Hvordan få far til å sette barnets behov først?

[AnonymBruker]

Barnet vårt på 10 år ønsker ikke lenger å være lenge hos far i sommerferien. Vi har tidligere brukt å delt det 4 uker her og 4 uker hos far (han bor langt unna, barnet må ta fly i to timer), men nå ønsker barnet 2 uker, Max. Barnet er nettop fylt 10 år. 

I fjor ble barnet kjempelei seg når det nærmet seg pappaferie, og jeg fikk flere kommentarer fra min familie og min samboers familie om hvor lei seg barnet var den sommeren fordi barnet gruet seg så fælt til å måtte reise. Dette informerte jeg far om, men fikk ingen empati eller medfølelse i forhold til barnet, men ble heller møtt med at han blåste det bort og ville ikke høre noe mer om det. Sommerferie ble gjennomført som planlagt, men jeg sa til far at dette skjer ikke igjen. Blir barnet så lei seg igjen så sender jeg ikke barnet på noe fly ned til han. Brydde seg ikke noe om det heller, for når våren kommer og sommerferie skal planlegges så tar han for gitt at barnet skal være hos han 4 uker igjen. Jeg forteller at dette ønsker IKKE barnet, men at 2 uker er Max fordi det har barnet fortalt selv, flere ganger. Det vil han heller ikke høre på. Han vil ha barnet 4 uker, uansett hva barnet vil eller ikke vil. Han tar altså ikke noe hensyn til hva barnet vil, men kun til hva han selv ønsker og vil. Alt han argumenterer med er at «det har jo gått så bra før, og vi gjør som vi har avtalt». Problemet er at det har jo ikke gått bra, men han nekter helt å innse det. 
 

Hva gjør man når faren setter seg selv først? Hans eget behov for samvær triumferer barnets ønske. Og det at barnet tidligere har fått flere uker ødelagt i forveien før reise til far, det oversees og blir ikke tatt i betraktning av faren overhodet. 
Jeg vil ikke gå til retten med dette, håper å finne ut av det. Jeg ønsker bare at barnet vårt skal bli respektert og hørt! 

Anonymkode: 6b021...326

[Maleficenta]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnet vårt på 10 år ønsker ikke lenger å være lenge hos far i sommerferien. Vi har tidligere brukt å delt det 4 uker her og 4 uker hos far (han bor langt unna, barnet må ta fly i to timer), men nå ønsker barnet 2 uker, Max. Barnet er nettop fylt 10 år. 

I fjor ble barnet kjempelei seg når det nærmet seg pappaferie, og jeg fikk flere kommentarer fra min familie og min samboers familie om hvor lei seg barnet var den sommeren fordi barnet gruet seg så fælt til å måtte reise. Dette informerte jeg far om, men fikk ingen empati eller medfølelse i forhold til barnet, men ble heller møtt med at han blåste det bort og ville ikke høre noe mer om det. Sommerferie ble gjennomført som planlagt, men jeg sa til far at dette skjer ikke igjen. Blir barnet så lei seg igjen så sender jeg ikke barnet på noe fly ned til han. Brydde seg ikke noe om det heller, for når våren kommer og sommerferie skal planlegges så tar han for gitt at barnet skal være hos han 4 uker igjen. Jeg forteller at dette ønsker IKKE barnet, men at 2 uker er Max fordi det har barnet fortalt selv, flere ganger. Det vil han heller ikke høre på. Han vil ha barnet 4 uker, uansett hva barnet vil eller ikke vil. Han tar altså ikke noe hensyn til hva barnet vil, men kun til hva han selv ønsker og vil. Alt han argumenterer med er at «det har jo gått så bra før, og vi gjør som vi har avtalt». Problemet er at det har jo ikke gått bra, men han nekter helt å innse det. 
 

Hva gjør man når faren setter seg selv først? Hans eget behov for samvær triumferer barnets ønske. Og det at barnet tidligere har fått flere uker ødelagt i forveien før reise til far, det oversees og blir ikke tatt i betraktning av faren overhodet. 
Jeg vil ikke gå til retten med dette, håper å finne ut av det. Jeg ønsker bare at barnet vårt skal bli respektert og hørt! 

