Hvordan få far til å sette barnets behov først?

[AnonymBruker]

1 time siden, Tutte skrev:

Det gir fortsatt INGEN grunn til å være med på å svartmale samværet med faren til barnet via støtte om hvor fælt det er hos faren. Det er lavmål og utrolig ødeleggende for oppveksten til et barn!

Ærlig talt. Jeg har ikke svartmalt samværet med far, nå får du slutte å høre kun det du vil høre.
Les en av de siste innleggene mine hvis du gidder ta deg bryet. Ts 

Anonymkode: 6b021...326

[Tutte]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ærlig talt. Jeg har ikke svartmalt samværet med far, nå får du slutte å høre kun det du vil høre.
Les en av de siste innleggene mine hvis du gidder ta deg bryet. Ts 

Anonymkode: 6b021...326

Jeg sier at du er med på å gjøre det ved og faktisk hinte fram til at barnet ikke kan dra til faren på grunn av dette. Jeg har lest alt du har skrevet.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Tutte skrev:

Jeg sier at du er med på å gjøre det ved og faktisk hinte fram til at barnet ikke kan dra til faren på grunn av dette. Jeg har lest alt du har skrevet.

Nei. Feil. Tror du må lese tråden en gang til for du har misforstått kraftig. Ts 

Anonymkode: 6b021...326

[AnonymBruker]

On 6/1/2020 at 11:51 PM, Made4u said:

Start med deg selv, er mitt svar på ditt hovedspørsmål, det er du som alt har bestemt deg for at dette blir ille og vil sabotere ditt eget barns tilknytning og relasjon til barnefar.

Altså er du det største problemet her!!

Jepp- ser dette...om og om og om og om igjen.  

Anonymkode: c14cf...324

[Lou Salome]

Da lager du nå en plan sammen med barnet, uansett om han skal være der i to eller fire uker: To bøker han har med som han skal lese ut. Nytt spill til nintendo/mobil/ipad, og avtale om å koble seg til og spille sammen med kamerat/deg/noen på roblox eller fortnite eller mindcraft eller hva han spiller, på visse tidspunkt og dager. Ny fiskestang som han vet å håndtere. Eller nytt skateboard. Eller pulsklokke og et mål om løpe x-antall meter, eller en basketball= noe som skal benyttes utendørs og som gutten selv kan ha et mål med. Triksesparkesykkel. Geocathing, pokemon go, er det stolpejakt i området? Finn NOE.
Matoppskrifter på noe godt han kan lage, bake noe til far og seg selv? Nachos, karameller, kake, middag. Hva gjør han når han kjeder seg i ferien hjemme hos deg? Kan han lære seg å hekle (jeg er helt seriøs, kule pannebånd trenger man alltids), 

Jeg skjønner det er ergerlig og irriterende at du skal måtte underholde gutten, eller gutten selv må gjøre det all den tid det er samvær med faren som er meningen, men hvis du setter barnets behov først, hjelper du ham litt med dette slik at ferien ikke blir helt ille. Send med tusensbrikkers puslespill, og nytt abonnement på storytell lydbøker, og last ned de beste til ham før han drar. 

[AnonymBruker]

Hva er det med svarene i denne tråden? 

Babling om besteforeldre i Jondal,liksom. 
Snakk om å kun se seg selv. 
 

Har liknende erfaring med deg TS,dessverre. Far satt bare inne, de fant aldri på noe. Alt på hans premisser. Nå er barnet stort nok til å velge selv, og ønsker ikke å dra til far. Han valgte å aldri investere i tid med barnet, dette ble resultatet. 

Det var far som flyttet langt vekk her også. 

 

Barn kan ha godt av å kjede seg, det er jeg til en viss grad enig i. Men barn som er påsamvær langt unna hjemstedet uten å kjenne noen og uten å ha fått tips om hvor det kan leke, det er noe helt annet altså. 

Anonymkode: 72b7f...4be

[Gjest Made4u]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Haha! Du finner jo bare på ting for at det skal passe med ditt behov for å legge skylden på mor. Projisering er sjelden smart.

