Kutte ut folk som sliter psykisk, hvorfor?

[Gjest snødråpe]

Det er personen sin feil at han mishandler andre eller lar problemene sine ødelegge livet til andre. I slike tilfeller kutter man selvsagt kontakten med vedkommende, psykisk syk eller ikke

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Warrior skrev:

Så bra at du ble bedre og fant nye venner❤️

Mine venner har jeg hatt siden barneskolen og er nå 30 så jeg er evig takknemlig for at de holder ut med meg og jeg hadde gjort det samme hvis jeg hadde venner som hadde vært like syk psykisk.

Skjønner nå det kan bli for tøft for noen hvis de er alvorlig syk. Respekterer det, men synes det er trist at det ender sånn for noen likevel. 

Godt å høre at du har gode venner som støtter deg gjennom denne tiden ,Warrior

Anonymkode: bbc6a...6db

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Purple_Pixiedust skrev:

Jeg har borderline og jeg er overhode ikke urimelig mot andre mennesker. Jeg er svært selvdestruktiv og "mishandler" meg selv, men jeg drar ikke de få vennene jeg har inn i det. De har besøkt meg på sykehuset eller hjemme hos meg når de har vært i byen (alle tre har flyttet), og da har vi snakket om hvordan jeg har det, de har stilt spørsmål og slikt, men så har vi snakket om andre ting. Kun én gang har den ene venninna mi sett meg under et sammenbrudd som endte med tvangsinnleggelse og beltelegging, men det er altså eneste gang. Ut over det vet de kun det jeg har fortalt under rolige former. Dette er barndomsvenninner så vi er fortrolige med hverandre. Hadde jeg fått en ny venn så hadde jeg ikke fortalt så mye om det jeg sliter med. 

Når du skriver slikt så fyrer du opp under fordommer og stigma rundt disse diagnosene. Du får det til å høres ut som at alle er slik. Det er ikke tilfellet. 

Jeg har borderline og er på samme vis som du er. Mishandler og er fryktelig slem mot meg selv men aldri mot andre, men jeg har opplevd å gå i gruppeterapi på personlighetspoliklinikken ullevål med andre som har borderline som var av den typen at de manipulerte og var urimelige mot sine nærmeste. De mente det ikke ondsinnet, men de var villige til å bruke alle midler for å få det slik de ville ( ofte for å hindre å bli forlatt ) uansett hvor uetiske og ufine de fremgangsmåtene var. De fins, men det gjelder heldigvis ikke alle.

Anonymkode: bbc6a...6db

[000VF000]

1 hour ago, Warrior said:

Mener ikke å mase men jeg kjeder meg her på sykehus så håper det er greit jeg lager tråden. 

Lurer på hvorfor noen kutter ut sin egne venner/kjæreste som sliter psykisk? Det er jo ikke den personen sin feil at hun eller han sliter. Har ikke opplevd selv folk som kutter meg ut. Heldigvis. Har gode venner som er der for meg og det synes jeg alle fortjener. Får så vondt av de som opplever det. Har du opplevd det? Eller har du vært den som kutter ut noen som sliter? 

Jeg har ingen ting i mot folk som sliter psykisk, jeg sliter selv psykisk. Men hvis folk ikke klarer å oppføre seg kutter jeg de ut. 

 

Hvorfor skal du som sliter psykisk overføre dine byrder på meg?

[Purple_Pixiedust]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har borderline og er på samme vis som du er. Mishandler og er fryktelig slem mot meg selv men aldri mot andre, men jeg har opplevd å gå i gruppeterapi på personlighetspoliklinikken ullevål med andre som har borderline som var av den typen at de manipulerte og var urimelige mot sine nærmeste. De mente det ikke ondsinnet, men de var villige til å bruke alle midler for å få det slik de ville ( ofte for å hindre å bli forlatt ) uansett hvor uetiske og ufine de fremgangsmåtene var. De fins, men det gjelder heldigvis ikke alle.

Anonymkode: bbc6a...6db

Disse hadde sannsynligvis den impulsive typen. Denne pluss borderline er to undergrupper av emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og det du beskriver er mer typisk den impulsive typen og ikke borderline. 

