Tenker ikke folk før de velger å sette barn til verden?

[AnonymBruker]

Jeg tror egentlig alle kan være enige i at det ikke er bra å få barn hvis man ikke kan forsørge det selv. Jeg skjønner at det i blant skjer. Man blir uplanlagt gravid, mister jobben, opplever samlivsbrudd. Og noen igjen gjør det sikkert sånn med viten og vilje av andre grunner. Det er dumt. 

En ganske annen (og mer interessant) diskusjon er hvor listen for en god nok levestandard bør ligge. Helt ærlig blir jeg skremt av de som tjener 1,5 millioner og er usikre på om de har råd til barn nummer tre. Hva slags samfunnet er dette? Hva er bra nok? Og ja, det er jo litt rart at så mange ting i livet er regulerte men ikke det å få barn. Jeg synes samfunnet generelt burde være mindre regulert, og normene rundt dagens familiesituasjon og hva som trengs for å ha det fint sammen burde revurderes. 

Selv bor vi i liten leilighet i Oslo som er langt fra nedbetalt, riktignok ikke i et av de dyreste strøkene. Tjener 650 000 i året inkludert samboers studielån. Tenkte lenge at vi hadde god råd fordi vi ikke hadde bil, nå har vi det og har fremdeles god råd. Det hadde vi også de årene vi tjente 500 000 til sammen. Har en femåring. Hadde ikke nølt økonomisk med å få et barn til.

Anonymkode: 38455...774

[AnonymBruker]

For ikke å snakke om alle de som får barn med udugelige menn, og så sitter de og sutrer i etterkant. Altså, why? 🤷‍♀️

Anonymkode: 968ab...2c7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er mer bekymret over de som ikke får barn før i midten av 30 årene, og så plasserer barna i barnehagen fra 7.30 til 16.30

Anonymkode: 48343...992

Jeg er enig i at man trenger tid til barna sine også. Men statisk sett vil disse barna ende opp i en bedre situasjon enn de som er født inn i fattigdom. All forskning på sosial ulikhet viser at barn av ressurssvake kommer dårligst ut både når det gjelder utdanning og arbeidsliv. 
 

Enig at man ikke skal få barn hvis man ikke har tid til dem. 

Anonymkode: f5463...cf1

[AnonymBruker]

Blir kvalm av slike tråder.. 

Anonymkode: 91a4d...a40

[vesla1985]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener ikke å provosere eller henge ut noen. Men blir innmari oppgitt over en del folk eller grupper som velger å få barn: 

De uten noen særlig utdanning og stabil inntekt: nå snakker jeg om dere som ikke har noe særlig utdanning og mangler fast jobb, eller jobber i svært små stillinger (20-70 prosent). Hvordan i alle dager skal dere forsørge barnet? Hva skal dere leve av? Typisk her er at disse sliter og føder barn inn i fattigdom. Den økende barnefattigdommen i Norge er hovedsaklig foreldrenes feil. Når man velger å føde flere barn enn man greier å forsørge så ender de stakkars barna som fattige. 

Det er uttalige tråder på kg om foreldre som sliter med å få endene til møtes, og veldig ofte så har man satt seg selv i situasjonen. Som f.eks hun som jobba 30 prosent før hun fikk barn, og har laget tråden «hva skjer når overgangsstønaden er over?» 

Det er jo vi voksne foreldre som føder barna inn i fattigdom! Jeg har respekt for alle jobber og utdanninger, samme om du vasker eller er direktør så lenge du bidrar til samfunnet og forsørger deg selv og dine så er det topp! Men har ingen respekt for de som i utgangspunktet ikke har inntekt til å forsørge de barna de velger å føde. Det er bare tragisk! 

Anonymkode: f5463...cf1

kjenner eg blir litt oppgitt her.  Ja jeg har buffer , ja jeg har barn.   Ja  eg er gift. Ja  drømmen hadde vært en jobb.  Vet du.  Jeg tok en utdannelse Jeg tok førskolelærer.   Da jeg tok den kunne en førskolelærer jobbe på skole, barnehage, boliger, barnevern, nav  med mer.  Nå har regjeringen spisset  den utdannelsen så nå skal vi bare være i barnehage.   Mens både lærere, kateketer, barnevernspedagoger og sosionomer kan ta ped og så jobbe i barnehage har ikke jeg samme muligheten.  For min del kan jeg fint jobbe som assistent i en bolig.   Samme løkene har funnet ut at  siden jeg er førskolelærer er jeg overkvalifisert  og  får de ikke. Det samme gjelder også fagarbeider stillinger, mens en er underkvalifisert til å være miljøterapeut.   Ikke alle har gjort dette med vilje.  nå skal jeg studere til høsten 

[AnonymBruker]

Det skremmer meg òg å lese om dei som tener ei heilt normal årsinntekt og vegrar seg å få fleire born. Mykje handlar om dei vala du gjer med tanke på bustad og levestandard. Skal ein plent bu midt i byen så blir det dyrt uansett. Kanskje kan ein flytte litt ut på landet, tene mindre i ein litt mindre spennande jobb, ha eit rimelegare hus, med litt avstand til storbyens tenestetilbod? Då kan ein få råd og tid til fleire ungar.

