Hvordan få far til å sette barnets behov først?

[Tutte]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet du , det er opp til far å skape en god relasjon til barnet, om han ikke gidder det så har han valgt selv å da kan man ikke klage på at barnet ikke vil dit. 

Anonymkode: 2e644...400

Jeg har hatt en 10 åring selv som nå er 14, og vet veldig godt hvor lite som skal til for å kjede seg i den alderen. Og hvordan tror du det er for far å skape en god relasjon til barnet med en mor som bekrefter, støtter og viser forståelse for at sønnen gruer seg til å dra til faren? Ærlig talt, det gjør man bare ikke av slike årsaker.

[AnonymBruker]

Herregud, alle dere som mener at «barn har godt av å kjede seg» 4 uker i strekk uten venner eller annen familie enn en far som sitter på facebook hele dagen - hva feiler det dere? Kanskje gutten ikke får lov å gå ut og leke alene - kanskje bor far midt i London eller noe? Mener dere virkelig at det er akseptabelt at et barn blir satt foran en skjerm dagen lang 4 uker i strekk? 

 

Jeg hadde SÅ gått til rettsak om nødvendig om jeg var deg ts, dette hadde jeg aldri aldri akseptert å utsette barnet mitt for!

Anonymkode: 2671c...973

[Gjest Made4u]

8 minutter siden, Tutte skrev:

Jeg har hatt en 10 åring selv som nå er 14, og vet veldig godt hvor lite som skal til for å kjede seg i den alderen. Og hvordan tror du det er for far å skape en god relasjon til barnet med en mor som bekrefter, støtter og viser forståelse for at sønnen gruer seg til å dra til faren? Ærlig talt, det gjør man bare ikke av slike årsaker.

Det er veldig rett, dessverre har ikke alle mødre like store ressurser så de ser det.

Selv er jeg sjeleglad for at jeg ble sendt med besteforeldrene mine til Jondal hvor de hadde sommerhus når jeg var liten, jeg fikk et veldig sterkt og nært forhold til dem...

Men den gangen laget jeg jo det levenet, forgjeves, for å slippe å bli sendt der. Kunne bare forestilt meg hvor ille det ville vært dersom jeg ikke ble kontant avvist på det og fikk klar beskjed om at slik ble det... Jeg så jo ikke den gangen hvor mye det skulle komme til å bety for meg senere og hvor gode barndomsminner det var.

---

Og så var det hytte-turene hver Påske og Vinterferie da, Gud hvor jeg hatet dem og hvor kjedelig de var - jeg måtte dyttes og lokkes motvillig fremover på skiturene, jeg ville jo så mye heller vært hjemme og stå på nedoverski - ikke bortoverski. Tro meg, jeg gjorde mitt ytterste for å hindre det helvetet der og da, forgjeves...

Men også de helvetes-turene, etter hvert som jeg ble større og spesielt etter at jeg ble voksen, så ser jeg jo at ting jeg absolutt ikke ville den gangen, de har i aller største grad betydning for meg i dag og er blant mine gode minner. Ser det samme i barn i dag også, som må motiveres fremover mens de syter og klager om hvor ille foreldrene er som tvinger de til noe så forferdelig. Barnemishandling kallet jeg det den gangen, og det har jeg hørt barn kalle det i dag også.... Er ofte slik en friluftsentusiast skapes, for dette er noe mange friluftsinteresserte kjenner seg igjen i....

Ressurssterke foreldre skjønner jo betydningen av å tidvis ta beslutninger som går imot barnas eget ønske, ressurssvake foreldre som nok er dårligere omsorgspersoner skjønner ikke slik og er dumsnille og lar barna sette premissene. TS i dette tilfellet, som sågar gir etter for barnets motforestillinger, lar en 10 åring som slettes ikke skjønner sitt eget beste få sette premissene.

