Hvordan hjelpe voksen datter ut i arbeidslivet?

[Gjest Jon Are]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun føler seg ikke bortskjemt, mener begge jobbene hun har blitt tilbudt er i følge henne såkalte drittjobber som ingen vil ha. 
 

Hun blir mer og mer bitter, klager støtt over hvor mye alle andre tjener og har. Dette har ført til at hun har begynt å miste nettverk og venner, også søstera si har hun ett anstrengt forhold til. Jeg prøvde å forklare henne at grunnen til at alle andre har mer er fordi de har gjerne to inntekter og leve av. 

Anonymkode: 0d207...b68

Men du verden... for ei bortskjemt og lite reflekterende datter du har. Unnskyld at jeg sier det, men det er sant. Det hun trenger er reslitetsorientering.  Penger får man ved å ta utdannelse og jobbe hard.  Dette må du poengtere til henne. Bitterhet og sjalusi er stygt og vitner om et lite raust menneske.  Forklare henne at du ikke orker å høre på dette. De hun er sjalu på har også sitt,  men de har jobbet for det. Tatt en utdannelse og stått i det. De bør få uttelling for dette.  Stram opp datteren din. Det er unikt (særlig bland dagens bestemødre) at hun har muligheten til barnevakt under studier.  Hun bør benytte seg av dette før det er for sent. Hun skylder barnet sitt også det. Syns du skal kutte ut å trøste og kosesnakke. Still krav og fortell henne hvor heldig hun faktisk er.

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som er sånn. Hun har utdanning innen helse, men klarer ikke å jobbe med det. Går på aap. Jeg har sagt at jeg kan skaffe henne jobb som renholder på skole. Men det vil hun ikke. Vil ikke gå ned i lønn sammenlignet med hva hun får når hun jobber på sykehjem. Da tenker jeg at hun bare får sitte der med lite penger og aap. Men jeg vil ikke høre klaging på hvor dårlig råd hun har. 

Anonymkode: af521...73e

[AnonymBruker]

Hun er voksen, og må ta ansvar for seg selv. Jeg ble gravid før jeg var ferdig med vgs. Var alene om omsorgen. Gjorde ferdig vgs mens jeg var i permisjon. Jobbet deltid for å få endene til å møtes. Tok deretter bachelor og senere master. Jeg kunne satt meg ned på ræv og vært bitter over hvor vanskelig alt var, eller jeg kunne bitt tenna sammen og gjort noe med egen situasjon. Jeg valgte det siste.

Anonymkode: 93552...706

[Energidronning]

en ide:

kanskje hjemmekontor passer henne bedre? 

trenger ikke være like bra betalt. 

om hun blir hjemme - hun kan bli sammen mer med treåringen, hun kunne ha anledning til å spare penger på lage mat, spise sunnere osv. mindre stress. 

jobb med internett. trygg, hjemme i komfortsone. samtidig kunne lytte på favoritt musikk osv. 

krever litt selvdisiplin da, men alt kan læres. 

Endret 31. mai 2020 av Energidronning

[AnonymBruker]

Hun kan jo starte en middelmådig blogg.😉 Du har fått mange gode svar. Vet ikke helt hvilket råd jeg kan gi. Tenker karriereveiledning. Hun må jo klare å finne ut hva hun kunne tenke seg å jobbe med og gå videre derfra? Ta et fagbrev? Forberede karakterer for bedre snitt? Hun trenger en god motivator/veileder. 

Anonymkode: afb33...25a

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Energidronning skrev:

en ide:

kanskje hjemmekontor passer henne bedre? 

trenger ikke være like bra betalt. 

om hun blir hjemme - hun kan bli sammen mer med treåringen, hun kunne ha anledning til å spare penger på lage mat, spise sunnere osv. mindre stress. 

jobb med internett. trygg, hjemme i komfortsone. samtidig kunne lytte på favoritt musikk osv. 

krever litt selvdisiplin da, men alt kan læres. 

Hva tenker du hun skal gjøre på hjemmekontoret? Alle jeg kjenner som har hatt hjemmekontor nå har 3-5 årige utdannelser som grunnlag for jobben de har...

Anonymkode: d9118...21a

[Nnilm]

Hun må ville det selv. 
Selv om hun er ung er hun gammel nok til å ordne dette selv. 
Jeg hadde heller ikke gitt henne penger om hun spør om det, det kan fort bli en hvilepute. 
 

Og du, man kan faktisk få seg en ganske god jobb uten utdannelse bare man har god arbeidsmoral. 
 

Noen må lære på den harde måten, og vi som foreldre kan ikke ordne opp for barna alltid, det kommer en tid der de må klare seg alene. 
Jeg vet det er tøft, jeg har lyst til å hjelpe 15 åringen her i hus med er par ting, men det er ting han klarer selv, han har bare ikke lyst og han et sjenert av seg, så jeg overlater det til han, og vet du, det er ikke mange gangene før jeg merket hvor mye mer selvstendig han er blitt. 
Faktisk mer enn søskenbarnet mitt på 22. 