Jeg har lite til overs for den type manipulering. EUPF eller ikke. Man kan forklare det ut fra den lidelsen de har, for det er mye lidelse i å ha EUPF uansett type, men det unnskylder likevel ikke å være dårlig mot andre. 

 

Endret 25. april 2020 av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har borderline og er på samme vis som du er. Mishandler og er fryktelig slem mot meg selv men aldri mot andre, men jeg har opplevd å gå i gruppeterapi på personlighetspoliklinikken ullevål med andre som har borderline som var av den typen at de manipulerte og var urimelige mot sine nærmeste. De mente det ikke ondsinnet, men de var villige til å bruke alle midler for å få det slik de ville ( ofte for å hindre å bli forlatt ) uansett hvor uetiske og ufine de fremgangsmåtene var. De fins, men det gjelder heldigvis ikke alle.

Anonymkode: bbc6a...6db

Du mener gjentakende selvskade/suicidal adferd for å få fyllt oppmerksomhetsbehovet sitt? Det som er typisk med borderlinere er det å ha 20 selvmordsforsøk bak seg som de kaller det, men egentlig så har de alltid sørget for å bli funnet i tide eller selv ringe å si ifra at de har tatt overdose sånn at de fikk hjelp. Jeg har selv opplevd å få sms fra ei venninne jeg hadde med borderline som skrev ut av intet at nå hadde hu tatt overdose.... jeg hadde jo ikke akkurat noe valg enn å ringe ambulansen å si ifra da, men jeg syns sånt er dårlig gjort og det sa jeg også til hu, så jeg kutta ut henne selv. Hun var aldri suicidal på ekte, hun hadde et bra liv med mange venner osv men har et stort behov for oppmerksomhet.....

Anonymkode: eb41e...194

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du mener gjentakende selvskade/suicidal adferd for å få fyllt oppmerksomhetsbehovet sitt? Det som er typisk med borderlinere er det å ha 20 selvmordsforsøk bak seg som de kaller det, men egentlig så har de alltid sørget for å bli funnet i tide eller selv ringe å si ifra at de har tatt overdose sånn at de fikk hjelp. Jeg har selv opplevd å få sms fra ei venninne jeg hadde med borderline som skrev ut av intet at nå hadde hu tatt overdose.... jeg hadde jo ikke akkurat noe valg enn å ringe ambulansen å si ifra da, men jeg syns sånt er dårlig gjort og det sa jeg også til hu, så jeg kutta ut henne selv. Hun var aldri suicidal på ekte, hun hadde et bra liv med mange venner osv men har et stort behov for oppmerksomhet.....

Anonymkode: eb41e...194

Nei, det har jeg ikke opplevd fra de borderlinepasientene i gruppa, det var mer at de enten a: var villige til å gjøre alt og bli dørmatter for sine nærmeste så lenge det betød at de ikke ble forlatt, b:truet partnerne sine med at de skulle ødelegge livene deres hvis de dro fra dem eller c : gikk inn for å gi dårlig samvittighet hvis partner/venner/familie ikke kunne være sammen med dem, typ " åå du er ikke glad i meg mer. tenk på meg som har det så vondt og er så alene osv. 

Jeg har heller aldri truet med selvskading eller selvmord det selv til tross for at jeg har borderline. Jeg har selvskadet mye oppgjennom årene men det er det ingen andre en behandler som vet fordi jeg ikke ønsket at noen skulle vite det ( skam ) . I alle relasjoner holder jeg som regel kjefte m sykdommen min, og den dag idag vet fortsatt nesten ingen ( bortsett fra ett par kompiser søsteren min, mamma og en eks kjæreste )  hvor mye jeg sliter .

 

 

Anonymkode: bbc6a...6db

[Purple_Pixiedust]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du mener gjentakende selvskade/suicidal adferd for å få fyllt oppmerksomhetsbehovet sitt? Det som er typisk med borderlinere er det å ha 20 selvmordsforsøk bak seg som de kaller det, men egentlig så har de alltid sørget for å bli funnet i tide eller selv ringe å si ifra at de har tatt overdose sånn at de fikk hjelp. Jeg har selv opplevd å få sms fra ei venninne jeg hadde med borderline som skrev ut av intet at nå hadde hu tatt overdose.... jeg hadde jo ikke akkurat noe valg enn å ringe ambulansen å si ifra da, men jeg syns sånt er dårlig gjort og det sa jeg også til hu, så jeg kutta ut henne selv. Hun var aldri suicidal på ekte, hun hadde et bra liv med mange venner osv men har et stort behov for oppmerksomhet.....