Hun er såpass egoistisk eller dumsnill, at hun sågar er tenkt å sabotere barnets forhold til far, ved at de to får mindre tid sammen. Jeg anser det alvorlig ressurs-svakt og da blir jeg bekymret for mors omsorgsevne, for hennes handlinger er her imot barnets beste som definitivt er et så bra forhold til en av de viktigste personene i barnets liv (altså faren). At hun i det hele tatt kan forsvare den tankegangen overfor seg selv, jeg kan ikke få uttrykket sterkt nok hvor lite hun da forstår, det er rett og slett ressurssvakt.

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herregud, alle dere som mener at «barn har godt av å kjede seg» 4 uker i strekk uten venner eller annen familie enn en far som sitter på facebook hele dagen - hva feiler det dere? Kanskje gutten ikke får lov å gå ut og leke alene - kanskje bor far midt i London eller noe? Mener dere virkelig at det er akseptabelt at et barn blir satt foran en skjerm dagen lang 4 uker i strekk? 

 

Jeg hadde SÅ gått til rettsak om nødvendig om jeg var deg ts, dette hadde jeg aldri aldri akseptert å utsette barnet mitt for!

Anonymkode: 2671c...973

Står at far bor landlig til. 

Hvis barnet har såpass liten evne til å finne på ting at han faktisk blir sittende der foran skjermen, så har mor en stor jobb foran seg. 

Det er ikke unormalt at ungen overdriver når det kommer til slike ting heller. Og mor og far kan bli enige om å dele opp ferien, mor kan sende med ting som sykkel, sparkesykkel eller andre ting barnet kan holde på med. Det gjør jeg hvergang jeg sender sønnen min på fly til far, fordi han ikke har så mye der. 

Men her virker det som at mor har bestemt seg, og ingen mulig løsning. Det er å gjøre barnet sitt en bjørnetjeneste. 

Anonymkode: 315a0...3b2

[Gjest Made4u]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Står at far bor landlig til. 

Hvis barnet har såpass liten evne til å finne på ting at han faktisk blir sittende der foran skjermen, så har mor en stor jobb foran seg. 

Det er ikke unormalt at ungen overdriver når det kommer til slike ting heller. Og mor og far kan bli enige om å dele opp ferien, mor kan sende med ting som sykkel, sparkesykkel eller andre ting barnet kan holde på med. Det gjør jeg hvergang jeg sender sønnen min på fly til far, fordi han ikke har så mye der. 

Men her virker det som at mor har bestemt seg, og ingen mulig løsning. Det er å gjøre barnet sitt en bjørnetjeneste. 

Anonymkode: 315a0...3b2

Korrekt, det ville en ressurssterk mor gjort, men det opplever jeg jo ikke at TS er. Registrerte meg at far bor landelig jeg også, og er det i bygd så sier det seg selv at mange barn ville gitt litt motstand mot å reise dit (fordi de vil kjede seg sammenlignet med å være hjemme).

Naturlig at barn kan ha motforestillinger mot å både være ute i naturen (det er kjedelig sammenlignet med mye annet), å være mer med voksne en periode (ikke ha vennene sine der etc)... Men altså, barn har ikke vondt av å skulle måtte finne på ting selv, være ute i naturen og kjede seg litt...

Men barn tar skade av at en forelder ødelegger relasjonen til barnet og den andre forelderen, eller lar barnet få sette premissene og sågar hauser opp barnet ved å ta barnets parti og ikke se galskapen i å gjøre det. Det er mye som tilsier at TS er ressurssvak, rett og slett dumsnill og ser ikke hvor stort problem hun selv er her.

[Gjest Made4u]

På 1.6.2020 den 20.00, AnonymBruker skrev:

Ts her.
Ja de må jo bare godta det, men ikke han her. 
Har vært på mekling tidligere noen ganger for noen år siden, men må si jeg ikke er særlig imponert. Kunne likeså tatt konflikten på egen hånd for vi gikk ut derfra og var like langt. Meklerne satt på hver sin side og sa når det var min tur og hans tur til å prate. Thats it. De hadde ingen råd å komme med. Så føler ikke vi fikk så mye bistand egentlig. Så jeg har litt dårlige erfaringer med dem. 

