Gå til innhold

Vekta skal halveres!


Tirius

Anbefalte innlegg

Wow, 80-90 kg er en vekt veldig mange trives med og klarer å holde høyt aktivitetsnivå (kjenner mange av de). Det må være veldig motiverende å tenke på (ikke glem den tanken). 

Jeg tror det er lurt å dele litt opp i etapper, for å føle man når mål. Jeg skriver til og med lister for husarbeid fordi jeg synes det er så digg med små seiere. Å gå ned 10 kg er i allefall en stor greie, da har man vist at man klarer dette og er på rett vei (også tosifret), så jeg synes absolutt du også bør feire dine personlige seiere også.

Og bare et aldri så lite tips er noe jeg lærte i koronatiden. Det får an å lage kebab hjemme :) og dropper du brødet og tar mindre sauser (magrere alternativ) er det praktisk talt slankemat. Det var ikke så vanskelig heller. Du finner mange oppskrifter på Pinterest og jeg synes det var like godt med vanlig kjøttdeig som lammekjøtt for det er krydderet som gjør smaken. Det ble en del ganger vi spiste det i den perioden og lurer jammen på å lage det i dag også, så takk for middags inspirasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

1 time siden, RoNo skrev:

[...]

Og bare et aldri så lite tips er noe jeg lærte i koronatiden. Det får an å lage kebab hjemme :) og dropper du brødet og tar mindre sauser (magrere alternativ) er det praktisk talt slankemat. Det var ikke så vanskelig heller. Du finner mange oppskrifter på Pinterest og jeg synes det var like godt med vanlig kjøttdeig som lammekjøtt for det er krydderet som gjør smaken. Det ble en del ganger vi spiste det i den perioden og lurer jammen på å lage det i dag også, så takk for middags inspirasjon.

Dette var et godt tips! Noen matbutikker selger ferdig krydret kebabkjøtt ferskt eller fryst, samt kebabdressing. Lager man selv, kan man tilpasse slik st næringsinnholdet blir bra. Det går alltids an å bake pitabrødet selv, og blande inn grovt mel i deigen (jeg foretrekker sammalt grov over fin, men det er en smakssak). Jeg synes hjemmelaget faktisk er best, for da tar jeg mer av det jeg liker og mindre av det jeg ikke er så glad i, fyllet fordeles bedre og jeg får riktig mengde dressing. 😊

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lager helt fra bunnen, husker ikke krydder og blandingsforhold i hodet, men da får du kontroll på kaloriene :) Man baker det i ovn i i brødform og pakket i sølvpapir. Helt utrolig hvor mye fett som renner av ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, Grønt blad said:

Dette var et godt tips! Noen matbutikker selger ferdig krydret kebabkjøtt ferskt eller fryst, samt kebabdressing. Lager man selv, kan man tilpasse slik st næringsinnholdet blir bra. Det går alltids an å bake pitabrødet selv, og blande inn grovt mel i deigen (jeg foretrekker sammalt grov over fin, men det er en smakssak). Jeg synes hjemmelaget faktisk er best, for da tar jeg mer av det jeg liker og mindre av det jeg ikke er så glad i, fyllet fordeles bedre og jeg får riktig mengde dressing. 😊

 

12 hours ago, RoNo said:

Jeg lager helt fra bunnen, husker ikke krydder og blandingsforhold i hodet, men da får du kontroll på kaloriene :) Man baker det i ovn i i brødform og pakket i sølvpapir. Helt utrolig hvor mye fett som renner av ...

Takk for tips dere! Vi lager mye mat fra bunn så dette burde vi jo prøve 😄😄

 

14 hours ago, RoNo said:

Wow, 80-90 kg er en vekt veldig mange trives med og klarer å holde høyt aktivitetsnivå (kjenner mange av de). Det må være veldig motiverende å tenke på (ikke glem den tanken). 

Jeg tror det er lurt å dele litt opp i etapper, for å føle man når mål. Jeg skriver til og med lister for husarbeid fordi jeg synes det er så digg med små seiere. Å gå ned 10 kg er i allefall en stor greie, da har man vist at man klarer dette og er på rett vei (også tosifret), så jeg synes absolutt du også bør feire dine personlige seiere også.

