Hvordan få far til å sette barnets behov først?

[Gjest Blondie65]

Og så, TS, mener jeg at du skal anerkjenne barnet ditt sine følelser, men det må være mulig å avlede barnet når det svartmaler ferie hos far. Det er ikke slik at jeg ikke tror på barnet, men interessen for å dra til far må "dyrkes" litt - og svartmalingen dempes.

Dette kan selvsagt bli en utfordring - men vi alle har ting vi både gruer oss til og ikke har lyst å gjøre. Det blir ikke bedre av at vi snakker om dette i ukesvis før og etter! Så her må det avledes!

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ojsann. Her er det store misforståelser ute og går. Og flere som lager konklusjoner som ikke henger på greip. 
Nå har jeg snakket med far om dette, opptil flere ganger. Far er ikke interessert i å gjøre ting mer interessant for barnet å være hos han. Når jeg nevner dette problemet stenger han det ute og vil ikke høre mer om det. Jeg foreslår at de kan finne på litt og ikke bare sitte inne i stua, men det vil han ikke høre på. Barnet forteller selv til både meg og min familie at det er ensomt å være hos far og det er veldig kjedelig fordi han finner skjelden på noe med barnet. Far tilrettelegger ikke for at barnet skal finne seg lekekamerater eller ha noen å leke med om dagene. Barnet forteller selv til oss at de sitter inne, pappa sitter nesten hele tiden på PC eller telefonen, og barnet ser TV eller spiller på iPad eller telefon. Barnet fortalte meg for en stund siden at h*n ikke visste at de hadde natur i området en gang. De har aldri(!) vært ute å gått tur i frisk luft. De sitter inne, inne, inne. Og dette er ikke noe jeg finner på, dette er ting barnet har fortalt meg uoppfordret. 
Far er heller ikke ivrig på å ringe barnet. De siste gangene har barnet måttet ringe han selv for å få kontakt med faren. Det kan gå måneder mellom telefonsamtalene, og dette har jeg også snakket med han om, men dette vil han ikke høre noe om heller.

Vi har forstått å dele opp ferie, vi gjorde det et år, men det er ikke aktuelt for far noe mer for det hadde han ikke råd til. Så det har ikke blitt flere ganger. 
 

Jeg har, tro meg, flere ganger foreslått at han kan finne seg et sted å bo i nærheten slik at han kommer på besøk til barnet og ikke omvendt, men det er han overhodet ikke interessert i. Barnet hadde syntes det hadde vært kjempestas å endelig vise frem skole og hvor huset hvor barnet bor, vise frem hundene og lillesøsteren sin. Men det kommer aldri til å skje, for dette forslaget har jeg kommet med alt for mange ganger nå. 
 

Jeg synes det er feil å skal la barnet bli assosiert med tvang når det gjelder å besøke far. Hadde vært så mye bedre om barnet faktisk hadde gledet seg til å dra. Hadde barnet visst at det skulle bare være der i 2 uker om sommeren, så hadde det ikke vært lei seg og deprimert i forkant av avreise. Da hadde reisene blitt assosiert med noe positivt og ikke negativt. Vil ikke at barnet skal tenke tilbake på denne tiden som tvang og dårlige minner når barnet om noen år er tenåring, for det er det som kommer til å skje om man ikke greier å la barnet bli hørt. 4 uker er lenge borte fra hjemmet. 
Jeg kan ikke fatte hvordan mange av dere tenker. Dere setter fars behov foran barnet. Og det er ikke snakk om å sabotere. men å respektere barnets ønsker. Barnet er ikke 4 år lenger, men er en moden og reflektert 10-åring. Det er snakk om å redusere samværet om sommeren, så kanskje barnet slutter å grue seg til å reise. 
 

For meg er det merkelig at far på død og liv skal ha barnet så lenge når han ikke gir noe av sin tid. Veldig urimelig etter min mening. Far er også på jobb store deler av ferien slik at barnet er enten med han på jobb eller hos barnevakt. Det er uforståelig for meg. Har spurt om dette men får ikke noe fornuftig svar ut av han. 

Om dere tror jeg lyver så får dere nå bare tro det. Men jeg orket ikke skrive så langt og trodde ikke det skulle være nødvendig å dele halve livshistorien i hovedinnlegget. 