Anonymkode: 6b021...326

Nå vet ikke jeg reglene på dette her, men samvær handler vel mer om hva barnet har rett til enn hva foreldrene har rett til trodde jeg, så dersom ungen ikke vil være hos far lengre enn i to uker så syns jeg dette skal respekteres. Er dette noe familievernkontoret vet noe om? Om man kan snakke med de evt? 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Maleficenta skrev:

Nå vet ikke jeg reglene på dette her, men samvær handler vel mer om hva barnet har rett til enn hva foreldrene har rett til trodde jeg, så dersom ungen ikke vil være hos far lengre enn i to uker så syns jeg dette skal respekteres. Er dette noe familievernkontoret vet noe om? Om man kan snakke med de evt? 

Synes også mekling høres ut som en ide. 

Eventuelt får du ringe og avtale når ferien skal være, og forklare at det er du som ser reaksjonene til barnet, ikke han. 

Barnet til eksen min ønsket heller ikke lang ferie hos far etterhvert som han ble større. Miljøet hans var ikke hos far, og det ble på en måte ensomt å ikke kunne være med vennene sine hjemme. Det måtte jo faren bare fint godta. 

Anonymkode: 56f01...6f6

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes også mekling høres ut som en ide. 

Eventuelt får du ringe og avtale når ferien skal være, og forklare at det er du som ser reaksjonene til barnet, ikke han. 

Barnet til eksen min ønsket heller ikke lang ferie hos far etterhvert som han ble større. Miljøet hans var ikke hos far, og det ble på en måte ensomt å ikke kunne være med vennene sine hjemme. Det måtte jo faren bare fint godta. 

Anonymkode: 56f01...6f6

Ts her.
Ja de må jo bare godta det, men ikke han her. 
Har vært på mekling tidligere noen ganger for noen år siden, men må si jeg ikke er særlig imponert. Kunne likeså tatt konflikten på egen hånd for vi gikk ut derfra og var like langt. Meklerne satt på hver sin side og sa når det var min tur og hans tur til å prate. Thats it. De hadde ingen råd å komme med. Så føler ikke vi fikk så mye bistand egentlig. Så jeg har litt dårlige erfaringer med dem. 

Anonymkode: 6b021...326

[Maleficenta]

Du får bare bestille tur retur for to uker. Så blir det to uker. 

[AnonymBruker]

Hvorfor vil ikke barnet? Er det noe som kan jobbes med? 

Støtter du barnet, eller hvordan håndteres dette egentlig?

Anonymkode: 6242c...967

[Gjest WhisperingWind]

Hvorfor vil ikke barnet? 

[AnonymBruker]

Spør som de andre: hva er årsaken til at barnet ikke vil? Hva finner de på mens de er der?

Hvordan håndterer andre dette? Det er viktig at både du, din samboer, og samboers familie (!) prøver å være så positive som mulig, og ikke nøre oppunder misnøye. Har sett mange eksempler på det.

Anonymkode: 83988...d4c

[AnonymBruker]

Det er litt viktig å få tak på hvorfor han ikke vil til pappa. 

Anonymkode: 1fe03...c11

[Huffda]

Syns du skal være kjempeglad for at du har en far til barnet ditt som står på og skal ha barnet i 4 uker.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor vil ikke barnet? Er det noe som kan jobbes med? 

Støtter du barnet, eller hvordan håndteres dette egentlig?

Anonymkode: 6242c...967

Barnet synes det er ensomt å være der, de finner på lite med barnet og det blir mye innsitting med TV og telefon. De bor også landlig til slik at det er vanskelig å finne venner i nærområdet. Dette har vært nevnt flere ganger og snakket om tidligere, men far er ikke villig til å gjøre noe med det og gjøre det mer trivelig for barnet å være der. 

Jeg støtter såklart barnet i ønsker som blir lagt frem, og vil at barnet skal ha det best mulig. Men jeg snakker aldri dårlig om far og hans hjem om det er det du vil frem til. Vil barnet ikke reise og være borte fra venner og familien som barnet bor med lengre enn 2 uker så synes det det skal få slippe det. Hadde jeg vært samværsforelder så hadde jeg respektert det. Uten tvil. 

Anonymkode: 6b021...326

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Huffda skrev:

Syns du skal være kjempeglad for at du har en far til barnet ditt som står på og skal ha barnet i 4 uker.

