Anbefaler alle å se denne videoen. For å lære om hva narissisme faktisk er, og for å kunne identifisere deg og beskytte deg i fremtiden.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ååh... Kjenner meg så igjen i mye av det som blir skrevet her... Å jeg innser at det ikke er meg som er slem, at det ikke er meg som ikke forstår eller evner å sette meg inn i hans følelser, at det ikke er slik at jeg får frem alle de dårlige sidene hans... 

Jeg er så sliten  I det ene øyeblikket vil jeg bare dumpe han å be han dra til helvete... Men så kommer følelsen av en total avhengighet av han.... At jeg ikke kommer til å klare å puste uten han  Tanken på at han skulle vært med noen andre gjør meg fysisk kvalm... 

Når han har en bra dag er han verdens fineste.. Dessverre blir det bare skjeldnere og skjeldnere disse dagene kommer... Han er så ustabil i humøret... Jeg vet aldri hva som venter meg når jeg kommer hjem.... Jeg vet aldri hvordan han reagerer på ting jeg sier... Å jeg vet aldri når jeg har gjort noe galt i hans øyne og han ignorerer meg  Blir så fryktelig sliten...  Alle rundt meg sier jeg har forandret meg og virker lei meg... 
 

Sist jeg ville gjøre det slutt fortalte han at han sliter med selvmordstanker... Han har bedt om hjelp... Jeg innbiller meg at ting vil bli bedre når han får hjelp... For det virker jo som han selv innser at han må ha hjelp... 

Anonymkode: e9305...40a

Skulle nesten trodd det var jeg som skrev innlegget ditt, er så og si identisk til hvordan jeg hadde det med min eks. Vil bare si at jeg kjenner meg igjen i alt du beskriver, du er virkelig ikke alene om å føle det sånn. Det du skriver er at typen din har psykiske problemer og har bedt om hjelp, men er det virkelig greit å rettferdiggjøre hva han har gjort mot deg pga psykiske problemer - nei. Nå vet ikke jeg om han sliter med depresjon, angst, personlighetsforstyrrelse, schizofreni etc, men uansett så er han ikke en god kjæreste og han klarer tydeligvis ikke å ta vare på hverken seg selv eller deg. 

Det er ganske tydelig at du ikke vil være med denne personen, han behandler deg som dritt, ignorerer deg, og jeg regner med du kan kaste inn gaslighting, lovebombing, hoovering og stonewalling. Uansett psykisk syk eller ikke - dette er ikke personen du kan eller bør være med. Den avhengigheten du kjenner på nå er helt forferdelig, jeg vet det så innmari godt. Jeg trodde heller ikke at jeg kom til å få puste uten min eks, ble fysisk dårlig av tanken på å være alene. Hvordan skulle jeg klare meg? Hvordan skal jeg leve alene, for vi har jo gode dager? Han er jo et godt menneske innerst inne? Men vet du hva, han er en slem person. Han er syk. En narsissist som setter sine behov over deg, alltid. Hvorfor skal du godta at et menneske behandler deg som søppel, hvorfor skal du leve med noen som har dårlige dager annenhver dag og du får skylda? Du trenger ikke leve sånn her videre.

Jeg vet hvor forferdelig tanken er om han med andre jenter. Men du kommer deg videre. Du kommer til å puste uten han. Hvor slitsomt er det ikke for deg både psykisk og fysisk og alltid må være på vakt, du må alltid rette deg etter hans behov, hans humør, leve etter hvordan han vil ha det , fuck dine behov, fuck hva du trenger i et forhold.... At han sliter med selvmordstanker er trist, men samtidig det er ikke din feil. Hva skal han gjøre, true med å ta livet sitt hver gang du vil gå? Hva slags liv er det for deg, hva slags forhold er det? Jeg kan ikke gi deg så mye råd innenfor hva du må gjøre på det området, men jeg vet at hvis han er en narsissistisk type så kommer han til å manipulere dritten ut av deg med 'jeg har selvmordstanker' hver eneste gang du vil gå, og hva sitter du igjen med? - Dårlig samvittighet og ingenting. Han har all makten over deg (psyken) og forholdet. Det er IKKE sunt. Mest sannsynlig vil han ikke bli bedre, hvorfor skal han ut av det blå forandre sine narsissistiske tendenser for deg. Han bare er sånn og vil fortsette å behandle deg dårlig for alltid. Eksen min er selv psykisk syk og fikk hjelp, det forandret ingenting av hans narsissistiske tendenser. Alt var min skyld, til og med at han var psykisk syk var "min feil". 

