Kutte ut folk som sliter psykisk, hvorfor?

[Gjest Warrior]

Mener ikke å mase men jeg kjeder meg her på sykehus så håper det er greit jeg lager tråden. 

Lurer på hvorfor noen kutter ut sin egne venner/kjæreste som sliter psykisk? Det er jo ikke den personen sin feil at hun eller han sliter. Har ikke opplevd selv folk som kutter meg ut. Heldigvis. Har gode venner som er der for meg og det synes jeg alle fortjener. Får så vondt av de som opplever det. Har du opplevd det? Eller har du vært den som kutter ut noen som sliter? 

[Mezzosoprena]

6 minutter siden, Warrior skrev:

Mener ikke å mase men jeg kjeder meg her på sykehus så håper det er greit jeg lager tråden. 

Lurer på hvorfor noen kutter ut sin egne venner/kjæreste som sliter psykisk? Det er jo ikke den personen sin feil at hun eller han sliter. Har ikke opplevd selv folk som kutter meg ut. Heldigvis. Har gode venner som er der for meg og det synes jeg alle fortjener. Får så vondt av de som opplever det. Har du opplevd det? Eller har du vært den som kutter ut noen som sliter? 

Hvis mitt forhold til en psykisk syk person går ut over min egen helse, enten fysisk eller psykisk - prioriterer jeg definitivt min egen helse og kutter personen.

[Gjest Forumhei]

Fordi det er smittsom om man er i en sårbar fase selv

[AnonymBruker]

Noen mennesker som sliter psykisk er det fullt mulig å beholde et godt forhold til, og være der for og støtte når det røyner på. 

Andre igjen gjør det umulig for menneskene rundt seg å forholde seg til dem over tid uten å gå til grunne selv, og da har man dessverre ikke andre alternativer enn å trekke seg unna. Hvis ikke blir det to mennesker som sitter fast i gjørma i stedet for ett, og det er det ingen som er tjent med. Sørgelig, men sant. 

Anonymkode: e08ec...651

[AnonymBruker]

En bieffekt av psykisk sykdom kan være oppførsel som er vanskelig og sårende for andre å forholde seg til, og det kan ofte være vanskelig for andre å se sammenhengen. Enten det er isolering, mye gråting, sinneutrbrudd osv. Sliter psykisk selv og skjønner hvis andre hadde kuttet meg pga mye isolering og lite kontakt fra min side, liksom. Hadde ikke skjønt det hvis jeg sa "jeg har depresjon" og de sa "da kan vi ikke henge mer", om det er det du mener.  

Anonymkode: 92999...81c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Teatrica skrev:

Hvis mitt forhold til en psykisk syk person går ut over min egen helse, enten fysisk eller psykisk - prioriterer jeg definitivt min egen helse og kutter personen.

THAT. OM man e skikkelig "dårlig", så e det ikke vennen eller kjærestens ansvar eller jobb å fikse det. Det er en stor og slitsom jobb og påvirker selv veldig hvis man er sårbar selv. En slik kjæreste gan være alt for stor jobb, fordi man har så lyst å hjelpe (selv om man ikke kan) at bet går utover selv. Venner som sliter syns jeg ikke man må kutte, det e rart. Har to veninner som sliter litt mer enn "normalt". Men vi har det mye gøy også og dem e veldig flinke til å skaffe seg hjelp selv og jeg prøver så godt jeg kan å støtte dem hvis jeg er med dem på det dårligste, men jeg vet at det e ikke meg som de trenger hjelp fra. Litt støtte bare.

Anonymkode: 6e3a9...d57

[AnonymBruker]

Jeg har ikke kutta ut noen, men tatt litt mer avstand. Har opplevd at andre har gjort det samme med meg i perioder jeg har slitt. 

Anonymkode: 70bbc...0b3

[Gjest Warrior]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen mennesker som sliter psykisk er det fullt mulig å beholde et godt forhold til, og være der for og støtte når det røyner på. 

Andre igjen gjør det umulig for menneskene rundt seg å forholde seg til dem over tid uten å gå til grunne selv, og da har man dessverre ikke andre alternativer enn å trekke seg unna. Hvis ikke blir det to mennesker som sitter fast i gjørma i stedet for ett, og det er det ingen som er tjent med. Sørgelig, men sant. 

Anonymkode: e08ec...651

Skjønner den, selv om det er fælt å tenke på de som blir sittende alene. 

Tror ikke jeg hadde klart å kutte ut noen uansett.

[AnonymBruker]

Angst, depresjon, lettere psykiske plager takler jeg fint. Det jeg kuttet ut var min søster som ble intens, paranoid og med vanvittige sinneproblemer. Absolutt ingen grenser for hva hun kunne finne på. Det ble mange telefoner til politiet en periode. Jeg har barn, så da begrenset jeg, men før jeg fikk barn så prøvde jeg å takle henne bedre. 

