Hvorfor var du utro?

[AnonymBruker]

Alkohol første gang. Hevn siste gang.

Anonymkode: 3d24f...924

[AnonymBruker]

Kona var utro mot meg tidlig i forholdet. Jeg var trofaste, naiv og knust.

Vi fortsatte sammen elsket henne. I ettertid er det lett og at jeg burde ha gått.

Jeg følte meg demaskulert, ydmykhet, som en stakkar. Det ødela noe i meg. Hun var nok veldig usikker. Hadde ikke hatt sex med mange. Hennes venninner snakket på fest om deres erfaringer, hun hadde ikke samme erfaring. Hva om hun misset noe, kanskje andre var bedre en meg? Hun ga etter. Hun angret ikke, hun måtte ha dette suget ut av systemet. Men jeg ville fortsette. Savnet henne og det vi hadde.

Vi er fremdeles sammen og det har gått flere år. Hun vil si vi er har kommet helskinnet ut av dette og vi har et sterkt forhold. Gift, barn. Det stemmer ikke. Jeg har vært utro mange ganger i hemlighet.

Hun ødela noe i meg og jeg prøver nok å reparere mitt eget selvbilde, bringe balanse. Hun ødela noe fint først. 

Ufrivillig hanrei.

Anonymkode: 819c9...ab4

[AnonymBruker]

Ja, hvorfor er folk utro? Jeg gjorde det slutt med dama da jeg merka at følelsene ikke var der. Var ærlig til henne om det og fortalte kort og greit at jeg ikke hadde følelser for henne, men at jeg syntes at hun var en fantastisk og nydelig person. 

Altså, hvor jævla vanskelig kan det være å være ærlig mot den man er glad i? 

Men en annen ting, jeg har forståelse for utroskap i visse tilfeller (være seg at man blir utsatt for vold og søker trøst hos noen som lytter) 

Anonymkode: 19d75...69d

[AnonymBruker]

Når eg først velger å være utro er det over, da er det gått for langt. Jeg var på overtid, var utro, angret ikke. Fikk mye oppmerksomhet. Jeg skilte meg, og fikk et bedre liv

Anonymkode: c33ac...b3b

[AnonymBruker]

14 timer siden, Hr. Aktiv skrev:

Jeg er mannen som satt hjemme med barna mens hun var ute å pulte andre menn. 

Selvfølgelig hun gjorde jo ikke slikt. Hun var jo ikke slik alle de andre var.. bla bla bla. 

Som hevn så jobber hun aktivt for å ta fra meg mine barn. 

Jo vi hadde problemer på hjemmeplan. Vi hadde utfordringer vi også lik alle andre, men hun var ikke interessert i å løse våre floker og stakk heller ut for å skape nye. 

 

Skjønner ikke. Hun hevner seg på deg fordi hun var utro? 🤔

Anonymkode: 063d1...0d1

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Syntes du bør gå fra mannen din og bli sammen med han andre. Å bli grunnet barna er en dårlig ide. Vil tro mannen din også var svært forelsket i kvinnen han hadde ett forhold til i to år, ellers hadde det aldri vart så lenge. Mulig han var redd for å miste deg, men jeg tror heller det er alt rundt, hele «pakka» dere har sammen. Dere virker ikke bra for hverandre lenger. Gå hver deres vei og bli lykkelig. 

Anonymkode: 32ea6...e75

Altså, han hadde ikke et forhold i to år- han hadde en personlig krise i den tiden og var tidvis deprimert. Den forelskelsen han hadde ila denne perioden varte noen måneder (jeg vet for jeg snakket med henne senere..). Men han var endret og helt utav det ganske lenge etterpå. 
 

Skjønner det er lett å si sånn utenfra at dette ikke ser bra ut, mtp forelskelser, hans sinneproblem osv. Men.. greia er at forholdet vårt liksom har vært så intenst og unikt. Og så tenker jeg - skal ikke 17 gode år kunne telle mer enn 3 dårlige...? (Siste året etter alt dette kom på bordet har han skjerpet seg veldig, og er flink å trygge meg igjen og vise kjærlighet, men de to årene før var forferdelige). Han har også fått hjelp for sinnet, og jobber veldig med meg i terapi. Så jeg føler jo ting begynner å bli bra igjen.. 

problemet er at jeg sliter med å tilgi ham og glemme. HAN ødela det som var bra ved å ta skrittet bort først. Jeg ville ikke annet enn at vi skulle ha det bra sammen. Men - hadde han ikke gjort det, hadde jeg heller ikke fått satt ned foten for sinnet hans, det ga meg avstanden jeg trengte. Så sånn sett gagnet det oss noe.. 

mannen er jo liksom mitt livs kjærlighet og tryggheten min mange av disse årene. Derfor føles det enormt skummelt å bryte opp. Men - jeg har seriøst vurdert det det siste året, om vi bare er for ulike på noen punkter.. selv om jeg er veldig glad i ham. I tillegg vil jeg jo beholde familien for barna.. 

forelskelsen i han andre kompliserer jo alt, siden jeg da vil sammenligne med ham og de tingene jeg savner osv. Føler meg litt forvirret nå og må kjenne på alt gjennom sommeren.. 

