Vekta skal halveres!

[Navani]

Tirius skrev (2 timer siden):

Jeg er uendelig glad jeg ikke er kronisk syk og jeg føler veldig med deg, det må jo ta veldig på motet (eller, jeg hadde i alle fall fint klart å forsvare drittmat med det argumentet 😄 ). Ja, jeg merker jo ikke hva jeg spiser en gang, så egentlig burde jeg jo bare ikke spise. Eller sette meg ned med noen kjedelige gulrøtter hver gang 😛 

Veldig interessant at det funker med slingringsmonn for jeg kjenner det er perioder jeg er hel hol etter noe (men klarer begrense mengde) mens å plutselig bare er ikke behovet der mer. Veldig rart og helt tydelig litt hormonstyrt. 0.8 nå! 😄 Ned er ned, en setning jeg syntes var SÅ irriterende før jeg begynte men som jeg virkelig eier nå 😛 Går det bedre nå?

Ja, vet du. Jeg har vel over noen uker før jul spist godt under det vi kan snakke om i dette forumet, fordi jeg ikke blir sulten og funker bra på den mengden, også ha litt frie tøyler i helga, som jeg aldri ender opp med å bruke. Så la oss si et snitt på 1500 da... liksom. Da har jeg stort sett knapt tatt et halvkilo i uka. De to ukene i julen vil jeg gjette på at jeg har ligget særlig siste uken tett oppmot 3500 kalorier om dagen, lett. Sikkert mer også, undervurderer alltid middagskaloriene i julen. Og noen øl. Og litt flere lefser... you know 😛 Men nå, fem dager etter at jeg skrudde på fornuftige vaner igjen, viser vekta bare 0.7 kg over all time low før jul. Det gir jo rett og slett ingen mening. Hvis jeg på 1500kcal om dagen går ned et halvkilo så betyr vel det at jeg har et underskudd på ca 3750kcal i uka. Det blir 2035 i dagsbehov (som høres rart ut med min vekt..). Og med feks 3500kcal pr dag i uka over to uker burde det tilsvare et kalorioverskudd på 10745 = minst halvannet kg i uka, tre totalt. I stede er det knapt ett kg. 

Så nei, jeg får fortsatt ikke noe til å stemme med hvorfor det går så sakte nedover, for mengden mat jeg spiste i jula stemmer mer med det jeg liksom burde ha i dagsbehov (og derfor at jeg ikke gikk opp så veldig masse). Kanskje kroppen min bare blånekter 😛 

Nei, det er skummelt å sammenligne seg med alkoholikere og narkomane, samtidig virker det jo som jeg ikke klarer styre meg selv. OG du har rett, nulltoleranse hadde gjerne vært bedre, det er så innmari mange gråsoner. 

Nei, det er jo bare å fortsette arbeidet 💪

Ja, det er akkurat sånn jeg er! MÅ fikle med noe når jeg ser på noe, som om det er for lite for hjernen å bare sitte og glo. Og mat har på en eller annen måte blitt det jeg fikler med. Lurer på hva som begynte først, spisingen og dermed behovet for å gjøre noe eller om jeg hadde et behov for å gjøre noe og maten ble det jeg gjorde. 

Jeg er også en racer i Candy Crush! 🤣

Først må jeg si at skal si du har det hektisk 😅 det er nå du må kjempe for å holde på de gode vanene, når det er mye å gjøre!

I dag går det endelig litt bedre. Begynte å frykte at jeg hadde blitt enda verre, men det var nok bare jul og nyttår som satte seg i kroppen. Jeg kan ikke la sykdom ta motet av meg. Noen dager ja, men stort sett har jeg det fint og greit selv om kroppen er uenig med meg 😊 finner glede i små ting, og har gode folk rundt meg. Det hjelper mye. Ingen varig bedring i sikte, men gjør hva jeg kan for å ha det så greit jeg kan.

Kunne nok spist masse usunt hele tiden om jeg tenkte i de baner ja, men helt ærlig føles kroppen min verre ut når jeg spiser for mye usunt 😅 alt blir bare verre. Jada, det er dager jeg kun spiser chips, men da er det fordi jeg er kvalm. Jeg gjør så godt jeg kan for å gi kroppen gode råvarer og mat, men er ikke alltid lett altså. Og iblant fortjener jeg litt snacks på en dårlig dag, men prøver å begrense det, og det pleier å funke! Bestemme meg på forhånd at 3 sjokoladebiter er helt ok. Men ikke 12, det er for mye. Ender jeg opp på 6 er det altså greit 😅

[Gjest supernova_87]

Hei! Heia deg!

Oopdaget nettopp denne dagboken og syntes åpningsinnleggene dine var så freshe! Med at du har fnyst av andre som spiste følelser og så så at du også gjorde det. Det er synd å se hvilke vaner som kan læres, men godt å bli oppmerksom og deretter hardt å endre det. Stå på!

Vet ikke om du kan ha nytte av dette, men jeg synes boken Overcoming binge eating av Christopher Fairburn var til hjelp for en systematisk måte å jobbe med spiseproblem. Den fokuserer litt på hva man kan gjøre for å hjelpe seg selv til å velge annerledes når man "MÅ ha maten". 

[Sandin]

Tirius skrev (På 5.1.2021 den 7.35):

 

Hyggelig å høre fra deg også, håper alt går bra! I begynnelsen regnet jeg veldig, veldig nøye på det. En stund før jul landet jeg på at jeg skulle prøve å følge sultfølelsen til kroppen i stede. Det fører til massivt kaloriunderskudd i hverdagen og dermed kan jeg slippe opp nesten som jeg vil i helgen (det blir uansett ikke sinnsyke mengder, men kan fort bli 1000kcal i helgene). 

