♡ Babydrømmen ♡

[Sai]

Åh, gratulerer så mye! Leste gjennom hele dagboken din i helga - fy søren for noen prøvelser du har måttet ha! Håper virkelig dette går veien! Jeg er enig med @Wera1 om å vurdere å bytte fastlege. Vet om flere som har gjort det både med graviditet som grunn og andre grunner. Det er jo kjempeviktig at du føler deg tatt på alvor ❤️ Så gøy at det er så mange som er gravide nå! Beste førjulsgaven i et ellers bedritent pandemiår 🙈

[Hopptimisten]

Jordmor kan henvise til ultralyd, så ta kontakt med jordmor dersom du ikke stoler på legen din! Be om å få tidlig ultralyd for å berolige deg selv! Det er forferdelig stressende å gå sånn å ikke vite!🤯

Da jeg ble gravid nå for fjerde gang etter 3 aborter fikk jeg umiddelbart så vondt i hodet da jeg fikk positiv test, og ble sykemeldt dagen etterpå! Jeg fikk henvisning til ultralyd rundt 7 uker av en vikarlege på legekontoret. Men be om det fra jordmor du, og om de synes det er for tidlig å ta kontakt sier du at du trenger time tidlig pga mye angst for en ny abort så får du det sikkert ☺️

 

[SUPERMIRI]

❤️  Dere er gode altså! 

Bestilte du time hos det kommunale jordmortilbudet, @vegasus?  Godt tips iallefall! Virket de å ha god forståelse, til tross for at det var tidlig evt?

Tusen takk for gode ord og tips @Noldi, @Wera1, @Sai og @Hopptimisten 🌟  Kommer til å ta kontakt med jordmortjenesten ila uka, da jeg ønsker veiledning i å takle denne graviditeten. Jeg står allerede på venteliste hos en annen fastlege, men der er jeg dessverre på 18.plass ellerno så deeet kommer til å ta sin tid. Jeg bor litt på bygda, så er ikke så mange å velge i mellom her 😕  Er rammet av et kommunalt fastlegetilbud der det er mye vikariater og instabilitet. Jeg skal ikke klage forsåvidt, men synes absolutt synd på de som har kroniske sykdommer og som må forholde seg til flere ulike personer ila et kalenderår. Jeg har jo merket bare med de 2 foregående graviditetene hvor vondt det er å forholde seg til disse som pasient. 

Håper dere alle som titter innom har en superfin 1.søndag i advent ❤️  Kos dere!

Endret 29. november 2020 av SUPERMIRI

[vegasus]

SUPERMIRI skrev (47 minutter siden):

❤️  Dere er gode altså! 

Bestilte du time hos det kommunale jordmortilbudet, @vegasus?  Godt tips iallefall! Virket de å ha god forståelse, til tross for at det var tidlig evt?

Tusen takk for gode ord og tips @Noldi, @Wera1, @Sai og @Hopptimisten 🌟  Kommer til å ta kontakt med jordmortjenesten ila uka, da jeg ønsker veiledning i å takle denne graviditeten. Jeg står allerede på venteliste hos en annen fastlege, men der er jeg dessverre på 18.plass ellerno så deeet kommer til å ta sin tid. Jeg bor litt på bygda, så er ikke så mange å velge i mellom her 😕  Er rammet av et kommunalt fastlegetilbud der det er mye vikariater og instabilitet. Jeg skal ikke klage forsåvidt, men synes absolutt synd på de som har kroniske sykdommer og som må forholde seg til flere ulike personer ila et kalenderår. Jeg har jo merket bare med de 2 foregående graviditetene hvor vondt det er å forholde seg til disse som pasient. 

Håper dere alle som titter innom har en superfin 1.søndag i advent ❤️  Kos dere!