Samfunnet i dag har ekstremt sterke normar til kva ein må oppfylle for å vere ein "god" familie. Mykje av dette handlar om å ha ting, gå på ting, reise til ting osv. Ting ting ting ting! Materialismen gjennomsyrar samfunnet ekstremt. Som trådstarter skriv om, er eg sjølvsagt litt skeptisk til dei som vel å få mange born når ein ikkje får endene til å møtast. Likevel er det utruleg mykje ein kan klare om ein vel å senke standarden, tempoet og utstyrsjaget det moderne samfunnet er prega av. Ein kan vere ein lykkeleg familie med lite pengar.

Eg vaks sjølv opp i ein familie med lite pengar. Far jobba fullt. Mor var heimeverande medan me var små, og pengar var det smått med. Dette var ein svært lykkeleg barndom. Naboguten hadde liten elektrisk bil, det hadde ikkje eg.. So what? Klassevenninna mi reiste til Gran Canaria kvar vinter, det gjorde ikkje eg. Brydde eg meg? Nei. Eg visste ikkje at me hadde dårleg råd. Sjølvsagt er dette eit anna eksempel enn det trådstarter viser til, men eg meiner at kravet til materiell standard påverkar samfunnet i alt for stor grad og skapar meir "fattigdom" enn den som faktisk er reell fattigdom. 

Anonymkode: 41e46...b58

[AnonymBruker]

1 time siden, NewInTown skrev:

Hvis alle med lav inntekt eller lite penger hadde valgt bort barn, hadde Norge slitt veldig. Vi sliter allerede med folketallet vårt, og statsminister oppfordrer til mer baby making som det er. Barnefattigdom kan bekjempes på mange måter. Og en ting til: at foreldre i 70 % stilling ikke har råd til barn, er selvfølgelig bare tøv.

Hva folk anser for lav inntekt eller lite penger er sterkt varierende, poenget er at man skal klare og forsørge seg og barnet/barna på egen inntekt, ikke på nav. Husker enda han i luksusfellen som ikke klarte seg på 90 000 netto i mnd, mens jeg kjenner flere som har utbetalt i overkant av 20 000 og fint får det til å gå rundt. 

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det skremmer meg òg å lese om dei som tener ei heilt normal årsinntekt og vegrar seg å få fleire born. Mykje handlar om dei vala du gjer med tanke på bustad og levestandard. Skal ein plent bu midt i byen så blir det dyrt uansett. Kanskje kan ein flytte litt ut på landet, tene mindre i ein litt mindre spennande jobb, ha eit rimelegare hus, med litt avstand til storbyens tenestetilbod? Då kan ein få råd og tid til fleire ungar.

Samfunnet i dag har ekstremt sterke normar til kva ein må oppfylle for å vere ein "god" familie. Mykje av dette handlar om å ha ting, gå på ting, reise til ting osv. Ting ting ting ting! Materialismen gjennomsyrar samfunnet ekstremt. Som trådstarter skriv om, er eg sjølvsagt litt skeptisk til dei som vel å få mange born når ein ikkje får endene til å møtast. Likevel er det utruleg mykje ein kan klare om ein vel å senke standarden, tempoet og utstyrsjaget det moderne samfunnet er prega av. Ein kan vere ein lykkeleg familie med lite pengar.

Eg vaks sjølv opp i ein familie med lite pengar. Far jobba fullt. Mor var heimeverande medan me var små, og pengar var det smått med. Dette var ein svært lykkeleg barndom. Naboguten hadde liten elektrisk bil, det hadde ikkje eg.. So what? Klassevenninna mi reiste til Gran Canaria kvar vinter, det gjorde ikkje eg. Brydde eg meg? Nei. Eg visste ikkje at me hadde dårleg råd. Sjølvsagt er dette eit anna eksempel enn det trådstarter viser til, men eg meiner at kravet til materiell standard påverkar samfunnet i alt for stor grad og skapar meir "fattigdom" enn den som faktisk er reell fattigdom. 