Anonymkode: eb41e...194

Det er ikke ALLE med borderline som er slik nei. Jeg er en av dem som ikke er sånn. Eneste grunnen til at mine foreldre ble involvert i en hendelse tidligere i år var fordi legene på sykehuset ringte og sa at de måtte være i beredskap for å komme på kort varsel da det så ut som at jeg ikke skulle overleve. Jeg har heller ikke 20 forsøk bak meg. 

Det har aldri hatt noe med oppmerksomhet å gjøre, men alvorlig depresjon og reell suicidalitet. Hadde ikke blitt innlagt i psykiatrien i 3 uker etterpå dersom det ble sett på som kun et oppmerksomhetsstunt framfor det det faktisk var. 

Det er så blodig irriterende med alle de som skal skape så sykt mye fordommer. Alle med EUPF er syke, men ikke alle med EUPF er like. 

[AnonymBruker]

51 minutter siden, Purple_Pixiedust skrev:

Jeg har borderline og jeg er overhode ikke urimelig mot andre mennesker. Jeg er svært selvdestruktiv og "mishandler" meg selv, men jeg drar ikke de få vennene jeg har inn i det. De har besøkt meg på sykehuset eller hjemme hos meg når de har vært i byen (alle tre har flyttet), og da har vi snakket om hvordan jeg har det, de har stilt spørsmål og slikt, men så har vi snakket om andre ting. Kun én gang har den ene venninna mi sett meg under et sammenbrudd som endte med tvangsinnleggelse og beltelegging, men det er altså eneste gang. Ut over det vet de kun det jeg har fortalt under rolige former. Dette er barndomsvenninner så vi er fortrolige med hverandre. Hadde jeg fått en ny venn så hadde jeg ikke fortalt så mye om det jeg sliter med. 

Når du skriver slikt så fyrer du opp under fordommer og stigma rundt disse diagnosene. Du får det til å høres ut som at alle er slik. Det er ikke tilfellet. 

Jeg mente ikke at alle er sånn. Skjønner det kan tolkes sånn, mne det var ikke meningen. Heller ikke det jeg tror om alle med borderline eller bipolar. Det ga mening da jeg leste om diagnosene mtp oppførselen til min venninne. Mente ikke noe mer enn det. Jeg vet ikke hvilken av diagnosene hun har. Hun sa bare manisk til meg. Jeg har ikke noe imot psykisk sykdom, og vil ikke være med på å stigmatisere de som sliter psykisk. Jeg har en lidelse selv, men når man lar sine plager gå utover andre er det ikke greit. Man er annsvarlig for egen oppførsel psyk eller ei. Er mer enn man kan forvente av andre at de skal være noen man kan hakke løs på. Når man er så dårlig må man holde seg til hjelpeapparatet, rett og slett. Er selvfølgelig veldig synd på venninnen min som sliter, men jeg kan ikke lide så hun skal få rast fra seg og ha noen å hakke på.

Anonymkode: bf3e3...6e6

[Purple_Pixiedust]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mente ikke at alle er sånn. Skjønner det kan tolkes sånn, mne det var ikke meningen. Heller ikke det jeg tror om alle med borderline eller bipolar. Det ga mening da jeg leste om diagnosene mtp oppførselen til min venninne. Mente ikke noe mer enn det. Jeg vet ikke hvilken av diagnosene hun har. Hun sa bare manisk til meg. Jeg har ikke noe imot psykisk sykdom, og vil ikke være med på å stigmatisere de som sliter psykisk. Jeg har en lidelse selv, men når man lar sine plager gå utover andre er det ikke greit. Man er annsvarlig for egen oppførsel psyk eller ei. Er mer enn man kan forvente av andre at de skal være noen man kan hakke løs på. Når man er så dårlig må man holde seg til hjelpeapparatet, rett og slett. Er selvfølgelig veldig synd på venninnen min som sliter, men jeg kan ikke lide så hun skal få rast fra seg og ha noen å hakke på.

