Gå til innhold

Hvorfor var du utro?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Nå har jeg opplevd utroskap i 3 av 6 forhold og jeg begynner å lure på om det kan være jeg som er problemet?! Det siste nå var en engangshendelse på byen, med en eks!! De to andre var forhold på si, hvor den ene av de valgte elskerinnen og er sammen med hun enda. Selv føler jeg at jeg er en nokså ålreit kjæreste, verken kranglete eller nikkedukke og det har ikke i noen av disse forholdene vært noen store problemer. (annet enn utroskapen) Samboerskap som har fungert topp på alle plan, med både felles tid og tid for oss selv, ok økonomi osv osv. Disse 3 mannfolka er heller ingen typiske playere eller vimsehuer, det er (var, i mine øyne) ålreite mennesker med ting på stell.

Jeg har valgt å gå i alle tilfellene når dette har kommet på bordet, han som valgte elskerinnen gjorde det jo selvfølgelig veldig enkelt, da han gikk selv. Jeg hadde aldri klart å tilgi noe slikt uansett.

Så nå lurer jeg jo egentlig på hva som foregår i folks hode når de er utro? Hvorfor var du utro? Ville du ut av forholdet du var i? Var du lei? Forelsket du deg i noen andre? Hvordan endte det? Angret du? 

Anonymkode: c7201...d86

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg var i et døende forhold (med barn) og gikk i fella. Fant en annen mann. I det øyeblikket jeg ble betatt av elskeren gikk det opp for meg hvor dødt forholdet jeg var i var. Jeg var ærlig med eksen fordi jeg syns han fortjente å finne seg noen som ville ha han. Vi har et fungerende samarbeid ift barn i dag heldigvis, det er ingen selvfølge etter det jeg gjorde. Jeg fortsatte med elskeren etter jeg ble singel, han var gift og med barn. Ble bare mer og mer forelsket i denne mannen. Når jeg endelig turte å fortelle han hvor forelsket jeg var i han valgte han også å gå ifra kona. Nå er vi kjærester. Lang historie veldig kort, men i våres tilfelle var begge i et dødt forhold hvor det ikke var mer og hente og vi tok den feigeste veien ut som man kan ta. Det er vondt å vite at jeg har utsatt noen for noe slikt, men jeg angrer ikke for min egen del. Den nye mannen er en som virkelig gjør meg lykkelig. Og selvom det ikke er en søt lovestory, så har det faktisk utartet seg til at alle parter har det bedre den dag i dag. 

Anonymkode: c7201...d86

  • Liker 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde at jeg aldri kunne være utro! Jeg er lojal og har gode verdier. Men etter 19 år i forholdet mitt så skjedde det likevel.

årsaken var at mannen de siste åra hadde forandret seg radikalt. Ble sur, fjern, kort, avvisende. Var mye borte, sluttet å ta mobilen, bidro ikke i hjemmet, var mye på fest, nachspiel og trente masse. Atferden lyste utroskap, og det nektet han for. Dette fant jeg meg i i 2 år, fordi jeg elsket han sånn, var redd for å bli alene og fordi jeg ikke ville bryte opp fam. Fikk ham m i terapi, men i starten hjalp det ikke. 
 

i tillegg har mannen hatt et aggresjonsproblem. Han kan bli verbalt voldelig og noen ganger også fysisk i krangler. (Men generelt hadde han frem til denne perioden vært en varm og kjærlig mann). Dette har gjort noe med følelsene mine. Så- etter 2 år fikk jeg vite at han *hadde hatt ei på si i den perioden alt var så vondt. På det tidspunktet begynte alt å bli bedre mellom oss og han var mer seg selv igjen.. jeg ble så knust og lei meg. Reiste bort en periode og vurderte seriøst hva jeg skulle gjøre.. vi fortsatte, men med mye vanskelige følelser fra min kant. Han ble livredd for å miste meg.. 

i denne fasen ble jeg betatt av en kollega -og merket det var gjensidig. Sakte men sikkert nærmet vi oss hverandre, og etter en tid med sverming og forelskelse så ga jeg etter for følelsene og var utro. Dette ble en slags relasjon som jeg fortsatt har på si.. og nå vet jeg ikke opp og ned på noe.. men grunnen var altså at jeg ble behandla dårlig av mannen min- det gjorde at jeg var åpen for noe annet. Hadde aldri skjedd om ikke han hadde hatt en slik krise... opp gjennom årene har jeg avvist alle som har prøvd seg, helt uten problem. Har ikke fristet meg en gang. Følte meg bare så alene og sårbar, og ble veldig forelska i han andre... 

Anonymkode: 8e4c7...406

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var kåt og uten selvkontroll.  Ikke noe mer hokus pokus enn dét. 