Anonymkode: 6b021...326

Aldri i verden om jeg hadde sendt mitt barn avgårde til noe slikt! Om faren fortsatt ikke vil høre og går med på å redusere samværet - da blir barnet hjemme og så blir det ikke noe samvær. En skal ikke tvinge barn og ødelegge ferien for barnet ved at det gruer seg i så stor grad som ditt barn gjør! 
Og, du trenger ikke ta dette til retten - om faren er uenig med deg så er det han som får gå til sak. Barnevernstjenesten ville støttet deg i at du ikke skal tvinge barnet til noe det ikke vil, det vil potensielt ødelegge barnets tillit til deg også - det er det ikke verdt!

Anonymkode: 15834...4fc

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Blondie65 skrev:

Og så, TS, mener jeg at du skal anerkjenne barnet ditt sine følelser, men det må være mulig å avlede barnet når det svartmaler ferie hos far. Det er ikke slik at jeg ikke tror på barnet, men interessen for å dra til far må "dyrkes" litt - og svartmalingen dempes.

Dette kan selvsagt bli en utfordring - men vi alle har ting vi både gruer oss til og ikke har lyst å gjøre. Det blir ikke bedre av at vi snakker om dette i ukesvis før og etter! Så her må det avledes!

Jeg svartmaler ikke far og hans hjem, jeg prøver å motivere barnet til å tenke positivt om samværet. Men det virker ikke til å hjelpe så mye til nå. Samtidig anerkjenner jeg følelsene til barnet, sier at jeg forstår og at det er greit å føle det sånn. Men jeg vil jo at barnet skal trives hos far! Det er noe jeg tror mange misforstår her inne. Ts 

Anonymkode: 6b021...326

[Gjest Blondie65]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg svartmaler ikke far og hans hjem, jeg prøver å motivere barnet til å tenke positivt om samværet. Men det virker ikke til å hjelpe så mye til nå. Samtidig anerkjenner jeg følelsene til barnet, sier at jeg forstår og at det er greit å føle det sånn. Men jeg vil jo at barnet skal trives hos far! Det er noe jeg tror mange misforstår her inne. Ts 

Anonymkode: 6b021...326

Barnet svartmaler. Det var det jeg mente.

Men: Ut fra ditt siste innlegg der du har foreslått endringer hos far, foreslår jeg at du bare slår fast at det blir to uker hos far i år. Skal han ha mer må han komme til dere.

Sånn av nysgjerrighet, hvem var det som flyttet ved bruddet? 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Blondie65 skrev:

Barnet svartmaler. Det var det jeg mente.

Men: Ut fra ditt siste innlegg der du har foreslått endringer hos far, foreslår jeg at du bare slår fast at det blir to uker hos far i år. Skal han ha mer må han komme til dere.

Sånn av nysgjerrighet, hvem var det som flyttet ved bruddet? 

Jeg har foreslått akkurat den løsningen før, men han vil ikke reise noe sted. Barnet skal komme til han sier han. 
Det var han som flyttet ut. Ts 

Anonymkode: 6b021...326

[AnonymBruker]

til made4u, hvis jeg var moren til ditt barn.jeg ringer deg og forklarer at det er vanskelig for barnet å reise til deg barnet blir lei seg og gruer seg i 4 uker i forveien. hva kan vi gjøre for å løse/bedre/endre denne situasjonen som åpenbart ikke er en god opplevelse og situasjon for barnet å være i. hvordan ville du svart og løst denne situasjonen? 

Anonymkode: 75cc5...89e

[Gjest Blondie65]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har foreslått akkurat den løsningen før, men han vil ikke reise noe sted. Barnet skal komme til han sier han. 
Det var han som flyttet ut. Ts 

Anonymkode: 6b021...326

Da kan far takke seg selv.

Du får slå fast - ikke foreslå - slå fast at i år blir det to uker. Hvis han er uenig i dette finnes det instanser (rettsvesenet) som han kan ta dette til. Det må bli hans initiativ.

Hvis dere er enig om tidspunktet barnet skal reise til far, bestill billettene som skal til tur/retur og fortell far at poden kommer dato X og drar igjen dato Y.

Hvis du ønsker å møte far på halveien kan du jo foreslå at du kan spandere billettene på to ukers opphold nr to, men at det ikke blir fire uker i strekk i år fordi barnet ikke vil det. Da blir det opp til far å snakke med sin sønn om dette og oppmuntre barnet til aktivitet.

