Noen som vil prate med meg?

[- Brian]

1 hour ago, tweet said:

For en nydelig tråd ❤ Håper det går bra med både deg og novalie, Brian. 

Tusen takk for fine ord.

For min del er jeg altså fortsatt her, og når det gjelder Novalie, skulle jeg virkelig ønske alt ordnet seg for henne.

Det er uendelig trist at flotte mennesker der ute i verden opplever ting de aldri burde ha opplevd; når man leser enkelte tråder her i forumet ser man at det er så mye smerte som aldri skulle vært der, så mange tårer som burde vært erstattet av sorgløshet og glede.

På den annen side finnes det alltid håp, og kanskje denne tråden, som begynte i livets skygger for over to år siden, kan være et bevis på nettopp dette - at det alltid finnes håp, akkurat som Pingu og vennene hans alltid klarer å finne en utvei.

Har også sans for Minis tankegang, der den vesle kaninen bestemmer seg for å holde humøret oppe til tross for at situasjonen ser riktig mørk ut, og innser at en liten, glad kanin som er stengt inne i en mørk kjeller er et bedre alternativ enn en liten, trist kanin som er stengt inne i en mørk kjeller.

Ønsker deg en strålende høst, og lykke til videre på alle måter.

1 hour ago, Cid said:

Enig og @- Brian virker som en veldig trivelig person

Akkurat dette kan nok diskuteres; vet ikke om alle ville ha vært like enige i den påstanden.

Men jeg prøver i alle fall, og det er slik livet i bunn og grunn er - en evig berg- og dalbane av oppturer og fall, som de uperfekte, uerstattelige og levende menneskene vi alle er.

Alt godt også til deg, og håper du får en flott høst.

- Brian

Endret 9. august 2022 av - Brian

[- Brian]

On 8/9/2022 at 7:11 AM, Turkis Sau said:

Jeg tror det😊 Men det er Brian som kjenner han best.

Vil også takke deg for at du engasjerte deg i en tråd mandag kveld der ei jente hadde store problemer; så at du kom med flere fornuftige svar der, og det er flott at man kan bry seg om andre mennesker, slik du gjør, selv om man ikke nødvendigvis kjenner dem.

Derfor lurte jeg på om jeg skulle lage en sang til deg på fødselsdagen din som en liten oppmuntring for at du gjør denne verden varmere med ordene dine, så det hadde vært koselig hvis du kunne fortelle når du har bursdag - da vet jeg hvor god eller dårlig tid jeg har på å lage denne sangen. Mine (u)musikalske evner hadde muligens satt Beethoven i en slik sjokktilstand at stakkaren hadde mistet munn og mæle, og jeg kan derfor ikke garantere resultatet; det kan hende at melodien får ørene til å flagre og pingviner til å flykte lammet av apokalyptisk skrekk.

Uansett sier jeg enda en gang takk for at du bryr deg, ønsker deg en fortsatt fin høst, og lykke til videre på alle måter.

- Brian

Endret 21. august 2022 av - Brian

[- Brian]

Siden dette er mitt innlegg nr.500 med dette brukernavnet, skal jeg gjøre dette litt høytidelig og skrive noe spesielt; kommer derfor tilbake med mer - først er det noen andre ting jeg må få gjort.

Fortsatt fin kveld ...!

- Brian

[Matas]

Tråden er ryddet for brukerdebatt. 

Edit: Det er også ryddet for persondebatt, samt diskusjon rundt spiseforstyrrelser. 

- Matas, mod.

Endret 23. oktober 2022 av Matas

[Cid]

- Brian skrev (På 5.10.2022 den 22.25):

Siden dette er mitt innlegg nr.500 med dette brukernavnet, skal jeg gjøre dette litt høytidelig og skrive noe spesielt; kommer derfor tilbake med mer - først er det noen andre ting jeg må få gjort.

Fortsatt fin kveld ...!

- Brian

Er de tingene unnagjort nå?:D

[- Brian]

Ønsker dere alle pingvinvenner en strålende Jul, og årets (eller rettere sagt fjorårets) eventyr om Pingu er bare så vidt påbegynt, men det lille jeg har skrevet hittil, kan man finne her.

Dessuten skrev jeg også et frittstående eventyr om Pingu i sommer der Pingu og vennene hans kommer på sykehusbesøk, og ikke uventet skaper fullt kaos.

Men tilbake til juleeventyret - der skriver jeg om en hjemløs katt:

"Hvor er det blitt av deg, Theo?" sukket bestemor, og gikk videre. Den svarte katten med de hvite potene hun så etter, var imidlertid å finne et helt annet sted; også han hadde vanskeligheter med å holde varmen nå, og hadde gjemt seg ved varmeovnen til en juletreselger. Selgeren var en økonomisk bevisst kar som var opptatt av at man ikke skal snylte på andres goder uten å betale markedspris, og da han oppdaget Theo, var det ikke snakk om nåde; stakkaren ble jaget ut i kulden igjen.