Anonymkode: 76752...f28

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Var kåt og uten selvkontroll.  Ikke noe mer hokus pokus enn dét. 

Anonymkode: 76752...f28

En gang eller innledet et forhold? Er du mann eller dame?

Anonymkode: c7201...d86

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var kåt og uten selvkontroll.  Ikke noe mer hokus pokus enn dét. 

Anonymkode: 76752...f28

Samme her + litt for mye vin hjalp på 

Anonymkode: 403e5...2e4

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Just now, AnonymBruker said:

En gang eller innledet et forhold? Er du mann eller dame?

Anonymkode: c7201...d86

Dame. Ble med den ene gangen. 

Anonymkode: 76752...f28

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var mye utro som ung voksen. Søkte spenning, og klarte ikke å sette pris på trygghet og stabilitet. 
 

Kvinne

Anonymkode: 0b101...321

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var i et døende forhold (med barn) og gikk i fella. Fant en annen mann. I det øyeblikket jeg ble betatt av elskeren gikk det opp for meg hvor dødt forholdet jeg var i var. Jeg var ærlig med eksen fordi jeg syns han fortjente å finne seg noen som ville ha han. Vi har et fungerende samarbeid ift barn i dag heldigvis, det er ingen selvfølge etter det jeg gjorde. Jeg fortsatte med elskeren etter jeg ble singel, han var gift og med barn. Ble bare mer og mer forelsket i denne mannen. Når jeg endelig turte å fortelle han hvor forelsket jeg var i han valgte han også å gå ifra kona. Nå er vi kjærester. Lang historie veldig kort, men i våres tilfelle var begge i et dødt forhold hvor det ikke var mer og hente og vi tok den feigeste veien ut som man kan ta. Det er vondt å vite at jeg har utsatt noen for noe slikt, men jeg angrer ikke for min egen del. Den nye mannen er en som virkelig gjør meg lykkelig. Og selvom det ikke er en søt lovestory, så har det faktisk utartet seg til at alle parter har det bedre den dag i dag. 

Anonymkode: c7201...d86

Hvordan dødt var forholdet? Seksuelt? Følelser? Kjedsomhet? 

TS

Anonymkode: c7201...d86

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trodde at jeg aldri kunne være utro! Jeg er lojal og har gode verdier. Men etter 19 år i forholdet mitt så skjedde det likevel.

årsaken var at mannen de siste åra hadde forandret seg radikalt. Ble sur, fjern, kort, avvisende. Var mye borte, sluttet å ta mobilen, bidro ikke i hjemmet, var mye på fest, nachspiel og trente masse. Atferden lyste utroskap, og det nektet han for. Dette fant jeg meg i i 2 år, fordi jeg elsket han sånn, var redd for å bli alene og fordi jeg ikke ville bryte opp fam. Fikk ham m i terapi, men i starten hjalp det ikke. 
 

i tillegg har mannen hatt et aggresjonsproblem. Han kan bli verbalt voldelig og noen ganger også fysisk i krangler. (Men generelt hadde han frem til denne perioden vært en varm og kjærlig mann). Dette har gjort noe med følelsene mine. Så- etter 2 år fikk jeg vite at han *hadde hatt ei på si i den perioden alt var så vondt. På det tidspunktet begynte alt å bli bedre mellom oss og han var mer seg selv igjen.. jeg ble så knust og lei meg. Reiste bort en periode og vurderte seriøst hva jeg skulle gjøre.. vi fortsatte, men med mye vanskelige følelser fra min kant. Han ble livredd for å miste meg.. 

i denne fasen ble jeg betatt av en kollega -og merket det var gjensidig. Sakte men sikkert nærmet vi oss hverandre, og etter en tid med sverming og forelskelse så ga jeg etter for følelsene og var utro. Dette ble en slags relasjon som jeg fortsatt har på si.. og nå vet jeg ikke opp og ned på noe.. men grunnen var altså at jeg ble behandla dårlig av mannen min- det gjorde at jeg var åpen for noe annet. Hadde aldri skjedd om ikke han hadde hatt en slik krise... opp gjennom årene har jeg avvist alle som har prøvd seg, helt uten problem. Har ikke fristet meg en gang. Følte meg bare så alene og sårbar, og ble veldig forelska i han andre... 

Anonymkode: 8e4c7...406

Hvordan er situasjonen din nå? Valgte du forelskelsen? Ble du i det gamle? 

Anonymkode: c7201...d86

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eksen ble en deigklump som bare satt alene i TV stuen og drakk fredag - søndag. Alt handlet om festing og drikking. Bidro lite hjemme. Ville ikke ha sex. Veldig snill men totalt uinteressert i livet. 
 

kvinne

Anonymkode: 93198...285

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dårlig selvbilde og en samboer som var utro og overså meg og var psykisk stygg med meg.
Var utro med mange over mange år, ser jo nå i ettertid at jeg skulle gått fra han, men han hadde fått meg til å tro at ingen andre ville ha meg i lengden. Eksen har fortsatt slik med dame etter dame.. Ingen fin fyr.
Jeg har aldri vært utro mot noen etter det og heller ikke vært fristet til det.