Anonymkode: 56d6a...6d3

[AnonymBruker]

Jeg måtte kutte ut en gammel venninne til slutt for å ikke gå under selv. Hun er konstant svingdørspasient, konstant misfornøyd med absolutt all hjelp hun får ( Aldri bra nok uavhengig om hun får samtaleterapi, innleggelser, eller trygdeytelser ). I tillegg misbruker hun alkohol og mister det helt når vi drikker sammen. Typ vi kan ikke gå på pub sammen og dele en flaske vin eller ta ett par øl, og hun er ofte full før hun dukker opp på utestedene og drikker til hun blir kastet ut. Har ved flere anledninger opplevd at hun blir borte fra oss andre på byen, forså å få en melding dagen etterpå om at hun er innlagt fordi noen mennesker fant henne døddrukken uten jakke. Sånne mennesker orker jeg rett og slett ikke forholde meg til.

Anonymkode: bbc6a...6db

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg måtte kutte ut en gammel venninne til slutt for å ikke gå under selv. Hun er konstant svingdørspasient, konstant misfornøyd med absolutt all hjelp hun får ( Aldri bra nok uavhengig om hun får samtaleterapi, innleggelser, eller trygdeytelser ). I tillegg misbruker hun alkohol og mister det helt når vi drikker sammen. Typ vi kan ikke gå på pub sammen og dele en flaske vin eller ta ett par øl, og hun er ofte full før hun dukker opp på utestedene og drikker til hun blir kastet ut. Har ved flere anledninger opplevd at hun blir borte fra oss andre på byen, forså å få en melding dagen etterpå om at hun er innlagt fordi noen mennesker fant henne døddrukken uten jakke. Sånne mennesker orker jeg rett og slett ikke forholde meg til.

Anonymkode: bbc6a...6db

Kan legge til at jeg er både psykisk syk og uføretrygdet selv pga borderline og sliter med dype depresjoner, traumer og angst oppå der igjen så det er ikke det at jeg ikke forstår hvor vanskelig det er å være psykisk syk, men noen mennesker sliter så mye at man rett og slett må begrense kontakten fordi relasjoner blir skadelig.

Anonymkode: bbc6a...6db

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Warrior skrev:

Skjønner den, selv om det er fælt å tenke på de som blir sittende alene. 

Tror ikke jeg hadde klart å kutte ut noen uansett.

Det er klart det er fælt, både for den som må bryte kontakten og den som blir brutt med. Men noen ganger har man dessverre ikke noe valg om man ikke skal bli trukket med ned og få sitt eget liv ødelagt også. Og ofte har man jo også flere enn seg selv og dette plagede mennesket å ta hensyn til, slik at om man ikke trekker seg unna er det mer enn ett ekstra liv som påvirkes. Barn, ektefeller/kjærester/samboere, nær familie m.m. Hvor mye skal man utsette disse for? 

Anonymkode: e08ec...651

[AnonymBruker]

35 minutter siden, Warrior skrev:

Mener ikke å mase men jeg kjeder meg her på sykehus så håper det er greit jeg lager tråden. 

Lurer på hvorfor noen kutter ut sin egne venner/kjæreste som sliter psykisk? Det er jo ikke den personen sin feil at hun eller han sliter. Har ikke opplevd selv folk som kutter meg ut. Heldigvis. Har gode venner som er der for meg og det synes jeg alle fortjener. Får så vondt av de som opplever det. Har du opplevd det? Eller har du vært den som kutter ut noen som sliter? 

Jeg forlot min kjæreste igjennom 12 år fordi jeg sto i fare for å miste jobben som følge av den psykiske påkjenningen forholdet gå meg. H*n var suicidal, ville ikke oppsøke hjelp og "truet" med selvmord hver gang jeg forsøkte å ta opp vanskelige temaer. Uten inntekt og med så mye emosjonell bagasje ville jeg uansett ikke klare å stille opp for vedkommende. 

Anonymkode: f72cc...cad

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp kuttet ut en venninne som er manisk. Hun klarer ikke å oppføre seg. Snakket med en venninne som er psykolog om det. Når man er manisk har man en annen diagnose i bunn. Borderline eller bipolar. Visste ikke det, men det gir mening når jeg leser om det. De sliter veldig med menneskelige relasjoner og å regulere seg. Ingen grenser. Oppfører seg totalt urimelig og skjeller ut andre.

Anonymkode: bf3e3...6e6

[AnonymBruker]

Kan fint ha venner eller kjæreste som sliter psykisk, men jeg ønsker ikke å være hobbypsykolog. Alle kan ha det vanskelig i perioder og trenge ekstra støtte. Men hvis støtten alltid bare går en vei så blir det for mye for meg. Dette gjelder spesielt hvis personen ikke ønsker å få profesjonell hjelp. 