På en måte, ja. Men på en annen side, når det går så langt at fars behov går foran barnets da er det ikke greit lenger. Du skjønner det? Er man oppriktig glad i dem så gjør man det uten å tvile.

Anonymkode: 6b021...326

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

På en måte, ja. Men på en annen side, når det går så langt at fars behov går foran barnets da er det ikke greit lenger. Du skjønner det? Er man oppriktig glad i dem så gjør man det uten å tvile.

Anonymkode: 6b021...326

Edit: Er man oppriktig glad i barna sine så setter man dem først uten å tvile. 

Anonymkode: 6b021...326

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnet synes det er ensomt å være der, de finner på lite med barnet og det blir mye innsitting med TV og telefon. De bor også landlig til slik at det er vanskelig å finne venner i nærområdet. Dette har vært nevnt flere ganger og snakket om tidligere, men far er ikke villig til å gjøre noe med det og gjøre det mer trivelig for barnet å være der. 

Jeg støtter såklart barnet i ønsker som blir lagt frem, og vil at barnet skal ha det best mulig. Men jeg snakker aldri dårlig om far og hans hjem om det er det du vil frem til. Vil barnet ikke reise og være borte fra venner og familien som barnet bor med lengre enn 2 uker så synes det det skal få slippe det. Hadde jeg vært samværsforelder så hadde jeg respektert det. Uten tvil. 

Anonymkode: 6b021...326

At et barn kjeder seg er ikke god nok grunn til å droppe ferien, syns jeg. Da får 10 åringen ta fatt på fantasien, det samme med pappaen. 

Anonymkode: 1fe03...c11

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnet synes det er ensomt å være der, de finner på lite med barnet og det blir mye innsitting med TV og telefon. De bor også landlig til slik at det er vanskelig å finne venner i nærområdet. Dette har vært nevnt flere ganger og snakket om tidligere, men far er ikke villig til å gjøre noe med det og gjøre det mer trivelig for barnet å være der. 

Jeg støtter såklart barnet i ønsker som blir lagt frem, og vil at barnet skal ha det best mulig. Men jeg snakker aldri dårlig om far og hans hjem om det er det du vil frem til. Vil barnet ikke reise og være borte fra venner og familien som barnet bor med lengre enn 2 uker så synes det det skal få slippe det. Hadde jeg vært samværsforelder så hadde jeg respektert det. Uten tvil. 

Anonymkode: 6b021...326

Hva med å dele opp ferien?

Selvfølgelig er det sårt for en foreldre å miste halvparten av ferien med barnet sitt, jeg tror virkelig ikke du uten videre ville gitt fra deg halve ferien med barnet ditt?

Og som en over sier, det å kjede seg er ikke akkurat god nok grunn til å være der såpass kort. Send med han sykkel, pc eller annet han kan drive med. At han er bortskjemt på ting å gjøre, så kanskje han faktisk har litt godt av å kjede seg også? 

Anonymkode: 315a0...3b2

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

At et barn kjeder seg er ikke god nok grunn til å droppe ferien, syns jeg. Da får 10 åringen ta fatt på fantasien, det samme med pappaen. 

Anonymkode: 1fe03...c11

Så du mener barnet skal sitte og grue seg i flere uker før avreise igjen fordi «det er sunt å kjede seg»? Du så ikke barnet den sommeren...ferien med oss og vår familie ble ødelagt for barnet for barnet var rett og slett ordentlig lei seg. Barnet trives ikke der, barnet vil være med venner, besteforeldre og søsknene sine i ferien. Er ikke det god nok grunn så vet ikke jeg. 

Anonymkode: 6b021...326

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å dele opp ferien?

Selvfølgelig er det sårt for en foreldre å miste halvparten av ferien med barnet sitt, jeg tror virkelig ikke du uten videre ville gitt fra deg halve ferien med barnet ditt?

Og som en over sier, det å kjede seg er ikke akkurat god nok grunn til å være der såpass kort. Send med han sykkel, pc eller annet han kan drive med. At han er bortskjemt på ting å gjøre, så kanskje han faktisk har litt godt av å kjede seg også? 

Anonymkode: 315a0...3b2

Som sagt, jeg setter barnets ønsker foran fars. Om han synes det er fælt å miste halve ferien så får det bare være, så lenge det gjør barnet lykkelig. Jeg kan ikke bry meg så mye om hva han føler når det er et annet menneske her som er viktigere. 