Anonymkode: ce0fe...e4a

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde vært i et forhold med fyren i to år. Han var veldig grei i starten  men etter hvert ble han mer og mer kontrollerende og fikk mer og mer urimelig oppførsel. I tillegg festet han som om han var singel, og etter hver fest fikk jeg høre fra andre om en eller annen tvilsom handling han hadde gjort, og han nektet alltid for det, selv om jeg visste godt at han løy. Så begynte han å være utro, men nektet for det også. Jeg lot tvilen komme han til gode, men da hadde følelsene mine for han begynt å kjølne ganske kraftig, noe jeg tror han merket godt. Da begynte han endelig å oppføre seg som om han var redd for at jeg skulle gjøre det slutt, og kjøpte meg masse dyre gaver og alt jeg pekte på. Det var i denne perioden jeg fikk god kontakt med en på jobben som jeg lenge hadde hatt et godt øye til, og vi hadde utrolig god kjemi. Det endte med at jeg dro hjem til han en kveld på date. Hadde ikke gjort det slutt ennå, så jeg skrudde av internett og lyden på telefonen, og ga min daværende kjæreste en forferdelig natt i uvisshet, akkurat som han fortjente. Så sa jeg ifra at jeg aldri mer ville se han igjen. Karma is a bitch. Nå er jeg i et trygt og godt forhold og er fortsatt utrolig glad for avgjørelsen jeg tok den gangen for noen år siden.

Anonymkode: cc9df...4e6

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er situasjonen din nå? Valgte du forelskelsen? Ble du i det gamle? 

Anonymkode: c7201...d86

Situasjonen nå er at jeg fortsatt er sammen med mannen. Vi går i parterapi, som er bra for oss, og bearbeider alt som ble feil.. han har også gått med på sinnemestringsterapi, for en liten del av meg begynte å hate den sinte delen av ham, og jeg vurderte sterkt å gå en stund.

Dessverre sliter jeg med å slippe taket på han andre, som har vært en av de fineste opplevelsene jeg har hatt.. vi har så mye til felles og trives så godt sammen at det er sjeldent å finne noen hvor alt er så fint.. dermed en sorg å skulle la ham gå. Men det har jeg innsett at jeg bare er nødt til nå. For det vil nok ligge der og på en el annen måte ødelegge mer for meg og mannen om jeg ikke kutter. Jeg må gå helt inn i forholdet mitt igjen .. selv om det er vanskelig. Gruer meg til å slippe han andre .. han har virkelig gitt meg nytt liv. Men vi har jo barn, jeg og mannen, og det er pga dem jeg vil fortsette og pga dem jeg ikke gikk da ting var som verst. Også har jeg selvsagt også mye følelser for - og veldig nært bånd til - mannen min etter 20 år. 

Anonymkode: 8e4c7...406

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Situasjonen nå er at jeg fortsatt er sammen med mannen. Vi går i parterapi, som er bra for oss, og bearbeider alt som ble feil.. han har også gått med på sinnemestringsterapi, for en liten del av meg begynte å hate den sinte delen av ham, og jeg vurderte sterkt å gå en stund.

Dessverre sliter jeg med å slippe taket på han andre, som har vært en av de fineste opplevelsene jeg har hatt.. vi har så mye til felles og trives så godt sammen at det er sjeldent å finne noen hvor alt er så fint.. dermed en sorg å skulle la ham gå. Men det har jeg innsett at jeg bare er nødt til nå. For det vil nok ligge der og på en el annen måte ødelegge mer for meg og mannen om jeg ikke kutter. Jeg må gå helt inn i forholdet mitt igjen .. selv om det er vanskelig. Gruer meg til å slippe han andre .. han har virkelig gitt meg nytt liv. Men vi har jo barn, jeg og mannen, og det er pga dem jeg vil fortsette og pga dem jeg ikke gikk da ting var som verst. Også har jeg selvsagt også mye følelser for - og veldig nært bånd til - mannen min etter 20 år. 

Anonymkode: 8e4c7...406

Det kan ikke være lett når det er barn i bildet nei. Ønsker deg lykke til og at ting blir bra til slutt på den ene eller andre måten❣

TS

Anonymkode: c7201...d86

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Situasjonen nå er at jeg fortsatt er sammen med mannen. Vi går i parterapi, som er bra for oss, og bearbeider alt som ble feil.. han har også gått med på sinnemestringsterapi, for en liten del av meg begynte å hate den sinte delen av ham, og jeg vurderte sterkt å gå en stund.