Anonymkode: 6b021...326

Du snakker som om dette bare handler om deg, i alt du skriver så ser jeg en egosentrisk vinkling der barnefar er ille og urimelig og du er den som har rett.

Meklingen ser du også fra din side, fordi det ikke levde opp til DINE forventninger (det er DEG dette gjelder i ditt hode) så var meklingen meningsløs og ikke godt for noe. Gikk kanskje ikke helt din vei meklingen da kanskje?

Mulig din eks har et helt annet inntrykk av meklingen, men det er jo DEG som er sentrum her. Deg, DEG, DEG, for du har jo rett og han tar feil i ditt hode.

Selv nekter jeg å tro at meglere ikke kom med noe konstruktivt, så jeg tror jo at du blokkerte det hele og fortsatte i det vante sporet ditt hvor det handler om DEG, DEG og atter DEG.

---

Kanskje du burde ta til deg litt kritikk og innse at du er urimelig, for det er du virkelig. Jeg synes ikke at du skal sabotere ditt barns relasjon til en så viktig person i ditt barns liv som faren er, det er jo det du vil gjøre ved å ta tid fra dem og å være dumsnill langt over det naive, i den grad at andre stiller spørsmål ved dine ressurser hva gjelder å ivareta ditt eget barns behov, Jeg tør påstå at far.barn relasjonen er veldig avgjørende, mitt klare råd er å ikke la en 10-årings forestilling om at noe blir kjedelig ødelegge noe slik - du hauser jo opp ditt eget barn og ser ikke ut til å evne å forstå det selv en gang.

Forstår du ikke din rolle her? I så fall blir jeg bekymret på ditt barns vegne.

Gå i deg selv, bidra med noe positivt for et godt samarbeid, til beste for ditt barn. Dette virker mot sin hensikt, altså sporet du er inne i nå. Og din skepsis til hjelp er også et illevarslende tegn, det er du og ingen andre som står i veien for gode løsninger her.

[AnonymBruker]

9 timer siden, Made4u skrev:

Tuller ikke nei, selvfølgelig er jeg seriøs.både gråt jeg og kalte det for barnemishandling, når jeg skulle bli sendt på ferie med mine besteforeldre til Jondal. Jeg kjente ikke en sjel der, og alt jeg omgikk der var bare pensjonister som også mine besteforeldre var. Sier seg selv at det ble kjedelig for min del å reise dit og å tilbringe tid med dem... Jeg hatet det den gang, og du verden for et sirkus jeg lagde for å slippe unna... Uten suksess, mine forsøk på å formidle hvor forderdelig det var ble glatt ignorert og mitt ønske ble oversett, jeg skulle og måtte dit.

Og takk og lov for at jeg ikke ble hørt og fikk trumfet gjennom mitt ønske den gangen, for jeg fikk et så nært og fint forhold til mine besteforeldre med årene og det som den gang ikke var stas, det er noen av mine beste barndomsminner i dag og jeg er sjeleglad for at jeg ikke fikk en dumsnill behandling (å fra ta meg det forholdet jeg fikk til mine besteforeldre ville vært et svik mot meg ser jeg jo i dag).

Hvorfor TS vurderer det annerledes når det gjelder relasjonen til en av de viktigste personene barnet vil ha i sitt liv, det er meg en gåte og det er ren og skjær dårlig omsorgsevne av mor om hun ikke ser det og begrenser samvær mellom barn og far. Vi snakker jo ikke her om vold eller overgrep mot barn, det er bare et barn som ikke vil noe fordi det er kjedelig for barnet...

Kjedelig er mye for et barn, og for et sirkus de kan lage for å unngå slikt. De mest ressurssvake foreldre er gjerne de som gir etter for barns ønsker i slike situasjoner, jeg bekymrer meg altså over mors omsorgsevne her da å være dumsnill er å gjøre barnet en bjørnetjeneste.