Hvordan klarer du å bare spise litt av seigmennene? Jeg seriøst taper igjen godteri lørdag kveld. Masse tape rundt posene vi evt har. Det er bare sånn jeg ikke spiser av det 😛 

Takk for at du deler åpenhjertig, setter stor pris på det! Jeg har også landet på at dette er noe jeg må kjempe mot, men jeg har stor tro på at det i lengre perioder kan føles ukomplisert, men at jeg alltid må være obs og ha det i bakhodet. Også holder jeg meg fast i at jeg kjenner eksnarkomane og eksalkoholikere som lever fint i dag uten å falle tilbake, da må vel vi klare det med mat? Selv om det vil kreve litt mer arbeid. Ikke alt er enkelt i livet, så får vi ta det vi får 💪

Jeg kjøper de sure, og så klipper jeg de i biter. Når det er surt er det vanskeligere å spise mye synes jeg. Jeg lager plass til det i kcal-budsjettet rett og slett. Jeg har en pose gjennom hele helgen. Opp til meg å fordele det, så da klarer jeg som regel å fordele det på to dager. 

Det er helt klart en avhengighet, og jeg tror de fleste eksnarkomane og eksalkoholikerne også tenker en del på sine rusmidler selv når de er nyktre. Dessverre er tilgjengeligheten på mat litt for god. 

[Tirius]

Livet er FOR travelt for tida, jeg må svare senere - men jeg måtte jo bare inn og si hurra. 

121,9! Nytt tall! Passert 15kg ned! Hurra! 

 

*Panikkpakke videre*

[Navani]

Hurra, gratulerer!  Husk å puste, pakking er noe herk, men håper dere blir fornøyde med flyttingen! Ekstra trim  

[myMa]

Tirius skrev (8 timer siden):

Livet er FOR travelt for tida, jeg må svare senere - men jeg måtte jo bare inn og si hurra. 

121,9! Nytt tall! Passert 15kg ned! Hurra! 

 

*Panikkpakke videre*

Wow! Gratulerer!! 👍😄

[Kepaløk]

Høres ut som slitsomme tider. Desto mer imponerende at du holder deg til gode vaner!

Hurra for 15 kg borte vekk! Det er mye! Prøv å bære på 30 pakker med meierismør liksom..

[Tirius]

To steg frem, ett tilbake - og akkurat nå er jeg usikker på hvordan jeg tar to steg frem igjen.

Når jeg startet denne "reisen" var det når korona kom. God tid til å bruke alle mentale krefter på å kjempe mot hodet mitt. Mot (u)vanene. For det er uten tvil vanene jeg må kjempe mot, det er de som bare tar helt overhånd, og de er skumle - for jeg ser ikke at det skjer. 

Sånn er det nå også. På et eller annet tidspunkt slutter jeg å være spent på vekta. Jeg tar en snarvei. Tenker at jeg skal bli flink igjen dagen etter. Så uendelig mange tanker som dette de siste ukene: 

"Hvis jeg bare lager et innlegg på KG nå så setter jeg press på meg selv igjen. Jeg gjør det i morgen."

"Det er jo så travelt nå, jeg skal bli flink i morgen"

"Bare ut uka, så skal jeg kaste alt snopet jeg har i hus"

Jeg har seriøst mista kontrollen igjen. Kanskje ikke som en narkoman som er på kjøret, men det føles jammen ikke så langt unna, for jeg er i alle fall ikke herre over mine egne meninger for tiden. Vekta viser 125 komma noe jeg ikke vil vite - mulig bittelitt mer også. Jeg var nede på 122. Dritt altså. 

De siste ukene har livet virkelig skjedd: 

- Vi selger hus og det er kaos med visninger i hytt og pine, litt tregt boligmarked så det ramler inn privatvisninger hele tiden

- Vi har kjøpt hus, med alt styr som medfølger der - hodet mitt bruker også uten tvil mye tid på å glede seg, fundere, diskutere oppussing, det krever rett og slett mental kapasitet for utåmodige mennesker som meg

- Jobbsituasjonen min har endret seg pga fravær på jobb og jeg har fått veldig mye mer ansvar 

Hvis vi legger på at jeg fra før av skulle snu litt om etter jul igjen og vi har hatt bursdag for noen uker siden så har dere oppskriften på et steg tilbake. Så hvordan tar jeg kontroll over tankene igjen? Det blir ikke mindre hektisk fremover, men jeg må prøve å finne noen grep. Når jeg har god tid er jeg brennende engasjert i hvordan vaner styrer livet, analyserer situasjoner og analyserer gangene jeg har lyst på mer mat.

Nå er det rett og slett ikke helt overskudd, så hva gjør man da? Jeg er helt ærlig ikke helt sikker. Jeg må prøve å huske på hva styrkene mine i livet er og bruke det til min fordel. Jeg er fryktelig glad i å sette meg konkrete mål, men vekten har aldri gått så fort ned som jeg vil uansett grep. Før det skle ut var jeg på en veldig god greie med å høre på hva kroppen sa om når jeg var sulten og ikke, men nå vil den bare ha pizza, brus og bolle så det kan jeg bare droppe akkurat nå. Jeg har tenkt litt tanken på å lage meg en slags challenge, kanskje noe så enkelt som at jeg skal klare to dager uten å rote det til. 

Konkrete ting å gjøre med en gang: 

- Alt snop SKAL faktisk kastes i kveld 

- Jeg skal ikke handle på butikken på minst 2 uker, mannen får gjøre det

- Ikke noe mer "det er så travelt, la oss gå for en enkel løsning med takeaway (som aldri er bra for kaloriene..)", jeg får søren meg klare å lage middag. Eller skippe middag. 