Er det fare for at far vil holde igjen barnet, må du selvsagt bestille billettene mot slutten av fire ukers peroden - altså at barnet ankommer far to uker inn i fire ukers perioden.

[AnonymBruker]

På 1.6.2020 den 23.48, Made4u skrev:

Synes bestemt at TS virker lite samarbeidsvillig og omtaler barnefars samvære svært negativt her, jeg ser henne som en stor del av problemet i denne saken og for meg virker det som om TS er mer opptatt av å frata barnefar mye tid med barnet i ferien (og skyver barnet foran seg som at det er barnets beste, noe det jo ikke er når hun vil utelukke faren i stor grad).

Er vanlig at barn kan komme i en alder hvor det er kjedelig å være hos far, men den alderen går over og langt viktigere er det at barnet får et godt forhold til far (hvorfor TS ser ut til å ville sabotere det aner jeg ikke). Hva TS burde gjøre, var derimot å forsøke å bidra til at barnets opphold ble bedre hos far, og hun burde være glad for at hun har en far som mer enn annet vil stille opp for sitt barn - med rett dialog så tenker jeg avgjort at far her vil gjøre sitt ytterste for at barnet skal få en fin sommerferie (hans kamp for fire uker er jo fordi han bryr seg om barnet, men det opplever jeg ikke at TS gjør her for hun vil sabotere)...

Snakkes både barn og far med, så kan dette snu og bli helt annerledes hva TS alt virker å ha bestemt seg for at dette skal bli, altså negativt (og slik påvirker hun også barnet som nærmeste omsorgsperson), er hun i dialog med begge parter så kan godt sommerferien bli noe barnet gleder seg til..

Men der er ikke TS, for hun lemper dritt og har bestemt seg virker det som - det er henne og ikke barnet og barnets relasjon til far som gjelder der nei. Så ingen sympati til TS fra min side...

 

På 1.6.2020 den 23.51, Made4u skrev:

Start med deg selv, er mitt svar på ditt hovedspørsmål, det er du som alt har bestemt deg for at dette blir ille og vil sabotere ditt eget barns tilknytning og relasjon til barnefar.

Altså er du det største problemet her!!

 

På 2.6.2020 den 1.06, Made4u skrev:

Da jeg var liten var det mye jeg forsøkte å gråte og skape meg bort fra, Påske og Vinterferiene på Hytta var en ting, for noen kjedelige uker og jeg kunne ikke fatte og begripe hvorfor jeg ble tvunget med på det mens mange andre fikk være hjemme i påske og vinterferien. På hytta var det gørr kjedelig, lange og krevende turer hvor jeg ble skubbet og lokket motvillig forover på bortover ski... Jeg ville kjøre på nedoverski som mange av mine venner, men ble motvillig presset med på den hytte-dritten to uker hver vinter oppveksten gjennom. ille der

I ettertid er det jo noen av de beste barndomsminnene jeg har, og som voksen ser jeg jo nye generasjoner gråte og skape seg i fjellsidene, nå tenker jeg jo at de er heldigere enn de aner som får oppleve slikt, ikke alle familier har råd til en hytte. Jeg har absolutt ikke vondt av dem, snarere tvert imot så vet jeg at barn ikke alltid vet sitt eget beste.

---

Så også med turene til mine besteforeldre, de var like uønsket hver eneste sommer og helg. Spesielt sommerukene i Jondal med dem var forferdelige greier, på sommerhuset hadde de ikke en gang TV og jeg som bare var der om sommerne kjente jo nær ingen der så jeg hadde absolutt ingen å leke med der. Foruten bestefar som jeg var på fisketur med, tok meg med på bading og vi kjøpte is etc. (ikke alt var ille der, selv om det stort sett var så kjedelig at jeg gjorde alt som stpd i min makt for å slippe)... Jeg måtte tvinges dit hver sommer, jeg hadde altså ikke noen valg...

Det også er blitt blant mine beste barndomsminner og noe jeg ikke ville vært foruten for noe i verden, jeg fikk nemlig et meget godt forhold til mine besteforeldre og var veldig knyttet til dem på alle måter. Så det jeg den gangen fant urettferdig og kjempet innbitt imot, det er jeg i dag glad for at jeg ble tvunget til til som liten... Og jeg er glad for at ingen dramatiserte mine tårer og min motvilje, og på noen måte trodde det ville være til mitt beste.

