Dere med traumer og ptsd...

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette tenker jeg og. Hvis man mener man greier å fungere så bra og skjule det så godt at ungene ikke blir påvirket så bør man  kunne jobbe også. Men jeg tror helst det er at man ikke vil innse at man på orker barna sine negativt. 

Anonymkode: 7b8ac...d5a

Har kompleks ptsd. 

Det går fint å være forelder og med alt som hører til, men der går energien tom. Altså, den brukes opp til å være mor, og til hjemmet. Med jobb i tillegg, vil det derfor ikke gå. Er det så vanskelig å forstå? Virker som om du startet tråden for å kunne bedømme og peke finger, fremfor å bli opplyst. Mange har ptsd uten å ha fått diagnose og de fleste er gode foreldre. Å ha ptsd er ikke ensbetydende med å være hysterisk, konstant redd og aggressiv. Jeg har aldri vært aggressiv. Skvetter lett om noen lurer seg innpå fra bakenfra (for gøy)og skremmer meg, Avtaler med venner og bekjente at de gir beskjed p forhånd om de skulle finne på å ringe på døra på kveldstid osv. Å ha ptsd betyr ikke at man er i samme tilstand for resten av livet. Selv har jeg fått det meste på avstand, men det har gått utover kroppen fysisk å ikke kunne slappe av i musklene etc. 

Anonymkode: 24385...672

[AnonymBruker]

Vil legge til at det er årevis siden diagnosetidspunkt. Ptsd er ikke en tilstand som nødvendigvis er like ille i alle år. Og det kommer av hvilke traumer man er utsatt for. 

Anonymkode: 24385...672

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (På 4.7.2020 den 20.42):

For meg hjalp emdr mye. Nå er det tydeligere for meg hva jeg faktisk er redd for, og det er liksom ikke helt kaos lenger. Og så er det jo det å ikke unngå da, igjen og igjen.

Anonymkode: 4e65c...3a4

Så godt at det har blitt tydeligere for deg 💕Ofte handler jo mye av atferden hos traumatiserte om å unngå retraumatisering og søke inn i ulike trygghetsstrategier for å føle seg beskyttet 

Endret 10. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Jeg fungerte bra i mange år. Studerte,har høyere utdannelse og flere barn (og mann)
 

Etter siste traume gikk det ikke mer,jeg ble lagt inn akutt noen uker. Jeg fikk ikke gå ut alene,ble sjekket på natta osv.
 

Fikk god hjelp (samtaler,ikke medisiner) og psykologen hjalp meg gjennom det som trigget PTSD. Nå er jeg så og si kvitt flashbacks og ekle bilder. 
 
Er så takknemlig for dette oppholdet,det er 5 år siden nå. 

Anonymkode: 5b680...c88

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fungerte bra i mange år. Studerte,har høyere utdannelse og flere barn (og mann)
 

Etter siste traume gikk det ikke mer,jeg ble lagt inn akutt noen uker. Jeg fikk ikke gå ut alene,ble sjekket på natta osv.
 

Fikk god hjelp (samtaler,ikke medisiner) og psykologen hjalp meg gjennom det som trigget PTSD. Nå er jeg så og si kvitt flashbacks og ekle bilder. 
 
Er så takknemlig for dette oppholdet,det er 5 år siden nå. 

Anonymkode: 5b680...c88

Kan jeg spørre deg på hvilken måte det ble akutt? Takknemlig for svar ❤️

Anonymkode: 4e65c...3a4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg spørre deg på hvilken måte det ble akutt? Takknemlig for svar ❤️

Anonymkode: 4e65c...3a4

Jeg kjenner jeg vokter meg litt for å legge ut for mye her, men det var alvorlig fare for selvmord. Jeg hadde planen klar, hvor og hvordan osv. Hadde ordnet alt av papirer og økonomi.. 

