Hvordan hjelpe voksen datter ut i arbeidslivet?

[Gjest DislayName]

Er hun yngst i søskenflokken?

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min voksne datter har rotet det til. Hun er alenemor til ett barn på snart 3 år og ting har virkelig ikke vært lett for henne. Hun ble mor noen år etter vgs før hun hadde rukket å ta utdanning og få ordentlig jobb, kort tid etter røk forholdet og hun ble alene med barnet sitt kort tid etter fødsel. De siste årene har jeg mast på henne om at hun skal ta en utdanning, eller i skaffe seg en levelig heltidsjobb, men hun har vært veldig passiv. Det ene året tok hun opp fag fra vgs, det andre året begynte hun på frisørskole og droppet ut. Nå er årene med overgangsstønad over og hun har hverken utdanning eller jobb. 

Jeg har prøvd å skaffe henne jobb på sykehjemmet der jeg jobber. De har behov for ekstravakter der, men dette ville hun ikke. Hun sa hun ikke passer til det.

En nær venninne av meg har sagt at hun kunne begynne å jobbe i barnehagen der hun er leder, men det ville hun heller ikke. Her kunne hun ta ringeoppdrag og de har alltid behov for folk. Men dette var heller ikke noe for henne. 

Jeg er veldig bekymret for henne og mitt barnebarn. Jeg vil så gjerne at hun skal vokse opp i et stabilt og godt hjem, barnebarnet mitt. Jeg har virkelig gjort alt jeg kunne, sagt at jeg kunne stille opp som barnevakt og passe barnet når som helst, bare hun tar seg en utdanning,

Hun sier hun søker jobber, men får ikke napp. Og så sier hun at det er få jobber hun er kvalifisert til og få jobber hun synes er spennende/ verdt å søke på. 

Jeg er veldig bekymret for fremtiden hennes, vet ikke hvordan jeg skal hjelpe henne. Har dere råd til meg? 

 Hun er ikke den glade og blide jenta hun en gang var lenger. Nå virker hun sur og bitter, klager over hvor vanskelig det er å få endene til å møtes. Og sier det er urettferdig hvor mye alle andre har i forhold til henne. Dette tærer også på forholdet til søstera hennes. 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal hjelpe henne, alt jeg sier blir feil. Skjønner ikke hva som gikk galt med henne, jeg har to andre barn som sitter godt i det med gode jobber og fin økonomi. 

Anonymkode: 0d207...b68

Det er veldig tøft å være alene med et barn. Du bør ikke lage betingelser for å hjelpe til. Om hun er sliten, har det vondt eller syns verden er tøff så blir hun konstant påminnet at hun ikke klarer det hvis hun ber om litt hjelp fra sin mor med barnepass som sier jeg passer hvis du tar utdanning. Det å ha litt tid for seg selv, kanskje gå noen timer på en kafe, kanskje spore av litt og gå på kino. Det er ting som er gull verdt for psyken. Man bør virkelig unne seg litt fritid og ikke bare fokusere på utdanning og barn. Du sier jo at du er veldig bekymret for henne og dette er ting som vil gjøre hverdagen positiv.  

Det er ikke så mye du kan gjøre nå. Du må bare gi det tid også må du prøve å ikke stresse over det. Om du maser, så gjør det dessverre bare vondt verre. Hun er nok veldig klar over den situasjonen hun er i, men vet ikke hvor hun skal begynne.  Det må rett og slett "løsne" for henne, og det er noe hun må finne ut av selv. Ja, det er tøft å se på alt og ikke kunne hjelpe. Man ønsker at man kunne stresse prosessen, men det er ikke sånn det fungerer. 

Anonymkode: bf86c...45f

[AnonymBruker]

39 minutter siden, DislayName skrev:

Er hun yngst i søskenflokken?

Nei

Anonymkode: 0d207...b68

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo helt utrolig at NAV ikke stoppet overgangsstønaden hennes. Det kan de når hun ikke tar i mot jobbtilbud og ikke studerer.

Det virker som hun må lære på den harde måten; være arbeidsledig og ha svært lite penger. Jeg tenker at du ikke bør gi henne penger, selv om det er vanskelig, for da lærer hun aldri. Hun er tydelig for lat og trenger en oppvekker.

Anonymkode: 3f536...5fb

Jobbtilbudene hun har fått er private, tror ikke nav vet om de. 
 

Jeg hadde latt henne lære på den harde måten, men nå har hun ett barn å ta vare på. Jeg har ikke lyst til at barnebarnet mitt skal oppleve det å måtte vokse opp i fattigdom. Jeg tror ikke hun har krav på arbeidsledighetstrygd, hun har ikke jobbet de siste 4 årene. 

Anonymkode: 0d207...b68

[Gjest Lily_88]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Hun har fått karriereveiledning av NAV. De har gjentatte ganger kontaktet henne og foreslått ulike jobber og utdanningsløp. Men ingen av disse har passet henne, sier hun. 