Så skal jeg prøve å ikke være sint på meg selv. Shit happens og dette er sikkert den travleste perioden jeg noen sinne har hatt i livet mitt, det er kanskje ikke så rart det har blitt som det har blitt nå. Men det er uansett veldig, veldig surt. 

På den positive siden har jeg ikke denne gangen mistet innsikten i hva jeg driver med. Jeg har visst hele tiden at jeg må ta grep, jeg har visst hele tiden at jeg på et tidspunkt må skrive dette innlegget. Men det tok noen uker å komme dit. Men jeg visste jeg skulle dit, jeg har ikke havna i den bobla jeg har levd i år etter år. 

En annen veldig viktig og positiv ting er at jeg kjenner igjen hvorfor det blir sånn. Jeg ser at det jeg trenger for å få til dette er å ha mental kapasitet. Det er ikke sultfølelse eller godtesug alene som er mitt problem, det er at jeg må ha kapasitet til å kjenne igjen alle vanene. Jeg tror jeg må godta at jeg som menneske er svak for fristelser og heller finne måter å kjenne de igjen på. Jeg får ikke gjort noe med verken huskjøp, hussalg eller jobb akkurat nå, men vi flytter til uka og da blir det forhåpentligvis noen litt roligere måneder. Og allerede når jeg skriver dette hører jeg stemmen i hodet si "men da kan du jo kose deg en uke til, så heller bli flink når det er noen roligere måneder" 😛 

Det er tankene mine for nå - selv om de er litt kjipe. Det går opp og det går ned, i morgen skal aktivitetsklokke på igjen, snopet er kastet og vekten skal sjekkes hver dag. 

[Kepaløk]

Så koselig å høre fra deg igjen!

For det første; livet skjer. Du har gått ett steg tilbake. Sånn er det og ingenting du får gjort noe med. Det har skjedd, men du vet det har skjedd. Det er faktisk et stort steg i riktig retning!

For det andre; livet skjer hele tiden. Vi vil alltid møte små og store utfordringer. Noen ganger veldig store som du opplever nå. Motivasjonen forsvinner og vi finner den ikke igjen. Personlig gidder jeg ikke vente på motivasjonen. Da ender jeg der jeg har vært.

Hva trigger deg i positiv forstand? Hva gjør at du gjør en god jobb f.eks.? Jeg er svært pliktoppfyllende. På godt og vondt. Jeg utnytter det i denne livsstilsendringen. Jeg har avtale med KG (ned i vekt tråden), jeg har avtale med helsepersonell og jeg har avtale med mannen min. Jeg har sagt høyt til disse hva planen min er og hva målet mitt er. Og jeg hater å ikke holde avtaler. Så da gjør jeg det jeg trenger selv om jeg ikke har lyst.

Jeg har alt for ofte lyst til å sitte i sofaen i stedet for å trene. Jeg har alt for ofte lyst til å spise pasta, pizza eller pannekaker i stedet for masse grønnsaker og retter med mindre kalorier. Når de tankene kommer (som er daglig) så tenker jeg på om jeg vil bryte avtalen og ikke gjøre som jeg skal. Og siden jeg er som jeg er, og hater å skuffe andre (å skuffe meg selv er ikke noe problem for meg ) så holder jeg avtalen.

Her er vi jo alle forskjellige, men prøv å finne din ting. Er det noe du kan bruke når motivasjonen er fraværende?

Jeg heier på deg uansett! 👍

[Tirius]

9 hours ago, Kepaløk said:

Så koselig å høre fra deg igjen!

For det første; livet skjer. Du har gått ett steg tilbake. Sånn er det og ingenting du får gjort noe med. Det har skjedd, men du vet det har skjedd. Det er faktisk et stort steg i riktig retning!

For det andre; livet skjer hele tiden. Vi vil alltid møte små og store utfordringer. Noen ganger veldig store som du opplever nå. Motivasjonen forsvinner og vi finner den ikke igjen. Personlig gidder jeg ikke vente på motivasjonen. Da ender jeg der jeg har vært.

Hva trigger deg i positiv forstand? Hva gjør at du gjør en god jobb f.eks.? Jeg er svært pliktoppfyllende. På godt og vondt. Jeg utnytter det i denne livsstilsendringen. Jeg har avtale med KG (ned i vekt tråden), jeg har avtale med helsepersonell og jeg har avtale med mannen min. Jeg har sagt høyt til disse hva planen min er og hva målet mitt er. Og jeg hater å ikke holde avtaler. Så da gjør jeg det jeg trenger selv om jeg ikke har lyst.

Jeg har alt for ofte lyst til å sitte i sofaen i stedet for å trene. Jeg har alt for ofte lyst til å spise pasta, pizza eller pannekaker i stedet for masse grønnsaker og retter med mindre kalorier. Når de tankene kommer (som er daglig) så tenker jeg på om jeg vil bryte avtalen og ikke gjøre som jeg skal. Og siden jeg er som jeg er, og hater å skuffe andre (å skuffe meg selv er ikke noe problem for meg ) så holder jeg avtalen.

Her er vi jo alle forskjellige, men prøv å finne din ting. Er det noe du kan bruke når motivasjonen er fraværende?

Jeg heier på deg uansett! 👍

Så fint å høre fra deg også - håper du har det bra?

Takk for motiverende innlegg, jeg har aldri helt tenkt på det med å vente på motivasjonen, det er kanskje mer naturlig enn jeg tenker at den kommer og går - ikke at jeg bare skal være koko til jeg er normalvektig og dure i vei. Særlig når jeg ser at vekten stadig går saktere ned enn jeg har håpet. 