Anonymkode: 41e46...b58

Jeg er heller ikke oppvokst i et hjem med mye penger, men foreldrene mine forsørget oss på de inntektene de hadde og forventet ingen offentlig hjelp (fikk jo barnetrygd men ikke ellers). Barndommen min var helt super, selv om mange sikkert vil beskrive den som fattig fordi vi ikke var i syden, hadde hytte på fjellet og flott bil. Når jeg tenker på å forsørge i denne sammenhengen tenker jeg dog ikke på materielle luksusgoder, men normale ting som tak over hodet, mat på bordet, klær på kroppen og litt til fritid og kos. Må du ha hjelp av nav for å få det til så har du ikke råd til å få barn. 

Anonymkode: 9e756...d8d

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener ikke å provosere eller henge ut noen. Men blir innmari oppgitt over en del folk eller grupper som velger å få barn: 

De uten noen særlig utdanning og stabil inntekt: nå snakker jeg om dere som ikke har noe særlig utdanning og mangler fast jobb, eller jobber i svært små stillinger (20-70 prosent). Hvordan i alle dager skal dere forsørge barnet? Hva skal dere leve av? Typisk her er at disse sliter og føder barn inn i fattigdom. Den økende barnefattigdommen i Norge er hovedsaklig foreldrenes feil. Når man velger å føde flere barn enn man greier å forsørge så ender de stakkars barna som fattige. 

Det er uttalige tråder på kg om foreldre som sliter med å få endene til møtes, og veldig ofte så har man satt seg selv i situasjonen. Som f.eks hun som jobba 30 prosent før hun fikk barn, og har laget tråden «hva skjer når overgangsstønaden er over?» 

Det er jo vi voksne foreldre som føder barna inn i fattigdom! Jeg har respekt for alle jobber og utdanninger, samme om du vasker eller er direktør så lenge du bidrar til samfunnet og forsørger deg selv og dine så er det topp! Men har ingen respekt for de som i utgangspunktet ikke har inntekt til å forsørge de barna de velger å føde. Det er bare tragisk! 

Anonymkode: f5463...cf1

Brannfakkel her- jeg er hjertens enig!! ikke bare burde økonomien være på plass men og intellektet.
Potensielle foreldre burde tenkt seg om både en og to ganger før de satte barn til verden. Jeg er klar over at jeg aldri hadde blitt født om mine foreldre hadde tenkt seg om, men da hadde heg sluppet en vond barndom med det som i dag blir definert som opdragervold. Vi gikk hverken frokost eller matpakke. Middag var ike akkurat sunn, variert og næringsrik. Klær ble arvet av slekt og venner. Fulgt opp på skolen, hjelp til lekser? Nei. Fritidsaktiviteter? Kun en drøm, og noe jeg misunte de andre... 

 

Anonymkode: 34db4...a29

[AnonymBruker]

44 minutter siden, NewInTown skrev:

Hvis alle med lav inntekt eller lite penger hadde valgt bort barn, hadde Norge slitt veldig. Vi sliter allerede med folketallet vårt, og statsminister oppfordrer til mer baby making som det er. Barnefattigdom kan bekjempes på mange måter. Og en ting til: at foreldre i 70 % stilling ikke har råd til barn, er selvfølgelig bare tøv.

Så det er greit å la barn vokse opp i fattigdom fordi Norge trenger flere barn? Statistisk sett er det slik at dette skaper større forskjeller i samfunnet. Skal vi få en «underkaste» med mange barn og lite inntekt, som bor i visse deler av byene? Er det ett samfunn du ønsker deg? 

Anonymkode: f5463...cf1

[Anonymburker]

Vi har vel sett de siste dagene at barn er et svært egoistisk behov de aller fleste har i seg. Det er naturlig for 90 % av oss å ønske seg barn.

Penger er ikke alt, men å kunne forsørge barnet sier seg selv at man må kunne. Alt handler om hvordan man lever. Lever man over evne eller er man nøktern og minimalistisk? Man kan tjene godt og være en som sløser penger i hytt og gevær og ender som i luksusfellen. Det finnes også de som tjener lite og som er fornuftige med pengene de forvalter.

Å forsørge seg selv handler om å; kunne ha råd til mat og drikke, samt klær, råd til tak over hodet (enten eid eller leid) og kunne ha råd til det som er livsnødvendig.

Man MÅ ikke ha bil, båt, hytte, en dyr mobiltelefon, langreiste ferier eller annet luksuriøst fjas. Det aller viktigste man gir et barn er de verdier og holdninger det skal ha med seg på veien.

Da er det menneskene som skal ha barn som er viktige, og ikke om man har 20.000 eller 40.000 i inntekt pr måned.