Anonymkode: fa7a3...5f3

Mitt behov for hva? Jeg hverken kjenner TS eller er noen part i saken.

Hadde du kjent meg, så hadde du visst at jeg skriver mye om mange emner, og når jeg engasjerer meg i noe så går jeg inn i det emnet. Årsaken til at jeg gikk inn i denne debatten er fordi jeg opplever TS som ganske urimelig og tverr - hun bekrefter seg i enigheten hun får og alt annet preller av henne (som forventet)...

Årsaken til at jeg skreiv er fordi jeg selv relaterer meg til barnet hennes, jeg gjorde et stort nummer ut av lignende selv, men da det å besøke besteforeldre da det var den gang kjedelig som bare det (noe jeg ikke ønsket den gang). Og slik er det jo med barnet hennes også. Men altså, for min del bygget det at jeg ble tvunget til å besøke dem til at jeg fikk et fantastisk forhold til dem som jeg aldri ville vært foruten. Altså taler jeg barnet sitt lignende sak.

Er det overaskende synes du?

Ja, jeg finner TS veldig urimelig her, og hun har en ekstremt lite konstruktivt tankesett og virker helt fastlåst her.

[Gjest Made4u]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du virker til å være en som kun vil tvinge gjennom samvær , en som ikke bryr seg om hva barnet sier eller hvordan barnet har det. Virker som du tar det veldig personlig 

Anonymkode: 2e644...400

Slik er det absolutt ikke, hva jeg mener i denne saken er lite eller ikke representativt for hva jeg mener om andre saker i det hele tatt. Med en god grunn for det så kunne jeg like gjerne vært for at det ikke var noen som helst samvære, om han ruset seg, utøvde vold etc., klart jeg ville skjermet barnet da.

Her har vi en mor som har bestemt seg for at han ikke bryr seg om barnet sitt, ikke dermed sagt at det hun sier og føler om det stemmer. I konflikter så dramatiserer parter ofte så sterkt at bildet blir helt skjevt, det er ren livserfaring som du kanskje ikke har?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Made4u skrev:

Mitt behov for hva? Jeg hverken kjenner TS eller er noen part i saken.

Hadde du kjent meg, så hadde du visst at jeg skriver mye om mange emner, og når jeg engasjerer meg i noe så går jeg inn i det emnet. Årsaken til at jeg gikk inn i denne debatten er fordi jeg opplever TS som ganske urimelig og tverr - hun bekrefter seg i enigheten hun får og alt annet preller av henne (som forventet)...

Årsaken til at jeg skreiv er fordi jeg selv relaterer meg til barnet hennes, jeg gjorde et stort nummer ut av lignende selv, men da det å besøke besteforeldre da det var den gang kjedelig som bare det (noe jeg ikke ønsket den gang). Og slik er det jo med barnet hennes også. Men altså, for min del bygget det at jeg ble tvunget til å besøke dem til at jeg fikk et fantastisk forhold til dem som jeg aldri ville vært foruten. Altså taler jeg barnet sitt lignende sak.

Er det overaskende synes du?

Ja, jeg finner TS veldig urimelig her, og hun har en ekstremt lite konstruktivt tankesett og virker helt fastlåst her.

oj, tvang foreldrene dine deg til å være 4 uker i strekk hver sommer hos besteforeldre du ikke snakket med eller så snurten av resten av året, og da satt de bare med laptopene sine mens du satt inne alene med TV hele tiden? Og dette ble dine beste barndomsminner?

Hvordan får man et godt forhold av langvarig tvunget samvær med noen som ikke gidder å snakke med deg eller finne på noe med deg, ikke vil besøke deg eller ringe deg resten av året og ikke er interessert i noe av det du sier?

Det høres helt søkt ut.

 

Jeg synes det høres kjempemerkelig ut at den stakkars ungen har hatt SÅ langvarig samvær i strekk hver sommer uansett - det er da alt for lenge å være borte fra sin primær omsorgsperson...