[AnonymBruker]

30 minutter siden, Energidronning skrev:

en ide:

kanskje hjemmekontor passer henne bedre? 

God ide, egentlig. Men en ukvalifisert uten erfaring og motivasjon skal ut å konkurrere om hjemmekontor-jobber som absolutt ALLE i Norge ønsker seg nå etter Corona-tiden...hvilken jobb tenkte du på passet henne, som hun har sjanse på? Jeg kommer ikke på én eneste.

Anonymkode: 1609a...933

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun kan jo starte en middelmådig blogg.😉 Du har fått mange gode svar. Vet ikke helt hvilket råd jeg kan gi. Tenker karriereveiledning. Hun må jo klare å finne ut hva hun kunne tenke seg å jobbe med og gå videre derfra? Ta et fagbrev? Forberede karakterer for bedre snitt? Hun trenger en god motivator/veileder. 

Anonymkode: afb33...25a

Her har vi nok hele essensen av problemet. Det er så mange i dag som tjener penger på å gjøre ingenting(bloggere, influensere og youtubere)

Anonymkode: b2bca...845

[Gjest Boron]

Ikke ville hun jobbe på sykehjem, som hun fikk tilbud om.
Ikke ville hun jobbe i barnehage, som hun fikk tilbud om.
Ikke vil hun utdanne seg.

Jeg følte først synd i henne, men etter disse 3 linjene har jeg ikke et snev av empati for henne.
Hun har ansvar selv for å få livet sitt på rett kjør! 

Jeg antar at butikkyrker kanskje heller ikke er noe for denne "ambisjonsfylte" kvinnen? 

Så hvilken jobben SØKER hun faktisk på? Industrijobber? Neppe.... Er det kontorjobber? 

Vet du, denne kvinnen har faktisk ikke mulighet eller anledning til å være hverken kravstor, ambisiør eller forventningsfull når hun ser mot jobbmarkedet. Hun må faktisk ta det som kommer, og jobbe seg oppover! Problemet hennes er at hun føler hun fortjener bedre enn hva hun er. 

Hun må rett og slett innse realiteten!

[Energidronning]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva tenker du hun skal gjøre på hjemmekontoret? Alle jeg kjenner som har hatt hjemmekontor nå har 3-5 årige utdannelser som grunnlag for jobben de har...

Anonymkode: d9118...21a

den som er motivert, ikke fokuserer på problemer men MULIGHETER!!! 

kanskje begynne å google "tjene penger på nettet"? (og selvsagt forsiktig med hensyn til å velge bort de "too good to be true" falske "click bait" opplysninger) 

hun kan sikkert engelsk, ikke sant? hele verden tilbyr en hav av muligheter! 

[AnonymBruker]

Enten er hun veldig bortskjemt og lite realitetsorientert, eller så er hun deprimert. Du sier hun ikke er den blide og glade jenta lenger, som kan tyde på depresjon, men det kan også bare være at hun er misfornøyd med bosituasjon,økonomi osv. og sliten av å være alene med et barn.

Dersom hun ikke er deprimert, er hun faktisk veldig umoden og rett og slett litt dum. Å jobbe på sykehjem og i barnehage er begge fine jobber, som er givende på veldig mange måter. Da jeg var på hennes alder studerte jeg til en mastergrad og jobbet på et sykehjem ved siden av. Tanken om at det var en drittjobb slo meg aldri. Jeg var veldig fornøyd med å ha en jobb ved siden av studiene, og følte at jeg lærte masse. 

Hva slags jobber tror hun at hun kan få med null utdanning og erfaring, da? Jeg regner med at butikkjobber også er uaktuelle, siden det å jobbe i butikk ofte er sett på som mer lavstatus enn sykehjem og barnehage. Hun kan simpelthen bare ikke, hverken økonomisk eller når det gjelder å bygge opp en CV, være kresen på jobber. All jobberfaring vil være positivt for en ny arbeidsgiver. Hull i CV-er derimot store røde flagg, som gjør at ingen vil ansette henne.

Anonymkode: 549ed...98f

[Jordbærkake34532]

Min tanke er at hun muligens kan være deprimert og det ikke hadde skadet med en psykologtime. Om hun så ikke er deprimert tror jeg det kunne vært fint og få tømt disse tankene til en profesjonell. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje kontakte noen som kan bistå med karriereveiledning?

Anonymkode: 9af95...d17

Hun har fått karriereveiledning av NAV. De har gjentatte ganger kontaktet henne og foreslått ulike jobber og utdanningsløp. Men ingen av disse har passet henne, sier hun. 

Anonymkode: 0d207...b68

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg antar hun ikke vet hva hun evt vil studere eller jobbe som, kan dere sette dere litt inn i mulighetene sammen? 

 

Vi har som sagt foreslått flere ting, snakket med henne om hva slags muligheter hun har med de begrensingene hun har.
 