[AnonymBruker]

1 time siden, Expandable86 skrev:

Å forsørge seg selv handler om å; kunne ha råd til mat og drikke, samt klær, råd til tak over hodet (enten eid eller leid) og kunne ha råd til det som er livsnødvendig.

Man MÅ ikke ha bil, båt, hytte, en dyr mobiltelefon, langreiste ferier eller annet luksuriøst fjas. Det aller viktigste man gir et barn er de verdier og holdninger det skal ha med seg på veien.

Da er det menneskene som skal ha barn som er viktige, og ikke om man har 20.000 eller 40.000 i inntekt pr måned.

Jeg er enig i at man lever godt på en nøktern livsstil, og at materialismen har økt de siste årene . Men likevel så må man ha et minimum av fritodsaktiviter og ha noe kos i livet sitt. Bil, hytte, langreiste ferier er ikke nødvendig. Men man må kunne ha råd til noen utflukter, delta på bursdager og være en del av det sosiale som skjer. 
 

Barn i dag går på fritidsaktiviteter, det er en nødvendighet i dagens samfunn. Det du skriver om er objektiv fattigdom. Altså ikke ha bolig, mat, klær. Fattigdommen i Norge er relativ fattigdom, dvs å ikke ha råd til det «alle» andre har. 
 

Ingen er objektivt fattige i Norge fordi staten ordner opp og holder alle med mat og hus. Fattigdommen vi snakker om her er relativ. 

Anonymkode: f5463...cf1

[AnonymBruker]

Jeg er så enig med deg, Ts! Jeg har laget en tråd om dette før, for det irriterer meg faktisk grenseløst! Jeg har 3 venninner som har gjort akkurat dette!

venninne nr 1 : såvidt jobbet hele sitt liv.. fikk barn nr 1 og ikke jobbet siden barnet kom til verden fordi hun hadde «vondt» overalt og var syk. Men når det skjedde noe gøy i helgene så var hun alltid med! Ukedagene = syk og vondt her og der. Slutter ikke der! Så fant hun seg ny mann og fikk barn kort tid etter, altså barn nr 2!!! For det er hun frisk nok til? Hun har ingen diagnoser. Jeg fatter ikke at et menneske ikke kan jobbe å forsørge seg selv og barna. Men få nytt barn som er jobb på fulltid det klarer hun. Staten betaler.. 

Venninne nr 2: Dette må nok være det verste tilfelle.. hun gikk på skolen, ble gravid. Gikk fra barnefaren når barnet var ca 1 år og søkte direkte på overgangstønad.. som hun sa til meg « jeg begynner på skolen for da får jeg penger av nav» så traff hun en ny mann og fikk 2 barn til. Uten noe form for jobb eller framtidsplaner. Røk med han også. Og nå søker hun overgangstønad igjen og skal bare ta noen fag på skolen slik hun har rett på pengene.. Hun har over 20 tusen i måneden fra nav. Bare pga hun var dum nok til å skyte ut 3 barn uten framtidsplaner eller jobb! 
 

venninne nr 3 : hun fikk barn med en i Tyrkia og fikk overgangstønad mens hun reiste fram og tilbake til han. Har såvidt jobbet siden. Nå er barnet snart 5 år og hun lever på staten pga hun « gidd ikke å jobbe med hva som helst». Det er svaret jeg får om jeg spørr om hun kanskje vil finne en jobb snart. For meg er det helt surrealistisk å høre.

Dette er venninner jeg er veldig glad i, noe sikkert mange kommer til å mene jeg ikke er nå. Men handlingene deres går så ufattelig imot mine verdier. Jeg har irritert meg grenseløst over det de holder på med så måtte ta avstand. Jeg har selv barn men har alltid jobbet og forsørget meg selv! Kunne aldri falt meg inn om jeg gikk uten utdanning som de og hatt nerver nok til å si « jeg gidd ikke å ta hva som helst jobb» jeg er opplært til å ta det man får slik at man får mat på bordet! Systemet må faktisk bremse inn her og sette mer krav til slike.. 

 

Mange har jobber de ikke digger, men de gjør det fordi de må eller har såpass stor respekt for seg selv at de velger å stå i det med et pågangsmot alle burde ha som kan ha det. Om alle skulle vært slik som de jeg har nevnt over så hadde velferdsetaten gått konkurs. 