Anonymkode: 2671c...973

[Gjest Made4u]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

oj, tvang foreldrene dine deg til å være 4 uker i strekk hver sommer hos besteforeldre du ikke snakket med eller så snurten av resten av året, og da satt de bare med laptopene sine mens du satt inne alene med TV hele tiden? Og dette ble dine beste barndomsminner?

Hvordan får man et godt forhold av langvarig tvunget samvær med noen som ikke gidder å snakke med deg eller finne på noe med deg, ikke vil besøke deg eller ringe deg resten av året og ikke er interessert i noe av det du sier?

Det høres helt søkt ut.

 

Jeg synes det høres kjempemerkelig ut at den stakkars ungen har hatt SÅ langvarig samvær i strekk hver sommer uansett - det er da alt for lenge å være borte fra sin primær omsorgsperson...

Anonymkode: 2671c...973

Jeg har fortrengt de kjedeligste minnene nå, og hadde det vært så vell at man hadde laptopper den gangen (det hadde vært stas det), ja selv TV med mer enn en kanal (NRK) hadde vært stas, men NRK var alt som fantes denne gangen og barne-TV var nok det eneste jeg så...

Ja, det ble noen barndomsminner av det. Som da bestefar laget strikk-båt av en plankebit til meg bl.a., gledet meg aldri så mye til å bade å få prøve den. Og fisketur med bestefar, vaflene til bestemor... Ja, det ble mange fine minner også - men det som betyr noe her er jo forholdet jeg fikk til dem først og fremst...

Og ja, det var jævlig lange og kjedelige dager, de var pensjonister og jeg en liten gutt - klart jeg kjedet meg mye der også. Men altså, poenget er at jeg ikke hadde vondt av det - jeg fikk et fantastisk forhold til dem og det ville jeg ikke vært foruten.

Forøvrig bestefar som lærte meg å sykle, laget seljefløyte til meg, fortalte mange historier m.m.

Jeg overlevde de kjedelige stundene der bestefar las avis og intet skjedde, og nei jeg hadde ingen på min alder å leke med der slik jeg hadde hjemme - så det var jo ikke tvil om at jeg måtte tvinges på besøk... Og ja, det var flere uker hver søndag, men altså så så min mor tidvis innom og var der en del også, men var like kjedelig å være mye rundt henne til tider.

[Tutte]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Feil. Tror du må lese tråden en gang til for du har misforstått kraftig. Ts 

Anonymkode: 6b021...326

Nå har jeg fått tid til å lese hele tråden igjen og forstår fortsatt ikke hva jeg har misforstått. Det står fortsatt i første innlegg at hvis du ser at barnet blir lei seg en gang til, så sender ikke du hn på noe fly dit. Ser også at det fortsatt står at du har prøvd å snakke med far og motivere barnet til ingen nytte.

Har du og barnefar tidligere samarbeidet godt? Eller har det alltid vært litt konfliktfylt mellom dere?

 

 

[Gjest Blondie65]

7 timer siden, Tutte skrev:

Nå har jeg fått tid til å lese hele tråden igjen og forstår fortsatt ikke hva jeg har misforstått. Det står fortsatt i første innlegg at hvis du ser at barnet blir lei seg en gang til, så sender ikke du hn på noe fly dit. Ser også at det fortsatt står at du har prøvd å snakke med far og motivere barnet til ingen nytte.

Har du og barnefar tidligere samarbeidet godt? Eller har det alltid vært litt konfliktfylt mellom dere?

 

 

Dette står i første innlegg:

Sitat

Sommerferie ble gjennomført som planlagt, men jeg sa til far at dette skjer ikke igjen. Blir barnet så lei seg igjen så sender jeg ikke barnet på noe fly ned til han. Brydde seg ikke noe om det heller, for når våren kommer og sommerferie skal planlegges så tar han for gitt at barnet skal være hos han 4 uker igjen. Jeg forteller at dette ønsker IKKE barnet, men at 2 uker er Max fordi det har barnet fortalt selv, flere ganger. 