Og bare et aldri så lite tips er noe jeg lærte i koronatiden. Det får an å lage kebab hjemme :) og dropper du brødet og tar mindre sauser (magrere alternativ) er det praktisk talt slankemat. Det var ikke så vanskelig heller. Du finner mange oppskrifter på Pinterest og jeg synes det var like godt med vanlig kjøttdeig som lammekjøtt for det er krydderet som gjør smaken. Det ble en del ganger vi spiste det i den perioden og lurer jammen på å lage det i dag også, så takk for middags inspirasjon.

Det er veldig inspirerende og gøy at du sier mange klarer mye aktivitet på 80-90kg, for jeg har absolutt ingen peiling på hva jeg burde veie eller når jeg er nede på «litt lubben»-nivået men kapabel til mye. Jeg har vel egentlig aldri vært slank. Om jeg klarer endel mer aktivitet på 80-90 føles det plutselig veldig mye mer overkommelig 😄 

I dag har jeg grubla på det der med belønning og premie. De åpenbare tingene er jo å handle den nye jakka feks eller andre klær som nå er store. Men jeg kjenner det er bare sårt og vanskelig selv om det burde være gøy. Så her kommer en ny ting jeg må erkjenne for meg selv. Jeg hater å handle klær. Jeg har et så intenst ønske om å se fin ut i noe men nå er jo alt en «hvor mye fett ser man i denne». Elsker kjoler, men aldri om jeg vil bruke det nå. Jeg passer ikke i klær i vanlige butikker, kun sånne xxl-avdelinger, men der er det stort sett gammel dame-klær. Også er det sårt og vondt å gå gjennom butikken og stille seg der. Og se rundt meg om kjentfolk ser meg. «Oi, hun er så tykk ja...». 
 

Jeg har kjempelyst på en fin, ny jakke. Men det blir ikke fint på mine 128 kg. Og gudene vet hvilke butikker som selger det, ytterklær er sånt jeg bruker i evigheter fordi det er vanskelig å finne i min str. Har handler mye på Zizzi, som alltid er så fine butikker med fine klær. Men selv der gnager det jo. 

Dagens hjertesukk. Og sorry for språket, men; 

Jeg er så jævelig ferdig med dette nå! 

....også lover jeg å lete etter passende belønning, for du har rett - det er mange kg og jeg burde kjenne på den seieren 💪🏻

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Tirius skrev:

 

Takk for tips dere! Vi lager mye mat fra bunn så dette burde vi jo prøve 😄😄

 

Det er veldig inspirerende og gøy at du sier mange klarer mye aktivitet på 80-90kg, for jeg har absolutt ingen peiling på hva jeg burde veie eller når jeg er nede på «litt lubben»-nivået men kapabel til mye. Jeg har vel egentlig aldri vært slank. Om jeg klarer endel mer aktivitet på 80-90 føles det plutselig veldig mye mer overkommelig 😄 

I dag har jeg grubla på det der med belønning og premie. De åpenbare tingene er jo å handle den nye jakka feks eller andre klær som nå er store. Men jeg kjenner det er bare sårt og vanskelig selv om det burde være gøy. Så her kommer en ny ting jeg må erkjenne for meg selv. Jeg hater å handle klær. Jeg har et så intenst ønske om å se fin ut i noe men nå er jo alt en «hvor mye fett ser man i denne». Elsker kjoler, men aldri om jeg vil bruke det nå. Jeg passer ikke i klær i vanlige butikker, kun sånne xxl-avdelinger, men der er det stort sett gammel dame-klær. Også er det sårt og vondt å gå gjennom butikken og stille seg der. Og se rundt meg om kjentfolk ser meg. «Oi, hun er så tykk ja...». 
 

Jeg har kjempelyst på en fin, ny jakke. Men det blir ikke fint på mine 128 kg. Og gudene vet hvilke butikker som selger det, ytterklær er sånt jeg bruker i evigheter fordi det er vanskelig å finne i min str. Har handler mye på Zizzi, som alltid er så fine butikker med fine klær. Men selv der gnager det jo. 

Dagens hjertesukk. Og sorry for språket, men; 

Jeg er så jævelig ferdig med dette nå! 

