En familie i USA videradopterer bort sin adopterte sønn.

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje de ble gravide og ikke ønsket abort? Ikke noen grunn til å dømme de. Ikke rart man har høye forventninger og romantiserer adopsjon, folk sier jo "bare adopter" til nesten alle, uten å tenkte skikkelig igjennom utfordringene med det.

Anonymkode: 1ab58...b18

Da bør de jo bruke prevensjon.

Ja, folk kan si «bare adopter». Men som ansvarsfulle voksne i den prosessen der, bør man tenke nøye igjennom hva man gjør før man adopterer. Og det innebærer å undersøke rundt andres erfaringer rundt det å være adoptivforeldre, hva man kan forvente, hvilke utfordringer som er vanlig rundt disse barna osv. En adopsjon er jo ikke som et impulskjøp.
 

At en gutt som blir adoptert, igjen blir bortadoptert, kan ofte føre til enda større utfordringer og vanskeligheter for dette barnet. Jeg kjenner jeg får vondt i magen av hvilken situasjonen de som i utgangspunktet skulle være trygge og gode omsorgspersoner for dette barnet, har satt barnet i. 

Anonymkode: 0675b...b28

[Søgni]

Denne saken er rystende, og det er mye å ta tak i, ja. Brukte litt tid i går på å sette meg inn i saken og se på ting hun har publisert tidligere. Og allerede der begynner det problematiske, for dama tjener nå fortsatt penger på denne tragedien og at folk blir nysgjerrige på denne videreadopteringa. Hun har mista noen av sponsorene sine nå, men likevel. 

Det sjokkerer meg ikke at det er vanskelig å leve med et barn med problemer som Huxley har, eller å gi han det han trenger. Det er en kjent sak, selv her i Norge, med et bedre utbygd sosialt system, så er det kjempevanskelig, på nivåer mange ikke kan forstå. Det er nå også slik at noen adopterte havner under offentlig omsorg, fordi virkeligheten og realiteten ikke harmonerte med det man så for seg på forhånd. Derfor syns jeg noe av skytset som rettes mot foreldrene i denne saken, burde vært retta oppover, for å være ærlig. Eller, at noen så litt større på det, når det er der mye av hovedsaken ligger. 

Men dette ekteparet kan uten tvil kritiseres, og det er også viktig at det skjer. Det er en sak som vekker sterke følelser, og jeg kan ikke unngå å legge merke til at mange følgere "føler seg lurt". Det syns jeg tyder på at de har kjøpt narrativet til disse instagram- og youtubefolka, og ikke sett at dette er kommersielt for dem. De kjenner ikke familien privat, selv om de har brukt familien sin som levebrød. Det føles unektelig litt spesielt å se mor i familien holde rundt Huxley på et bilde,og reklamere for tøymykner med babylukt, mens hun forteller om adopsjonshistorien hans. Det er så feil, og det er når denne saken med videreadopteringen kommer fram, at man virkelig ser det. Hun har også tjent penger på å lage videoer hvor hun forteller om at fagfolk fraråda familien å adoptere dette barnet med sine medisinske utfordringer før han kom, husk det! Da var tonen en annen, veldig naiv og salgsvennlig, og den veldig offentlige adopsjonen har gitt mange nye følgere og ekteparet har tjent store penger på å være åpen om det. At de nå sier de skal beskytte privatlivet hans er prisverdig, men likevel, så er det vanskelig å tro på at det er hele årsaken.

Derfor blir det litt vanskelig for dem nå, å kreve sin rett til å ikke dømmes, og for å være overraska over at folk blander seg. Dette er baksiden av medaljen, og rent forretningsmessig, så ødelegger denne hendelsen narrativet de har bygd opp over år, og de vil tape mye penger på det. Den forretningsmessige delen av dette bør kritiseres, for det er en helt utrolig kvalmende sak. Det er også mye viktigere enn å spekulere i om de er glade i gutten. 

Det mest interessante i denne saken, slik jeg ser det, er markedsbiten og det forretningsmessige. Sett opp i mot et sårbart barn med utfordringer og funksjonsnedsettelser, som aldri har bedt om å bli adoptert eller eksponert. 

[Perelandra]

Tråden er ryddet for avsporinger. 

Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

Denne familien har faktisk gjort det rette. Mange familier er ikke i stand til å ta vare på sine barn. Forskjellen ligger i at noen innser det og søker hjelp eller andre løsninger tilø ebste for barnet. Det er langt verre med familier som ikke vil eller innser at de ikke kan gi barnet den omsorgen det trenger og ødelegger med det barnets liv.