Hvordan Theo egentlig begynte livet sitt, er et stort mysterium; han var en elegant, velstelt katt, slik at det burde være god grunn til å tro at han opprinnelig hadde et trygt hjem, men av en eller annen grunn tok idyllen brått slutt, og en dag ble Theo uteligger. Ulik andre hjemløse katter som har et avslappet forhold til personlig hygiene, tok Theo etter beste evne vare på den myke pelsen sin, og kunne uten merkbar konkurranse lett kåres til gatens aristokrat og byens ukronede poet; hadde man delt ut Nobelprisen i litteratur på bakgrunn av katters filosofiske tanker, hadde han vært en opplagt kandidat.

En ettermiddag smøg Theo seg inn i et butikksenter, og ble stående på toppen av den vibrerende rulletrappen. Vibrasjonene var så behagelige at Theo rett og slett sa “Miaaaaau” og følte at dette kunne bli hans nye fritidsbolig; ikke bare var det godt og varmt her, men han hadde i tillegg et personlig massasjeapparat til disposisjon. Legger man til at Theo raskt ble senterets uoffisielle maskot, der de besøkende syntes synd på den søte, hjemløse katten og forsynte ham med mat, følte han seg nesten som arvingen til en kjede med fiskebutikker.

Men en gang han var ute på en av de nattlige utfluktene sine for å skue månens malende poesi, ble han angrepet av en bande hvesende bakgårdskatter som vanligvis holdt til i området der en motorsykkelklubb for forhenværende bankranere har klubbhuset sitt. Disse dyrene hadde en langt røffere væremåte enn kultiverte Theo, og etter en rask ordveksling på kattespråket, måtte Theo flykte for livet. Han kom seg helskinnet unna, men opplevelsen satte en støkk i ham; kanskje var det likevel tryggest å ha et hjem å bo i.

Så da en snill bestemor kom med mat, fulgte han henne hjem, og fant seg til rette der. Imidlertid var bestemoren fattig, og da vinteren meldte sin ankomst, og det ble nesten like kaldt inne som ute, lokket utelivets gleder igjen, og Theo vekslet mellom å utforske byens gater og kose seg på toppen av den vibrerende rulletrappen på butikksenteret.

- - - - -

Denne katten som jeg kaller Theo (et navn Novalie ga ham), er en virkelig katt med et karakteristisk utseende; her er en liten video som jeg tok i begynnelsen av januar 2022:

https://www.brian.no/fp-content/attachs/katt-1.mp4

Han (eller hun?) var lenge en fast gjest på Vulkan senter i Oslo; katten er hjemløs da jeg også har sett den i friluft i gatene utenfor senteret, men det siste året har kattepus forsvunnet - på mine langturer i sommer fikk jeg øye på flere hjemløse katter, og det er mulig at Theo var en av dem, men kan ikke bekrefte det med sikkerhet; dette var i området Ullevål/Tåsen.

Derfor kommer jeg med et lite spørsmål til Kvinneguidens eminente detektiver som tidligere har løst en rekke saker; har noen av dere muligens sett denne katten i det siste, eller vet noe mer om dens forhistorie? Har Theo fått et hjem, eller bare flyttet til en annen kant av byen ...?

Jeg aner ikke, men etter å ha møtt Theo så ofte at katten nesten føltes som en gammel venn, syntes jeg at den burde få en plass i eventyret om Pingu.

Fortsatt riktig god Jul.

- Brian

Endret 25. desember 2023 av - Brian

[- Brian]

Vet ikke om det fortsatt er noen her som husker eventyret om Pingu og vennene hans, men i en verden som kanskje kan beskrives som ikke bare kald, men også dyster - med krig, konflikter, kaos, usikkerhet, økte priser, depresjon og angst for fremtiden, finnes det likevel håp, noe denne tråden burde være et bevis på.

Tiden og livet har på den ene siden gått videre i løpet av de snart fem årene som har gått siden den så dagens lys, samtidig som enkelte ting er som før; Pingu, Rollo og de andre kan møte store utfordringer, men de fortsetter ufortrødent videre uten å gi opp; riktignok er dette et bare eventyr, men det gjenspeiler også virkeligheten i historien bak fortellingen - at håp ikke bare er et ord.

Årets julefortelling har for lengst begynt - den lengste hittil, og Novalie og jeg skriver annen hver gang slik som før; alle eventyrene om Pingu er som tidligere nevnt samlet på én side:

https://www.brian.no/fp-content/attachs/pingu.htm

Ønsker deg en koselig førjulstid, og det beste videre; ta godt vare på deg selv, som det uerstattelige mennesket du er.