---

Skal man la et barn få viljen sin på alt som er ubegagelig? Da er friluftsopplevelser (å spille playstation er gøyere), det å besøke besteforeldre (å besøke venner på egen alder er gøyere), ja sågar nødvendigheter som å besøke lege og tannlege noe barn skal slippe - fordi de ikke vil....

Det blir bare for dumt, et barn og i alle fall ikke et på TS sin alder aner ikke sitt eget beste. Jeg tør påstå at barnets beste her definitivt er et godt forhold til faren, og når faren i dette tilfellet også kjemper for å ha barnet hos seg så lenge han kan (så viser det også at barnefaren bryr seg)..

Her er det barnemor, altså TS, som dramatiserer og lager konflikt, Jeg er skremt over hvordan hun også alt virker å ha bestemt seg (det handler jo om HENNE i hennes hode) og her ønsker hun bare å få bekreftet egne forestillinger. Men her er det henne som er urimelig og tverr, jeg ser ingen samarbeid her hverken med barnefar eller barn - for da ville hun kommunisert med dem om dette og forsøkt å få ukene barna hadde hos far tilrettelagt på best mulig måte. Kan garantere at barnedar også ønsker dialog på dette heller enn ren samværssabotasje, dessverre tror jeg ikke at TS vil gå i en dialog på det (og skylde den manglende kommunikasjonen på barnefar, selv om det er hun som er urimelig her).

TS, til deg kan jeg bare si at jeg unner ingen å måtte sammarbeide med ei som deg, jeg finner deg manipulerende og ditt ønske om støtte her for å underbygge din egen motforestilling og din egen rolle for at dette blir ille, det er bare for ille å betrakte. Noen ganger må vi voksne ta beslutninger til barns beste, det er ikke alltid barn forstår sitt eget beste selv og at barnet kjeder seg ett sted er INGEN grunn til å ødelegge en relasjon mellom barn og far.

Så hvorfor forsøker du? Det absolutt beste her, i barnets interesse, er å besøke en far som bryr seg og vil ha barnet hos seg. La nå barn og far få den tiden de trenger sammen, ja kanskje vil barnet kjede seg der men like fult vil barnet bygge en relasjon med faren og de to får tid sammen. Det bør du la dem, for du må se det hele i et større perspektiv enn at et barn sier at det er kjedelig ett sted.

Vi har alle kjedet oss i perioder i barndommen, men den kan ha vært god og trygg fordet. Klart ikke barnet har sine venner og sitt vante miljø der, og det er kanskje ikke så lett for far å tilbt det samme som barnet har hjemme... Men det betyr ikke at far ikke er en god far og at barnet ikke skal få all den tid barnet kan med faren, for å bygge en sterkest mulig relasjon

I stedet for å nekte samværet så kan du sende en liste med ting far kan finne på mens barnet er der, og høre med barnet deres hva det tenker? Jeg er overbevist om at den dagen du viser mer positivitet til dette og omtaler det mer positivt, så vil også ditt barn se mer positibt på dette - men der er ikke du i det hele tatt.

Du er ett problem her TS:

 

13 timer siden, Made4u skrev:

Tuller ikke nei, selvfølgelig er jeg seriøs.både gråt jeg og kalte det for barnemishandling, når jeg skulle bli sendt på ferie med mine besteforeldre til Jondal. Jeg kjente ikke en sjel der, og alt jeg omgikk der var bare pensjonister som også mine besteforeldre var. Sier seg selv at det ble kjedelig for min del å reise dit og å tilbringe tid med dem... Jeg hatet det den gang, og du verden for et sirkus jeg lagde for å slippe unna... Uten suksess, mine forsøk på å formidle hvor forderdelig det var ble glatt ignorert og mitt ønske ble oversett, jeg skulle og måtte dit.

Og takk og lov for at jeg ikke ble hørt og fikk trumfet gjennom mitt ønske den gangen, for jeg fikk et så nært og fint forhold til mine besteforeldre med årene og det som den gang ikke var stas, det er noen av mine beste barndomsminner i dag og jeg er sjeleglad for at jeg ikke fikk en dumsnill behandling (å fra ta meg det forholdet jeg fikk til mine besteforeldre ville vært et svik mot meg ser jeg jo i dag).

