Gå til innhold

Hvordan hjelpe voksen datter ut i arbeidslivet?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Min voksne datter har rotet det til. Hun er alenemor til ett barn på snart 3 år og ting har virkelig ikke vært lett for henne. Hun ble mor noen år etter vgs før hun hadde rukket å ta utdanning og få ordentlig jobb, kort tid etter røk forholdet og hun ble alene med barnet sitt kort tid etter fødsel. De siste årene har jeg mast på henne om at hun skal ta en utdanning, eller i skaffe seg en levelig heltidsjobb, men hun har vært veldig passiv. Det ene året tok hun opp fag fra vgs, det andre året begynte hun på frisørskole og droppet ut. Nå er årene med overgangsstønad over og hun har hverken utdanning eller jobb. 
 

Jeg har prøvd å skaffe henne jobb på sykehjemmet der jeg jobber. De har behov for ekstravakter der, men dette ville hun ikke. Hun sa hun ikke passer til det.

En nær venninne av meg har sagt at hun kunne begynne å jobbe i barnehagen der hun er leder, men det ville hun heller ikke. Her kunne hun ta ringeoppdrag og de har alltid behov for folk. Men dette var heller ikke noe for henne. 
 

Jeg er veldig bekymret for henne og mitt barnebarn. Jeg vil så gjerne at hun skal vokse opp i et stabilt og godt hjem, barnebarnet mitt. Jeg har virkelig gjort alt jeg kunne, sagt at jeg kunne stille opp som barnevakt og passe barnet når som helst, bare hun tar seg en utdanning,

Hun sier hun søker jobber, men får ikke napp. Og så sier hun at det er få jobber hun er kvalifisert til og få jobber hun synes er spennende/ verdt å søke på. 

 

Jeg er veldig bekymret for fremtiden hennes, vet ikke hvordan jeg skal hjelpe henne. Har dere råd til meg? 
 

 Hun er ikke den glade og blide jenta hun en gang var lenger. Nå virker hun sur og bitter, klager over hvor vanskelig det er å få endene til å møtes. Og sier det er urettferdig hvor mye alle andre har i forhold til henne. Dette tærer også på forholdet til søstera hennes. 
 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal hjelpe henne, alt jeg sier blir feil. Skjønner ikke hva som gikk galt med henne, jeg har to andre barn som sitter godt i det med gode jobber og fin økonomi. 

Anonymkode: 0d207...b68

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kan hun søke universitetsutdanning via 23/5-regelen? Litt for sent i år men tenker neste år? Omsorg for barn teller under den regelen og da er vel ungen rundt 4? Da har hun fire år og mangler et. Hvis utdanning er noe hun kunne tenkt seg da. De fleste universiteter har også tilhørende barnehager.

Hun må ha bestått standardfagene (Naturfag, norsk, historie, samfunnsfag, matte, engelsk) og ha fem års erfaring innen skole, jobb, sykdom eller omsorg for eget barn. Dette må dokumenteres. Jeg fikk selv innvilget dette takket være sykdom som gjorde at jeg ikke kunne jobbe et år. Det eneste sykdommen min har vært god for 😂 

Anonymkode: dd891...dcf

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun må nesten lære og erfare det selv. Du har vært behjelpelig med å skaffe jobber, men hun har takket nei. Da er det bare å ta et steg tilbake og la henne styre dette selv. 

Å være bortskjemt på jobber når hun ikke har utdanning, og i det heletatt den tiden vi er i nå med høy arbeidsledighet, er ufattelig dumt av henne. Men kanskje hun lærer av det hele. Bare ikke gjør henne bjørnetjenester. 