Du måtte kanskje ikke være der i 4 uker??

Anonymkode: 15834...4fc

[AnonymBruker]

Her synes jeg du får mye pepper TS... og herfra mye støtte.Jeg ville sagt til far at du ser vanskelig for deg å få 10-åringen avgårde denne sommeren uten at faren har mer konkrete planer og selv - via disse planene - kan bidra til å motivere barnet til å dra. At i år foreslår du at dere reduserer samværet i sommer og at faren gjør tilpasninger så barnet får en god opplevelse og forhåpentligvis snart vil komme igjen (høstferie el.l.)

Kan han ha med en kompis noen dager, så ville jo det gjort det mer ok tenker jeg. Men, viktig at faren kommer på banen og tar hovedansvaret for dialogen med barnet omkring ferien.

Kommer han ikke på banen ville jeg sagt at du ikke kan presse barnet til noe det ikke vil og at du ikke vil sende det til far - i det hele tatt. Da får evt faren selv komme å forsøke å få barnet med seg, den jobben kan du ikke ta.

Har ikke far og barn noe kontakt utenom disse samværene på sommeren? Og, tør ikke barnet si i fra til faren at det kjeder seg? Her må virkelig faren komme på banen, ellers er det han som velger en dårlig relasjon til barnet sitt - en kan ikke ene og alene skylde på den andre forelderen her, og overlate til en 9/10-åring å finne på noe - dag ut og dag inn i mange uker uten venner el.l. 
Håper dere finner ut av dette 🤞

Anonymkode: 15834...4fc

[AnonymBruker]

4 uker er lenge for en 10 åring å være borte fra primær omsorgsperson. 
forstår veldig godt at barnet gruer seg. 
Far er helt sikkert både snill og glad i barnet, men hvis de kun ses 1 gang i året er det helt feil m 4 uker i ferien! 
 

Hvorfor kan ikke far komme til dere? 
hotell/venner/hytte/telttur etc etc. 
Da kan de ses mye, og barnet skånes for både reise og savn! 
 

Lykke til ts- håper det som er til barnets beste blir resultatet!!! 
 

Anonymkode: 77a65...807

[AnonymBruker]

On 6/1/2020 at 8:18 PM, Huffda said:

Syns du skal være kjempeglad for at du har en far til barnet ditt som står på og skal ha barnet i 4 uker.

Det er ikke Ts det handler om, men barnet. Du fikk ikke med deg det?

Anonymkode: 974c4...945

[AnonymBruker]

22 hours ago, Made4u said:

Jeg mener det definitivt ikke er noen problem at far i følge mor ikke viser noen interesse for barnet, det er det hun som definerer det slik og ikke nødvendigvis slik realitetene er.

Selvfølgelig vil far ha en relasjon og et best forhold til eget barn, hvem definerer her at han ikke vil ha det, jo moren/TS som er det store problemet her.

 

Men hva hvis relasjonen er slik? Hva hvis far sitter med nesen i mobilen og ungen stort sett er der på fars premisser? Synes du det er greit? 

Her er det barnet som er problemet, slik du definerer saken - for mor bare tar opp det hun får av signaler fra barnet. Og du definerer totalt bort at far kan ha noe ansvar. Hvorfor gjør du det? Hva vet du om det? Vil han være første far i historien som neglisjerer ungen sin? 
 

Dine anekdoter fra egen barndom er forøvrig knekkende likegyldig. 

Anonymkode: 974c4...945

[AnonymBruker]

7 timer siden, Tutte skrev:

Jeg har hatt en 10 åring selv som nå er 14, og vet veldig godt hvor lite som skal til for å kjede seg i den alderen. Og hvordan tror du det er for far å skape en god relasjon til barnet med en mor som bekrefter, støtter og viser forståelse for at sønnen gruer seg til å dra til faren? Ærlig talt, det gjør man bare ikke av slike årsaker.