Bestilte via det kommunale tilbudet, ja. 😊 Ringte helsestasjonen og forklarte at det var min tredje graviditet hittil i år, og at jeg hadde behov for å komme til jordmor tidligere, da fikk jeg time veldig raskt. Og jeg følte jeg ble møtt med stor forståelse allerede på telefonen! 
Jordmor var veldig god å prate med, og hun klarte å gjøre meg trygg på at jeg ville bli ivaretatt uansett hvordan graviditeten skulle gå. Jeg følte en ganske stor lettelse når jeg gikk ut derfra. 😊 

[Amatariel]

SUPERMIRI skrev (11 timer siden):

Jeg er selvfølgelig lykkelig. Jeg er gravid! 😭❤️  Samtidig er jeg spent på hvordan jeg kommer til å takle denne graviditeten. Jeg kan virkelig ikke beskrive den redselen jeg kjenner på akkurat nå. Frykt. Nervøsitet. Jeg er gravid for tredje gang i 2020. Frykten overgår all lykke jeg kjenner. Gynekologen på sykehuset mente jeg burde få bedre oppfølgingen ved neste graviditet, grunnet 2 aborter. Jeg stoler ikke på legen min. Legen min tar meg ikke på alvor når jeg kjenner på bekymringer. Hvem kan jeg stole på til å følge meg? Kan en jordmor ta denne oppfølgingen og evt henvise til ultralyd, eller er dette primært en legeoppgave? Jeg er sykepleier selv, men må innrømme jeg ikke aner hvem som gjør hva.. 

Jeg vet så godt hvordan du har det nå!!  For noen år siden testet jeg positivt for fjerde gang på 14 måneder.... det var HELT surrealistisk. Følte null glede ved den positive testen, kun angst. Selv om jeg jo VAR glad, for vi var jo intens prøvere, gikk på masse medisiner for å få det til osv. Så jeg knakk jo ganske raskt sammen. Var allerede 50% sykemeldt fra jobb på det tidspunktet jeg testet pga. depresjon over det siste året og prøvingen, men en telefon til legen ga meg raskt 100% sykemelding. Det var i alle fall en start. Jeg klarte ikke konsentrere meg om jobb...

Jeg fikk oppfølging via den private gynekologen jeg fikk prøvehjelp fra i starten. Fikk flere UL i første trimester, noe som var vel og bra. Men det hjalp jo bare den dagen selve ultralyden var. Dagen etterpå var jeg like redd for abort igjen. Men sånn gikk nå dagene... hadde små ting å se frem til hele tiden. Et tips: sett små mål!! Så gaper man ikke over for mye. UL i uke 13 ble tatt på sykehuset, og så den OUL. Etter det trengte jeg ikke mer oppfølging. Var aldri i kontakt med noe kommunalt opplegg eller jordmor, tror alle er for travle her i byen. Det er godt å høre over her at du får det!

I tillegg til å ha UL-datoer å forholde seg til, var det kun det at tiden gikk som hjalp. Og for å få til det måtte jeg fordype meg i noe. For min del ble det først og fremst trening. Før graviditeten trente jeg på senter (gruppetimer, så man slipper å tenke så mye) ca. 2 ganger i uken, men etter testen ble det fire ganger. Dette gjorde meg sliten noe som gjorde at jeg la meg tidlig om kveldene og sov mye. Perfekt for meg som ville ha dagene til å gå... I tillegg fordypte jeg meg i en hobby. Noe som tok tid med puslerier. Og på et eller annet vis så gikk dagene og jeg fødte til termin ♥ Trodde det dog ikke før jeg holdt henne i armene.

(ang. jobb så klarte jeg å karre meg tilbake noe etter uke 8. Begynte i 40%, så økte jeg sakte men sikkert. De siste månedene var jeg i full jobb, og det var fint å gå ut i permisjon med jobb bak meg)

Endret 29. november 2020 av Amatariel

[SUPERMIRI]

Tuusen takk for svar, @Amatariel❤️  Er så ålreit å få høre litt av erfaringene dine, for du har jo masse av det. Jeg er virkelig spent på hvordan det kommer til å bli fremover. Håper jeg kommer til å takle det bra. Jeg vil ingenting annet i verden akkurat nå enn å være gravid, og jeg føler meg klar emosjonelt til en ny graviditet - men samtidig tærer det noe enormt på psyken det å ikke vite. Jeg blir sliten av det. Gir det mening? Jeg savner hvor bekymringsløs jeg var den første gangen jeg så en positiv graviditetstest  Klem til deg 

[Amatariel]

SUPERMIRI skrev (2 timer siden):

Gir det mening? Jeg savner hvor bekymringsløs jeg var den første gangen jeg så en positiv graviditetstest  

Gir veldig mening  Det å savne å være bekymringsløs er også helt naturlig. Jeg ble ikke bare lei meg, men sint også da min "naivitet" ble tatt fra meg. Hadde jo opplevd to svangerskap på det tidspunktet som gikk helt fint (og uendelig takknemlig for det!), så da jeg plutselig opplevde SA så ble det aldri det samme igjen å få en positiv test og ha svangerskap...