- Brian

- - - - -

Juleeventyret 2024 er blitt så langt at jeg umulig kan få plass til alt sammen, men her er et lite utdrag:

- - - - -

Etter å ha blitt jaget av en sint mann som mente at de sperret inngangsdøren til våpenbutikken hans der han hadde juletilbud på årets modeller av det populære maskingeværet "Rambo", så Pingu og Percy på hverandre med et trist blikk, og innså at det å skape fred her ville bli omtrent like enkelt som å komme med en bukett roser til lederkampen i et politisk parti eller hvithaien i "Haisommer"; i begge tilfeller blir man spist til slutt.

Men livet er fullt av overraskelser, for rundt hushjørnet kom Opus, Wheezy og Rollo sammen med Kaptein Enzy, som kunne fortelle at nå som de hadde et fly til disposisjon, kunne de utforske resten av landet.

Ferden gikk derfor videre, og etter en lang reise begynte motoren å hoste og harke - bensinen var tydeligvis i ferd med å ta slutt. Landingen forløp knirkefritt, og Opus pekte på et stort skilt med teksten "AREA 51 - TOP SECRET"; kunne noen lese dette?

Kanskje Percy kunne, men han hadde gått ut først og var forsvunnet. "Dette kan være en hønsefarm," foreslo Wheezy, "med ferske egg." "Eller fisk," la Rollo til, og slikket seg rundt munnen. "Tror dere at ..." begynte Pingu, og snudde seg. Dessverre litt for brått, for han klarte uheldigvis å snuble i en dunk med noe klebrig som så ut som maling. De andre hjalp ham opp, og Opus foreslo at han burde vaske seg grundig hvis han ikke ville se ut som en liten, grønn pingvin.

"Muligens kan han hjelpe oss," sa Theo i det en mann i uniform åpnet en dør. Ved synet av Pingu skrek han høyt, viftet med armene og forsvant med imponerende hastighet; man skulle nesten trodd at han hadde fått øye på et romvesen fra en annen klode. "Merkelige skikker de har i dette landet," sukket Pingu; "har han aldri sett en pingvin før ...?"

"Flyene deres har også en underlig form", sa Kaptein Enzy og pekte på en farkost som stod inne i en åpen hangar og minnet om en krysning av en fiskeburger og en stor tallerken. Før de viste ordet av det, hadde Opus og Wheezy funnet veien inn for å utforske kjøretøyet, og Pingu lurte på om de kunne låne dette og ta med seg sitt eget fly i bagasjerommet. "Det går sikkert bra," sa Rollo og gikk inn, fulgt av de andre.

Interiøret var preget av psykedeliske farger og uforståelige symboler som ingen normale dyr ville ha forstått; om dette var essensen av tidsriktig amerikansk teknologi, skulle man tro at de som hadde bygd flyet, ikke hadde tenk på elementær brukervennlighet i forhold til pingviner. Kaptein Enzy, som hadde lang erfaring med fly, så i alle fall ut som et stort spørsmålstegn, og Rollo konkluderte med samme jordnære logikk som Obelix: "Amerikanerne er sprø."

Pingu så etter noe å sitte på, men det eneste han fant, var noe som hadde passet bedre i en postmoderne kunstutstilling på IKEA enn ombord i et fly. Han forsøkte å sette seg på den ødelagte stolen, og da skal jeg hilse og si at det ble liv i flyet; Pingu ble brått kastet opp, lysene slo seg av og på, og med en jevn summing moste fartøyet taket på hangaren, før det tok til å sveve i løse luften. "Jeg vil prøve, jeg også," sa Wheezy og forsøkte å sette seg, før også han ble kastet opp, og bakken under dem ble lyst opp av en rosa lysstråle som sugde inn Kaptein Enzys fly. Rollo bare ristet på hodet, og gjentok at amerikanerne var sprø; ikke engang mennesker som kjørte Tesla ville ha funnet på noe slikt.

"Vi må ikke glemme Percy," sa Theo før han ble kastet opp, og bakken ble lyst opp av en ny rosa lysstråle som sugde inn Percy. Han så ut som en forkommen gris som var rede til å havne i en interplanetarisk dyrehage, men Pingu beroliget ham med at han fortsatt var Pingu, og grunnen til at han var blitt grønn var ikke misunnelse. Den rare stolen vakte umiddelbart grisens interesse; han prøvde å sette seg, ble kastet opp, og flyet foretok en elegant, akrobatisk manøver i luften før det svevde videre i imponerende hastighet.

"Jeg tror jeg skjønner det," sa Percy. "Tenk på noe du ønsker deg," sa han til Rollo. "Jeg er sulten," var svaret.