Anonymkode: 8e4c7...406

[AnonymBruker]

Fordi jeg hadde lyst.

Anonymkode: fd31f...a40

[AnonymBruker]

Forsi jeg følte sterkt for et annet familiemedlem, og var utro med h*n

Anonymkode: 90b84...034

[Hr. Aktiv]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner ikke. Hun hevner seg på deg fordi hun var utro? 🤔

Anonymkode: 063d1...0d1

Ja luftslottet hennes gikk i oppløsning. Dette var ikke i hennes planer. Hun hadde planlagt et langt liv sammen med meg. For jeg er ganske trygg og har et stabilt liv. Er flink med barn og har god driv. Hun ble ganske lat etter hvert og ønsket ikke ta del i daglige ting som med barna og begynnte heller henge med andre menn på cafe, byen osv. De gav henne den spenningen hun søkte som jeg ikke kunne tilby da barna alltid ønsket og ville henge med meg. Hun hadde veldig frihet i økonomien da jeg betalte det meste. 

Så når utroskapen kom for en dag så kastet jeg henne på dør. Klart hun ble missfornøyd da!? 

Nå ble hun alene og for å ramme meg så bruker hun nå et totalt feilslått rettssystem til å holde barna borte fra meg. Hun vet hvor mye de betyr for meg og kan ikke ramme meg på værre måte enn at jeg ikke får se dem i perioder. Det hjelper lite om jeg kan dokumentere at jeg har vært den tistedeværende omsorgsperson i livet til barna når mor sitter der i rettssalen og gråter. Hun trenger faktisk ikke foreta seg noen ting hun. Rettssystemet gjør jobben for henne "til barnets beste".

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå har jeg opplevd utroskap i 3 av 6 forhold og jeg begynner å lure på om det kan være jeg som er problemet?! Det siste nå var en engangshendelse på byen, med en eks!! De to andre var forhold på si, hvor den ene av de valgte elskerinnen og er sammen med hun enda. Selv føler jeg at jeg er en nokså ålreit kjæreste, verken kranglete eller nikkedukke og det har ikke i noen av disse forholdene vært noen store problemer. (annet enn utroskapen) Samboerskap som har fungert topp på alle plan, med både felles tid og tid for oss selv, ok økonomi osv osv. Disse 3 mannfolka er heller ingen typiske playere eller vimsehuer, det er (var, i mine øyne) ålreite mennesker med ting på stell.

Jeg har valgt å gå i alle tilfellene når dette har kommet på bordet, han som valgte elskerinnen gjorde det jo selvfølgelig veldig enkelt, da han gikk selv. Jeg hadde aldri klart å tilgi noe slikt uansett.

Så nå lurer jeg jo egentlig på hva som foregår i folks hode når de er utro? Hvorfor var du utro? Ville du ut av forholdet du var i? Var du lei? Forelsket du deg i noen andre? Hvordan endte det? Angret du? 

Anonymkode: c7201...d86

Jeg var utro fordi min relasjon til ektemannen var ødelagt. Jeg åpnet opp for å finne en annen. Jeg fant en annen person som jeg håper å kunne dele resten av livet med, er stormforelsket. Jeg angrer ikke.

Anonymkode: a2d95...100

[AnonymBruker]

Fordi han fikk meg til å føle at jeg ikke var bra nok. Snakket om ting han likte med andre damer, og påpekte ting ved meg som ikke var like bra som med andre.