Anonymkode: e2bdc...e4f

  • Liker 36
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Veldig fint at du vil hjelpe datteren din og at du stiller opp for henne. Du virker som en god mor. Jeg skjønner at du er bekymret for henne. Men kanskje du må ta et steg tilbake og tenke annerledes. Kanskje fokuset ikke først og fremst bør være på jobb og utdanning, men på hennes psykiske helse? Du skriver at hun er alene med et barn, ung alder, sjalusi mot søsken og andre som har ting mer på stell enn henne selv. Hun føler seg nok forferdelig mislykket og kanskje ensom? Kanskje det hun trenger aller mest er bare kjærlighet, omsorg og forsikring om at hun er elsket uansett hva hun får til eller har. Jeg mener ikke å kritisere det du har gjort til nå, for du har jo virkelig prøvd å hjelpe henne. Men kanskje hun må bygges opp før hun klarer å eventuelt starte med en utdanning eller jobb? Samtidig virker hun noe bortskjemt...når hun takker nei til jobbtilbud, men allikevel klager...tenker enten det eller at hun ikke tør eller orker å jobbe? Kanskje du kan prøve å fokusere på ting hun har fått til og ting som er bra med henne og se om det hjelper. Hvis hun føler at andre fokuserer mye på de tingene hun ikke klarer, så kan det hende hun bare føler seg enda mere mislykket og motløs. Spør henne hva hun trenger. Legg gjerne en plan med henne, ut fra hennes ønsker og behov. Dersom hun er deprimert (ref. Sur og klagete), kan det være et bedre sted å starte å bare prate med henne istedenfor til henne... Du er en god mor. 

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan hun søke universitetsutdanning via 23/5-regelen? Litt for sent i år men tenker neste år? Omsorg for barn teller under den regelen og da er vel ungen rundt 4? Da har hun fire år og mangler et. Hvis utdanning er noe hun kunne tenkt seg da. De fleste universiteter har også tilhørende barnehager.

Hun må ha bestått standardfagene (Naturfag, norsk, historie, samfunnsfag, matte, engelsk) og ha fem års erfaring innen skole, jobb, sykdom eller omsorg for eget barn. Dette må dokumenteres. Jeg fikk selv innvilget dette takket være sykdom som gjorde at jeg ikke kunne jobbe et år. Det eneste sykdommen min har vært god for 😂 

Anonymkode: dd891...dcf

Hun har vitnemål fra videregående, så hun kan i utgangspunktet begynne på flere studier, men vil ikke. 

Anonymkode: 0d207...b68

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun må nesten lære og erfare det selv. Du har vært behjelpelig med å skaffe jobber, men hun har takket nei. Da er det bare å ta et steg tilbake og la henne styre dette selv. 

Å være bortskjemt på jobber når hun ikke har utdanning, og i det heletatt den tiden vi er i nå med høy arbeidsledighet, er ufattelig dumt av henne. Men kanskje hun lærer av det hele. Bare ikke gjør henne bjørnetjenester. 

Anonymkode: e2bdc...e4f

Hun føler seg ikke bortskjemt, mener begge jobbene hun har blitt tilbudt er i følge henne såkalte drittjobber som ingen vil ha. 
 

Hun blir mer og mer bitter, klager støtt over hvor mye alle andre tjener og har. Dette har ført til at hun har begynt å miste nettverk og venner, også søstera si har hun ett anstrengt forhold til. Jeg prøvde å forklare henne at grunnen til at alle andre har mer er fordi de har gjerne to inntekter og leve av. 

Anonymkode: 0d207...b68

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ah,

hun er blitt ei såkalt «entitled».

Som fortjener en god og respektabel jobb, uten at hun har kvalifikasjoner til disse.

Anonymkode: e9776...6a8

  • Liker 26
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun har vitnemål fra videregående, så hun kan i utgangspunktet begynne på flere studier, men vil ikke. 

Anonymkode: 0d207...b68

Da må hun komme til det punktet hvor hun VIL. Det kan ta tid.  Kan være hun virker som alt er imot henne, at alt har gått feil. Men det er ikke sant.

Finn ut når fristene er for å søke. Finn ut hva som finnes av alternativer. Hva drømmer hun om og hva vil hun like. Hva er hun flink til? 