Hvorfor TS vurderer det annerledes når det gjelder relasjonen til en av de viktigste personene barnet vil ha i sitt liv, det er meg en gåte og det er ren og skjær dårlig omsorgsevne av mor om hun ikke ser det og begrenser samvær mellom barn og far. Vi snakker jo ikke her om vold eller overgrep mot barn, det er bare et barn som ikke vil noe fordi det er kjedelig for barnet...

Kjedelig er mye for et barn, og for et sirkus de kan lage for å unngå slikt. De mest ressurssvake foreldre er gjerne de som gir etter for barns ønsker i slike situasjoner, jeg bekymrer meg altså over mors omsorgsevne her da å være dumsnill er å gjøre barnet en bjørnetjeneste.

 

1 time siden, Made4u skrev:

At du leser min tekst slik at jeg ser for meg at barnet, altså når det er hos far, ikke gjær annet enn å se i en skjerm. Og så synes jeg at det er helt ok, bare fordi jeg ytrer at TS er urimelig....

Ja da har du mistolket meg ganske fatalt!

Jeg skjønner jo hvordan det har skjedd, men nå legger jeg tydeligvis ikke like mye i TS sin fremstilling som det du gjør. TS er altså også noen, som selv når eksen er langt unna og ikke en gang er til stede, beskylder han for å ødelegge hennes egen ferie og barnets ferie med henne. Man kan ikke ta det hun sier for en absolutt sammen, for i fjor var det jo henne som hauset opp eget barn ved å gi barnet støtte og gjennomslag for noe hun ikke skulle latt barnet få ta styring for (dumsmill til det naive der ja),

På samme måte er det nok ikke slik hun fremstiller det, at hos far så sitter de alltid med nesa i en skjerm, det tenker jeg er mer et taktisk virkemiddel TS benytter for å trekke ned far og å heve seg selv, altså så hun kan få bekreftet egne forestillinger om hvor ille barnet har det hos faren fra andre (her på forumet oss). Men jeg møter henne ikke på slikt pisspreik. Dessuten, om de sitter for mye med nesa ned i skjermer hos far, og barnet er nær nektet å gå ut, så burde jo hun heller tatt det opp med eksen (eventuelt via megling) i et håp om at de fant på mer sammen.

Det TS gjør er ikke konstruktivt, og hun har hauset dette opp til et så stort problem (har hun bidratt til helt selv) at det er blitt et så ekstremt problem at man ikke kan kjøpe det hun kommer med og støtte henne, så start å være kritisk mot henne da det er det rette i dette tilfellet.

Haha! Du finner jo bare på ting for at det skal passe med ditt behov for å legge skylden på mor. Projisering er sjelden smart.

Anonymkode: fa7a3...5f3

[AnonymBruker]

På 2.6.2020 den 1.06, Made4u skrev:

Da jeg var liten var det mye jeg forsøkte å gråte og skape meg bort fra, Påske og Vinterferiene på Hytta var en ting, for noen kjedelige uker og jeg kunne ikke fatte og begripe hvorfor jeg ble tvunget med på det mens mange andre fikk være hjemme i påske og vinterferien. På hytta var det gørr kjedelig, lange og krevende turer hvor jeg ble skubbet og lokket motvillig forover på bortover ski... Jeg ville kjøre på nedoverski som mange av mine venner, men ble motvillig presset med på den hytte-dritten to uker hver vinter oppveksten gjennom. ille der

I ettertid er det jo noen av de beste barndomsminnene jeg har, og som voksen ser jeg jo nye generasjoner gråte og skape seg i fjellsidene, nå tenker jeg jo at de er heldigere enn de aner som får oppleve slikt, ikke alle familier har råd til en hytte. Jeg har absolutt ikke vondt av dem, snarere tvert imot så vet jeg at barn ikke alltid vet sitt eget beste.

---

Så også med turene til mine besteforeldre, de var like uønsket hver eneste sommer og helg. Spesielt sommerukene i Jondal med dem var forferdelige greier, på sommerhuset hadde de ikke en gang TV og jeg som bare var der om sommerne kjente jo nær ingen der så jeg hadde absolutt ingen å leke med der. Foruten bestefar som jeg var på fisketur med, tok meg med på bading og vi kjøpte is etc. (ikke alt var ille der, selv om det stort sett var så kjedelig at jeg gjorde alt som stpd i min makt for å slippe)... Jeg måtte tvinges dit hver sommer, jeg hadde altså ikke noen valg...