 

Anonymkode: 5b680...c88

[AnonymBruker]

Så vidt jeg vet er ptsd en tilstand du er i. Det er ikke en sykdom eller en livslang følgesvenn. På lik linje med en depresjon, som også går over. 
Ptsd få en etter ekstreme påkjenninger som voldtekt, krig, ulykker, eller svært skremmende situasjoner som ikke gir seg og går over i det normale etter kort tid. Da får en gjenopplevelser, Flash backs, mareritt og ofte sterk angst når en oppsøker situasjonen fysisk eller ved å snakke om det. For å overvinne frykten må man behandles, der en går inn i traumet og bearbeider det. Ved emdr vil en framkalle følelsene en hadde i traumesituasjonen og En må både oppsøke plasser og møte frykten for å overvinne den.

det er viktig å tenke at alle har sine demoner i livet sitt på ett eller annet tidspunkt. Avspennings øvelser og endre fokus er viktig for å lære å være her og nå og fokusere på hva du gjør. 
Å ha en destruktiv adferd som f eks. Fokusere mye på det negative, klamre seg til en diagnose og sykeliggjøre seg selv, tenke på hvor syk en er osv hjelper en ikke videre. 
gjør noe som er litt skummelt hver dag, ta sjanser, lev og opplev så mye dere kan. Da kommer mestringsfølelsen og følelsen av å ha tatt kontrollen over eget liv. 

Anonymkode: 4f72c...530

[AnonymBruker]

Foreldre med ptsd eller andre sykdommer kan være fantastiske foreldre, likeså kan friske være elendige foreldre. 

Anonymkode: da8d0...821

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner jeg vokter meg litt for å legge ut for mye her, men det var alvorlig fare for selvmord. Jeg hadde planen klar, hvor og hvordan osv. Hadde ordnet alt av papirer og økonomi.. 

 

Anonymkode: 5b680...c88

Takk for svar❤️ Da var det samme grunn som for meg, bare at jeg faktisk forsøkte da. Forferdelig sykdom.

Anonymkode: 4e65c...3a4

[AnonymBruker]

Jeg har ptsd og fungerer utad veldig godt. Flere barn, hus, ekteskap og alt på stell sånn sett. Inni meg går det veldig opp og ned. Sliter med mareritt, sover veldig lett og våkner mange ganger hver natt, veldig skvetten og generelt urolig. Jeg er flink til å dekke over det slik at selv mine nærmeste venninner ikke vet helt hvordan det egentlig går, jeg er 50 % sykemeldt men dette vet kun mannen min om. Gråter mye når jeg er alene og syntes det er vanskelig å klare å se lyst på ting. 

Anonymkode: b35ef...f57

[AnonymBruker]

Alle kan få ptsd. Alle kan oppleve en traume eller ei stor ulykke som medfører tap av mennesker og en kan utvikle ptsd. 
noen kan få dette før en får barn, andre etter en får barn.. noen utvikler ikke ptsd flr det har gått mange år. 
en trenger overhode ikke være dårlig foreldre av den grunn, heller motsatt. Da de med ptsd har selvinnsikt og jobber med seg selv. De med ptsd er gjerne veldig opptatt av barna sine Verre med de som ikke har selvinnsikt og fester og kjører på uten tanke på barna. 

Anonymkode: 4f72c...530

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar❤️ Da var det samme grunn som for meg, bare at jeg faktisk forsøkte da. Forferdelig sykdom.

Anonymkode: 4e65c...3a4

❤️ Det er grusomt 

Anonymkode: 5b680...c88

[Lillehuffsa]

Dagene er så forskjellig. En dag kan jeg gjøre en hel del og neste dag ingenting. Så kan jeg presse meg til det ytterste i lang periode og ende opp med å bli sengeliggende etterpå. Jobber med å finne en gyllen middelvei, men jeg har ikke funnet den enda. Har C-ptsd og i tillegg DID (dissosiativ identitetsforstyrrelse). Vil si jeg klarer meg ganske bra, nettopp kjøpt meg leilighet, noe jeg aldri trodde jeg kom til å gjøre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.7.2020 den 22.00):

Kompleks PTSD. Brukt litt lengre tid på utdanning enn normert tid, men ikke krise. Er i full jobb, men trenger en del tid for meg selv. Jeg blir veldig sliten av å ta meg sammen, så når jeg er ferdig på jobb, så er det hjem til middag, pusle litt og kanskje se Netflix, og så er det tidlig sengen. De artige tingene legger jeg til helger og ferier, men lever definitivt et mer begrenset liv enn de fleste andre jeg kjenner. Å ikke gå på jobb for å orke mer selvrealisering eller hva jeg skal kalle det, er helt uaktuelt.

Hva i alle dager slags traumer er det du er utsatt for som ikke klarer å gjøre noe husarbeid? Det er ikke en del av PTSD å ikke evne å gjøre noe husarbeid. Dette bør du virkelig jobbe med, ellers tror jeg kanskje ikke du har en samboer i fremtiden.