Når man bare lar barnet spille i 4 uker å ikke ønsker å finne på noe så prøver man ikke skape en god reaksjon , da er det en selv som ødelegger forholdet til barnet sitt

Anonymkode: 2e644...400

[AnonymBruker]

6 timer siden, Made4u skrev:

Det er veldig rett, dessverre har ikke alle mødre like store ressurser så de ser det.

Selv er jeg sjeleglad for at jeg ble sendt med besteforeldrene mine til Jondal hvor de hadde sommerhus når jeg var liten, jeg fikk et veldig sterkt og nært forhold til dem...

Men den gangen laget jeg jo det levenet, forgjeves, for å slippe å bli sendt der. Kunne bare forestilt meg hvor ille det ville vært dersom jeg ikke ble kontant avvist på det og fikk klar beskjed om at slik ble det... Jeg så jo ikke den gangen hvor mye det skulle komme til å bety for meg senere og hvor gode barndomsminner det var.

---

Og så var det hytte-turene hver Påske og Vinterferie da, Gud hvor jeg hatet dem og hvor kjedelig de var - jeg måtte dyttes og lokkes motvillig fremover på skiturene, jeg ville jo så mye heller vært hjemme og stå på nedoverski - ikke bortoverski. Tro meg, jeg gjorde mitt ytterste for å hindre det helvetet der og da, forgjeves...

Men også de helvetes-turene, etter hvert som jeg ble større og spesielt etter at jeg ble voksen, så ser jeg jo at ting jeg absolutt ikke ville den gangen, de har i aller største grad betydning for meg i dag og er blant mine gode minner. Ser det samme i barn i dag også, som må motiveres fremover mens de syter og klager om hvor ille foreldrene er som tvinger de til noe så forferdelig. Barnemishandling kallet jeg det den gangen, og det har jeg hørt barn kalle det i dag også.... Er ofte slik en friluftsentusiast skapes, for dette er noe mange friluftsinteresserte kjenner seg igjen i....

Ressurssterke foreldre skjønner jo betydningen av å tidvis ta beslutninger som går imot barnas eget ønske, ressurssvake foreldre som nok er dårligere omsorgspersoner skjønner ikke slik og er dumsnille og lar barna sette premissene. TS i dette tilfellet, som sågar gir etter for barnets motforestillinger, lar en 10 åring som slettes ikke skjønner sitt eget beste få sette premissene.

Hun er såpass egoistisk eller dumsnill, at hun sågar er tenkt å sabotere barnets forhold til far, ved at de to får mindre tid sammen. Jeg anser det alvorlig ressurs-svakt og da blir jeg bekymret for mors omsorgsevne, for hennes handlinger er her imot barnets beste som definitivt er et så bra forhold til en av de viktigste personene i barnets liv (altså faren). At hun i det hele tatt kan forsvare den tankegangen overfor seg selv, jeg kan ikke få uttrykket sterkt nok hvor lite hun da forstår, det er rett og slett ressurssvakt.

Ressurssterke foreldre finner også på ting med barna dine , ikke lar de bare sitte foran en skjerm . At du er ressurssterk tviler jeg på sånn du driter i barnas behov tydeligvis.

Anonymkode: 2e644...400

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hva hvis relasjonen er slik? Hva hvis far sitter med nesen i mobilen og ungen stort sett er der på fars premisser? Synes du det er greit? 

Her er det barnet som er problemet, slik du definerer saken - for mor bare tar opp det hun får av signaler fra barnet. Og du definerer totalt bort at far kan ha noe ansvar. Hvorfor gjør du det? Hva vet du om det? Vil han være første far i historien som neglisjerer ungen sin? 
 

Dine anekdoter fra egen barndom er forøvrig knekkende likegyldig. 