All honnær til denne familien som setter barnets behov foran sine egne. Et eksempel til etterfølgelse.

Anonymkode: e5c45...6f1

[jabx]

På 29.5.2020 den 10.34, sommermor skrev:

https://www.tv2.no/nyheter/11472363/

Hjertet mitt knuses her når jeg leser at mammabloggeren i USA adopterer bort sønnen hun selv og ektemannen har adoptert. Han ble adoptert fra Kina og er bare 4 år.

Ja,han hadde større hjelpebehov enn familien som først adopterte han ,visste om. Men en sender da ikke vekk et barn fordi det likevel ikke passet å ha han. Jeg håper virkelig at hans nye adoptivforeldre blir hans foreldre for alltid, så han slipper å bryte opp igjen fra en familie.

Dette burde ligget i Rampelyset-delen av forumet. Dette er et ganske ekstremt tilfelle av å kynisk utnytte barn og eksponere dem noe ekstremt i sosiale medier - alt for å tjene penger.

Disse "familiebloggerne" er forkastelige, rett og slett.

[jabx]

På 29.5.2020 den 12.08, Fru Uperfekt skrev:

Nå jobbet amerikansk bv anderledes enn norsk, da de er mer hjelpetilbud orientert.

Nei, det norske systemet er ekstremt ensrettet mot hjelpetilbud. De er altfor passive med å overta omsorgen. Det er enda verre i USA, der det til og med er aksept for vold mot barn og omsorgssvikt.

[Tanuki]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Denne familien har faktisk gjort det rette. Mange familier er ikke i stand til å ta vare på sine barn. Forskjellen ligger i at noen innser det og søker hjelp eller andre løsninger tilø ebste for barnet. Det er langt verre med familier som ikke vil eller innser at de ikke kan gi barnet den omsorgen det trenger og ødelegger med det barnets liv.

All honnær til denne familien som setter barnets behov foran sine egne. Et eksempel til etterfølgelse.

Anonymkode: e5c45...6f1

Har du fått med deg noe som helst om saken? Ingen benekter at barnet får det bedre uten dem. Folk er forbanna og rystede fordi familien fra første stund gjorde alt de kunne for å tjene penger på gutten for å så adoptere han bort når han ble for vanskelig for blogg-imaget. 

Les om saken på engelsk, hun skriver bokstavlig talt som om det er snakk om en bikkje. "We rehomed him, we found his forever home."  Hvordan noen kan ha en iota av sympati for disse søppelmenneskene fatter jeg ikke.

[AnonymBruker]

19 timer siden, Pipaluk skrev:

Hva er forskjellen?

At USA i praksis har bare en regel: har du penger til å betale med? 

Anonymkode: 35e96...6d2

[Pipaluk]

16 timer siden, Fru Uperfekt skrev:

Det er langt enklere i USA enn i Norge.

Orker ikke å liste opp alt, men vet guttungen og madammen brukte under 6 mnd fra søknad til barnet var hos dem.

Hvor mye koster det å adoptere der? 

[Fru Uperfekt]

2 timer siden, Pipaluk skrev:

Hvor mye koster det å adoptere der? 

Det kommer an på er mange faktorer som spiller inn.

Min sønn og madammen betalte ca 4000 dollar 

[Fru Uperfekt]

6 timer siden, jabx skrev:

Nei, det norske systemet er ekstremt ensrettet mot hjelpetilbud. De er altfor passive med å overta omsorgen. Det er enda verre i USA, der det til og med er aksept for vold mot barn og omsorgssvikt.

Statistikkene sier at du tar feil.

Men jo er fremdeles endel stater som tillater barnemishandling (etter norske normer) men det blir stadig strengere regelverk

[Pipaluk]

Dette med videreadopsjon, minner meg om en annen sak som har florert i det amerikanske nyhetsbildet i høst. Det var en adoptivfamilie som mente  at de ble lurt, da de adopterte en seks år gammel (kortvokst) foreldreløs jente fra Ukraina, som de hevder er over 30 år.  Natalia Grace Barnett-saken. det skulle være en rettsak mot adoptivforeldrene nå i disse dager,  men det har vel blitt lagt på is, pga corona tror jeg. 