Anonymkode: 0d207...b68

Jeg skal ikke demotivere deg, men NAV sine jobbsøkerkurs, jobb og utdannings-veiledning, osv. er ganske ræva. De henger ikke med i tiden,og inspirerer dessverre ikke arbeidsledige folk.

Prøv et annet firma, eller på nærmest høyskole eller kommune? Bedre og ikke minst DEDIKERTE.

[AnonymBruker]

Hun må ta ansvar for datteren sin og livet sitt.

Det er godt mulig hun er deprimert, men det fritar henne ikke for noe ansvar. Da må hun oppsøke hjelpen hun trenger.

Hun kan heller ikke være for fin for helt vanlige jobber. Og TS, er det ikke slik at du jobber på sykehjemmet du tilbød deg å ordne henne jobb på? Er det slik at hun kaller din jobb for en drittjobb? For det synes jeg ikke du skal finne deg i altså! At man selv har det vanskelig gir en ikke rett til å være frekk med andre.

Anonymkode: 93b52...29f

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid 19 år gammel, og selv om det var litt tøft tror jeg at mine foreldre gjorde rett i å si klart "Ditt liv, ditt valg, ditt ansvar!", og ikke sydde puter under armene mine, selv om jeg ble alene med barnet. 

Jeg fikk barnevakt når jeg trengte det på grunn av skole eller jobb. Kun det. Jeg fikk heller ikke økonomisk støtte fra dem, bortsett fra at de ga gaver til barnet, og det gjerne var ting barnet trengte. 

Skulle jeg opp og frem i livet måtte jeg stå på selv. Jeg jobbet og tok utdanning, og klarte meg fint. Tøft innimellom ja, men jeg er veldig glad for at mine foreldre ikke ga meg noen sovepute, ved å gi penger og barnevakt utover det jeg nevnte. Det var helt klart for meg at jeg MÅTTE stå på selv om jeg på sikt ønsket et bedre liv. 

Anonymkode: cb123...241

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jobbtilbudene hun har fått er private, tror ikke nav vet om de. 
 

Jeg hadde latt henne lære på den harde måten, men nå har hun ett barn å ta vare på. Jeg har ikke lyst til at barnebarnet mitt skal oppleve det å måtte vokse opp i fattigdom. Jeg tror ikke hun har krav på arbeidsledighetstrygd, hun har ikke jobbet de siste 4 årene. 

Anonymkode: 0d207...b68

Så hva er planen hennes da? Gå på sosialen?

Anonymkode: 8329c...65d

[AnonymBruker]

Bor hun hjemme hos deg? Gir du henne penger? Er det du som kjøper alt barnebarnet ditt trenger? I såfall er det de første tingene som må endres på. Greit å være lat hvis andre ordner opp for seg. 

Anonymkode: 40cfd...986

[AnonymBruker]

Du må nok forklare for henne at overgangsstødnaden er tidsbegrenset! Når den ryker, må hun på sosialen etterpå om hun ikke skaffer seg jobb.

Å tro at hun får ny overgangsstødnad hvis hun skal finne på å begynne på skolen når pengene tar slutt, tar hun meget feil. Vi har en regjering som har strammet inn mulighetene på os.

Anonymkode: f57c4...270

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

NAV foreslo sykepleier utdanning, hun har gode nok karakter til å komme inn på denne. Men det ville hun ikke fordi hun ikke liker turnusjobber og synes det er ekkelt med blod og intimhygiene. 
 

Anonymkode: 0d207...b68

Aleneforsørger og turnusjobber passer ikke så veldig godt sammen med mindre man har sikkert barnevakt på kveldene, nettene og helgene.

Anonymkode: f57c4...270

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bor hun hjemme hos deg? Gir du henne penger? Er det du som kjøper alt barnebarnet ditt trenger? I såfall er det de første tingene som må endres på. Greit å være lat hvis andre ordner opp for seg. 

Anonymkode: 40cfd...986

Hun bor ikke sammen med meg, bor for seg selv sammen med dattera si. Jeg gir henne ikke penger til vanlig, men hjelper henne hvis det er trangt en måned. Kjøper en del til barnebarnet mitt, men kun ting som er nødvendig. 

Anonymkode: 0d207...b68

[AnonymBruker]

Hvis hun føler seg som en mislykket er det forståelig at hun kan være sjalu på søsken og bitter. Tror ikke en formanende tone og press vil gjøre situasjonen noe bedre, men samtidig har hun ansvar for å gi sitt barn så gode forutsetninger som mulig.

Er veldig vanskelig å gi noen konkrete råd siden skoen kan trykke veldig mange steder, men de perspektivene du formidler at hun har på realitetene kan tyde på at hun trenger en eller anne form for psykologisk hjelp. Det virker som hun ikke selv er voksen ennå. Mener ikke dette stygt på noen som helst slags måte.