Mor og far har kommunisert - etter at sønnen på 10 år har uttalt seg.

Barn over syv år har rett til å bli hørt. Uansett hva barnet uttrykker, er det foreldrenes plikt å lytte til barnet og sette egne interesser til siden. Hvem av disse foreldrene gjør det, synes du?

Jeg vet om flere tilfeller der barn har uttrykt at det kjeder seg på helgesamvær (ingen venner, liten bolig, osv) hos far der far og mor har snakket sammen og der far har lyttet og gjort endringer. Det har ikke betydd 24/7 aktivitet gjennom hele helgen, men at far involverte besteforeldre/søskenbarn og at de i større grad fant på aktiviteter utenfor boligen. Dermed reddet denne faren forholdet til sønnen sin.

I utgangspunktet mener jeg at man må prøve å få til fire ukers samvær eller mer pr år. Men er det virkelig så vanskelig å forstå at det ikke er noe OK å dra til en far man ikke ser resten av året, borte fra alt en er vant med, venner og aktiviteter? Og på toppen av det hele bli overlatt til spill og eget engasjement? En ting er å kjede seg litt, noe helt annet er å ikke ha noe å se frem til i fire uker!

Er dette så vanskelig å se?

Og ja, jeg er helt enig i at det er en hårfin balanse mellom å lytte til sin sønn og hva han faktisk sier, og projisere egne tanker og meninger inn i det sønnen sier. Man må, som foreldre, trå varsomt slik at en ikke faller ned på den siden der en oppfordrer til samværsnekt. Samtidig: barnet SKAL bli hørt. Hvordan ville du taklet det, i denne situasjonen der det å reise til far er forbundet med så stor ulyst?

Endret 4. juni 2020 av Blondie65

[Tutte]

3 timer siden, Blondie65 skrev:

Dette står i første innlegg:

Mor og far har kommunisert - etter at sønnen på 10 år har uttalt seg.

Barn over syv år har rett til å bli hørt. Uansett hva barnet uttrykker, er det foreldrenes plikt å lytte til barnet og sette egne interesser til siden. Hvem av disse foreldrene gjør det, synes du?

Jeg vet om flere tilfeller der barn har uttrykt at det kjeder seg på helgesamvær (ingen venner, liten bolig, osv) hos far der far og mor har snakket sammen og der far har lyttet og gjort endringer. Det har ikke betydd 24/7 aktivitet gjennom hele helgen, men at far involverte besteforeldre/søskenbarn og at de i større grad fant på aktiviteter utenfor boligen. Dermed reddet denne faren forholdet til sønnen sin.

I utgangspunktet mener jeg at man må prøve å få til fire ukers samvær eller mer pr år. Men er det virkelig så vanskelig å forstå at det ikke er noe OK å dra til en far man ikke ser resten av året, borte fra alt en er vant med, venner og aktiviteter? Og på toppen av det hele bli overlatt til spill og eget engasjement? En ting er å kjede seg litt, noe helt annet er å ikke ha noe å se frem til i fire uker!

Er dette så vanskelig å se?

Og ja, jeg er helt enig i at det er en hårfin balanse mellom å lytte til sin sønn og hva han faktisk sier, og projisere egne tanker og meninger inn i det sønnen sier. Man må, som foreldre, trå varsomt slik at en ikke faller ned på den siden der en oppfordrer til samværsnekt. Samtidig: barnet SKAL bli hørt. Hvordan ville du taklet det, i denne situasjonen der det å reise til far er forbundet med så stor ulyst?

Ja, barn fra 7 år har rett til å bli hørt og deres meninger skal ha noe å si, at barnet skal lyttes til og egne behov skal settes til side gjelder allerede fra de er født.

Det jeg reagerer på er årsaken. Synes det høres veldig rart ut at barnet ikke ønsker å dra til sin far i det hele tatt fordi det kjeder seg der. Du snakker om en far som reddet forholdet til sønnen sin for at de de fant på aktiviteter. Det er normalt sett ikke det som skal avgjøre hvor godt forhold et barn har til sine foreldre. Barn skal se på foreldre som sine trygge omsorgspersoner uavhengig av underholdning og aktiviteter.