Anonymkode: bf3e3...6e6

Ja det du sier om at dårlig oppførsel mot andre ikke er ok bare fordi man er psykisk syk er jeg helt enig i. I beste fall kan det forklare det, men ikke på noen måte unnskyldes. Og et minimumskrav til de som oppfører seg sånn hvis de vil fortsette å ha en relasjon til andre er at de oppsøker hjelp og tar ansvar for det de gjør. 

Klart at du ikke skal la deg hakkes på. Hun har ingen rett til å gjøre det og du har ingen plikt til å bli værende i den relasjonen. 

[AnonymBruker]

5 hours ago, Warrior said:

 

Tror ikke jeg hadde klart å kutte ut noen uansett.

Så bra.  Det betyr jo også at du aldri vil finne på eller true om å begå selvmord. For ender du livet ditt så er du jo ikke lenger der for dine venner og familiemedlemmer. 

Anonymkode: 2d2e5...835

[Silva Pluvialis]

Jeg synes også det er veldig trist med folk som kutter ut folk fordi de er syke. De kan jo ikke noe for det. Jeg ville aldri kuttet ut noen på grunn av en sykdom.

Endret 6. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Gorilla skrev:

Jeg synes også det er veldig trist med folk som kutter ut folk fordi de er syke. De kan jo ikke noe for det. Jeg ville aldri kuttet ut noen på grunn av en sykdom. Jeg er psykisk syk selv. Om jeg skulle kuttet ut en psykisk syk person så måtte det vært fordi denne personen behandlet meg dårlig. Omfavner alle som er syke, men noen ganger må man beskytte seg selv om man blir manipulert eller mishandlet f.eks. Men de aller aller fleste som er psykisk syke er skjønne mennesker som ikke vil noen noe vondt, og da har jeg ingen problemer med å omgås dem. Jeg har flere i omgangskretsen med ulike psykiske lidelser, og de aller fleste er herlige mennesker. Så jeg ser overhodet ikke ned på mennesker med psykiske 

En psykiske syk person er også manipulerende. 
 
 

Anonymkode: 7aeee...e6a

[dainty]

8 timer siden, Teatrica skrev:

Hvis mitt forhold til en psykisk syk person går ut over min egen helse, enten fysisk eller psykisk - prioriterer jeg definitivt min egen helse og kutter personen.

det blir jo et paradoks. 

[dainty]

dere som gir blaffen i andres liv bør ikke være de samme som later som de er imot selvmord og for psykisk hjelp. Ikke alle får hjelp. Å ignorere enkelte, som meg selv, funker bare ikke. Da må man tåle konsekvensene det får.

Endret 26. april 2020 av dainty

[Silva Pluvialis]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En psykiske syk person er også manipulerende. 
 
 

Anonymkode: 7aeee...e6a

Nei, alle er ikke det. 
 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Gorilla skrev:

Jeg synes også det er veldig trist med folk som kutter ut folk fordi de er syke. De kan jo ikke noe for det. Jeg ville aldri kuttet ut noen på grunn av en sykdom. Jeg er psykisk syk selv. Om jeg skulle kuttet ut en psykisk syk person så måtte det vært fordi denne personen behandlet meg dårlig. Omfavner alle som er syke, men noen ganger må man beskytte seg selv om man blir manipulert eller mishandlet f.eks. Men de aller aller fleste som er psykisk syke er skjønne mennesker som ikke vil noen noe vondt, og da har jeg ingen problemer med å omgås dem. Jeg har flere i omgangskretsen med ulike psykiske lidelser, og de aller fleste er herlige mennesker. Så jeg ser overhodet ikke ned på mennesker med psykiske lidelser. 

 

Du er så god! 

Det handler jo ikke om at psykisk syke er slemme. Men det kan være slitsomt å ha psykisk syke som venner. Selv hadde jeg en onkel som slet tungt psykisk og som nå er død. Vi i familien passet alltid på å besøke han og invitere han på besøk. Men det var jo fordi vi var familie. Vennene hans kuttet han ut og det var ikke så rart. Han var alkoholiker i 20 år før han døde. Det er ikke lett å holde på venner når alt man ønsker å gjøre er å drikke vekk sorgen. Det handler ikke om at min onkel var slem, men at folk synes det er ubehagelig å være med fulle folk og spesielt en som alltid er full. Inviterte vi han til oss på julaften så kom han full og sovnet på sofaen uten å spise noe av julematen. 