- - -

Imens satte Giovanni seg på motorsykkelen med en varm pizzaeske på bagasjebrettet, klar til å leveres. I hele sin karierre som pizzabud hadde Giovanni hatt gleden av å levere en varm pizza på rett sted til rett tid, og ingenting skulle hindre ham i å spre lykke i en pizzaeske til en takknemlig kunde denne gangen heller. Kunden ønsket imidlertid også fersk fisk, noe Giovanni naturligvis også kunne tilby.

Etter en stund, av en eller annen mystisk grunn, stanset motorsykkelen på veien uten å gi lyd fra seg, noe Giovanni kommenterte med en rekke italienske banneord som høstet stor popularitet i mafiakretser. Med ett ble bakken opplyst av av et rosa lys, og både fisken og pizzaen svevde oppover. "Pizza mia!" utbrøt Giovanni fortvilet.

"Dette var en god pizza", sa Percy. "Og en god fisk," sa Rollo. "Men jeg er fortsatt sulten."

I likhet med mange andre ting, følte frøken Sophie at rå fisk var noe man burde vært forskånet for; hadde verden sett ut slik hun ønsket, hadde fisken pent svømt rundt i forseglede, plastinnpakkede pakninger. Men sushi var nå sushi; mat som kunne fotograferes, var ekte mat, mens mat som ikke var tilstrekkelig fotogen, var nok noe naturen hadde bommet på i fylla.

Der hun gikk, ble bakken lyst opp av et rosa lys og boksen med sushi sugd opp. Frøken Sophie stirret på fartøyet som svevde over henne og hylte etter beste evne, mens alltid nærværende Gudmund tok frem fotokameraet for å dokumentere de dramatiske begivenhetene.

"Fake news," sa mannen med det oransje håret mens han leste avisen i baksetet i en svart limousin og så på bildet av frøken Sophie med trutmunn som fortalte hvordan hun hadde fått nærkontakt med gjestene fra verdensrommet og ba folk om å følge henne på sosiale medier; "dette UFO-tullet tror jeg rett og slett ikke på." Like etter nektet bilen å kjøre, bakken ble opplyst av et rosa lys, og kurven med fisken han hadde brukt flere timer på å fiske, ble løftet opp i været. Mannen hyttet med neven mot den frekke tyven og lovet hevn, fast bestemt på å gjøre amerikansk sportsfiske stort igjen.

Alle som kjenner til dagens medier, er klar over hvordan det står til; der man tidligere kom med ferske nyheter, er det idag brystpartiet til deltagere i realityshow som havner på forsidene, og kryptiske overskrifter som "SJOKKET" eller "Du vil ikke tro dette" gir flere lesere enn en artikkel med saklige faktaopplysninger. Derfor var det ikke uventet at journalistene kastet seg over saken med stor iver, og gjorde sitt beste for å gi dette en sensasjonell vinkling: "UFO-MYSTERIET RYSTER VERDEN", skrev én avis; "Hollywood ønsker de utenomjordiske velkommen", skrev en annen.

Og mens telefonene glødet i avisredaksjonene, gjespet Pingu og sa at han hadde lyst til å strekke litt på beina. Dette var de andre enige i, og den noe ukonvensjonelle farkosten landet i skogen utenfor en mindre by.

Hele sitt liv hadde politimannen Kramer vært en nidkjær forsvarer av lov og rett, og med en velbrukt cowboyhatt på hodet gikk han bestemt bortover fortauet, og brukte både målebånd og forstørrelsesglass for å undersøke om bilene var riktig parkert. Da fikk ha øye på noe som rystet hele tilværelsen hans, nemlig en liten, grønn pingvin som krysset gaten. Det gruoppvekkende i dette var ikke at pingvinen var grønn, for siden Kramer var sterk motstander av rasisme, var det knekkende likegyldig om pingvinen hadde hvit, svart, gul, rød, blå eller grønn hudfarge - nei, det sjokkerende var at pingvinen utførte en unevnelig handling til tross for at det i en av paragrafene i delstatens lover stod klinkende klart at det var strengt forbudt for pingviner å krysse gaten.

Følgelig blåste han i fløyten med en kraft enhver fotballdommer ville ha misunt ham, og for å gjøre en lang historie kort, befant vennene våre seg kort tid etter i luften igjen, på flukt fra en illsint politimann som var klar til å pågripe enhver kriminell pingvin som våget å krysse en gate. "Amerikanerne er sprø," konkluderte Rollo atter en gang.

Endret 12. desember 2024 av - Brian

[Cid]

Fint skrevet

[- Brian]

Cid skrev (40 minutter siden):

Fint skrevet

Tusen takk, og fortsatt fin førjulstid til deg òg.

Rart å tenke på hvordan en liten tråd som ble startet for flere år siden har utviklet seg til å bli en årlig juletradisjon.

- Brian