Er helt enig i at det er feil og konstant sitte med tlf, pc i 4 uker uten å gjøre noe. Men jeg synes dette også høres rart ut. De færreste klarer vel det, er ikke faren ute av døren eller gjør noe selv heller tro? I 4 uker?

Det er vanskelig å sette seg ordentlig inn i situasjoner man leser om på nett, da man ikke kjenner personene og ikke hører begges versjon. Derfor lurte jeg på hvordan foreldrene har samarbeidet tidligere. Synes det er et viktig spørsmål, da barn fanger opp følelser uten at man tenker over det selv, og som virker inn på mye.

Tenker at i slike situasjoner hvor barnet faktisk gruer seg til å dra til den ene forelderen, så kan det være lurt å ta kontakt med familievernkontoret som kan hjelpe til å se på hele situasjonen.

Når det gjelder barn, kjedsomhet og aktiviteter ellers, så legger jeg ved denne artikkelen fra Jesper Juul. Synes det er noe mange bør tenke over.

https://www.google.com/url?sa=t&source=web&rct=j&url=https://www.familieverden.no/oppdragelse/gode-rad/barn-ma-fa-lov-til-a-kjede-seg/&ved=2ahUKEwjOyq3E5-fpAhXJXJoKHVhBB_UQFjABegQIAxAB&usg=AOvVaw2G5uyFa12E8UadYciu93BA

[Gjest Blondie65]

37 minutter siden, Tutte skrev:

Det jeg reagerer på er årsaken. Synes det høres veldig rart ut at barnet ikke ønsker å dra til sin far i det hele tatt fordi det kjeder seg der. Du snakker om en far som reddet forholdet til sønnen sin for at de de fant på aktiviteter. Det er normalt sett ikke det som skal avgjøre hvor godt forhold et barn har til sine foreldre. Barn skal se på foreldre som sine trygge omsorgspersoner uavhengig av underholdning og aktiviteter.

Er helt enig i at det er feil og konstant sitte med tlf, pc i 4 uker uten å gjøre noe. Men jeg synes dette også høres rart ut. De færreste klarer vel det, er ikke faren ute av døren eller gjør noe selv heller tro? I 4 uker?

Det er vanskelig å sette seg ordentlig inn i situasjoner man leser om på nett, da man ikke kjenner personene og ikke hører begges versjon. Derfor lurte jeg på hvordan foreldrene har samarbeidet tidligere. Synes det er et viktig spørsmål, da barn fanger opp følelser uten at man tenker over det selv, og som virker inn på mye.

Tenker at i slike situasjoner hvor barnet faktisk gruer seg til å dra til den ene forelderen, så kan det være lurt å ta kontakt med familievernkontoret som kan hjelpe til å se på hele situasjonen.

Når det gjelder barn, kjedsomhet og aktiviteter ellers, så legger jeg ved denne artikkelen fra Jesper Juul. Synes det er noe mange bør tenke over.

Jeg er nødt til å forholde meg til det som står i TS sine innlegg. Hvis vi ikke skal det kan vi legge ned hele KG. Det er ikke dermed sagt at man ikke skal stille kritiske spørsmål, noe jeg har gjort tidligere i denne tråden.

Men du velger å tro at TS overdriver og at sønnen er en tulling som skal aktiveres 24/7. Det er bare en tulling her. Dette er en far som har flyttet så langt unna sønnen at samvær blir minimalt. I tillegg skal han ikke tilpasse noe - et poeng som stod i mitt innlegg og som TS har gjentatt flere ganger, men som du har hoppet over i alle dine svar.

