykkelig nå som frisk og rask 40-åring enn som skrøpelig og syk 80-åring. Dessuten tror jeg sjelden man angrer på valg som var gjennomtenkte og i tråd med hvem man er som person. Så lenge man har et godt og innholdsrikt liv bak seg tviler jeg på at man angrer på dødsleiet. 

Anonymkode: 78fc0...311

[Silva Pluvialis]

Ikke nødvendigvis.

Jeg har lest flere som har skrevet at de er frivillig barnløse uten at de noen gang har angret på valget. 

Å få barn er ikke for alle. 
 

 

Endret 15. juli 2020 av Uatskillelig

[AnonymBruker]

Den her brennende søppelkonteinern av en verden er ikke en plass jeg vil sende et barn ut i. Uansett hvor lyst på barn jeg måtte få i framtida, så kommer jeg til å la være. Alle som får unger for å tilfredsstille et behov i seg selv, er teite. Du lager et helt eget menneske, som du en dag skal sende ut i verden alene. De er ikke til for å besøke deg når du sitter på gamlehjem og stirrer ut i lufta med demens i blikket.

Anonymkode: 1779e...1a0

[AnonymBruker]

Argumentet om å få barn fordi det da blir mindre ensomt på gamlehjem er så jævla oppbrukt. Ikke alle har et godt forhold til foreldrene sine heller, og da sitter man der like ensom. Skal kose meg alene med alle minnene mine som jeg kunne bruke tid og penger på gjennom livet, istedet for en skrikende snørrunge, søvnmangel og generelt småbarnslivet som jeg blir helt dårlig av å tenke på.

Anonymkode: 15ba7...76c

[AnonymBruker]

Man trenger ikke få så mange barn. Mange nøyer seg med to barn idag.

Anonymkode: 85dc5...587

[Paw Patrol]

Jeg har 2 stk barn jeg elsker, men hadde jeg kunne valgt om igjen hadde jeg aldri valgt å få barn. Bekymringer og en uviss framtid gjør at jeg kommer til å anbefale mine barn til å ikke gjøre meg til bestefar.

[mordi]

Ikke alle ønsker å bringe genene sine videre.