Ja, hva er jeg god på? Jeg kjenner meg igjen i det du sier, jeg er god i jobben min delvis fordi jeg er motivert og flink men også delvis fordi jeg er drevet av frykten for å ikke gjøre jobben min - til tross for fryktelig støttende, bra sjefer 🤣 Hva slags helsepersonell har du avtale med? Jeg har jo avtale med mannen, men det sklir ut for oss begge i de samme periodene, vi trekker nok både hverandre opp og hverandre ned

Og hva er jeg ellers god på jobbmessig? Jo, prosjekter. Jeg er ikke så god på delen som går på langtidsplanene, men jeg er innmari god på "her og nå" og prosjekter som går over noen uker, måneder eller et par år. Kanskje jeg burde sette meg litt mindre mål? Kanskje til og med ukentlige mål? Jeg er jo glad i skjemaer og systematisering, og veldig glad i arket mitt der jeg fargelegger hver gang jeg har gått enda et kilo ned. Kanskje jeg skal lage meg noen elleville skjemaer? Med ukentlige mål både med mat (dvs ikke drittmat), trening (vel, ut og gå/gjøre noe fysisk) og vekt - og få lov til å lage grønne haker for utført, røde kryss for ikke utført? 

Så er det dette med premie da. Jeg driter jo rett og slett litt i premier og har etter innspill her grubla mye på hva som kunne vært premie. Etterhvert kommer det til å glede meg å få i premie å kjøpe klær, men ikke så lenge jeg uansett må gå på spesialbutikk for større. Jeg er sånn på jobb også, det er å oppnå det jeg har lyst til med presisjon som er det viktige for meg, ikke skrytet jeg får etterpå, det går faktisk nesten inn ett øre og ut det andre.. 

Hmmm

[Gjest Albbas]

Urk, kjenner meg SÅ godt igjen. Jeg sitter fortsatt med 3 ekstra kg etter jula, får de faen ikke av. Skal alltid skjerpe meg "i morgen". 

Motivasjon nytter faktisk ikke, det er et kortvarig verktøy. Og som du er inne på, man har faktisk begrenset mental kapasitet til å ta de rette valgene. Det krever viljestyrke, og viljestyrken slites fort ut. Bruker du den opp på jobb er det lite igjen etterpå. Derfor må endring basere seg på vaner. Jeg tror det er det som er farlig med å tillate seg selv å skeie ut, slik jeg har gjort. For da mister du vanene, og det er vanskelig å etablere de igjen hvis du er uheldig og møter på stress etterpå. 

Har du lest boka Operasjon Sjølvdisiplin? Den er lettlest og konkret, og ga meg noen aha-opplevelser. Budskapet der er at du ikke må lene deg på viljestyrke og motivasjon, men vaner og andre triks. Et godt poeng der, som jeg ikke har prøvd på ennå, men som du kan prøve hvis mannen din er engasjert i din reise, er å innføre straff i stedetfor premie! Det å miste noe (straff) er mer drivende for oss i øyeblikket enn premie. Å betale 200 kroner hver gang du IKKE trener er mer drivende for å få oss på trening enn å unne seg en ny ting etter X ganger på trening... Boka foreslår helt konkret å bli enig med partner om at hver gang du bryter avtalen dere har, skal du betale partneren X kroner, som partner skal donere til et veldedig formål du IKKE støtter. For eksempel en menighet (eller humanetisk forbund hvis du er religiøs 😅) . Altså ikke noe direkte slemt, men noe som jobber for en sak du ikke helt støtter. Poenget er at pengene ikke må gå til partner, for partner må jo ikke få et insentiv til å motarbeide deg. 😅

Jeg har ikke prøvd det selv altså, for min partner deltar ikke på dette whatsoever... Vet ikke helt hvordan jeg selv skal komme ut av floka. 

[Tirius]

23 minutter siden, Albbas said:

Urk, kjenner meg SÅ godt igjen. Jeg sitter fortsatt med 3 ekstra kg etter jula, får de faen ikke av. Skal alltid skjerpe meg "i morgen". 

Motivasjon nytter faktisk ikke, det er et kortvarig verktøy. Og som du er inne på, man har faktisk begrenset mental kapasitet til å ta de rette valgene. Det krever viljestyrke, og viljestyrken slites fort ut. Bruker du den opp på jobb er det lite igjen etterpå. Derfor må endring basere seg på vaner. Jeg tror det er det som er farlig med å tillate seg selv å skeie ut, slik jeg har gjort. For da mister du vanene, og det er vanskelig å etablere de igjen hvis du er uheldig og møter på stress etterpå. 

Har du lest boka Operasjon Sjølvdisiplin? Den er lettlest og konkret, og ga meg noen aha-opplevelser. Budskapet der er at du ikke må lene deg på viljestyrke og motivasjon, men vaner og andre triks. Et godt poeng der, som jeg ikke har prøvd på ennå, men som du kan prøve hvis mannen din er engasjert i din reise, er å innføre straff i stedetfor premie! Det å miste noe (straff) er mer drivende for oss i øyeblikket enn premie. Å betale 200 kroner hver gang du IKKE trener er mer drivende for å få oss på trening enn å unne seg en ny ting etter X ganger på trening... Boka foreslår helt konkret å bli enig med partner om at hver gang du bryter avtalen dere har, skal du betale partneren X kroner, som partner skal donere til et veldedig formål du IKKE støtter. For eksempel en menighet (eller humanetisk forbund hvis du er religiøs 😅) . Altså ikke noe direkte slemt, men noe som jobber for en sak du ikke helt støtter. Poenget er at pengene ikke må gå til partner, for partner må jo ikke få et insentiv til å motarbeide deg. 😅

Jeg har ikke prøvd det selv altså, for min partner deltar ikke på dette whatsoever... Vet ikke helt hvordan jeg selv skal komme ut av floka. 