Når et barn sier til forelderen at det ikke har lyst å dra til den andre, så er det naturlig at man spør "hvorfor ikke det da". Man sier ikke "slutt å sutre, du skal til NN uansett". TS har spurt sønnen hvorfor, sønnen har svart. Far er opplyst om grunnen, far nekter å gjøre noe med det. I motsetning til personen jeg nevnte som ikke hadde lyst å dra til far fordi det var kjedelig der, ingen å være med osv. Du mener at barnet bare skal skjerpe seg og drite i å fortelle at det kjeder seg? 

Så legger du ved en lenke om hvor viktig det er å kjede seg fordi en skal aktivere seg selv. Ja vel. Dette er barn! De blir dratt ut av den sammenhengen de vanligvis er i, der de har kompiser, leker, vant utemiljø der de kan utfolde seg og få slutt på kjedsomheten. Stedet de kommer til er fritt for de stimuli de ellers kan finne i vante omgivelser. Ingen voksne gjør en dritt for å sette igang de prosessene som skal til for at en selv blir kreativ.

Jeg husker de fantastiske somrene vi hadde hos slektninger der vi gikk ute hele dagen, og der vi hadde andre jevngamle å gjøre ting sammen med. Vi var kreative SAMMEN. Da vi dro dit for første gang satte de voksne inn resurser for å vise oss mulighetene. Deretter utnyttet vi mulighetene og gledet oss hvert år. Det er denne minimums innsatsen som mangler hos far, pluss at jeg ikke synes det er for mye for langt at far kan finne på noen aktiviteter hver uke sønnen er der. Tross alt er det sammen man skaper gode minner?

PS: Jeg elsker å kjede meg - jeg er blitt vant med å være alene om det meste og engasjerer meg selv. Men det var skummelt til å begynne med. Og da lyttet jeg til råd fra andre. Denne gutten blir overlatt til seg selv og iPad'en mesteparten av tiden. Du har vanskelig for å tro på det, og jeg velger å forholde meg til at det er saken. Hvorfor kan ikke denne faren ta signalene?

[Tutte]

11 minutter siden, Blondie65 skrev:

Jeg er nødt til å forholde meg til det som står i TS sine innlegg. Hvis vi ikke skal det kan vi legge ned hele KG. Det er ikke dermed sagt at man ikke skal stille kritiske spørsmål, noe jeg har gjort tidligere i denne tråden.

Men du velger å tro at TS overdriver og at sønnen er en tulling som skal aktiveres 24/7. Det er bare en tulling her. Dette er en far som har flyttet så langt unna sønnen at samvær blir minimalt. I tillegg skal han ikke tilpasse noe - et poeng som stod i mitt innlegg og som TS har gjentatt flere ganger, men som du har hoppet over i alle dine svar.

Når et barn sier til forelderen at det ikke har lyst å dra til den andre, så er det naturlig at man spør "hvorfor ikke det da". Man sier ikke "slutt å sutre, du skal til NN uansett". TS har spurt sønnen hvorfor, sønnen har svart. Far er opplyst om grunnen, far nekter å gjøre noe med det. I motsetning til personen jeg nevnte som ikke hadde lyst å dra til far fordi det var kjedelig der, ingen å være med osv. Du mener at barnet bare skal skjerpe seg og drite i å fortelle at det kjeder seg? 

Så legger du ved en lenke om hvor viktig det er å kjede seg fordi en skal aktivere seg selv. Ja vel. Dette er barn! De blir dratt ut av den sammenhengen de vanligvis er i, der de har kompiser, leker, vant utemiljø der de kan utfolde seg og få slutt på kjedsomheten. Stedet de kommer til er fritt for de stimuli de ellers kan finne i vante omgivelser. Ingen voksne gjør en dritt for å sette igang de prosessene som skal til for at en selv blir kreativ.

Jeg husker de fantastiske somrene vi hadde hos slektninger der vi gikk ute hele dagen, og der vi hadde andre jevngamle å gjøre ting sammen med. Vi var kreative SAMMEN. Da vi dro dit for første gang satte de voksne inn resurser for å vise oss mulighetene. Deretter utnyttet vi mulighetene og gledet oss hvert år. Det er denne minimums innsatsen som mangler hos far, pluss at jeg ikke synes det er for mye for langt at far kan finne på noen aktiviteter hver uke sønnen er der. Tross alt er det sammen man skaper gode minner?