....også lover jeg å lete etter passende belønning, for du har rett - det er mange kg og jeg burde kjenne på den seieren 💪🏻

Jeg kjenner meg mye igjen i det du skriver. Helt ærlig, så gidder ikke jeg bruke en krone mer enn nødvendig på klær før jeg har kommet dit jeg vil, eller nesten dit. Enn så lenge tar jeg noe mer under eller syr noen sømmer dersom klærne blir altfor store. Fram til nå har jeg gått rundt og bare nytt følelsen av at klærne ligger løst rundt meg i stedet for tett inntil. 

Min største belønning er å få en kropp med sunn vekt (= bedre helse slik at jeg ikke får livstilssykdommer), en kropp jeg trives i, som kan gjøre det jeg vil, rett og slett bedre helse og en friskere kropp. Jeg tenker på det hver gang jeg løper opp trappene til etasjen over, hver gang jeg kjapt bøyer meg ned for å hente noe som falt på gulvet, hver gang jeg går en litt bratt oppoverbakke, hver gang jeg kjenner at klærne sitter løsere. Det er kanskje litt usunt å tenke så mye på det, men jeg må holde fokuset mitt på det, og det er veldig motiverende de gangene 

Man kan jo alltids belønne seg selv, men jeg styrer unna klær (som ikke kommer til å passe når jeg når målet) og mat (vil ikke at mat skal fungere som trøst eller belønning). Ville heller gått for en opplevelse (massasje?), flott veske/ryggsekk, kunst, interiør, hobbyting eller noe annet som varer lenge etter at de 10-20 neste kiloene er borte.

Og du må selvsagt ha klær, men kanskje dette kan være mer en nødvendighet enn en belønning?

------------

Du kommer forresten til å klare mye mer aktivitet lenge før du når 80-90 kg. Du kjenner det litt allerede, og jeg tror du vil merke stor forskjell når du nærmer deg 110 (da bærer du jo på mer enn 25kg mindre (tilsvarende en tung ryggsekk med sovepose, telt, mat og utstyr for noen dager i fjellet)). Å gå tur vil gå veldig greit (selv om bratte motbakker fortsatt vil være tunge). Du kan jo alltids ta tida på deg selv en runde du går og sammenligne noen uker seinere. 

Dette går kjempebra, Tirius! Stå på videre!

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du kikke i bruktbutikker etter klær? :) det er mange ulike størrelser der. Jeg er for å kjøpe brukt generelt, men kanskje spesielt når man skal ned i størrelse og ikke planlegger å beholde plaggene så lenge. Ser på det som låning, du kjøper rimelig, bruker, og kan levere videre til andre! 

Kanskje enda lettere når vekta kommer lengre ned, men det er greit å tenke over muligheten :)

Jeg tror jeg ville hatt hudpleie, massasje eller lignende på belønningslista ❤️

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

9 hours ago, Grønt blad said:

Jeg kjenner meg mye igjen i det du skriver. Helt ærlig, så gidder ikke jeg bruke en krone mer enn nødvendig på klær før jeg har kommet dit jeg vil, eller nesten dit. Enn så lenge tar jeg noe mer under eller syr noen sømmer dersom klærne blir altfor store. Fram til nå har jeg gått rundt og bare nytt følelsen av at klærne ligger løst rundt meg i stedet for tett inntil. 

Min største belønning er å få en kropp med sunn vekt (= bedre helse slik at jeg ikke får livstilssykdommer), en kropp jeg trives i, som kan gjøre det jeg vil, rett og slett bedre helse og en friskere kropp. Jeg tenker på det hver gang jeg løper opp trappene til etasjen over, hver gang jeg kjapt bøyer meg ned for å hente noe som falt på gulvet, hver gang jeg går en litt bratt oppoverbakke, hver gang jeg kjenner at klærne sitter løsere. Det er kanskje litt usunt å tenke så mye på det, men jeg må holde fokuset mitt på det, og det er veldig motiverende de gangene 

Man kan jo alltids belønne seg selv, men jeg styrer unna klær (som ikke kommer til å passe når jeg når målet) og mat (vil ikke at mat skal fungere som trøst eller belønning). Ville heller gått for en opplevelse (massasje?), flott veske/ryggsekk, kunst, interiør, hobbyting eller noe annet som varer lenge etter at de 10-20 neste kiloene er borte.