Til slutt tok alkoholen livet av min onkel. Det var kanskje noe av det verste. Det var ikke noe gøy å se han drikke selv om legene sa han ville dø om han ikke sluttet å drikke. Han var inn og ut på sykehuset  i flere år før kroppen hans til slutt ga tapt. 

Eneste grunnen til av vi fortsatte å besøke han var fordi han var min fars bror. Hadde aldri orket å holde liv i et vennskap i 20 år med en som konstant var full og som nektet å slutte å drikke selv om legene sa han ville dø om han fortsatte å drikke. 

Min onkel var ikke slem. Men vennene som forlot han var heller ikke slemme.

 

 

Anonymkode: 6105f...1c1

[Silva Pluvialis]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er så god! 

Det handler jo ikke om at psykisk syke er slemme. Men det kan være slitsomt å ha psykisk syke som venner. Selv hadde jeg en onkel som slet tungt psykisk og som nå er død. Vi i familien passet alltid på å besøke han og invitere han på besøk. Men det var jo fordi vi var familie. Vennene hans kuttet han ut og det var ikke så rart. Han var alkoholiker i 20 år før han døde. Det er ikke lett å holde på venner når alt man ønsker å gjøre er å drikke vekk sorgen. Det handler ikke om at min onkel var slem, men at folk synes det er ubehagelig å være med fulle folk og spesielt en som alltid er full. Inviterte vi han til oss på julaften så kom han full og sovnet på sofaen uten å spise noe av julematen. 

Til slutt tok alkoholen livet av min onkel. Det var kanskje noe av det verste. Det var ikke noe gøy å se han drikke selv om legene sa han ville dø om han ikke sluttet å drikke. Han var inn og ut på sykehuset  i flere år før kroppen hans til slutt ga tapt. 

Eneste grunnen til av vi fortsatte å besøke han var fordi han var min fars bror. Hadde aldri orket å holde liv i et vennskap i 20 år med en som konstant var full og som nektet å slutte å drikke selv om legene sa han ville dø om han fortsatte å drikke. 

Min onkel var ikke slem. Men vennene som forlot han var heller ikke slemme.

 

 

Anonymkode: 6105f...1c1

Så trist å høre at det endte slik for onkelen din. Det må ha vært en stor sorg, og jeg føler med deg. Det er som du sier at han ikke var slem, men jeg kan også forstå at folk reagerte på at han var så mye full. Det kan være skremmende for de rundt å se en man er glad i ruset. Man vil jo så gjerne hjelpe, og så føler man seg kanskje litt utilstrekkelig på siden (selv om man ikke er det). Mange som ruser seg får dessverre et vanskelig forhold til familie og venner.   ❤️

 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Gorilla skrev:

Nei, alle er ikke det. 
 

Alle mennesker er ikke også... Slutt å generalisere.  

Anonymkode: 7aeee...e6a

[Sunnys]

Synes ikke man skal kutte ut venner eller bekjente som sliter psykisk, men om en føler en er en «sympati venn» bør en vurdere vennskapet. Det handler om å gi og ta. Om en har venner som sliter psykisk, er det viktig å ha andre friske venner også der en får påfyll. Å være en klagemur, hobbypsykolog, støttekontakt blir som å utviske seg selv, og da går en til grunne selv. 
Alle har vel venner, kollegaer, familiemedlemmer som har slitt psykisk i ulik grad.. en får støtte opp så godt en kan, neste gang kan det være en selv som går i kjelleren av et eller annet. 
 

jeg gikk i klasse med ei jente gjennom hele skolegangen, hun har alltid vært annerledes og hatt en sykdom. Som voksen er hun blitt psykisk syk. Hun har ingen nettverk. Hun har støttekontakt og bor i en kommunal bolig med andre brukere. 
hun har prøvd å ta kontakt, (sikkert blitt oppfordret til å kontakte gamle skolebenken som fortsatt bor på stedet) men jeg orker ikke. Når jeg møter henne er det kun ja og nei svar. Jeg har måttet slette henne, for hun har vært litt pågående. Det er 25 år siden skoletiden og vi har ingenting felles. Jeg er gift og har barn, jobb, hus og full pakke.