[SUPERMIRI]

.

Endret 6. desember 2020 av SUPERMIRI
Publiserte litt fort haha

[SUPERMIRI]

4+4 

Da er jeg 4 dager over IKM, og denne gangen kom jeg forbi IKM uten spotting. Forrige gang fikk jeg jo litt menslignende smerter med påfølgende brunlig utflod - jeg var jo egentlig helt sikker på at jeg sku abortere da. Heldigvis så virker ting å være bra enn så lenge ❤️ 

Var hos legen denne uken også. Fikk pratet litt ut om følelsene jeg sitter med nå, og legen viste mer forståelse enn h*n har gjort på lenge. Legen virket nysgjerrig på hva gynekologen sa sist, og jeg føler legen ønsket å lære av det. Jeg fikk frem på en fin måte at ting ikke ble vurdert helt riktig sist, og at nå trenger jeg oppfølging for å kunne takle dette på en ålreit måte. Jeg fikk henvisning til sykehuset for videre oppfølging, og blodprøver ble tatt. Håper jeg får første time på sykehuset relativt fort. Blir spennende å se hvordan veien videre blir. 

Ellers? Veeeldig lite symptomer - forutenom murringer og at jeg kanskje er en liten smule emosjonell, da jeg fikk tårefylte øyne av "All I want for Christmas is you" på radioen her om dagen 😂  Av en eller annen grunn fikk det meg til å tenke på det lille eplefrøet i magen, og at det er det eneste ønsker meg. Måtte le litt av meg selv, men der og da gikk det skikkelig inn på meg faktisk 🙈  Det bekymrer meg nok mer enn jeg liker å innrømme, fraværet av symptomer, men jeg forsøker å tenke positivt og at det ikke er unormalt. Er jo tidlig også, så symptomene kan plutselig komme kastet over en.

Tok en digital, da det var en uke siden sist; 



Ble litt overrasket over at det stod 3+, da jeg forventet 2-3. Jeg ser på det som noe positivt hvertfall ❤️ 

Ønsker dere alle sammen en fin 2.søndag i advent 🌟

[vegasus]

SUPERMIRI skrev (33 minutter siden):

4+4 

Da er jeg 4 dager over IKM, og denne gangen kom jeg forbi IKM uten spotting. Forrige gang fikk jeg jo litt menslignende smerter med påfølgende brunlig utflod - jeg var jo egentlig helt sikker på at jeg sku abortere da. Heldigvis så virker ting å være bra enn så lenge ❤️ 

Var hos legen denne uken også. Fikk pratet litt ut om følelsene jeg sitter med nå, og legen viste mer forståelse enn h*n har gjort på lenge. Legen virket nysgjerrig på hva gynekologen sa sist, og jeg føler legen ønsket å lære av det. Jeg fikk frem på en fin måte at ting ikke ble vurdert helt riktig sist, og at nå trenger jeg oppfølging for å kunne takle dette på en ålreit måte. Jeg fikk henvisning til sykehuset for videre oppfølging, og blodprøver ble tatt. Håper jeg får første time på sykehuset relativt fort. Blir spennende å se hvordan veien videre blir. 

Ellers? Veeeldig lite symptomer - forutenom murringer og at jeg kanskje er en liten smule emosjonell, da jeg fikk tårefylte øyne av "All I want for Christmas is you" på radioen her om dagen 😂  Av en eller annen grunn fikk det meg til å tenke på det lille eplefrøet i magen, og at det er det eneste ønsker meg. Måtte le litt av meg selv, men der og da gikk det skikkelig inn på meg faktisk 🙈  Det bekymrer meg nok mer enn jeg liker å innrømme, fraværet av symptomer, men jeg forsøker å tenke positivt og at det ikke er unormalt. Er jo tidlig også, så symptomene kan plutselig komme kastet over en.