Hei og hyggelig å høre fra deg - kjipt med de ekstra 3 kgene, håper det ellers går bra. Den der "skal skjerpe meg i morgen"-greia er helt utrolig overbevisende, jeg tror på det hver gang. Hva i alle dager liksom. 

Nei, den boka har jeg ikke lest men den ser helt fullstendig midt i blinken ut for meg, tusen takk - bestiller umiddelbart Elsker sånt og jeg jobbet veldig lenge med meg selv og alt jeg leste rundt omkring både på KG og andre steder, der det er fryktelig mye snakk om "du må bare finne viljestyrken". Men den råder jeg faktisk ikke over hele tiden, eventuelt kan jeg jo bare gi opp fordi jeg rett og slett ikke innehar den. Mye av denne prosessen startet jo for meg når jeg fant et magasin som rett og slett handlet om vaner i livet, slukte det og begynte å se meg omkring etter alle mine egne vaner. 

Gleder meg til å lese boka, den kommer til å gi et boost. Så har jeg gjort som Kepaløk foreslo og gått litt i meg selv på hva som funker for meg. Jeg elsker kortvarige prosjekter med kortvarige mål og å gjøre de til perfeksjon. Jeg elsker avkryssing og systematisk jobbing (men jeg tror "jeg vil bli normalvektig" eller også noe så "lite" som "jeg vil ned 10 kg" er for stort for meg). Så her kommer skjema for denne uka, så får vi se om det er noe jeg kan trives med. Lave mål, men som allikevel hjelper meg godt med vaner. Jeg vet også at flytteuke ikke er uka der jeg bør være mest ambisiøs, om jeg baserer meg på uke til uke kan jeg tilpasse etter hvordan uken ser ut. 

(og alt snop kastet, byebye!)

 

 

Endret 22. februar 2021 av Tirius

[Gjest Albbas]

Heier på deg! 💪 👏 

[Sandin]

Kjenner meg igjen i veldig mye av det du skriver. Kanskje kan meal prep være veien å gå? Eller i det minste lage opp større porsjoner som du fryser ned. Fornuftig av deg å lage et slikt skjema, for da tydeliggjør du jo veldig hva som skjer. Jeg sliter også massivt i perioder. I går lå jeg sikkert en time og så på before/after bilder for å finne en motivasjon. Å visualisere hvordan jeg kan se ut motiverer. Jeg prøver stadig klær gjemt innerst i skapet, både de for store og de for små. Småting som motiverer meg i hvert fall. 

Hva med å ha noen gode tursko som premie? De "slanker du deg ikke ut av", og er også noe du kan ha litt nytte av også. 

[Navani]

Heier på deg! Vi har alle perioder hvor ting går "galt" og ikke etter planen, men nå kan du komme deg tilbake på riktig spor. Ja, man må gå ned et par ekstra kilo, men i det store bildet er det greit. Dette skjer med de fleste etter jul/sommer  Om ikke det er vekt så er det trening man ikke rekker, gåtur, eller å rydde huset. Det er hvordan du snur det som egentlig bestemmer om dette går bra til slutt eller ikke. Hvis du låser deg til tanken at nei, det gikk ikke nå så da går det ikke, da har du tapt. Om du forsøker igjen med litt nye metoder, da har du kommet langt på vei! Og det gjør du jo  

Kjempelurt med skjema! Jeg har et par slike selv, for andre ting i livet, og det hjelper å se det på papir for meg  

Jeg syns forøvrig ikke det er ille å velge kjappe middager når man har det hektisk. Men det er forskjell på å velge en stor kebab og å kjøpe fjordland grøt, og når vi har noe enkelt prøver vi å velge noe som er semi-sunt likevel. Gjerne ferdigporsjonert, så vi ikke kan overdrive alt for mye, haha.

[Fudge]

Hei! Så flott at du er i gang igjen! Jeg tenker at tilbakefall er en helt naturlig, og noen ganger også uunngåelig, del av en større livsstilsendring. Målet kan være at tilbakefallene ikke blir så store og langvarige at du til slutt gir opp hele prosjektet. Kanskje du gjennom å være snillere med deg selv, og å anerkjenne at dette er den mest hektiske perioden i livet ditt, kan se på tilbakefallet på en annen måte? 
 

Du har vært en stund borte fra dagboka di. Og tenk det, du har bare gått opp tre kilo! TRE kilo!!! Det er jo INGENTING i den store sammenhengen. Midt oppi alt det hektiske har du klart å holde såpass god kontroll at du faktisk kun har gått opp tre kilo. Gi deg selv en klapp på skuldra. Til og med i en ytterst krevende situasjon har du klart å holde stilen imponerende bra. 
 

Vi får alle perioder i livet som er ekstra krevende. Det sier seg selv at det «beste» er å fortsette med endringen uansett hvilke ytre påkjenninger som kommer vår vei, men sånn fungerer jo ikke livet! Vi snubler i blant, vi kløner det til, vi hopper tilbake i gamle mønster rett som det er. Og det er ikke så farlig! Kanskje dette tilbakefallet til og med kan gi potensiale til læring? En ting du har lært høres hvertfall ut til å være at du har en tendens til å falle inn i gamle mønster når hjernen har det travelt. Nyttig lærdom, som kanskje kan overføres til andre situasjoner senere, til og med? Dermed er du et steg videre i å bli bedre kjent med de prosessene i deg som opprettholder de spisevanene du ønsker å endre.