Anonymkode: 974c4...945

Nettop , man skal tydeligvis ikke høre på barna for de bare overdriver , her skal man bare kjøre på dor pappa har rett på å se barnet sitt, at barnet ikke hsr det bra og at det gruer seg er ikke så farlig, trenger ikke ta hensyn til det.

 

Anonymkode: 2e644...400

[Gjest Made4u]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ressurssterke foreldre finner også på ting med barna dine , ikke lar de bare sitte foran en skjerm . At du er ressurssterk tviler jeg på sånn du driter i barnas behov tydeligvis.

Anonymkode: 2e644...400

At du leser min tekst slik at jeg ser for meg at barnet, altså når det er hos far, ikke gjær annet enn å se i en skjerm. Og så synes jeg at det er helt ok, bare fordi jeg ytrer at TS er urimelig....

Ja da har du mistolket meg ganske fatalt!

Jeg skjønner jo hvordan det har skjedd, men nå legger jeg tydeligvis ikke like mye i TS sin fremstilling som det du gjør. TS er altså også noen, som selv når eksen er langt unna og ikke en gang er til stede, beskylder han for å ødelegge hennes egen ferie og barnets ferie med henne. Man kan ikke ta det hun sier for en absolutt sammen, for i fjor var det jo henne som hauset opp eget barn ved å gi barnet støtte og gjennomslag for noe hun ikke skulle latt barnet få ta styring for (dumsmill til det naive der ja),

På samme måte er det nok ikke slik hun fremstiller det, at hos far så sitter de alltid med nesa i en skjerm, det tenker jeg er mer et taktisk virkemiddel TS benytter for å trekke ned far og å heve seg selv, altså så hun kan få bekreftet egne forestillinger om hvor ille barnet har det hos faren fra andre (her på forumet oss). Men jeg møter henne ikke på slikt pisspreik. Dessuten, om de sitter for mye med nesa ned i skjermer hos far, og barnet er nær nektet å gå ut, så burde jo hun heller tatt det opp med eksen (eventuelt via megling) i et håp om at de fant på mer sammen.

Det TS gjør er ikke konstruktivt, og hun har hauset dette opp til et så stort problem (har hun bidratt til helt selv) at det er blitt et så ekstremt problem at man ikke kan kjøpe det hun kommer med og støtte henne, så start å være kritisk mot henne da det er det rette i dette tilfellet.

[Gjest Made4u]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nettop , man skal tydeligvis ikke høre på barna for de bare overdriver , her skal man bare kjøre på dor pappa har rett på å se barnet sitt, at barnet ikke hsr det bra og at det gruer seg er ikke så farlig, trenger ikke ta hensyn til det.

 

Anonymkode: 2e644...400

Jeg kalte det barnemishandling, at jeg ble dratt med på hyttetur hver påske og vinterferie, at jeg måtte gå på oppoverski i stedet for nedoverski som jeg ville,

Jo, barn kan dramatisere og overdrive, selv uten at foreldre gir etter eller er dumsnille. En barndomsvenn av meg raste ned ting i butikken og laget et helvete for moren i mange sammenhenger, og hun gav etter - ikke gått så bra med han i livet dessverre.

Toppen av naivitet er å ta TS sin skjeve fremstilling som en sannhet om at forholdene er helt ekstreme hos far, slik tror ikke jeg det er og at det er så ille som TS skal ha det til tenker jeg er bare bullshit. Nå må du starte å se på hvor elendig TS takler dette og feilene hun åpenlyst gjør, hun er helt urimelig og tankegangen hennes er ekstrem.

[AnonymBruker]

40 minutter siden, Made4u skrev:

At du leser min tekst slik at jeg ser for meg at barnet, altså når det er hos far, ikke gjær annet enn å se i en skjerm. Og så synes jeg at det er helt ok, bare fordi jeg ytrer at TS er urimelig....

Ja da har du mistolket meg ganske fatalt!