Anonymkode: 8d8ef...ec1

[AnonymBruker]

Så mange unnskyldninger til å være utro. Hva med å gjøre det slutt så dere slipper å ødelegge et menneskes tillit til andre? Sånn før dere er vanvittig egoistiske 

Anonymkode: bd05a...f88

[AnonymBruker]

På 12.7.2020 den 15.40, AnonymBruker skrev:

Nå har jeg opplevd utroskap i 3 av 6 forhold og jeg begynner å lure på om det kan være jeg som er problemet?! Det siste nå var en engangshendelse på byen, med en eks!! De to andre var forhold på si, hvor den ene av de valgte elskerinnen og er sammen med hun enda. Selv føler jeg at jeg er en nokså ålreit kjæreste, verken kranglete eller nikkedukke og det har ikke i noen av disse forholdene vært noen store problemer. (annet enn utroskapen) Samboerskap som har fungert topp på alle plan, med både felles tid og tid for oss selv, ok økonomi osv osv. Disse 3 mannfolka er heller ingen typiske playere eller vimsehuer, det er (var, i mine øyne) ålreite mennesker med ting på stell.

Jeg har valgt å gå i alle tilfellene når dette har kommet på bordet, han som valgte elskerinnen gjorde det jo selvfølgelig veldig enkelt, da han gikk selv. Jeg hadde aldri klart å tilgi noe slikt uansett.

Så nå lurer jeg jo egentlig på hva som foregår i folks hode når de er utro? Hvorfor var du utro? Ville du ut av forholdet du var i? Var du lei? Forelsket du deg i noen andre? Hvordan endte det? Angret du? 

Anonymkode: c7201...d86

Det er aldri du som er problemet. Jeg har selv vært i to langvarige samboerforhold med barn, hus og hele pakka, der jeg opplevde både psykisk vold, sexnekt over svært lang tid, nedsettende kommentarer og lignende. Hadde utrolig stort behov for å bli sett og begjært, da jeg har svært stor sexdrift og er usikker på eget utseende. Var forbannet, hadde hevntanker osv. Men jeg har aldri vært utro, heller ikke etter at samboerne var utro mot meg. Noen er rett og slett ikke anlagt for å være utro mot partner. Jeg klarer ikke en gang å tenne på andre menn når jeg er i forhold, jeg enser dem rett og slett ikke.

Nå er jeg sammen med en mann som ikke er utro og forguder meg. Alt det eksene syntes var stygt og ikke tilstrekkelig, synes han er vakkert og perfekt. Han har heller ikke vært utro mot eksen, selv om hun fant ny mann FØR de ble separert og holdt på med denne nye mannen i en lang periode. Vi vet begge hvor stor skade utroskap kan gjøre, og ingen av oss ønsker å såre hverandre på denne måten.

Jeg mener at det er aldri den bedrattes skyld at noen er utro. Mange angir grunner til at partneren behandler dem dårlig, nekter dem sex, har lagt på seg osv. Men hva løser utroskap? Akkurat det, ingenting. Hvis du ikke er fornøyd med din partner, så forlater du partneren. Hvis partneren nekter sex, så foreslår du åpent forhold, får du et nei, så forlater du. Du går ikke bak ryggen og er utro. Det løser overhode ingen problemer, og har dere barn, så vil kontakten mellom dere etter brudd være mye dårligere etter utroskap. Så det er tap-tap situasjon for alle.

Anonymkode: d337b...284

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så mange unnskyldninger til å være utro. Hva med å gjøre det slutt så dere slipper å ødelegge et menneskes tillit til andre? Sånn før dere er vanvittig egoistiske 

Anonymkode: bd05a...f88

Nettopp. Har aldri forstått hva utroskap er løsningen for. Det eliminerer jo ikke problemet, partneren forblir jo like sur/uoppmerksom/slem etter utroskap som han eller hun var før.

Anonymkode: d337b...284

[AnonymBruker]

Jeg var utro fordi jeg ble betatt av en annen og ville ha i pose og sekk. Det gikk selvsagt til helvete, som fortjent. 

Anonymkode: 5b28f...90f

[AnonymBruker]

På 13.7.2020 den 7.17, AnonymBruker skrev:

Vi er fremdeles sammen og det har gått flere år. Hun vil si vi er har kommet helskinnet ut av dette og vi har et sterkt forhold. Gift, barn. Det stemmer ikke. Jeg har vært utro mange ganger i hemlighet.

Hun ødela noe i meg og jeg prøver nok å reparere mitt eget selvbilde, bringe balanse. Hun ødela noe fint først. 
 

 

Hun ødela noe fint først!?! Hvor gammel er du?

Hva i alle dager. Var hun utro én gang og dere har snakket dere igjennom det, så nå er du utro mange ganger i hemmelighet? 
 