Du er her igjen nå. Gi deg selv litt kred for det. Det har ikke gått lang tid, ingen uopprettelige skader har skjedd. Du vet hva som skal til, og du kommer til å få det til. Det vet jeg, for dette kan du. Der er de lange linjene som betyr noe her, det er en maraton og ikke en spurt. Heia heia!

[Kepaløk]

Tirius skrev (13 timer siden):

Så fint å høre fra deg også - håper du har det bra?

Ja, hva er jeg god på? Jeg kjenner meg igjen i det du sier, jeg er god i jobben min delvis fordi jeg er motivert og flink men også delvis fordi jeg er drevet av frykten for å ikke gjøre jobben min - til tross for fryktelig støttende, bra sjefer 🤣 Hva slags helsepersonell har du avtale med? Jeg har jo avtale med mannen, men det sklir ut for oss begge i de samme periodene, vi trekker nok både hverandre opp og hverandre ned

Så er det dette med premie da. Jeg driter jo rett og slett litt i premier og har etter innspill her grubla mye på hva som kunne vært premie.

Takk som spør. Det går gjennomsnittlig bra - det vil si at det varierer fryktelig opp og ned hele tiden

Jeg får oppfølging fra et legesenter, hvor jeg har månedlige avtaler med ernæringsfysiolog og innimellom oppfølging av lege med tanke på blodprøver osv. Helt frivillig og privat, men den oppfølgingen funker for meg fordi jeg ikke tør å komme på time og si at jeg ikke har fulgt planen

Premie synes jeg er skikkelig vanskelig. Jeg motiveres ikke av premier. Tror jeg skal tenke litt på det @Albbas forteller om. Straff fungerer nok bedre for meg. Det høres jo helt pedagogisk feil ut, det er liksom positiv forsterkning som gjelder (hvertfall innen hundetrening), men nå er jeg ikke hund heller. Kanskje jeg er litt masochistisk?

Tirius skrev (11 timer siden):

Så har jeg gjort som Kepaløk foreslo og gått litt i meg selv på hva som funker for meg. Jeg elsker kortvarige prosjekter med kortvarige mål og å gjøre de til perfeksjon. Jeg elsker avkryssing og systematisk jobbing (men jeg tror "jeg vil bli normalvektig" eller også noe så "lite" som "jeg vil ned 10 kg" er for stort for meg). Så her kommer skjema for denne uka, så får vi se om det er noe jeg kan trives med. Lave mål, men som allikevel hjelper meg godt med vaner.

Synes dette høres ut som en kjempeidé! Du er god på prosjekter. Utnytt det! Prosjekter kan være små; alt fra neste måltid til neste dag til neste uke eller måned. 

Jeg er ikke noe god på lister, men elsker å planlegge. Jeg vet hva jeg skal spise til alle måltider, planlegger for en uke av gangen som regel. Da slipper jeg å tenke og la meg friste når jeg kommer dødssliten hjem fra jobb. Middagen er både planlagt og innkjøpt - da er det mye lettere å holde seg til det.

Hold oss oppdatert på hvordan ukesprosjektet går da!

[Tirius]

Først må jeg jo bare si, for en gjeng og for en støtte, ikke rart jeg skygger unna dere når jeg går på en smell 🤣 Litt som å droppe tannlegen når jeg har vært dårlig med tannpuss.. 😛 

 

23 hours ago, Albbas said:

Heier på deg! 💪 👏 

Takk! 😄💪😄

20 hours ago, Sandin said:

Kjenner meg igjen i veldig mye av det du skriver. Kanskje kan meal prep være veien å gå? Eller i det minste lage opp større porsjoner som du fryser ned. Fornuftig av deg å lage et slikt skjema, for da tydeliggjør du jo veldig hva som skjer. Jeg sliter også massivt i perioder. I går lå jeg sikkert en time og så på before/after bilder for å finne en motivasjon. Å visualisere hvordan jeg kan se ut motiverer. Jeg prøver stadig klær gjemt innerst i skapet, både de for store og de for små. Småting som motiverer meg i hvert fall. 

Hva med å ha noen gode tursko som premie? De "slanker du deg ikke ut av", og er også noe du kan ha litt nytte av også. 

Jeg har tenkt på dette med meal prep, men akkurat nå vet jeg aldri hvordan en dag ser ut. Plutselig har vi privatvisning, plutselig er det ekstra på jobb - jeg klarer ikke en gang å finne tid til å planlegge meal prep 😛 Haha.. Kjenner meg veldig igjen i å surfe og lete etter motivasjon, finne noe som gir litt kick liksom. 

Jeg har en hobby og eget firma som krever skikkelige turklær, så akkurat der er jeg alltid up to date, men jeg har kanskje bittelitt luegalskap.... Og gode votter-galskap. Kanskje jeg skal finne meg noe sånt som premie? Nå outer jeg meg selv fullstendig, så for eventuelle som kjenner meg igjen setter jeg pris på at vi lar det være mellom oss, men jeg driver med hund - og akkurat nå er hundetreningsvesten min ganske svær. De koster ganske mye, men det frister å legge inn det som en premie noen kg frem i tid, det er jo faktisk noe jeg ønsker meg. 

Takk for gode innspill, setter så stor pris på det!

