Hvordan hjelpe voksen datter ut i arbeidslivet?

[AnonymBruker]

Sorry, men om man ikke har utdanning kan man ikke være sær på hvilke jobber man tar. Hun er heldig som har fått tilbud gjennom både din jobb og annen bekjent. Til og med de som har utdanning sliter med å få seg jobb.. enten må hun finne ut av hva hun ønsker og gjøre noe for å bli kvalifisert til det, eller så må hun ta det hun får. Hun vet jo ikke hvordan det er før hun har prøvd, kanskje hun trives med det når hun kommer inn i det. Hun kan ikke sitte og vente på at «drømmejobben» faller i fanget hennes. Hun må ta litt ansvar selv og ikke være så tafatt. 

Anonymkode: 7bd49...9fa

[AnonymBruker]

Notodden og Bø i Telemark kan kanskje være inspirerende steder å gå https://www.usn.no/studier/finn-studier/?[object+Object]=&filters[campuses][selectedValues][]=bø&filters[campuses][selectedValues][]=notodden

Hun mistet jo mye ungdomstid og da er det greit å studere et sted hvor det er små forhold og litt alternative studier et år eller mer, bare for å føle at man er en del av noe levende.

Anonymkode: 2aa85...5b9

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan det være aktuelt med en kort yrkesrettet utdanning? Jeg er ikke så godt kjent med disse, men tror man kan bli teknisk tegner på ett år? Litt som å spille sims og få betalt for det. Helsesekretær eller tannlegesekretær? Det å jobbe på sykehjem eller barnehage passer virkelig ikke for alle.

Anonymkode: 1ba07...ce0

Det gjelder å ikke utdanne seg til arbeidsledighet. Jeg kjenner 3 helsesekretærer som ikke har fått jobb. Jeg forstår at barnehage og sykehjem ikke passer alle, men uten utdanning og yrkeserfaring må man bare ta den jobben man får.

Anonymkode: 0d207...b68

[Thie]

Det er mange gode tips her til hva datter kan gjøre, dog tror jeg ikke det har noe hensikt at TS skal videreformidle dette til sin datter.

Du høres ut som en god og omtenksom mor som har stilt opp og gjort masse for å hjelpe datteren din.

Men når en strategi åpenbart ikke fungerer bør man bytte strategi. Slutt å blande seg i hennes fremtidsplaner og slutt å gi henne råd. Slutt å snakk om jobb/utdanning hvis hun ikke tar det opp selv. Ikke hjelp henne masse økonomisk og rydd opp for henne, men vær der for emosjonell støtte. Det er hennes liv, gi henne pusterom.

Når det gjelder barnebarnet ditt kan du ha hen på besøk og være en trygg og god bestemor. 

 

 

[AnonymBruker]

Som å høre om min søster... som forøvrig er yngst i søskenflokken, ref en kommentar over her. Uansett, hun «navet» i åresvis, ingenting var gøy nok eller bra nok. Helt håpløs innstilling og moral til arbeidslivet. Mine foreldre hjalp henne med sertifikat, husleie, barneklær osv. Eneste som hjalp her var når nav sa nok er nok, du står på egne bein, og mine foreldre sluttet å gjøre henne bjørnetjenester, da først skjønte hun alvoret. Hun hadde ikke sett det før, dum og bortskjemt, det ordnet seg jo alltid for henne. Nå jobber hun i 100% stilling i et lavtlønnet yrke, men stortrives, har virkelig modnet etter hun kom ut i arbeidslivet! Så mitt råd er slutt å gjør henne bjørnetjenester, hun må se at det lønner seg å jobbe for pengene! 

Anonymkode: c2d0e...e16