Ut etter den historien holder jeg med dama di og syns du burde skjerpe deg. Dette var stakkarslig

Anonymkode: bf526...614

[AnonymBruker]

Jeg var utro i starten av 20-årene. Hadde vært i et forhold i nesten 2 år. Han slet med for tidlig utløsning (typisk før samleie eller etter 1-2 sekunder). Jeg gjorde mitt beste ved å være forståelsesfull, forsøke med det meste av tips, men ingenting fungerte. Det værste var at han ikke var interessert i noen andre «aktiviteter», så når han kom var vi ferdige. Jeg tenkte det ville løse seg etterhvert, men det gjorde det ikke. Jeg klarte ikke å se for meg et liv uten sex. 

I tillegg til dette følte jeg meg aldri bra nok for han. Han kommenterte negativt på at jeg brukte sminke, men likte meg heller ikke uten sminke. Helst ville han at jeg skulle se ut slik jeg gjorde med sminke uten å bruke sminke (?). Jeg begynte å trene mer og spise sunnere, og gikk ned endel i vekt, men allikevel var jeg større enn han ønsket (BMI på 20 og ganske lav fettprosent). Han oppfordret meg også til å operere nesen. 

Bortsett fra det jeg nevner over hadde vi det fint sammen, men da jeg plutselig møtte en mann som er en av de kjekkeste jeg har sett og hvor kjemien virkelig eksploderte og som likte meg som jeg var ble det vanskelig å holde seg unna. Jeg hadde egentlig ikke spesielt dårlig samvittighet, på grunn av de tingene jeg nevnte over, men det var klart for meg at jeg måtte avslutte forholdet. Ikke vært utro siden. 

Anonymkode: da024...99b

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er aldri du som er problemet. Jeg har selv vært i to langvarige samboerforhold med barn, hus og hele pakka, der jeg opplevde både psykisk vold, sexnekt over svært lang tid, nedsettende kommentarer og lignende. Hadde utrolig stort behov for å bli sett og begjært, da jeg har svært stor sexdrift og er usikker på eget utseende. Var forbannet, hadde hevntanker osv. Men jeg har aldri vært utro, heller ikke etter at samboerne var utro mot meg. Noen er rett og slett ikke anlagt for å være utro mot partner. Jeg klarer ikke en gang å tenne på andre menn når jeg er i forhold, jeg enser dem rett og slett ikke.

Nå er jeg sammen med en mann som ikke er utro og forguder meg. Alt det eksene syntes var stygt og ikke tilstrekkelig, synes han er vakkert og perfekt. Han har heller ikke vært utro mot eksen, selv om hun fant ny mann FØR de ble separert og holdt på med denne nye mannen i en lang periode. Vi vet begge hvor stor skade utroskap kan gjøre, og ingen av oss ønsker å såre hverandre på denne måten.

Jeg mener at det er aldri den bedrattes skyld at noen er utro. Mange angir grunner til at partneren behandler dem dårlig, nekter dem sex, har lagt på seg osv. Men hva løser utroskap? Akkurat det, ingenting. Hvis du ikke er fornøyd med din partner, så forlater du partneren. Hvis partneren nekter sex, så foreslår du åpent forhold, får du et nei, så forlater du. Du går ikke bak ryggen og er utro. Det løser overhode ingen problemer, og har dere barn, så vil kontakten mellom dere etter brudd være mye dårligere etter utroskap. Så det er tap-tap situasjon for alle.

Anonymkode: d337b...284

Kloke ord😊

TS

Anonymkode: c7201...d86

[AnonymBruker]

En god blanding av tvil, tilfeldigheter og kåtskap. Nyforelskelsen hadde forsvunnet etter halvannet år sammen, jeg hadde begynt å tvile på om han virkelig var rett for meg (jeg var i etableringsalderen og forholdet føltes derfor veldig avgjørende) og plutselig var jeg alene på hytta, så sinnsykt kåt og tilfeldighetene ville ha det til at en gammel flamme var alene på sin hytte lengre ned i dalen. Han er den jeg har hatt best sex med noensinne og vissheten om at hvis jeg ga etter så ville det bli fantastisk godt rent fysisk spilte også inn.

Anonymkode: 0d205...732

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så mange unnskyldninger til å være utro. Hva med å gjøre det slutt så dere slipper å ødelegge et menneskes tillit til andre? Sånn før dere er vanvittig egoistiske 

Anonymkode: bd05a...f88

 

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nettopp. Har aldri forstått hva utroskap er løsningen for. Det eliminerer jo ikke problemet, partneren forblir jo like sur/uoppmerksom/slem etter utroskap som han eller hun var før.

Anonymkode: d337b...284

Hahahaha, dere trodde vel ikke at mennesker er rasjonelle vesener som alltid velger det logiske? 😅

Anonymkode: 063d1...0d1