17 hours ago, Navani said:

Heier på deg! Vi har alle perioder hvor ting går "galt" og ikke etter planen, men nå kan du komme deg tilbake på riktig spor. Ja, man må gå ned et par ekstra kilo, men i det store bildet er det greit. Dette skjer med de fleste etter jul/sommer  Om ikke det er vekt så er det trening man ikke rekker, gåtur, eller å rydde huset. Det er hvordan du snur det som egentlig bestemmer om dette går bra til slutt eller ikke. Hvis du låser deg til tanken at nei, det gikk ikke nå så da går det ikke, da har du tapt. Om du forsøker igjen med litt nye metoder, da har du kommet langt på vei! Og det gjør du jo  

Kjempelurt med skjema! Jeg har et par slike selv, for andre ting i livet, og det hjelper å se det på papir for meg  

Jeg syns forøvrig ikke det er ille å velge kjappe middager når man har det hektisk. Men det er forskjell på å velge en stor kebab og å kjøpe fjordland grøt, og når vi har noe enkelt prøver vi å velge noe som er semi-sunt likevel. Gjerne ferdigporsjonert, så vi ikke kan overdrive alt for mye, haha.

Tusen takk, setter stor pris på det! Det er akkurat sånn jeg føler det for tiden. Uansett hvor jeg snur meg så er det noe jeg skulle ha gjort men ikke får gjort. En dag er huset ryddig, men da har jeg verken jobbet så mye som jeg burde eller vært flink med mat eller rukket trening. Akkurat nå vinner jeg ikke hverdagen, for det er rett og slett ikke nok timer. 

Ang mat, problemet er nok gjerne at vi tyr til take away, og det er stort sett bare pizza her vi bor 😛 Med visninger og ikke tid til oppvask en gang har det blitt noen dårlige avgjørelser, men nå flytter vi så da er vi kvitt det i alle fall. Det blir liksom bare litt kaos med alt sammen 😛 

Ja, for meg gir det en merkelig glede å få krysse og rable på ark, så det skal jeg fortsette med (kommer bilde i neste post) - det gir meg glede altså.  

16 hours ago, Fudge said:

Hei! Så flott at du er i gang igjen! Jeg tenker at tilbakefall er en helt naturlig, og noen ganger også uunngåelig, del av en større livsstilsendring. Målet kan være at tilbakefallene ikke blir så store og langvarige at du til slutt gir opp hele prosjektet. Kanskje du gjennom å være snillere med deg selv, og å anerkjenne at dette er den mest hektiske perioden i livet ditt, kan se på tilbakefallet på en annen måte? 
 

Du har vært en stund borte fra dagboka di. Og tenk det, du har bare gått opp tre kilo! TRE kilo!!! Det er jo INGENTING i den store sammenhengen. Midt oppi alt det hektiske har du klart å holde såpass god kontroll at du faktisk kun har gått opp tre kilo. Gi deg selv en klapp på skuldra. Til og med i en ytterst krevende situasjon har du klart å holde stilen imponerende bra. 
 

Vi får alle perioder i livet som er ekstra krevende. Det sier seg selv at det «beste» er å fortsette med endringen uansett hvilke ytre påkjenninger som kommer vår vei, men sånn fungerer jo ikke livet! Vi snubler i blant, vi kløner det til, vi hopper tilbake i gamle mønster rett som det er. Og det er ikke så farlig! Kanskje dette tilbakefallet til og med kan gi potensiale til læring? En ting du har lært høres hvertfall ut til å være at du har en tendens til å falle inn i gamle mønster når hjernen har det travelt. Nyttig lærdom, som kanskje kan overføres til andre situasjoner senere, til og med? Dermed er du et steg videre i å bli bedre kjent med de prosessene i deg som opprettholder de spisevanene du ønsker å endre.

Du er her igjen nå. Gi deg selv litt kred for det. Det har ikke gått lang tid, ingen uopprettelige skader har skjedd. Du vet hva som skal til, og du kommer til å få det til. Det vet jeg, for dette kan du. Der er de lange linjene som betyr noe her, det er en maraton og ikke en spurt. Heia heia!

Så hyggelig å høre fra deg og tusen takk for fine tilbakemeldinger. Det er litt typisk dette, muligens for alle, men i alle fall meg - at jeg blir litt sånn "så dum og tjukk og teit du er", forferdelig selvdestruktiv fordi jeg bommer litt. Jeg har faktisk snudd etter 3 kg (egentlig mindre, wait for it), det er veldig lite i det lange løp og det er bare å kvitte seg med de igjen. Dette er som nevnt kanskje den travleste perioden i livet mitt og du har rett - jeg burde også klappe meg selv på skulderen for å ha snudd. Fin læring. Jeg fikk det til, jeg snudde i tide (før snøstormen kom ). 

Jeg tror nok jeg har lært i enda større grad å passe på når livet er travelt, jeg har kanskje ikke i så stor grad fått "testet" hvor sårbar jeg er mot sånt i forhold til mat, før nå. 

Takk, dette var motiverende å lese  

14 hours ago, Kepaløk said:

Takk som spør. Det går gjennomsnittlig bra - det vil si at det varierer fryktelig opp og ned hele tiden

Jeg får oppfølging fra et legesenter, hvor jeg har månedlige avtaler med ernæringsfysiolog og innimellom oppfølging av lege med tanke på blodprøver osv. Helt frivillig og privat, men den oppfølgingen funker for meg fordi jeg ikke tør å komme på time og si at jeg ikke har fulgt planen

Premie synes jeg er skikkelig vanskelig. Jeg motiveres ikke av premier. Tror jeg skal tenke litt på det @Albbas forteller om. Straff fungerer nok bedre for meg. Det høres jo helt pedagogisk feil ut, det er liksom positiv forsterkning som gjelder (hvertfall innen hundetrening), men nå er jeg ikke hund heller. Kanskje jeg er litt masochistisk?