Jeg skjønner jo hvordan det har skjedd, men nå legger jeg tydeligvis ikke like mye i TS sin fremstilling som det du gjør. TS er altså også noen, som selv når eksen er langt unna og ikke en gang er til stede, beskylder han for å ødelegge hennes egen ferie og barnets ferie med henne. Man kan ikke ta det hun sier for en absolutt sammen, for i fjor var det jo henne som hauset opp eget barn ved å gi barnet støtte og gjennomslag for noe hun ikke skulle latt barnet få ta styring for (dumsmill til det naive der ja),

På samme måte er det nok ikke slik hun fremstiller det, at hos far så sitter de alltid med nesa i en skjerm, det tenker jeg er mer et taktisk virkemiddel TS benytter for å trekke ned far og å heve seg selv, altså så hun kan få bekreftet egne forestillinger om hvor ille barnet har det hos faren fra andre (her på forumet oss). Men jeg møter henne ikke på slikt pisspreik. Dessuten, om de sitter for mye med nesa ned i skjermer hos far, og barnet er nær nektet å gå ut, så burde jo hun heller tatt det opp med eksen (eventuelt via megling) i et håp om at de fant på mer sammen.

Det TS gjør er ikke konstruktivt, og hun har hauset dette opp til et så stort problem (har hun bidratt til helt selv) at det er blitt et så ekstremt problem at man ikke kan kjøpe det hun kommer med og støtte henne, så start å være kritisk mot henne da det er det rette i dette tilfellet.

Det virker som du tar dette svært så personlig. Hva om TS hadde vært faren og det var moren barnet skulle på ferie til, jeg er overbevist om at pipen ville hatt en annen lyd....

Anonymkode: 15834...4fc

[AnonymBruker]

Kan du foreslå at far kommer på ferie til dere da? Altså, ikke hjemme hos dere, men i nærheten? 

Anonymkode: e130b...bce

[Gjest Blondie65]

TS - du har ikke forstått hva mekling er for noe. De tar ikke stilling til saken - de skal være en nøytral part. Dersom man ikke kommer frem til enighet hos mekler må man gå rettens vei. 

Jeg synes det er merkelig at far ikke kan bruke tid sammen med barnet sitt når han krever 4 uker sammenhengende samvær om sommeren. Det er rett og slett urimelig av far.

Når det er sagt, mener jeg at barnet har lov å uttale seg og det skal selvsagt bli lagt vekt på hva barnet sier i hht barnelova:

Sitat

 

§ 31.Rett for barnet til å vere med på avgjerd

Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege forhold for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere.

Eit barn som er fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal få informasjon og høve til å seie meininga si før det blir teke avgjerd om personlege forhold for barnet, mellom anna om foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast og samvær. Meininga til barnet skal bli vektlagt etter alder og modning. Når barnet er fylt 12 år, skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

 

Jeg foreslår at du spør far om han vil dele opp ukene først. Jeg mener at 4 uker i strekk er lenge - det synes til og med jeg som er voksen. Deretter gjør du oppmerksom på at gutten ikke vil være der i 4 uker - og at det har du tenkt å respektere. Hvordan løser man da de 2 siste ukene?

Jeg understreker at jeg ikke mener at far skal gi slipp på noen av ukene sine, men barnet er ikke en gjenstand som man plasserer i en stol. Det må være mulig for far å gjøre noe sammen med sin sønn den begrensede tiden de har sammen. Det er ikke slik at det skal være aktivitet alle døgnets våkne timer. Men det må rett og slett være mulig å finne på ting som sønnen kan glede seg til - f.eks. at i uke 1 skal vi besøke tante og onkel og deres tenåringsbarn noen dager. I uke 2 skal pappa jobbe, men da kommer fetter i noen dager. I uke 3 drar vi på hytten som far har lånt i noen dager. I uke 4 skal vi besøke aktivitet X og Y. Altså: vi snakker om å fylle NOEN av dagene med noe mer enn en iPad!