Tok en digital, da det var en uke siden sist; 



Ble litt overrasket over at det stod 3+, da jeg forventet 2-3. Jeg ser på det som noe positivt hvertfall ❤️ 

Ønsker dere alle sammen en fin 2.søndag i advent 🌟

Hurra for 3+! Og så bra at legen tar deg på alvor! 💕 

Symptomene kommer til å komme tidsnok, det er helt normalt med lite/ingen symptomer annet enn uteblitt mens på den tiden her. 😊

Denne gangen skal spiren holde helt til termin 💕
 

Ønsker deg også en god 2. søndag i advent. 🌟

[Noldi]

Det ser jo ut som du iallfall har god stigning i hcg denne gangen da😍 og at du ikke har spottet hittil er vel også et godt tegn antar jeg😁 Jeg skjønner godt at fraværet av symptomer er skummelt, det er det jo flere her inne som sier, men min objektive oppfatning er at fraværet av symptomer ikke egentlig har noe å si for utviklingen av embryoet/fosteret. Denne gangen håper jeg alt går smertefritt😍 også så supert at du føler legen er mer forståelsesfull! Det er nok uvurderlig i den situasjonen du er i nå, med redselen fra tidligere erfaringen friskt i minne.

Ønsker deg en nydelig 2. søndag i advent❤️

[Amatariel]

Hurra for superflott økning. Masse fin hcg det! 😊

[Hopptimisten]

Så flott med 3+😍🙌🏼 De gangene jeg mistet fikk jeg 3+ på digital senere enn forventet, mens den gangen det gikk bra fikk jeg 3+ på dagen jeg var 5+0! Satser på det er er veldig godt tegn, og at denne spiren utvikler seg helt normalt!🤩🥰

[Wera1]

Hipp hurra for 3+ ❤️

[SUPERMIRI]

5+0

Tusen takk for gode ord, @vegasus @Noldi @Amatariel @Hopptimisten @Wera1 ❤️ 

Etter legebesøket forrige uke har jeg fått innkalling på Gynekologisk i starten av Januar, når jeg er 9+0. Det står at overlegen på gynekologisk avdeling har besluttet at jeg skal ha utredning ift graviditeten. Vet ikke helt hva det betyr, men vil tro det betyr tettere oppfølging - og hurra for det!  Om noe sku gå galt innen den tid, vil jeg fremdeles ha timen for videre plan uansett. 

Har fremdeles nada symptomer, og det bekymrer meg i varierende grad. Kan kjenne på litt kvalme når jeg er stressa eller sulten, men ikke av noen betydelig grad. Åh, jeg håper så inderlig at alt går bra. Det er den beste julegava jeg kunne fått i år - en frisk spire 😭❤️  

Nå skal jeg kose meg med litt julebrus, julekaker og TV. Det skal bli godt! 

Ha en finfin kveld 🌟

Supermiri

Endret 9. desember 2020 av SUPERMIRI

[Noldi]

Hurra for innkalling til gynekologisk avdeling!😍 Det er så deilig å bli tatt på alvor og vite at man får den oppfølgingen og hjelpen man trenger. Denne gangen håper jeg alt går riktig vei❤️

[vegasus]

Så bra at du har time allerede i januar! 💕 Sender over litt ekstra babystøv så spiren får gro skikkelig 💕💕 

[Amatariel]

Så flott at du blir fulgt opp godt  Bra å ha en time på nyåret å se frem til! Nyyyt førjulstiden!

[SUPERMIRI]

.

Endret 15. desember 2020 av SUPERMIRI

[SUPERMIRI]

5+6

Jeg tok en HCG-test når jeg var 4+2, denne var på 811. Tok en ny i går, 5+5, og denne var på 18000. Det vil si at HCG har doblet seg i gj.snitt hver 2.2 dag, så jeg får si meg fornøyd med det. Ønsker å ta en til denne uken for å se at den stiger som den skal enda, og jeg regner med at legen lar meg gjøre det. 

Til tross for positive HCG-resultater, er humøret såder. Den eneste som vet om graviditeten utenom mannen min og jeg, er mamma. Jeg vil at hun skal vite, og hun ønsker å vite. Det er godt å ha henne der for meg. Knakk litt sammen før i dag, da jeg kjenner på en enorm frykt og engstelse. Har fremdeles ingen nevnverdige symptomer, så jeg går rundt og kjenner på en konstant uro over at det ikke lever.  Jeg greier ikke å glede meg over graviditeten enda - Jeg lever i en boble, som om jeg ikke er gravid. Har egentlig en jobb der graviditet bør deles tidlig, men jeg kjenner at jeg ikke orker å gi den kontrabeskjeden -igjen- på kort tid... 

Dette ble et lite syteinnlegg, men alt er litt tungt for øyeblikket.