Synes dette høres ut som en kjempeidé! Du er god på prosjekter. Utnytt det! Prosjekter kan være små; alt fra neste måltid til neste dag til neste uke eller måned. 

Jeg er ikke noe god på lister, men elsker å planlegge. Jeg vet hva jeg skal spise til alle måltider, planlegger for en uke av gangen som regel. Da slipper jeg å tenke og la meg friste når jeg kommer dødssliten hjem fra jobb. Middagen er både planlagt og innkjøpt - da er det mye lettere å holde seg til det.

Hold oss oppdatert på hvordan ukesprosjektet går da!

Da er vi to da, om ikke annet 😛 Så bra med full oppfølging, her har de ikke noe sånt - det burde jeg virkelig hatt. Jeg har tenkt litt på å sjekke om jeg kan "knytte" meg litt opp mot en venninne eller to som sliter med mye av det samme, men jeg vet jo bedre enn noen andre at dette ikke er noe som kan komme fordi noen ber deg om det, men fordi du selv har overskudd og interesse for å gjøre noe med det.  

 

Ukesprosjekt ja - det gikk jo glimrende på dag 1 Minus på tur, men ambisjonen er jo 1 tur, så da er også målet ett grønt kryss der denne uka. Var overhode ikke forberedt på minus 1,1 kg fra i går til i dag, så nå må jeg jo bare gønne på og se om jeg klarer minst 1,5 Er nok endel vann + rett og slett mindre mat jeg putter i meg fysisk. 

Ellers må jeg si at gårsdagen var drita vanskelig. I dag også. Jeg føler seriøst på en slags sorg, jeg vet jeg har nevnt det før også. Jeg føler at livet mitt blir fattigere, at jeg mangler det som gjør at jeg kan kose meg med livet. Og hodet mitt gjør alt det kan for å si "du har jo knapt snudd, unn deg et par dager til du". Samtidig vet jeg nå, i motsetning til sist, at den stillheten jeg VET kommer når jeg står i det er magisk. Stillhet fra alt mas i hodet om mat, tygge på noe, spise noe godt, kose seg til enhver tid. Jeg VET jeg kommer dit, jeg må bare henge i. Igjen, jeg synes ikke de som sammenligner dette med andre avhengigheter er på jordet, for det kjennes virkelig ut som en selv om det ikke er like sterkt, naturligvis. Så i går begravde jeg meg selv i husarbeid, jobb og tok en tidlig kveld. Jeg må rett og slett skjerme meg selv.. 

En annen ting jeg vet jeg vanligvis har er lite sultfølelse, men nå leter bare kroppen min desperat etter muligheter og det krevde MYE å ikke ta første måltid før nå kl 11, som jeg vet jeg fint kan etablere vaner på. Men jeg fikk det til i dag også - knekkerbrød med gulost neste

 

[rainbow_dash]

Hei! Jeg er egentlig snikleser, men må bare komme med en bokanbefaling jeg og. «The 4 day win» av Martha Beck. Det er en psykologi-bok om hvordan hodet reagerer på vanlig slanking (viljestyrke) og hvorfor det ikke fungerer. Og hva man kan gjøre i stedet. 

Som når man skal bygge nye vaner, hvor viktig det er å begynne med noe så enkelt at det blir for dumt å ikke gjennomføre. Hun forteller om at når hun skulle igang å trene igjen, begynte hun med å kjøre til treningssenteret, høre på en sang i bilen på parkeringsplassen og så kjøre hjem. Bare for å programmere hjernen til at på dette tidspunktet drar jeg på trening. Etter noen dager oppskalerte hun til å gå inn på treningssenteret, og så videre. Til slutt satt vanen med trening. 

Og ellers så må jeg jo bare si at du gjør en imponerende jobb! Snuoperasjonen sitter i hodet, kroppen følger alltids etter.

[Tirius]

26 minutter siden, rainbow_dash said:

Hei! Jeg er egentlig snikleser, men må bare komme med en bokanbefaling jeg og. «The 4 day win» av Martha Beck. Det er en psykologi-bok om hvordan hodet reagerer på vanlig slanking (viljestyrke) og hvorfor det ikke fungerer. Og hva man kan gjøre i stedet. 

Som når man skal bygge nye vaner, hvor viktig det er å begynne med noe så enkelt at det blir for dumt å ikke gjennomføre. Hun forteller om at når hun skulle igang å trene igjen, begynte hun med å kjøre til treningssenteret, høre på en sang i bilen på parkeringsplassen og så kjøre hjem. Bare for å programmere hjernen til at på dette tidspunktet drar jeg på trening. Etter noen dager oppskalerte hun til å gå inn på treningssenteret, og så videre. Til slutt satt vanen med trening. 

Og ellers så må jeg jo bare si at du gjør en imponerende jobb! Snuoperasjonen sitter i hodet, kroppen følger alltids etter.

Så hyggelig at du kikker innom Takk for boktips, det er også helt i min gate - skal få tak i den! Jeg er egentlig glad i å lese, men har gjort en avtale med meg selv om at bøkene skal kjøpes på lydbok, så de enten kan høres på når jeg rydder eller går tur Veldig interessant fremgangsmåte og helt klart noe for meg. Det er en grunn til at treningsrutene denne uka er det veldig lite ambisiøse 2 x 30 min der jeg allerede vet at den ene økta går med til kveldskurs jeg holder ute. Er det noe som absolutt ikke funker for meg så er det å bare dure i vei med alt på en gang. Gleder meg til å lese (lytte)!

Tusen takk for gode ord "Snuoperasjonen sitter i hodet, kroppen følger alltids etter" - den skal jeg huske på!