Anonymkode: 954b5...1cf

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mange har jobber de ikke digger, men de gjør det fordi de må eller har såpass stor respekt for seg selv at de velger å stå i det med et pågangsmot alle burde ha som kan ha det. Om alle skulle vært slik som de jeg har nevnt over så hadde velferdsetaten gått konkurs

Du sier noe der! Det er ikke alle som elsker jobben sin, men man holder ut fordi jobb betyr mat på bordet og god økonomi. Og så må man kanskje tenke seg til at man ikke får de mest spennende jobbene med kun fullført VGS på CVen. Jeg er glad i jobben min, men har dager der jeg synes det bare er stress og mas på jobb. Sier jo ikke opp av den grunn. 

Anonymkode: f5463...cf1

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Gammelt ordtak;

De rike har mange gleder, de fattige har mange barn. 

Anonymkode: 81564...dd6

Desverre har mange irike ikke tid til barna sine pga de må jobbe hele tiden. Så mange barn vokser opp uten foreldre til stede. 

Anonymkode: 15f87...b2c

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Blir kvalm av slike tråder.. 

Anonymkode: 91a4d...a40

Jeg også

Anonymkode: e133e...904

[AnonymBruker]

Nedkomststønad, barnetrygd og barnebidrag. 

Anonymkode: c29e7...286

[Peanut]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Desverre har mange irike ikke tid til barna sine pga de må jobbe hele tiden. Så mange barn vokser opp uten foreldre til stede. 

Anonymkode: 15f87...b2c

Og mange havner på skråplanet. 

[youcancallmejune]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mhm pass på å ha fullført doktorgraden og fått 100 %stilling, ha 200000 på bufferkonto og et nedbetalt hus i en alder av 32, og helst fleksitid på jobb🙄 hvis ikke så er det full pakke med prenevskon eller.. 

Anonymkode: 14aa8...760

Akkurat sånn, ja 😂 Er det rart det fødes få barn i dette landet? Det er jo grisedyrt  bare å gjøre dem instagrampresentable i Mini-Gucci og alt det der. 

[AnonymBruker]

TS og dere andre, hva tenker dere egentlig om samfunnets rolle i dette?

For selv om jeg er enig i at man har et ansvar for å kunne forsørge sitt eget barn, så er vi også prisgitt omstendighetene. Klart det vil finnes de som bare er uansvarlige, og mitt inntrykk er at såkalt ressurssvake får flere barn og tidligere. Så kan man jo fordømme det, men er det så rart? Om man ikke får til utdanning, jobb og status, er nederst på rangstigen, så klarte man i det minste å lage en familie. Jeg kan på en måte forstå den mentaliteten.

Så er basale ting som bolig og jobb blitt vanskeligere enn for 30-40 år siden. Sentralisering betyr at jobbene finnes i byer og forsteder, og så skyter boligprisene til værs (det bygges ikke nok nye boliger) og med mindre man har arvet må man spare i mange år for å få nok EK. Leiemarkedet er en fattigdomsfelle, hvor man må betale høye summer, uten å få noe igjen på sikt.

Stadig flere går i serier av vikariater og halve stillinger. Jeg fikk nylig min første hele, faste stilling, og jeg er 31 år - med mastergrad. Jeg fikk barn i fjor, før jeg hadde fått stillingen. Og det var så klart en risiko, hva hvis det ikke kom noe fast, vikariatene tørket ut, samboeren gikk fra meg? Da kunne også jeg blitt en fattig mor. Men altså, hva skal man gjøre?

Det er lett å si at folk må droppe barn, men det er bare å ta en tur innom ufrivillig barnløse-forumet for å få et bilde av hvor smertefullt det er. Vi har alle bare ett liv, den biologiske klokka tikker og ingen vil ofre det som for mange er det aller viktigste. Og jeg, som har betalt like mye skatt i mine vikariater som de fast ansatte, var ikke villig til å ofre det viktigste i mitt liv for at en styrtrik oljenasjon som gir skatteletter til de rikeste skulle slippe å kanskje måtte gi meg noen titusener i støtte om ting gikk skeis.

Med andre ord, mye er politiske veivalg som gjør det vanskeligere å starte familie. Er barnefattigdom et økende problem, så gir det mest mening å se det på samfunnsnivå. Ikke legge alt på individers skuldre.  

Anonymkode: 0f618...269

[AnonymBruker]

Enig med ts.

Jeg jobber slik at jeg møter foreldre som må være en stund på sykehus etter fødsel og det er sjokkerende mange som klør seg i hodet og tenker Feks.: «hmmm, jeg er visst student, mon tro hvilke rettigheter jeg har nå når jeg har fått barn.»

Som om å få en baby er en akutt oppstått situasjon 😳

Blir helt svimmel av foreldre som ikke vet om de har rett til foreldrepenger, det er snakk om et helt års inntekt 😅

Anonymkode: 05621...991