Barnet er ikke direkte bortskjemt på ting å gjøre. Men når en 10-åring blir satt foran en iPad hele dagen mens far scroller mobilapper og Facebook...er det sommerferie synes du? Barnet vet ikke hva friluft er når det er med far. De er enten hjemme, eller på kjøpesenter en gang nå og da. 

Anonymkode: 6b021...326

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Som sagt, jeg setter barnets ønsker foran fars. Om han synes det er fælt å miste halve ferien så får det bare være, så lenge det gjør barnet lykkelig. Jeg kan ikke bry meg så mye om hva han føler når det er et annet menneske her som er viktigere. 

Barnet er ikke direkte bortskjemt på ting å gjøre. Men når en 10-åring blir satt foran en iPad hele dagen mens far scroller mobilapper og Facebook...er det sommerferie synes du? Barnet vet ikke hva friluft er når det er med far. De er enten hjemme, eller på kjøpesenter en gang nå og da. 

Anonymkode: 6b021...326

Man setter nødvendigvis ikke barnet først når man reduserer samværet. Du har en plikt til å oppmuntre barnet til samvær og barn har godt av å være med far. Og igjen, hvorfor ikke dele opp ferien med far? 

Det må jo være noe annet i bilde her siden barnet gruer seg lenge før. Er relasjonen mellom far og barnet såpass dårlig? Hva kan dere gjøre for å gjøre det bedre? Har de kontakt utenom samværet? Kan far snakke med barnet gjevnlig før ferien for å trygge barnet? 

Jeg har en 11 åring hjemme. Over halve ferien så jobber jeg, dvs liten tid til turer, sommerferie osv. 2 uker hos besteforeldre, hvor ting kan være en smule kjedelig. Hvis du mener og tenker et barn skal ha aktiviteter hele sommerferien og barnet forventer det, ja da er barnet bortskjemt. Har ikke barnet noen som helst fantasi? Leker, ting å gjøre, hobby etc? Kanskje noe dere kan jobbe med hjemme? 

Anonymkode: 315a0...3b2

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så du mener barnet skal sitte og grue seg i flere uker før avreise igjen fordi «det er sunt å kjede seg»? Du så ikke barnet den sommeren...ferien med oss og vår familie ble ødelagt for barnet for barnet var rett og slett ordentlig lei seg. Barnet trives ikke der, barnet vil være med venner, besteforeldre og søsknene sine i ferien. Er ikke det god nok grunn så vet ikke jeg. 

Anonymkode: 6b021...326

Da må mor jobbe hardt med å holde humøret hans oppe og far må vise at han kan være morsom. Å slippe unna nå med litt sutring så vil han alltid prøve å slippe unna ting som ikke er underholdene nok. 

Anonymkode: 1fe03...c11

[Maleficenta]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man setter nødvendigvis ikke barnet først når man reduserer samværet. Du har en plikt til å oppmuntre barnet til samvær og barn har godt av å være med far. Og igjen, hvorfor ikke dele opp ferien med far? 

Det må jo være noe annet i bilde her siden barnet gruer seg lenge før. Er relasjonen mellom far og barnet såpass dårlig? Hva kan dere gjøre for å gjøre det bedre? Har de kontakt utenom samværet? Kan far snakke med barnet gjevnlig før ferien for å trygge barnet? 

Jeg har en 11 åring hjemme. Over halve ferien så jobber jeg, dvs liten tid til turer, sommerferie osv. 2 uker hos besteforeldre, hvor ting kan være en smule kjedelig. Hvis du mener og tenker et barn skal ha aktiviteter hele sommerferien og barnet forventer det, ja da er barnet bortskjemt. Har ikke barnet noen som helst fantasi? Leker, ting å gjøre, hobby etc? Kanskje noe dere kan jobbe med hjemme? 

Anonymkode: 315a0...3b2

Eneste ts isåfall kan gjøre er å kreve at far tar med ungen ut på noe kjekt. Å sitte inne alene med ipaden hele dagen er jo ikke noe kjekt ellers heller. Hvorfor vil faren ha halve ferien med ungen når han ikke gidder å finne på No kjekt med han?