PS: Jeg elsker å kjede meg - jeg er blitt vant med å være alene om det meste og engasjerer meg selv. Men det var skummelt til å begynne med. Og da lyttet jeg til råd fra andre. Denne gutten blir overlatt til seg selv og iPad'en mesteparten av tiden. Du har vanskelig for å tro på det, og jeg velger å forholde meg til at det er saken. Hvorfor kan ikke denne faren ta signalene?

Ja, artikkelen jeg la ut handler om barn, og er fin å ta med seg også generelt. Barn blir ofte overstimulert i disse dager.

Har aldri skrevet noe om at sønnen er en tulling som skal aktiveres 24/7. Hvor har du det i fra? Jeg tror heller ikke noe som helst, men prøver å se ting fra flere sider. Noe som er viktig, men dessverre vanskelig på et nettforum hvor man bare får den enes versjon. Vi kjenner heller ikke til bakgrunnen for noe.

Tenker at i slike problemsituasjoner som omhandler barn, oppvekst og kontakt med foreldre er såppas alvorlig at det ikke passer å diskutere og gi råd ut i fra én versjon og noen innlegg på et forum. Anbefaler ts å ta kontakt med familievernkontoret.

[AnonymBruker]

Hei TS, long shot men har du tatt kontakt med ditt lokale barnevernskontor og bedt om råd? Barnets beste skal trumfe foreldrenes behover og ønsker

Anonymkode: 1cc2c...889

[AnonymBruker]

13 timer siden, Made4u skrev:

Jeg har fortrengt de kjedeligste minnene nå, og hadde det vært så vell at man hadde laptopper den gangen (det hadde vært stas det), ja selv TV med mer enn en kanal (NRK) hadde vært stas, men NRK var alt som fantes denne gangen og barne-TV var nok det eneste jeg så...

Ja, det ble noen barndomsminner av det. Som da bestefar laget strikk-båt av en plankebit til meg bl.a., gledet meg aldri så mye til å bade å få prøve den. Og fisketur med bestefar, vaflene til bestemor... Ja, det ble mange fine minner også - men det som betyr noe her er jo forholdet jeg fikk til dem først og fremst...

Og ja, det var jævlig lange og kjedelige dager, de var pensjonister og jeg en liten gutt - klart jeg kjedet meg mye der også. Men altså, poenget er at jeg ikke hadde vondt av det - jeg fikk et fantastisk forhold til dem og det ville jeg ikke vært foruten.

Forøvrig bestefar som lærte meg å sykle, laget seljefløyte til meg, fortalte mange historier m.m.

Jeg overlevde de kjedelige stundene der bestefar las avis og intet skjedde, og nei jeg hadde ingen på min alder å leke med der slik jeg hadde hjemme - så det var jo ikke tvil om at jeg måtte tvinges på besøk... Og ja, det var flere uker hver søndag, men altså så så min mor tidvis innom og var der en del også, men var like kjedelig å være mye rundt henne til tider.

Les gjennom ditt eget innlegg. Og les gjennom hva ts forteller, uten å dikte din egen bakgrunnshistorie ut i fra en teori om at ts lyver - skal man gå ut i fra det blir jo hele poenget med å svare på en tråd borte. 

Besteforeldrene dine fant jo på mye med deg! Fisketurer, lage båt, steke vafler sammen, sykle, lage seljefløyte, fortelle historier. Besteforeldrene dine ignorerte deg ikke hele tiden.

Det er INGEN i denne tråden som har sagt at barn skal aktiviseres 24/7 eller at de ikke skal kjede seg innimellom. De skal bare ikke ignoreres og forvises til en skjerm fra de står opp til de legger seg. Det får man ikke bygget mye relasjon av.

Det er jo hele poenget, far her gjør ingenting slikt! 
 

Anonymkode: 2671c...973