Der var også situasjonen  sånn, at et par først hadde adoptert henne, men adoptert henne fra seg igjen ( jeg visste ikke at det var teknisk mulig, men i USA går visst alt an..).  Så tok den nye familien og adopterte henne som en hasteløsning, men uten å stille et eneste spørsmål om hvorfor hun ble adoptert videre. Er det ikke naturlig å stille forberedt til en adopsjon?  Hun ble et marertitt å håndtere, så de nye adoptivforeldrene Barnett, fant ut at de skulle endre alderen hennes, slik at hun kunne bo for seg selv). Så de skaffet henne en bolig. Da var alderen i følge aktoratet rundt 9-10 år. Den oppgraderte alderen var i følge adoptivforeldrene 22!

Denne jenta hadde nok en reaktiv tilknytningsforstyrrelse, noe som gjorde at hun var vanskelig å håndtere.  Men at hun skulle stå bak drapsforsøk på foreldrene og deres tre biologiske barn har jeg vanskelig for å tro på, da hun ikke en gang er en meter i størrelse, med korte armer og korte bein. Moren i denne familien skrev en bok om hvordan hun hjalp til autistiske sønn til å komme inn på College, men jenta kunne hun visst ikke hjelpe. Trist:(  så jeg gjør meg jo noen tanker om det amerikanske systemet. Har de så lite kontroll på ting og tang?

 

 

 

[jabx]

På 30.5.2020 den 18.23, Fru Uperfekt skrev:

Statistikkene sier at du tar feil.

Men jo er fremdeles endel stater som tillater barnemishandling (etter norske normer) men det blir stadig strengere regelverk

Nei, statistikkene viser at fra under 1% og opp til 3% av sakene som kommer inn til norsk barnevern hvert år ender med omsorgsovertakelse. I tillegg sier Europarådet at Norge er et av landene som ligger på bunn i Europa i omsorgsovertakelser. I tillegg sier barnevernsbarnas egen organisasjon at problemet er at barnevernet er for passive og for sent ute med omsorgsovertakelse, snarere enn motsatt. I tillegg viser en systematisk gjennomgang av over 100 omsorgsovertakelser at ikke en eneste en var på feil grunnlag.

Dette vet du nok godt, da jeg er sikker på at jeg har gitt deg disse og andre faktaopplysninger før.

[AnonymBruker]

Denne familien er typisk amerikansk adopsjonsfamilie. De velger å adoptere et barn for å vise hvor snille og gode mennesker de er. Og et som i tillegg har litt spesielle behov virkelig understreker godheten.

I Norge er det fokus på at man ikke skal adoptere «av godhet», men fordi man ønsker et barn. 

Anonymkode: 17860...78b

[AnonymBruker]

USA har flere ganger havnet i diplomatisk krise pga sin ufattelig sløve holdning til godkjenning av adoptivforeldre. Dette er et typisk eksempel på en adopsjon som aldri ville ha gått igjennom i Norge. Jeg er medlem av en internasjonal gruppe for adoptivforeldre og så med misunnelse på alle amerikanerne som var meldte seg inn etter oss hadde reist og hentet barnet sitt før vi var ferdig godkjente i Norge. Alt gikk så fort og greit, og det var bare snakk om å samle inn de rette papirene, hoste opp pengene, og så kunne du i prinsippet bare plukke det barnet du ville ha. 12 barn fra før? No problem! Foreldre på 50-60 år? No problem! Adoptere en tenåringsgutt med barnehjemstraumer inn i et hus med småbarn? No problem! Ingen helseforsikring? No problem! Det meste går i USA, så lenge du kan stemple dokumentene i riktig rekkefølge og klarer å fundraise nok til flybilletten. Man trenger heller ikke ha noen særskilt godkjenning for barn med spesielle behov slik som du må her. Mange av disse er fantastiske foreldre, bare så det er sagt. Men mange tar seg også vann over hodet, og ender opp med barn de ikke har nubbsjans til å hanskes med.

Jeg må innrømme at i jeg i ventetiden tenkte både en og to stygge tanker om et overforsiktig norsk system, men denne saken viser jo tydelig hvorfor man må være strenge med hvem som godkjennes til hva. Det amerikanske systemet holder ikke mål i det hele tatt. Les feks her https://www.tv2.no/a/8561920  (og les gjerne Reutersartikkelen det linkes til i saken også) At det på USAs største nettsted for adopsjoner er en egen kategori for "andregangsadopsjoner" sier sitt.

Myka og James Stauffer er neppe onde mennesker. Men de valgte å ikke høre på advarsler, de valgte å få flere barn etter at de må ha forstått at den søte lille gutten var vanskeligere å hanskes med enn de hadde forutsatt (det kommer ikke som noen bombe for de som har adoptert fra samme land, helsepapirene er ofte ufullstendige og dette vet alle, også herr og fru Stauffer), og ikke minst, de har gjort alt sammen i full offentlighet og tjent penger på det. Det er hodeløst og usmakelig, og veldig trist. Skulle ikke forundre meg om det kommer en ny adopsjonsdiplomatisk krise i kjølvannet av den heller.