Og du må selvsagt ha klær, men kanskje dette kan være mer en nødvendighet enn en belønning?

------------

Du kommer forresten til å klare mye mer aktivitet lenge før du når 80-90 kg. Du kjenner det litt allerede, og jeg tror du vil merke stor forskjell når du nærmer deg 110 (da bærer du jo på mer enn 25kg mindre (tilsvarende en tung ryggsekk med sovepose, telt, mat og utstyr for noen dager i fjellet)). Å gå tur vil gå veldig greit (selv om bratte motbakker fortsatt vil være tunge). Du kan jo alltids ta tida på deg selv en runde du går og sammenligne noen uker seinere. 

Dette går kjempebra, Tirius! Stå på videre!

Takk! Ja, det er liksom noe som gjør at det ikke helt føles som belønning. Samtidig eier jeg ikke syevner, så det er nok en fare for at noe må handles før det. For min del tror jeg det blir lyst betont når jeg kan gå i en vanlig butikk der det er stort utvalg og jeg kan finne ei jeg liker. Men det er sikkert 20-30 kg igjen kanskje? Så...

Veldig motiverende å høre det om vekt og å klare nye ting, det er min absolutt største motivasjon. Alle de små tingene. Og fjellturene og joggeturene jeg savner. 
 

Massasje var en kjempeidé, det er noe kroppen trenger men som jeg sjeldent unner meg (koster jo tross alt ei jakke 😂😂)

Takk for at du har troen, det betyr mye!

7 hours ago, Navani said:

Kan du kikke i bruktbutikker etter klær? :) det er mange ulike størrelser der. Jeg er for å kjøpe brukt generelt, men kanskje spesielt når man skal ned i størrelse og ikke planlegger å beholde plaggene så lenge. Ser på det som låning, du kjøper rimelig, bruker, og kan levere videre til andre! 

Kanskje enda lettere når vekta kommer lengre ned, men det er greit å tenke over muligheten :)

Jeg tror jeg ville hatt hudpleie, massasje eller lignende på belønningslista ❤️

Takk for råd! Brukt var ikke dumt, det skal jeg se etter. Jeg er også fan av brukt og synes det er ekstra waste nå. Før sommeren brukte jeg noen tusen på ny garderobe i riktig str fordi jeg var så lei av å ha gamle klær som ikke passa særlig bra. Det var jo også ganske bortkasta, men nok også delaktig til snuoperasjonen bare et par uker etter. 
 

Massasje var en kjempeidé, som nevnt over - det er noe jeg unner meg sjeldent men virkelig trenger. Så da er ikke 10-kg og belønning noe å lure på! 
 

Takk ❤️

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De siste par dagene har jeg gjort det jeg ikke skal gjøre. Jeg har jobba sjukt mye og med det kommer også tankene om "jeg fortjener noe nå, så utslitt som jeg er". Denne gangen ga jeg etter (til mitt forsvar har jeg jobba sånn 220%). Men hvorfor skal snop henge sammen med at man er sliten? Det er jo bare tull. Og det har jeg fortalt meg selv med den største selvfølge helt frem til nå. 

Det har ikke tatt helt av. Men jeg har fått en greie for pistasjeis. Det er dette jeg gjør. Jeg får en greie for en ting også sklir det bare ut. 600kcal ca om dagen i is, det er ufornutig det. Samtidig har jeg ligger på kaloriunderskudd, for jeg er jo så "smart" at jeg dropper ei brødskive og to. Men allikevel så unødvendig. 

Så nå sitter jeg her og lurer på om jeg skal spise resten av isen i bøtte også bli ferdig med det. Aldri igjen. Eller om jeg skal hive den. Det kjennes vanskelig ut, for jeg blir veldig "kom igjen, det er bare å kose seg en siste gang nå". Livsfarlig tanke for meg.. Det blir sikkert is. Også aldri igjen. 

På den positive siden gikk jeg i går opp en sliten tretrapp jeg alltid har vært bekymret for fordi det kjentes ut som den ga etter. Det gjorde den ikke i går. Hurra!

Du snakker om å være all over the place og bare ha et behov for å få det ut 🤣Håper det går bra med dere alle sammen!