Anonymkode: 647f4...208

[AnonymBruker]

Kan det være aktuelt med en kort yrkesrettet utdanning? Jeg er ikke så godt kjent med disse, men tror man kan bli teknisk tegner på ett år? Litt som å spille sims og få betalt for det. Helsesekretær eller tannlegesekretær? Det å jobbe på sykehjem eller barnehage passer virkelig ikke for alle.

Anonymkode: 1ba07...ce0

[AnonymBruker]

Hva med bibliotekar? Interessant yrke i hvertfall, men man må ha IQ på et viss nivå. Det er litt tunge IT-fag og programmering. Og man bør være litt litteraturinteressert. 

Anonymkode: 1ff6f...078

[AnonymBruker]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Denne masingen tror jeg kan være litt problematisk. Min far maste mye på min lillebror om at han skulle skaffe seg jobb i den alderen, men alt lillebror hørte var at pappa sa "Jeg er misfornøyd med deg og valgene du tar" hver eneste gang de møttes.

Hva levde han av? Hva lever TS sin datter av? 

Det er temmelig upraktisk å være passert 20, uten å kunne forsørge seg selv. 

Anonymkode: c29ad...fb8

[tussi84]

For mange år siden led jeg av depresjon. Jeg sluttet studiene pga det, og fikk fyken på jobb fordi jeg ikke klarte å selge nok produkter. Alt mine foreldre gjorde var å mase på meg vedr jobbsøking osv. Det at jeg på den tiden ikke hadde det så godt med meg selv, førte til at jeg ble enda mer depressiv over all maset. Følte rett og slett at jeg ikke var god nok/ikke strakk til, og heller ikke ovenfor foreldrene mine. 

Mange år etterpå skjønner jeg jo at de mente det godt, men det var ikke akkurat det jeg trengte å høre når jeg var psykisk syk. Jeg hadde hatt mer bruk for å ha støtte rundt meg, og bli godtatt for den jeg var.

Jeg skjønner at ts vil hjelpe datteren sin, men du må nesten la hun få styre livet sitt selv. Det at du maser gjør henne bare frustrert og en følelse av at hun ikke er bra nok for deg. Du må ta et steg tilbake og la henne finne ut av dette selv. 

Endret 31. mai 2020 av tussi84

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Hva levde han av? Hva lever TS sin datter av? 

Det er temmelig upraktisk å være passert 20, uten å kunne forsørge seg selv. 

Anonymkode: c29ad...fb8

Bodde hos mor, skilte foreldre, tok opp fag fra vgs, levde på penger han hadde spart da han hadde deltidsjobb fra han var 16-20.

Anonymkode: 1ba07...ce0

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva levde han av? Hva lever TS sin datter av? 

Det er temmelig upraktisk å være passert 20, uten å kunne forsørge seg selv. 

Anonymkode: c29ad...fb8

Selvfølgelig, så er det upraktisk, men det er noe som hun må finne ut av selv. Masing fra foreldrene og andre vil bare gjøre ting verre fordi man føler seg mer mislykket og ikke føler at man får til noen ting - som igjen vil gjøre at dette tar lengre tid. Det beste TS kan gjøre er å innse at dette er hennes følelser og henne bekymringer, holde kjeft og tilby seg å hjelpe til for å få hverdagen til å gå rundt. En ung, usikker 23-åring trenger ikke få det gnidd inn på jevn basis fra familien at man er mislykket og håpløs. 

Anonymkode: bf86c...45f

[AnonymBruker]

16 hours ago, AnonymBruker said:

Det er veldig tøft å være alene med et barn. Du bør ikke lage betingelser for å hjelpe til. Om hun er sliten, har det vondt eller syns verden er tøff så blir hun konstant påminnet at hun ikke klarer det hvis hun ber om litt hjelp fra sin mor med barnepass som sier jeg passer hvis du tar utdanning. Det å ha litt tid for seg selv, kanskje gå noen timer på en kafe, kanskje spore av litt og gå på kino. Det er ting som er gull verdt for psyken. Man bør virkelig unne seg litt fritid og ikke bare fokusere på utdanning og barn. Du sier jo at du er veldig bekymret for henne og dette er ting som vil gjøre hverdagen positiv.  
 

Anonymkode: bf86c...45f

Eh, jo. Livet er hardt for mange, det betyr ikke at man kan dulle seg bort på kino og annet. Det betyr at man innser livet kan være jævlig og støtter hverandre. Moren hjelper henne, hun hjelper moren og seg selv. Å rømme og gå på kino gjør ikke livet mindre jævlig eller gjør noe konstruktivt og positivt. Datteren har gått arbeidsledig lenge og det er åpenbart at det har gjort 0 for psyken når hun fortsetter oppfører seg som hun gjør. Da er det på tide og bruke en annen tilnærming. Nettopp at datteren må akseptere at ja, livet er jævlig i perioder, noen ganger over flere år. Da må man gjøre det man kan og forsøke finne en måte leve med det på. 

Anonymkode: eb4e8...a60