Vi bor i Oslo-området så her har vi alle høyskoler, universitet og muligheter til de fleste utdanningsløp innen rekkevidde. Men det er ingenting som frister sier hun. Med engang jeg eller NAV foreslår noe finner hun noe galt ved det. 
 

Jeg foreslå barnehagelærerutdanning, denne kan hun ta både på heltid og deltid, og det er gode jobbmuligheter. Men det ville hun ikke. 
 

NAV foreslo sykepleier utdanning, hun har gode nok karakter til å komme inn på denne. Men det ville hun ikke fordi hun ikke liker turnusjobber og synes det er ekkelt med blod og intimhygiene. 
 

Søsteren hennes som er lærer foreslo lærerutdanning, men det tok for lang tid. 
 

Vi synes det er litt håpløst...

Anonymkode: 0d207...b68

[jabx]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min voksne datter har rotet det til. Hun er alenemor til ett barn på snart 3 år og ting har virkelig ikke vært lett for henne. Hun ble mor noen år etter vgs før hun hadde rukket å ta utdanning og få ordentlig jobb, kort tid etter røk forholdet og hun ble alene med barnet sitt kort tid etter fødsel. De siste årene har jeg mast på henne om at hun skal ta en utdanning, eller i skaffe seg en levelig heltidsjobb, men hun har vært veldig passiv. Det ene året tok hun opp fag fra vgs, det andre året begynte hun på frisørskole og droppet ut. Nå er årene med overgangsstønad over og hun har hverken utdanning eller jobb. 
 

Jeg har prøvd å skaffe henne jobb på sykehjemmet der jeg jobber. De har behov for ekstravakter der, men dette ville hun ikke. Hun sa hun ikke passer til det.

En nær venninne av meg har sagt at hun kunne begynne å jobbe i barnehagen der hun er leder, men det ville hun heller ikke. Her kunne hun ta ringeoppdrag og de har alltid behov for folk. Men dette var heller ikke noe for henne. 
 

Jeg er veldig bekymret for henne og mitt barnebarn. Jeg vil så gjerne at hun skal vokse opp i et stabilt og godt hjem, barnebarnet mitt. Jeg har virkelig gjort alt jeg kunne, sagt at jeg kunne stille opp som barnevakt og passe barnet når som helst, bare hun tar seg en utdanning,

Hun sier hun søker jobber, men får ikke napp. Og så sier hun at det er få jobber hun er kvalifisert til og få jobber hun synes er spennende/ verdt å søke på. 

 

Jeg er veldig bekymret for fremtiden hennes, vet ikke hvordan jeg skal hjelpe henne. Har dere råd til meg? 
 

 Hun er ikke den glade og blide jenta hun en gang var lenger. Nå virker hun sur og bitter, klager over hvor vanskelig det er å få endene til å møtes. Og sier det er urettferdig hvor mye alle andre har i forhold til henne. Dette tærer også på forholdet til søstera hennes. 
 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal hjelpe henne, alt jeg sier blir feil. Skjønner ikke hva som gikk galt med henne, jeg har to andre barn som sitter godt i det med gode jobber og fin økonomi. 

Anonymkode: 0d207...b68

Klarer hun å ta vare på eget barn da? Hun høres ikke helt.. oppegående ut

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Jordbærkake34532 skrev:

Min tanke er at hun muligens kan være deprimert og det ikke hadde skadet med en psykologtime. Om hun så ikke er deprimert tror jeg det kunne vært fint og få tømt disse tankene til en profesjonell. 

Min svigerdatter som er psykolog har foreslått dette, men dette har hun ikke behov for sier hun. 

Anonymkode: 0d207...b68

[AnonymBruker]

Slike tilfeller illustrerer hvorfor overgangsstønad burde avvikles. 

Hvilken utdanning tok hun disse årene da? Det er jo det overgangsstønad er ment for, en overgang for å kunne bli selvstendig og klare seg selv, men nesten ingen kvinner blir i realiteten det. 

Anonymkode: 533ed...31b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Slike tilfeller illustrerer hvorfor overgangsstønad burde avvikles. 

Hvilken utdanning tok hun disse årene da? Det er jo det overgangsstønad er ment for, en overgang for å kunne bli selvstendig og klare seg selv, men nesten ingen kvinner blir i realiteten det. 

Anonymkode: 533ed...31b

Hun tok opp noen fag fra vgs og så begynte hun på frisørskole, men fullførte ikke.

Anonymkode: 0d207...b68

[AnonymBruker]

Det er jo helt utrolig at NAV ikke stoppet overgangsstønaden hennes. Det kan de når hun ikke tar i mot jobbtilbud og ikke studerer.

Det virker som hun må lære på den harde måten; være arbeidsledig og ha svært lite penger. Jeg tenker at du ikke bør gi henne penger, selv om det er vanskelig, for da lærer hun aldri. Hun er tydelig for lat og trenger en oppvekker.

Anonymkode: 3f536...5fb