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ganske vanlig å gå på en smell. Man blir sliten i hodet og viljestyrken når man legger om livsstilen og må tenke nytt og riktig, samt nekte seg selv det som man åt mye av før. Er man sliten, er det mindre krefter igjen tio viljestyrken.

Jeg synes du skal kaste resten av isen med en gang. Spyl det ned i vasken. Nyt det du allerede har spist. Og du skal selvfølgelig kose deg mange ganger framover resten av livet, men kanskje ikke masse ekstra is nå fordi du er sliten, har lavt blodsukker og egentlig trenger ei skive grovt brød, middag eller tilsvarende med masse godt næringsinnhold.

Men jeg skjønner deg godt, tanken om at man bare må kose seg en siste gang.

Det er når det virkelig butter at det (i etterkant) føles best å legge fra seg isskjeen.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Grønt blad said:

Er ganske vanlig å gå på en smell. Man blir sliten i hodet og viljestyrken når man legger om livsstilen og må tenke nytt og riktig, samt nekte seg selv det som man åt mye av før. Er man sliten, er det mindre krefter igjen tio viljestyrken.

Jeg synes du skal kaste resten av isen med en gang. Spyl det ned i vasken. Nyt det du allerede har spist. Og du skal selvfølgelig kose deg mange ganger framover resten av livet, men kanskje ikke masse ekstra is nå fordi du er sliten, har lavt blodsukker og egentlig trenger ei skive grovt brød, middag eller tilsvarende med masse godt næringsinnhold.

Men jeg skjønner deg godt, tanken om at man bare må kose seg en siste gang.

Det er når det virkelig butter at det (i etterkant) føles best å legge fra seg isskjeen.

Du har rett! Og det er jo bare å fortsette dagen etter. Men jeg er alltid redd for at det et første steg til å miste grepet. 
 

Nå kommer en random overshare. Endte opp med en brødskive pluss halve isen. Så sleiva min ellers veldig kloke samboer ut en «oi, så masse er halvparten?». Og nå spiser dårlig samvittighet meg opp, så isen smelter, kjenner på en overveldende avsmaksfølelse for meg selv og tårene sitter lett. Også er jeg trist fordi jeg ikke får spise is. Eller noe, mest sliten. Sove i stede kanskje... 
 

Skulle ønske jeg skjønte alle disse psykiske greiene. Jeg har levd ganske lenge i god tro om at ikke psyken min sliter med dette. Men jeg innser jo at det er feil. 

Endret av Tirius
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som en forferdelig dag. Er nok lurt å ta natta, og i lorgen kan du minne deg selv på hvorfor du gjør denne livsstilsendringen, for å være frisk, gå på tur sammen med barna dine og familien, for å kunne dra i fornøyelsespark, for å kunne gå i de klærne du synes er fine +++

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper du får en bedre dag i dag. Jeg tror det kan være lurt av deg å lese litt i denne tråden når det er overveldende eller motivasjonen skranter. Du vist så mye vilje til endring og motivasjon. En dag skader ikke, så lenge det ikke blir for ofte. Og klart du kan spise is igjen... Og nå når du slanker deg kan det være lurt å velge de isene med få kalorier. Jeg liker også å sette yoplait dobbel 0 i fryseren en stund, slik den nesten er frossen. Det er deilig og veldig lov :) Min favoritt er kirsebær. Du skal heller ikke slanke deg for alltid. Du kommer til å komme til et punkt der du skal vedlikeholde og da blir ting annerledes. Dette går bra. Fortsetter du kommer du til å få vesentlig bedre livskvalitet og det kommer til å hjelpe på humøret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, Grønt blad said:

Det høres ut som en forferdelig dag. Er nok lurt å ta natta, og i lorgen kan du minne deg selv på hvorfor du gjør denne livsstilsendringen, for å være frisk, gå på tur sammen med barna dine og familien, for å kunne dra i fornøyelsespark, for å kunne gå i de klærne du synes er fine +++

 

5 minutter siden, RoNo said:

Håper du får en bedre dag i dag. Jeg tror det kan være lurt av deg å lese litt i denne tråden når det er overveldende eller motivasjonen skranter. Du vist så mye vilje til endring og motivasjon. En dag skader ikke, så lenge det ikke blir for ofte. Og klart du kan spise is igjen... Og nå når du slanker deg kan det være lurt å velge de isene med få kalorier. Jeg liker også å sette yoplait dobbel 0 i fryseren en stund, slik den nesten er frossen. Det er deilig og veldig lov :) Min favoritt er kirsebær. Du skal heller ikke slanke deg for alltid. Du kommer til å komme til et punkt der du skal vedlikeholde og da blir ting annerledes. Dette går bra. Fortsetter du kommer du til å få vesentlig bedre livskvalitet og det kommer til å hjelpe på humøret.