Det også er blitt blant mine beste barndomsminner og noe jeg ikke ville vært foruten for noe i verden, jeg fikk nemlig et meget godt forhold til mine besteforeldre og var veldig knyttet til dem på alle måter. Så det jeg den gangen fant urettferdig og kjempet innbitt imot, det er jeg i dag glad for at jeg ble tvunget til til som liten... Og jeg er glad for at ingen dramatiserte mine tårer og min motvilje, og på noen måte trodde det ville være til mitt beste.

---

Skal man la et barn få viljen sin på alt som er ubegagelig? Da er friluftsopplevelser (å spille playstation er gøyere), det å besøke besteforeldre (å besøke venner på egen alder er gøyere), ja sågar nødvendigheter som å besøke lege og tannlege noe barn skal slippe - fordi de ikke vil....

Det blir bare for dumt, et barn og i alle fall ikke et på TS sin alder aner ikke sitt eget beste. Jeg tør påstå at barnets beste her definitivt er et godt forhold til faren, og når faren i dette tilfellet også kjemper for å ha barnet hos seg så lenge han kan (så viser det også at barnefaren bryr seg)..

Her er det barnemor, altså TS, som dramatiserer og lager konflikt, Jeg er skremt over hvordan hun også alt virker å ha bestemt seg (det handler jo om HENNE i hennes hode) og her ønsker hun bare å få bekreftet egne forestillinger. Men her er det henne som er urimelig og tverr, jeg ser ingen samarbeid her hverken med barnefar eller barn - for da ville hun kommunisert med dem om dette og forsøkt å få ukene barna hadde hos far tilrettelagt på best mulig måte. Kan garantere at barnedar også ønsker dialog på dette heller enn ren samværssabotasje, dessverre tror jeg ikke at TS vil gå i en dialog på det (og skylde den manglende kommunikasjonen på barnefar, selv om det er hun som er urimelig her).

TS, til deg kan jeg bare si at jeg unner ingen å måtte sammarbeide med ei som deg, jeg finner deg manipulerende og ditt ønske om støtte her for å underbygge din egen motforestilling og din egen rolle for at dette blir ille, det er bare for ille å betrakte. Noen ganger må vi voksne ta beslutninger til barns beste, det er ikke alltid barn forstår sitt eget beste selv og at barnet kjeder seg ett sted er INGEN grunn til å ødelegge en relasjon mellom barn og far.

Så hvorfor forsøker du? Det absolutt beste her, i barnets interesse, er å besøke en far som bryr seg og vil ha barnet hos seg. La nå barn og far få den tiden de trenger sammen, ja kanskje vil barnet kjede seg der men like fult vil barnet bygge en relasjon med faren og de to får tid sammen. Det bør du la dem, for du må se det hele i et større perspektiv enn at et barn sier at det er kjedelig ett sted.

Vi har alle kjedet oss i perioder i barndommen, men den kan ha vært god og trygg fordet. Klart ikke barnet har sine venner og sitt vante miljø der, og det er kanskje ikke så lett for far å tilbt det samme som barnet har hjemme... Men det betyr ikke at far ikke er en god far og at barnet ikke skal få all den tid barnet kan med faren, for å bygge en sterkest mulig relasjon

I stedet for å nekte samværet så kan du sende en liste med ting far kan finne på mens barnet er der, og høre med barnet deres hva det tenker? Jeg er overbevist om at den dagen du viser mer positivitet til dette og omtaler det mer positivt, så vil også ditt barn se mer positibt på dette - men der er ikke du i det hele tatt.

Du er ett problem her TS:

Nå hørtes det veldig rart ut at du skulle bli tvunget til å dra til besteforeldrene dine. De har vel ikke rett på samvær slik en far har?

Jeg er skilsmissebarn selv, og vi hadde mye oftere samvær med far enn det barnefar har i dette tilfellet. Og hvis TS sin fremstilling er korrekt, så forstår jeg veldig godt at gutten ikke vil være hos far i 4 uker i strekk. Han har sitt bosted hos mor, der er lillesøsteren hans, moren og stefaren, i tillegg til alle vennene sine. Han har hele livet sitt hos mor.