Anonymkode: 47279...f83

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kvinne487

Da er hun er bortskjemt drittunge spør du meg. Tilbudt jobber men «orker ikke». Det lyser latskap av henne. Sorry meg altså? Men dette er provoserende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun virker lat og bortskjemt. Når noen klager over at andre har mer enn henne så er det jo fordi de fortjener å ha mer, ved å feks ta en utdanning og jobbe og hun trenger en heftig realitetsorientering.

Anonymkode: 84f33...057

  • Liker 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 hours ago, AnonymBruker said:

De siste årene har jeg mast på henne om at hun skal ta en utdanning, eller i skaffe seg en levelig heltidsjobb, men hun har vært veldig passiv.

Denne masingen tror jeg kan være litt problematisk. Min far maste mye på min lillebror om at han skulle skaffe seg jobb i den alderen, men alt lillebror hørte var at pappa sa "Jeg er misfornøyd med deg og valgene du tar" hver eneste gang de møttes. Du har prøvd dette i noen år nå, det virker åpenbart ikke. Som en annen her skriver, prøv å støtt henne så godt du kan på andre ting, gi henne mestringsfølelse og trygghet på at mamma er der for henne uansett. 

Jeg antar hun ikke vet hva hun evt vil studere eller jobbe som, kan dere sette dere litt inn i mulighetene sammen? 

Anonymkode: 1ba07...ce0

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje kontakte noen som kan bistå med karriereveiledning?

Anonymkode: 9af95...d17

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags jobber er det hun søker på da? Har hun en tanke om hva hun faktisk kan tenke seg å jobbe med? Da er det enklere å legge en plan for å komme seg dit. 

Anonymkode: 40ede...353

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hun trenger litt tough love. Jeg hadde nok blitt mektig irritert når hun er misunnelig på søsken og deres inntekt når det eneste hun har gjort var drive dank og få en unge hun ikke har råd å fôre selv.

Det er hun og bare hun som kan endre situasjonen. Ts skriver om "noen år etter vgs" og at overgangsstønad slutter snart, dvs at barnet er 3 år. Hva har hun gjort all den tid? Ikke jobbet målrettet å få et bedre liv, les tatt seg utdanning. Uten utdanning er det vanskelig å få seg en jobb og en som er godt betalt vil jeg si er ikke mulig, med mindre hun driver for seg selv og har suksess med det.

Ts, du har gjort det du kan. Jeg mener at på et punkt må man som foreldre trekke seg tilbake, du kan ikke leve livet for henne.

Anonymkode: 91f79...c58

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Usj. For en klagene og sutrete dame. Ærlig talt. Du må bare rygge unna og la henne styre selv.
 

Hun må faktisk innse at hun har alle muligheter åpen og om hun vil ha en godt betalt jobb så må hun faktisk jobbe for det. Ikke sitte å bælje som en bortskjemt drittunge at «alle andre» har det så mye bedre enn henne fordi de har gode jobber og god økonomi. Som om folk har bare sittet der  med tommelen opp i ræven og bare fått alt rett i hendene.

Hva forbilde er hun for ungen sin med den innstillingen?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun kom skjevt ut, og har et lite barn. Å starte på en utdanning nå når søsken og venner er etablerte og har god råd, føles sikkert både trøstesløst og lite fristende. Hun vil ha penger nå. Når det er sagt så er ingen av disse årsakene en grunn til å ikke ta seg selv i nakken! Du skriver at hun fikk barnet "noen år" etter vgs og at hun har brukt opp 3 år med OS? Hva i all verden har hun gjort på disse årene?? Dette har ingen quick-fix, og hun må ordne opp i rotet sitt selv. Hun har nok begynt å innse det selv, og det er tøft, derfor all klagingen. Du har gjort det du kan. Hun er voksen og kan ikke tvinges. Jeg forstår godt at du er bekymret for barnet oppe i alt. Gjenta at du gjerne passer, både under utdanning eller ved behov ift jobb. Så må du ta et langt skritt tilbake og vente til lysten tvinger seg fram av seg selv. Å mase virker tydeligvis mot sin hensikt... Og for all del, la henne ikke flytte inn til deg!! 