Anonymkode: a03e9...9c3

[AnonymBruker]

Jeg har selv opplevd å bli kuttet ut av alle vennene jeg en gang hadde. Men det er fordi jeg er veldig alvorlig psyk og har også vært det i flere år. Hvordan skal jeg liksom klare å ta vare på vennskap når jeg ikke en gang klarer å ta vare på meg selv? Det går jo åpenbart ikke. Jeg tror nok at vennskap kan funke dersom man er mindre psykisk syk, men er man så syk at man er sengeliggende så går det jo ikke.

Anonymkode: eb41e...194

[Gjest Warrior]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har selv opplevd å bli kuttet ut av alle vennene jeg en gang hadde. Men det er fordi jeg er veldig alvorlig psyk og har også vært det i flere år. Hvordan skal jeg liksom klare å ta vare på vennskap når jeg ikke en gang klarer å ta vare på meg selv? Det går jo åpenbart ikke. Jeg tror nok at vennskap kan funke dersom man er mindre psykisk syk, men er man så syk at man er sengeliggende så går det jo ikke.

Anonymkode: eb41e...194

Skjønner. Håper du blir bedre og kommer deg opp💪🏻❤️

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har selv opplevd å bli kuttet ut av alle vennene jeg en gang hadde. Men det er fordi jeg er veldig alvorlig psyk og har også vært det i flere år. Hvordan skal jeg liksom klare å ta vare på vennskap når jeg ikke en gang klarer å ta vare på meg selv? Det går jo åpenbart ikke. Jeg tror nok at vennskap kan funke dersom man er mindre psykisk syk, men er man så syk at man er sengeliggende så går det jo ikke.

Anonymkode: eb41e...194

Huff, klem til deg ❤️ .

Jeg har også opplevd å bli kuttet ut av omtrent alle (inkludert familiemedlemmer ) for mange år siden da jeg var så syk at jeg ble tvangsinnlagt 4 år i strekk. Jeg var for syk til å klare å ta imot noe besøk, ha permisjoner eller andre ting for å vedlikeholde kontakten, så gradvis så ble alle bare borte.

Uheldigvis kan det snu. Jeg er ikke alene den dag idag siden jeg ar funnet nye venner og jeg er ikke i nærheten så syk mer. 

Jeg tror på at det kan snu for deg også

Anonymkode: bbc6a...6db

[Purple_Pixiedust]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har nettopp kuttet ut en venninne som er manisk. Hun klarer ikke å oppføre seg. Snakket med en venninne som er psykolog om det. Når man er manisk har man en annen diagnose i bunn. Borderline eller bipolar. Visste ikke det, men det gir mening når jeg leser om det. De sliter veldig med menneskelige relasjoner og å regulere seg. Ingen grenser. Oppfører seg totalt urimelig og skjeller ut andre.

Anonymkode: bf3e3...6e6

Jeg har borderline og jeg er overhode ikke urimelig mot andre mennesker. Jeg er svært selvdestruktiv og "mishandler" meg selv, men jeg drar ikke de få vennene jeg har inn i det. De har besøkt meg på sykehuset eller hjemme hos meg når de har vært i byen (alle tre har flyttet), og da har vi snakket om hvordan jeg har det, de har stilt spørsmål og slikt, men så har vi snakket om andre ting. Kun én gang har den ene venninna mi sett meg under et sammenbrudd som endte med tvangsinnleggelse og beltelegging, men det er altså eneste gang. Ut over det vet de kun det jeg har fortalt under rolige former. Dette er barndomsvenninner så vi er fortrolige med hverandre. Hadde jeg fått en ny venn så hadde jeg ikke fortalt så mye om det jeg sliter med. 

Når du skriver slikt så fyrer du opp under fordommer og stigma rundt disse diagnosene. Du får det til å høres ut som at alle er slik. Det er ikke tilfellet. 

Endret 25. april 2020 av Purple_Pixiedust

[Gjest Warrior]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff, klem til deg ❤️ .

Jeg har også opplevd å bli kuttet ut av omtrent alle (inkludert familiemedlemmer ) for mange år siden da jeg var så syk at jeg ble tvangsinnlagt 4 år i strekk. Jeg var for syk til å klare å ta imot noe besøk, ha permisjoner eller andre ting for å vedlikeholde kontakten, så gradvis så ble alle bare borte.

Uheldigvis kan det snu. Jeg er ikke alene den dag idag siden jeg ar funnet nye venner og jeg er ikke i nærheten så syk mer. 

Jeg tror på at det kan snu for deg også

Anonymkode: bbc6a...6db

Så bra at du ble bedre og fant nye venner❤️

Mine venner har jeg hatt siden barneskolen og er nå 30 så jeg er evig takknemlig for at de holder ut med meg og jeg hadde gjort det samme hvis jeg hadde venner som hadde vært like syk psykisk.

Skjønner nå det kan bli for tøft for noen hvis de er alvorlig syk. Respekterer det, men synes det er trist at det ender sånn for noen likevel.