Far bor på en plass langt borte i gokk, såpass langt unna at gutten må ta fly for å møte han. De møtes knapt utenom disse 4 ukene på sommeren. Og når sønnen er der, så jobber far eller sitter på PC/telefon, og gutten blir også sittende foran en skjerm.

Jeg og min bror ble også tvunget til samvær med vår far, faktisk helt frem til jeg var 18, og han 15. Det var en gang i uka og annenhver helg. Og faren min var heller ikke den flinkeste til å finne på ting. Dette var på 90-tallet, så da var det TV hele tiden, eller vi dro på hytta. Det var ikke slik at vi kjedet oss hele tiden hos pappa, men vi hadde hverandre, noe som hjalp når pappa var opptatt med andre ting.

Faren min var også veldig dårlig til å finne på ting som vi barna syntes var gøy. Vi var på sommerhytta vi har annenhver helg og en gang i uka gjennom hele året. Hva gjør man på en sommerhytte vinterstid? Jo, man ser på TV...

I tillegg så var det alt vi gikk glipp av ved å være hos faren min. Det kunne være skoledisco på fredager vi ikke fikk med oss, fotballkamper og barnebursdager vi ikke fikk dratt på fordi han ikke orker å kjøre frem og tilbake. Og broren min gikk glipp av sin eneste mulighet til å delta på Norway Cup, fordi faren vår absolutt skulle ha ferien sin akkurat da... I tillegg var han, og fortsatt er, en sur og vanskelig person. Dette betyr at vi har et veldig anstrengt forhold til vår far i dag.

Anonymkode: 2fd01...595

[AnonymBruker]

3 timer siden, Made4u skrev:

Jeg kalte det barnemishandling, at jeg ble dratt med på hyttetur hver påske og vinterferie, at jeg måtte gå på oppoverski i stedet for nedoverski som jeg ville,

Jo, barn kan dramatisere og overdrive, selv uten at foreldre gir etter eller er dumsnille. En barndomsvenn av meg raste ned ting i butikken og laget et helvete for moren i mange sammenhenger, og hun gav etter - ikke gått så bra med han i livet dessverre.

Toppen av naivitet er å ta TS sin skjeve fremstilling som en sannhet om at forholdene er helt ekstreme hos far, slik tror ikke jeg det er og at det er så ille som TS skal ha det til tenker jeg er bare bullshit. Nå må du starte å se på hvor elendig TS takler dette og feilene hun åpenlyst gjør, hun er helt urimelig og tankegangen hennes er ekstrem.

Du virker til å være en som kun vil tvinge gjennom samvær , en som ikke bryr seg om hva barnet sier eller hvordan barnet har det. Virker som du tar det veldig personlig 

Anonymkode: 2e644...400

[Tutte]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når man bare lar barnet spille i 4 uker å ikke ønsker å finne på noe så prøver man ikke skape en god reaksjon , da er det en selv som ødelegger forholdet til barnet sitt

Anonymkode: 2e644...400

Det kan ikke du uttale deg om, her har vi kun ts sitt ord uttalt av en 10 åring som ikke ønsker å kjede seg. Har heller ikke sett noe sted at han bare lar barnet spille i 4 uker og at de ikke finner på noe. Leste derimot at de finner på lite sammen og at barnet føler seg ensomt da det er vanskelig å finne venner der for at de bor landlig til.

Jeg reagerer mye på hvordan ts uttrykker seg i forhold til faren i denne tråden, og dette får også barnet med seg i form av støtten hun viser. Hun er dermed på å gjøre det verre.

[AnonymBruker]

Hva med at barnet er 2 uker hjem til far også reiser de sammen til deg ? Far kan leie hotell ellernoe og finne på noe gøy sammen der barnet har sitt nærmiljø? 
 

evnt bytte bolig og du kan reise bort i 2 uker eller bo til annen familie om mulig? Tenker man må være litt kreativ 😊

Anonymkode: 69c18...918

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Tutte skrev:

Det kan ikke du uttale deg om, her har vi kun ts sitt ord uttalt av en 10 åring som ikke ønsker å kjede seg. Har heller ikke sett noe sted at han bare lar barnet spille i 4 uker og at de ikke finner på noe. Leste derimot at de finner på lite sammen og at barnet føler seg ensomt da det er vanskelig å finne venner der for at de bor landlig til.