Tusen takk for gode svar begge to, akkurat det jeg trengte! Hittil har jeg klart å «se» fellene, men den siste uka har det vært ellevilt mye jobbing og når alt man gjør er å jobbe eller tenke på barn uten et minutt til egne tanker så ser jeg det kan glippe litt. Jeg bruker jo litt tid på å være bevisst på dette, men det har det jo ikke vært tid til. Vel, isen gikk i søpla. Jeg var nok mest skuffet over at jeg ikke klarte å se at dette skjedde. 

 

De som sier dette ikke er en avhengighet kan ta seg ei bolle. På kort stund gikk jeg fra å være veldig bevisst på dette til å finne enhver unnskyldning til å ta litt is og synes synd på meg selv. Det tok ganske overhånd og enhver ledig tanke gikk på «hvis eldste skal ut og leke og yngste skal på turn, da kan jeg snike til meg en porsjon til med is!». Det tar helt overhånd i hodet og om det ikke er avhengighet så er det i alle fall noe veldig, veldig likt. 
 

Vel, nå har jeg bevist to ting for meg selv: 

1. Jeg har en lang vei å gå og kan ikke slappe av når det gjelder å lære mer om hvordan jeg fungerer i stressende, stressa, pressa situasjoner 

2. Jeg klarer finne veien tilbake 

 

Forøvrig viste vekta 130 blank, det er kjipt etter 128.7. Men det er nok stress og kav den siste uka mer enn det er kalorier. Nå skal jeg jobbe videre med dette. 
 

Takk for at dere er dere!

 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

12 minutter siden, RoNo said:

Håper du får en bedre dag i dag. Jeg tror det kan være lurt av deg å lese litt i denne tråden når det er overveldende eller motivasjonen skranter. Du vist så mye vilje til endring og motivasjon. En dag skader ikke, så lenge det ikke blir for ofte. Og klart du kan spise is igjen... Og nå når du slanker deg kan det være lurt å velge de isene med få kalorier. Jeg liker også å sette yoplait dobbel 0 i fryseren en stund, slik den nesten er frossen. Det er deilig og veldig lov :) Min favoritt er kirsebær. Du skal heller ikke slanke deg for alltid. Du kommer til å komme til et punkt der du skal vedlikeholde og da blir ting annerledes. Dette går bra. Fortsetter du kommer du til å få vesentlig bedre livskvalitet og det kommer til å hjelpe på humøret.

Og du har rett, jeg må lede gjennom min egen tråd tror jeg :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg så igjen i tanken om at nå er jeg sliten, nå fortjener jeg noe. Og det kan jeg overbevise meg selv om, selv etter lange samtaler i hodet om hvor lite lurt det er. 

Og så kan jeg informere om at jeg fullførte halvmaraton i fjor da jeg veide rett under 80 kg. Og at jeg fortsatt finner glede i joggeturene mine, selv om jeg ikke har gått ned noe siden da :laugh: Det er deilig å være aktiv, selv om det ikke nødvendigvis hjelper på vekta sånn helt av seg selv 😛

Heier på deg videre! 🎉 

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Wolfmoon said:

Jeg kjenner meg så igjen i tanken om at nå er jeg sliten, nå fortjener jeg noe. Og det kan jeg overbevise meg selv om, selv etter lange samtaler i hodet om hvor lite lurt det er. 

Og så kan jeg informere om at jeg fullførte halvmaraton i fjor da jeg veide rett under 80 kg. Og at jeg fortsatt finner glede i joggeturene mine, selv om jeg ikke har gått ned noe siden da :laugh: Det er deilig å være aktiv, selv om det ikke nødvendigvis hjelper på vekta sånn helt av seg selv 😛

Heier på deg videre! 🎉 

 

Haha ja, det er akkurat som den ene tanken bare skriker til den andre at den skal være stille. Helt tullete. Også Vipps er det gjort. 
 