Dessverre sliter jeg med å slippe taket på han andre, som har vært en av de fineste opplevelsene jeg har hatt.. vi har så mye til felles og trives så godt sammen at det er sjeldent å finne noen hvor alt er så fint.. dermed en sorg å skulle la ham gå. Men det har jeg innsett at jeg bare er nødt til nå. For det vil nok ligge der og på en el annen måte ødelegge mer for meg og mannen om jeg ikke kutter. Jeg må gå helt inn i forholdet mitt igjen .. selv om det er vanskelig. Gruer meg til å slippe han andre .. han har virkelig gitt meg nytt liv. Men vi har jo barn, jeg og mannen, og det er pga dem jeg vil fortsette og pga dem jeg ikke gikk da ting var som verst. Også har jeg selvsagt også mye følelser for - og veldig nært bånd til - mannen min etter 20 år. 

Anonymkode: 8e4c7...406

Vil du virkelig slite Deg igjennom livet i eit ødelagt forhold for å holde sammen for barnas skyld? 

Anonymkode: c33ac...b3b

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

For å hevne meg på utro kone. Trodde det skulle få meg til å føle meg bedre med meg selv, men det ble vare verre. Absolutt ikke verdt det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er mannen som satt hjemme med barna mens hun var ute å pulte andre menn. 

Selvfølgelig hun gjorde jo ikke slikt. Hun var jo ikke slik alle de andre var.. bla bla bla. 

Som hevn så jobber hun aktivt for å ta fra meg mine barn. 

Jo vi hadde problemer på hjemmeplan. Vi hadde utfordringer vi også lik alle andre, men hun var ikke interessert i å løse våre floker og stakk heller ut for å skape nye. 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri vært utro, men et forhold med lite sex, lite følelser eller begge deler ville utvilsomt vært de to faktorene som kan gjøre meg til utro partner. Jeg har bare alltid valgt å gjøre det slutt på det punktet jeg kanskje ikke lenger vil være særlig lojal. 

Anonymkode: 15a8c...c86

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trodde at jeg aldri kunne være utro! Jeg er lojal og har gode verdier. Men etter 19 år i forholdet mitt så skjedde det likevel.

årsaken var at mannen de siste åra hadde forandret seg radikalt. Ble sur, fjern, kort, avvisende. Var mye borte, sluttet å ta mobilen, bidro ikke i hjemmet, var mye på fest, nachspiel og trente masse. Atferden lyste utroskap, og det nektet han for. Dette fant jeg meg i i 2 år, fordi jeg elsket han sånn, var redd for å bli alene og fordi jeg ikke ville bryte opp fam. Fikk ham m i terapi, men i starten hjalp det ikke. 
 

i tillegg har mannen hatt et aggresjonsproblem. Han kan bli verbalt voldelig og noen ganger også fysisk i krangler. (Men generelt hadde han frem til denne perioden vært en varm og kjærlig mann). Dette har gjort noe med følelsene mine. Så- etter 2 år fikk jeg vite at han *hadde hatt ei på si i den perioden alt var så vondt. På det tidspunktet begynte alt å bli bedre mellom oss og han var mer seg selv igjen.. jeg ble så knust og lei meg. Reiste bort en periode og vurderte seriøst hva jeg skulle gjøre.. vi fortsatte, men med mye vanskelige følelser fra min kant. Han ble livredd for å miste meg.. 

i denne fasen ble jeg betatt av en kollega -og merket det var gjensidig. Sakte men sikkert nærmet vi oss hverandre, og etter en tid med sverming og forelskelse så ga jeg etter for følelsene og var utro. Dette ble en slags relasjon som jeg fortsatt har på si.. og nå vet jeg ikke opp og ned på noe.. men grunnen var altså at jeg ble behandla dårlig av mannen min- det gjorde at jeg var åpen for noe annet. Hadde aldri skjedd om ikke han hadde hatt en slik krise... opp gjennom årene har jeg avvist alle som har prøvd seg, helt uten problem. Har ikke fristet meg en gang. Følte meg bare så alene og sårbar, og ble veldig forelska i han andre... 

Anonymkode: 8e4c7...406

Syntes du bør gå fra mannen din og bli sammen med han andre. Å bli grunnet barna er en dårlig ide. Vil tro mannen din også var svært forelsket i kvinnen han hadde ett forhold til i to år, ellers hadde det aldri vart så lenge. Mulig han var redd for å miste deg, men jeg tror heller det er alt rundt, hele «pakka» dere har sammen. Dere virker ikke bra for hverandre lenger. Gå hver deres vei og bli lykkelig. 

Anonymkode: 32ea6...e75

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...