Jeg reagerer mye på hvordan ts uttrykker seg i forhold til faren i denne tråden, og dette får også barnet med seg i form av støtten hun viser. Hun er dermed på å gjøre det verre.

Du får lese litt bedre da vet du

Barnetforteller selv til oss at de sitter inne, pappa sitter nesten hele tiden på PC eller telefonen, og barnet ser TV eller spiller på iPad eller telefon. Barnet fortalte meg for en stund siden at h*n ikke visste at de hadde natur i området en gang. De har aldri(!) vært ute å gått tur i frisk luft. De sitter inne, inne, inne.

Anonymkode: 2e644...400

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du får lese litt bedre da vet du

Barnetforteller selv til oss at de sitter inne, pappa sitter nesten hele tiden på PC eller telefonen, og barnet ser TV eller spiller på iPad eller telefon. Barnet fortalte meg for en stund siden at h*n ikke visste at de hadde natur i området en gang. De har aldri(!) vært ute å gått tur i frisk luft. De sitter inne, inne, inne.

Anonymkode: 2e644...400

Får ikke barnet lov å gå ut alene? 

Anonymkode: 315a0...3b2

[Tutte]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du får lese litt bedre da vet du

Barnetforteller selv til oss at de sitter inne, pappa sitter nesten hele tiden på PC eller telefonen, og barnet ser TV eller spiller på iPad eller telefon. Barnet fortalte meg for en stund siden at h*n ikke visste at de hadde natur i området en gang. De har aldri(!) vært ute å gått tur i frisk luft. De sitter inne, inne, inne.

Anonymkode: 2e644...400

Det gir fortsatt INGEN grunn til å være med på å svartmale samværet med faren til barnet via støtte om hvor fælt det er hos faren. Det er lavmål og utrolig ødeleggende for oppveksten til et barn!

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Tutte skrev:

Det gir fortsatt INGEN grunn til å være med på å svartmale samværet med faren til barnet via støtte om hvor fælt det er hos faren. Det er lavmål og utrolig ødeleggende for oppveksten til et barn!

Hvordan vet du at hun gjør det? 

Anonymkode: 2e644...400

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Får ikke barnet lov å gå ut alene? 

Anonymkode: 315a0...3b2

Men i alle dager da, far skal ikke få noe kritikk , mam går heller på barnet isteden? Lavmål , skikkelig lavmål rett pg slett 

Anonymkode: 2e644...400

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men i alle dager da, far skal ikke få noe kritikk , mam går heller på barnet isteden? Lavmål , skikkelig lavmål rett pg slett 

Anonymkode: 2e644...400

Nå misforstår du vel litt? Det var nå et helt normalt spørsmål, ingen kritikk. Og nei, det går jo ikke på barnet, men far 🤷‍♀️

Anonymkode: 315a0...3b2

[Tutte]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan vet du at hun gjør det? 

Anonymkode: 2e644...400

Hun skriver det selv, og sier hun støtter og er med på å bekrefte at barnet ikke bør dra dit.

Det er ikke skadelig for et barn å kjede seg innimellom. Det kan faktisk være ganske utviklende i perioder, og etter hva jeg har forstått så er ikke barnet der så ofte ellers i året. Det som derimot er skadelig er at en forelder fremstiller den andre som dårlig med mindre det er med veldig god grunn. Hadde det vært en mishandler, alvorlig omsorgssvikt eller rusmisbruker av noe slag, så skulle ts fått min fulle støtte. Her handler det bare om å kjede seg.

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Tutte skrev:

Hun skriver det selv, og sier hun støtter og er med på å bekrefte at barnet ikke bør dra dit.

Det er ikke skadelig for et barn å kjede seg innimellom. Det kan faktisk være ganske utviklende i perioder, og etter hva jeg har forstått så er ikke barnet der så ofte ellers i året. Det som derimot er skadelig er at en forelder fremstiller den andre som dårlig med mindre det er med veldig god grunn. Hadde det vært en mishandler, alvorlig omsorgssvikt eller rusmisbruker av noe slag, så skulle ts fått min fulle støtte. Her handler det bare om å kjede seg.

Bare om å kjede seg? 4 uker av en ferie hvor far ikke finner på noe er ikke snakk om å bare kjede seg det, dette er kun fars ansvar å ordne opp i.

mor sier hun foreslått forskjellig , far gidder ikke bry seg, det er bare trist spør du meg.

Anonymkode: 2e644...400