Anonymkode: b747b...349

Fy deg som svarer så stygt. 

Anonymkode: a0543...62c

[AnonymBruker]

Jeg har cptsd og flere andre kroniske sykdommer. Jeg fungerer godt i familielivet og alt rundt dette så lenge jeg passer på meg selv. Har et rikt liv med familie, venner, hus, bil og opplevelser. Har hatt noen innleggelser ved forverringer, da jeg ble retraumatisert av fødsler. Nå har det gått en del år siden siste fødsel, og jeg klarer å jobbe i perioder når formen tillater det. Er veldig glad for det. Sliter likevel med ptsd symptomer og mareritt, men klarer ved hjelp av kognitiv terapi lettere å komme over på andre tanker. Jeg sliter med depresjoner og angst, men har ved hjelp av medisiner mindre perioder enn før hvor jeg isolerer meg.

Anonymkode: 304fb...9da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.7.2020 den 21.18):

Hvor godt/dårlig fungerer dere i hverdagen? 

Anonymkode: 186c5...e5f

Traume/ptsd, angst,depresjon,spiseforstyrrelser,borderline, unnvikende pf ,fibro og panikk angst her.

Utad orden på det meste. Går i behandling. Innad alt etter hva livet sparker meg med. Uføre.

Anonymkode: 6d59a...8f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.7.2020 den 11.48):

Utrolig trist at dere har det sånn. Men er sjokkert over at mange velger å få barn og drar de inn i sykdommen . Så utrolig egoistisk. De blir preget av dette og kanskje for livet selv om dere tror dere kan skjule det. 

Anonymkode: 7b8ac...d5a

For meg så kom symptomer og vanskeligheter sammen med graviditet. Ung mor dessuten. Noe av problemet med PTSD er jo at hjernen har fysisk synlige endringer (dvs at det er helt på ekte) og endringene hos oss går utover blant annet evnen til å tenke konsekvenser og langsiktig. 

Anonymkode: 94069...ce2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.7.2020 den 15.06):

Da bør man vel kunne være ute i arbeidslivet også?

Anonymkode: f8dcd...d70

Det er mange med PTSD som arbeider. Selv gjorde jeg det noen år, men så klarte jeg ikke mer i de årene da jeg heller måtte bruke alle mine krefter på å være der for barna mine. Samboeren min mener at de ikke har merket noe særlig annet enn at jeg periodevis har vært veldig trøtt og veldig glemsk. Ellers har jeg gjort alt jeg kan for at deres barndom skal være trygg og at de skal bli sett. Og ja, det har nok vært mye mer krevende for meg enn for noen som har dette i ryggmargen. Nå er barna store og jeg har startet prosessen med å jobbe meg tilbake ut i samfunnet. 

Det går an å si at "hvis man kan ta hånd om barna på en god måte så kunne man jobbet", men det måtte blitt i stedet for. Ikke i tillegg til. Det er mulig at jeg kunne ha stått i jobb om jeg ikke fikk barn, for da hadde belastningen på meg vært mindre og triggerne færre. Jeg er veldig usikker på om du ønsker ekte svar som kan gi deg ny innsikt eller om du egentlig bare vil kunne si at vi burde ha jobbet. 

En annen ting som er veldig relevant er at når man har PTSD fra barndommen så ender man dessverre ofte med destruktive relasjoner. Noe som også stjeler ufattelig mye energi og krefter. Og hjernekapasitet. Dermed må man egentlig fra barndom/ ungdomstid få hjelp hvis man ikke skal ende i livssituasjoner som tapper oss. Men hvem skal hjelpe disse barna å få hjelp, når foreldrene er de som ødelegger? Det er ganske mye du kan sette deg inn i hvis du virkelig vil forstå mennesker med traumer. 

Anonymkode: 94069...ce2

[AnonymBruker]

Omg, nå ser jeg at jeg legger ned tid i en tre år gammel tråd 🫣

Anonymkode: 94069...ce2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.7.2020 den 21.18):

Hvor godt/dårlig fungerer dere i hverdagen? 

Anonymkode: 186c5...e5f

Full jobb, tidkrevende hobby, fire barn, dyr og kronisk sykdom som hemmer en del fysisk. Vil si at jeg greier meg ganske bra. 

Anonymkode: e8bb3...d49