Anonymkode: 5edca...66a

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Hun virker absolutt ikke engasjert til å hverken få seg utdanning eller jobb, og da burde ikke du heller bruke så mye energi på det. Hadde hun virkelig ville hatt en stødig jobb eller fått utdanning så har hun hatt masse muligheter her som hun ikke tar. 

Er man arbeidsledig så tar man de jobbene som fins, da kan man ikke gå å være kresen. 

Du får stille opp for barnebarnet, ta henne med på turer og opplevelser som mor ikke kan gi, men ikke ta med mor for da trenger hun hvertfall ikke jobbe om hun skal få alt servert foran seg. 

Nav vil jo uansett på et punkt få henne ut i jobb om hun skal fortsette å få noen form for støtte. 

Anonymkode: 87e80...ea2

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du bør fortsette å være en støtte for henne, men legg litt bort en tid hvor du "maser" om neste steg for henne. Si gjerne at nå vil du vente til hun selv finner ut en plan videre, så kan du gjerne sparre med henne om hun ønsker.

MEN når hun begynner med sutring over at det er vanskelig å få endene til å møtes, minn henne på at to stykker har tilbudt henne jobb. Om hun sier de jobbene er drittjobber, så svar at uten utdannelse kan man ikke være så kresen, da må man ta det man er kvalifisert for. Om hun klager over at alle andre tjener så mye mer, så svar at de har også gått igjennom utdannelsesløp hvor de sto på og hadde lite penger for å komme seg dit. Fokuser på svar som realitetsorienterer henne, ikke ting hun ikke kan gjøre noe med; som at andre har to inntekter. Hun bør heller satse på å klare seg økonomisk selv, heller enn å finne en mann å lasse det ansvaret over på.

Så vil de svarene forhåpentligvis gi henne hjelp til å selv ønske endring. 

Du kan også spørre litt rundt hvilke jobber hun søker på. Og snakk om at jobb og kvalifikasjon må være i nærheten av hverandre. Vil hun ha en jobb som henger høyere enn kvalifikasjoner, så kan hun gå etter jobben ved å heve kvalifikasjoner. Her må hun ta ansvar, ikke lene seg bakover og konkludere at verden er urettferdig.

Det kan også være nyttig å fokusere på hva man har som går bra, takknemlighet. Hun har et friskt barn, en familie som er glad i henne, hun bor i Norge som har fine sikkerhetsnett, utdannelse er gratis osv. Det finnes millioner av jenter i verden i lik situasjon på samme alder som er alene med et barn og uten utdannelse; som har langt fra samme muligheter til å forbedre sin livssituasjon selv.

Anonymkode: 11ddf...d91

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun føler seg ikke bortskjemt, mener begge jobbene hun har blitt tilbudt er i følge henne såkalte drittjobber som ingen vil ha. 
 

Hun blir mer og mer bitter, klager støtt over hvor mye alle andre tjener og har. Dette har ført til at hun har begynt å miste nettverk og venner, også søstera si har hun ett anstrengt forhold til. Jeg prøvde å forklare henne at grunnen til at alle andre har mer er fordi de har gjerne to inntekter og leve av. 

Anonymkode: 0d207...b68

Hun er jo bortskjemt når hun holder på slik.

Når jeg var ferdig med bacheloren min var det mange som hadde tatt samme utdanning som meg og få arbeidsplasser. Jeg tok de jobbene jeg kunne og søkte på alt som var ledig. Jeg jobbet på lager, barnehage, butikk selv om jeg hadde en utdanning innen noe helt annet. Ingen ville ansette meg fast, men jobbet som vikar til jeg fikk fast jobb innen for det jeg hadde studert. 

Grunnen til at andre har mer er jo fordi de jobber og har tatt utdannelse. Hun har en elendig holdning og har litt vel urealistiske tanker om arbeidslivet, og det må hun nesten erfare selv. 

Anonymkode: e2bdc...e4f

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...