Anonymkode: 3593e...754

[Pipaluk]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

USA har flere ganger havnet i diplomatisk krise pga sin ufattelig sløve holdning til godkjenning av adoptivforeldre. Dette er et typisk eksempel på en adopsjon som aldri ville ha gått igjennom i Norge. Jeg er medlem av en internasjonal gruppe for adoptivforeldre og så med misunnelse på alle amerikanerne som var meldte seg inn etter oss hadde reist og hentet barnet sitt før vi var ferdig godkjente i Norge. Alt gikk så fort og greit, og det var bare snakk om å samle inn de rette papirene, hoste opp pengene, og så kunne du i prinsippet bare plukke det barnet du ville ha. 12 barn fra før? No problem! Foreldre på 50-60 år? No problem! Adoptere en tenåringsgutt med barnehjemstraumer inn i et hus med småbarn? No problem! Ingen helseforsikring? No problem! Det meste går i USA, så lenge du kan stemple dokumentene i riktig rekkefølge og klarer å fundraise nok til flybilletten. Man trenger heller ikke ha noen særskilt godkjenning for barn med spesielle behov slik som du må her. Mange av disse er fantastiske foreldre, bare så det er sagt. Men mange tar seg også vann over hodet, og ender opp med barn de ikke har nubbsjans til å hanskes med.

Jeg må innrømme at i jeg i ventetiden tenkte både en og to stygge tanker om et overforsiktig norsk system, men denne saken viser jo tydelig hvorfor man må være strenge med hvem som godkjennes til hva. Det amerikanske systemet holder ikke mål i det hele tatt. Les feks her https://www.tv2.no/a/8561920  (og les gjerne Reutersartikkelen det linkes til i saken også) At det på USAs største nettsted for adopsjoner er en egen kategori for "andregangsadopsjoner" sier sitt.

Myka og James Stauffer er neppe onde mennesker. Men de valgte å ikke høre på advarsler, de valgte å få flere barn etter at de må ha forstått at den søte lille gutten var vanskeligere å hanskes med enn de hadde forutsatt (det kommer ikke som noen bombe for de som har adoptert fra samme land, helsepapirene er ofte ufullstendige og dette vet alle, også herr og fru Stauffer), og ikke minst, de har gjort alt sammen i full offentlighet og tjent penger på det. Det er hodeløst og usmakelig, og veldig trist. Skulle ikke forundre meg om det kommer en ny adopsjonsdiplomatisk krise i kjølvannet av den heller.

Anonymkode: 3593e...754

Det er sjokkerende med readopsjoner. Er det i det hele tatt mulig i Norge ? Blir det i såfall en barnevernssak?

jeg så en dansk dokumentar på netflix ( adopsjonens pris)  hvor et par adopterte to etiopiske barn

https://tv.nrk.no/program/KOID24009112/adopsjonens-pris

. Den eldste var så vanskelig at hun ble sendt på barnehjem- for åpent kamera.  Jeg tror de offisielt er adoptivforeldrene hennes, selv om hun ble plassert på institusjon. 

Endret 4. juni 2020 av Pipaluk

[Gjest Lama_Drama]

Sofie Elise adopterer hunder hun gir bort, denne familien tok det litt lengre. Er det ingenting som stopper bloggere fra å tjene penger på andres tragedie?

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Pipaluk skrev:

Det er sjokkerende med readopsjoner. Er det i det hele tatt mulig i Norge ? Blir det i såfall en barnevernssak?

jeg så en dansk dokumentar på netflix ( adopsjonens pris)  hvor et par adopterte to etiopiske barn. Den eldste var så vanskelig at hun ble sendt på barnehjem- for åpent kamera.  Jeg tror de offisielt er adoptivforeldrene hennes, selv om hun ble plassert på institusjon. 

Readopsjon er såvidt jeg vet ikke et begrep i Norge. Ved adopsjonen går du inn som juridiske foreldre til barnet på likt grunnlag som biologiske foreldre, så hvis man hypotetisk sett skulle ønske å adoptere bort et adoptert barn blir det vel i prinsippet det samme som om du skulle ønske å adoptere bort ditt biologiske barn. Dette skjer jo ekstremt sjelden i Norge, at barn over en viss alder blir adoptert bort etter foreldrenes ønske. Aner ikke om det har skjedd en gang. Men adopterte barn har ikke noe dårligere rettsvern enn biologiske.