Det er fint å høre 😂 Halvmaraton er kult! En dag skal jeg det! 
 

Takk! 💪🏻

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Unnskyld for bare kjipe innlegg et par dager! Jobbet litt mindre i går og kommet litt til hektene. Gikk med dundrende kaloriunderskudd i går og det var veldig fint, kjenne litt på motivasjonen igjen. Takk for alle som tok seg tid til å kommentere, det og en liten svipp innom deres dagbøker fikk godfølelsen tilbake, så da er det bare å fortsette. 

Kjente litt ekstra på det i går, var og kikket i et hus en venninne bygger og der var det bare industritrapp, en dødsskummel en og jeg fikk ganske panikk for om den ville holde meg. Kom meg opp og fikk nesten ikke med meg hva som var der oppe, for jeg brukte så mye tid på å tenke på: 

- Hva skjer om den knekker, skader jeg meg? 

- Hva skjer om den knekker, dør jeg av skam?

Det minnet meg også om en gang i utefamilieselskap til svigefamilien, der en plaststol knakk når jeg satte meg på den. Sikkert et av de flaueste øyeblikkene i mitt liv og jeg vet jo at folk vet den knakk fordi jeg er tung. Fæl hendelse, aldri om jeg skal tilbake dit. Jeg skal heller dit at jeg kan reise på tusenfryd med ungene til sommeren, uten å være redd for å passe! 

Heier på dere alle sammen, og crazytravle dager gjør at jeg knapt rekker skrive her, men jeg leser og følger med - mange flinke folk altså!

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også må jeg legge til at denne satt veldig inntil før, viste alt. Nå er den snart litt stor, begynner å henge/legge seg dobbelt nederst. Det er gøy!

D90A4C96-8DB8-4D2E-A7B3-C94E2BE0B579.jpeg

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Tirius skrev:

Også må jeg legge til at denne satt veldig inntil før, viste alt. Nå er den snart litt stor, begynner å henge/legge seg dobbelt nederst. Det er gøy!

D90A4C96-8DB8-4D2E-A7B3-C94E2BE0B579.jpeg

Den var kjempefin til deg. Deilig når klær passer fint. Jeg fikk en trenings tights i posten i dag, den passet men strammet slik tights skal... og klemte rundt på fettet så jeg ble seende helt annerledes ut (ikke på en bra måte). Jeg får bruke den som motivasjon tenker jeg. Synes du er flink, og jeg er sikker på du kjenner på andre positive endringer. Kanskje huden har fått en ny glød, klarere øyne? Bare å stå på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, RoNo said:

Den var kjempefin til deg. Deilig når klær passer fint. Jeg fikk en trenings tights i posten i dag, den passet men strammet slik tights skal... og klemte rundt på fettet så jeg ble seende helt annerledes ut (ikke på en bra måte). Jeg får bruke den som motivasjon tenker jeg. Synes du er flink, og jeg er sikker på du kjenner på andre positive endringer. Kanskje huden har fått en ny glød, klarere øyne? Bare å stå på :)

Tusen takk! Kjedelig når de strammer så det ikke blir fint, men ofte er det kanskje ikke så mye som skal til før de sitter fint? Stå på du også! Og du har rett, det er flere positive endringer - glemte nevne det. Litt artig: 

Jeg sliter med å få Apple Watchen til å registrere treningsminutter. Det har tatt meg litt tid å innse hvorfor, den fungerte jo fint i begynnelsen. Men når jeg ser på puls/kondisstatistikken ser jeg (og kjenner) at det er fordi jeg rett og slett er i bedre form/det er lettere å gå pga lavere vekt. Så tempoet jeg har pleid å ha er ikke nok til at jeg blir ordentlig anpusten lenger. Rart at jeg ikke har vært mer bevisst på det, men heller irritert meg over klokkas synkende evne til å gi meg treningsminutter... 😛 Enda en ting jeg tenkte "om 40kg, da merker jeg nok forskjell" tenker jeg. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...