Om 2 år er gutten 12 år. Da kan han i praksis si nei til dette samværet. Det må være greit å minne far om dette! Far skaper nå og neste år grunnlaget for hva 12 åringens ønske vil bli.

[AnonymBruker]

Ojsann. Her er det store misforståelser ute og går. Og flere som lager konklusjoner som ikke henger på greip. 
Nå har jeg snakket med far om dette, opptil flere ganger. Far er ikke interessert i å gjøre ting mer interessant for barnet å være hos han. Når jeg nevner dette problemet stenger han det ute og vil ikke høre mer om det. Jeg foreslår at de kan finne på litt og ikke bare sitte inne i stua, men det vil han ikke høre på. Barnet forteller selv til både meg og min familie at det er ensomt å være hos far og det er veldig kjedelig fordi han finner skjelden på noe med barnet. Far tilrettelegger ikke for at barnet skal finne seg lekekamerater eller ha noen å leke med om dagene. Barnet forteller selv til oss at de sitter inne, pappa sitter nesten hele tiden på PC eller telefonen, og barnet ser TV eller spiller på iPad eller telefon. Barnet fortalte meg for en stund siden at h*n ikke visste at de hadde natur i området en gang. De har aldri(!) vært ute å gått tur i frisk luft. De sitter inne, inne, inne. Og dette er ikke noe jeg finner på, dette er ting barnet har fortalt meg uoppfordret. 
Far er heller ikke ivrig på å ringe barnet. De siste gangene har barnet måttet ringe han selv for å få kontakt med faren. Det kan gå måneder mellom telefonsamtalene, og dette har jeg også snakket med han om, men dette vil han ikke høre noe om heller.

Vi har forstått å dele opp ferie, vi gjorde det et år, men det er ikke aktuelt for far noe mer for det hadde han ikke råd til. Så det har ikke blitt flere ganger. 
 

Jeg har, tro meg, flere ganger foreslått at han kan finne seg et sted å bo i nærheten slik at han kommer på besøk til barnet og ikke omvendt, men det er han overhodet ikke interessert i. Barnet hadde syntes det hadde vært kjempestas å endelig vise frem skole og hvor huset hvor barnet bor, vise frem hundene og lillesøsteren sin. Men det kommer aldri til å skje, for dette forslaget har jeg kommet med alt for mange ganger nå. 
 

Jeg synes det er feil å skal la barnet bli assosiert med tvang når det gjelder å besøke far. Hadde vært så mye bedre om barnet faktisk hadde gledet seg til å dra. Hadde barnet visst at det skulle bare være der i 2 uker om sommeren, så hadde det ikke vært lei seg og deprimert i forkant av avreise. Da hadde reisene blitt assosiert med noe positivt og ikke negativt. Vil ikke at barnet skal tenke tilbake på denne tiden som tvang og dårlige minner når barnet om noen år er tenåring, for det er det som kommer til å skje om man ikke greier å la barnet bli hørt. 4 uker er lenge borte fra hjemmet. 
Jeg kan ikke fatte hvordan mange av dere tenker. Dere setter fars behov foran barnet. Og det er ikke snakk om å sabotere. men å respektere barnets ønsker. Barnet er ikke 4 år lenger, men er en moden og reflektert 10-åring. Det er snakk om å redusere samværet om sommeren, så kanskje barnet slutter å grue seg til å reise. 
 

For meg er det merkelig at far på død og liv skal ha barnet så lenge når han ikke gir noe av sin tid. Veldig urimelig etter min mening. Far er også på jobb store deler av ferien slik at barnet er enten med han på jobb eller hos barnevakt. Det er uforståelig for meg. Har spurt om dette men får ikke noe fornuftig svar ut av han. 

Om dere tror jeg lyver så får dere nå bare tro det. Men jeg orket ikke skrive så langt og trodde ikke det skulle være nødvendig å dele halve livshistorien i hovedinnlegget. 

Anonymkode: 6b021...326