At noen adopterte barn ender i fosterhjem eller institusjon har derimot garantert skjedd. Av forskjellige årsaker, og noen sikkert relatert til adopsjonen/adoptivforeldrene). Men da vil adoptivforeldrene beholde foreldreansvaret på lik linje med biologiske barn.

Det er godt mulig noen adoptivforeldre i Norge også har tatt på seg for mye eller ikke har forstått hva de går til. Ikke minst tidligere, med tanke på at prosessen rundt godkjenning har blitt langt grundigere de siste 10-15 årene. Nå må alle adoptivforeldre gjennomføre kurs (som i gamle dager var litt sånn gla'naivistisk: hvite foreldre og søtt brunt barn, alle er vi like inni og det er det som teller, men nå er mye mer obs på hvilken bagasje adoptivbarn kan ha og hvilke forutsetninger foreldrene må ha på plass for å takle det. Nå vil jeg si det nesten er i overkant problemfokusert, de aller fleste adopsjoner går jo stort sett veldig bra), og skal man adoptere barn med spesielle behov må man ha en ekstra godkjenning av et ekspertpanel. Grunnen til dette er at myndighetene vil være sikre på at adoptivforeldrene forstår hva de påtar seg og har en konkret plan for hva de vil gjøre. Norske retningslinjer er også klare mtp alder, det er som hovedregel aldri lov å adoptere barn som er eldre enn de som bor i hjemmet fra før, og det skal være 3 år mellom barna. 

USA lar foreldrene i stor grad bestemme selv hva de mener de vil greie. I tillegg åpner de for å velge barn basert på bilder, noe som gjør at det er større fare for å binde seg til et barn på forhånd og kanskje strekke seg litt lenger enn man hadde tenkt. Sikkert noe slikt som har skjedd i dette tilfellet. Men adopterte barn fortjener noe bedre enn "Det ordner seg sikkert". Ingen kan selvfølgelig garantere at ting blir som de har sett for seg. Ingen kan si med 100% sikkerhet at de alltid vil være i stand til å gi et barn (adoptert, eller biologisk for den saks skyld) det han eller hun trenger, særlig ikke hvis det oppstår uforutsette problemer. Men adopterte barn har allerede opplevd minst to store tap i livet sitt, og samfunnet skylder dem å gjøre det de kan for at det ikke skal bli flere. Der feiler USA stort slik det er i dag, og resultatet er mange oppløste adopsjoner, mange rehomings, og faktisk også noen drapssaker.

Anonymkode: 3593e...754

[Pipaluk]

På 29.5.2020 den 22.43, Tatja skrev:

Helt enig!

Får bare håpe at de nye adoptivforeldrene er Ok folk og er klar over oppgaven de har foran seg. Hvis de også gir opp eller ikke kan tilby han noe bedre så er man jo like langt. Gutten vil ikke få det noe bedre i hvertfall. 
Hun Myka argumenterer med at ny adoptivmor har medisinsk kompetanse og dermed er mer egnet. Myka er selv utdannet sykepleier, så tror ikke helt på argumentet. Hvis ikke hun er så dårlig sykepleier at hun må være influencer istedenfor🤔

[n_97]

I USA er tvangsadopsjon ganske vanlig, i tillegg til at mye fattigdom og unge mødre (i forhold til Norge) gjør at det er en del barn som trenger et hjem. Og som andre har nevnt, barnevernet virkelig hiver unger etter folk. Jeg har lest adopsjonsblogger hvor jeg er mildt sagt forundret over hva slags folk som får adoptere. De plasserer et lite barn med veldig alvorlige diagnoser i en husholdning med 3-4 mye eldre barn hvor alle er alvorlig psykisk syke. Adoptivmor var alvorlig syk hun også, og i 50-årene. Hun ble sett på som erfaren med traumer hos barn. Det var hun sikkert men familien var på ingen måte istand til å ta vare på de syke barna sine. Det finnes mye helsehjelp men også mye dårlig hjelp. Google "attachment intensive", et terapeutisk program for tilknytningsforstyrrelser som har veldig svak faglig evidens og er også blitt kritisert. Men tydeligvis lett å få dekket. Hva slags hjelp i man får i USA avhenger av hva du får dekket av forsikringen og diverse veldedige og offentlige programmer. Mye rart som dessverre dekkes av forsikringen, av en eller annen grunn.