Bare vit at du er ikke alene, den avhengigheten forsvinner med tiden etter du går fra han, jeg sier ikke at det kommer til å bli lett for det er noen forferdelige måneder i ettertid, men det er fordi han har psyket deg helt ned. Du "trenger" han og det har han fint lagt opp til. Han vil at du skal tro at du er ingen uten han. Han er den eneste som vil ha deg. Det er manipulering og det eneste han gjør er å holde igjen deg for det er HAN som er ingen uten DEG. Tenk godt over alt du har lest i denne tråden, for kjenner du deg igjen i så og si alt... da vet du at du er i et veldig giftig forhold og han vil aldri forandre seg.

❤️ 

Anonymkode: f4525...1db

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skulle nesten trodd det var jeg som skrev innlegget ditt, er så og si identisk til hvordan jeg hadde det med min eks. Vil bare si at jeg kjenner meg igjen i alt du beskriver, du er virkelig ikke alene om å føle det sånn. Det du skriver er at typen din har psykiske problemer og har bedt om hjelp, men er det virkelig greit å rettferdiggjøre hva han har gjort mot deg pga psykiske problemer - nei. Nå vet ikke jeg om han sliter med depresjon, angst, personlighetsforstyrrelse, schizofreni etc, men uansett så er han ikke en god kjæreste og han klarer tydeligvis ikke å ta vare på hverken seg selv eller deg. 

Det er ganske tydelig at du ikke vil være med denne personen, han behandler deg som dritt, ignorerer deg, og jeg regner med du kan kaste inn gaslighting, lovebombing, hoovering og stonewalling. Uansett psykisk syk eller ikke - dette er ikke personen du kan eller bør være med. Den avhengigheten du kjenner på nå er helt forferdelig, jeg vet det så innmari godt. Jeg trodde heller ikke at jeg kom til å få puste uten min eks, ble fysisk dårlig av tanken på å være alene. Hvordan skulle jeg klare meg? Hvordan skal jeg leve alene, for vi har jo gode dager? Han er jo et godt menneske innerst inne? Men vet du hva, han er en slem person. Han er syk. En narsissist som setter sine behov over deg, alltid. Hvorfor skal du godta at et menneske behandler deg som søppel, hvorfor skal du leve med noen som har dårlige dager annenhver dag og du får skylda? Du trenger ikke leve sånn her videre.

Jeg vet hvor forferdelig tanken er om han med andre jenter. Men du kommer deg videre. Du kommer til å puste uten han. Hvor slitsomt er det ikke for deg både psykisk og fysisk og alltid må være på vakt, du må alltid rette deg etter hans behov, hans humør, leve etter hvordan han vil ha det , fuck dine behov, fuck hva du trenger i et forhold.... At han sliter med selvmordstanker er trist, men samtidig det er ikke din feil. Hva skal han gjøre, true med å ta livet sitt hver gang du vil gå? Hva slags liv er det for deg, hva slags forhold er det? Jeg kan ikke gi deg så mye råd innenfor hva du må gjøre på det området, men jeg vet at hvis han er en narsissistisk type så kommer han til å manipulere dritten ut av deg med 'jeg har selvmordstanker' hver eneste gang du vil gå, og hva sitter du igjen med? - Dårlig samvittighet og ingenting. Han har all makten over deg (psyken) og forholdet. Det er IKKE sunt. Mest sannsynlig vil han ikke bli bedre, hvorfor skal han ut av det blå forandre sine narsissistiske tendenser for deg. Han bare er sånn og vil fortsette å behandle deg dårlig for alltid. Eksen min er selv psykisk syk og fikk hjelp, det forandret ingenting av hans narsissistiske tendenser. Alt var min skyld, til og med at han var psykisk syk var "min feil". 

Bare vit at du er ikke alene, den avhengigheten forsvinner med tiden etter du går fra han, jeg sier ikke at det kommer til å bli lett for det er noen forferdelige måneder i ettertid, men det er fordi han har psyket deg helt ned. Du "trenger" han og det har han fint lagt opp til. Han vil at du skal tro at du er ingen uten han. Han er den eneste som vil ha deg. Det er manipulering og det eneste han gjør er å holde igjen deg for det er HAN som er ingen uten DEG. Tenk godt over alt du har lest i denne tråden, for kjenner du deg igjen i så og si alt... da vet du at du er i et veldig giftig forhold og han vil aldri forandre seg.

❤️

Anonymkode: f4525...1db

Takk for svar ❤️ Jeg vet det så inderlig godt  Jeg kjenner meg ikke psykisk sterk nok til å gå fra han heller... Orker ikke tanken på å stå i et brudd  

Jeg sitter bare å prøver å overtale meg selv om at alt vil bli bedre når han får hjelp... 

Anonymkode: e9305...40a

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar ❤️ Jeg vet det så inderlig godt  Jeg kjenner meg ikke psykisk sterk nok til å gå fra han heller... Orker ikke tanken på å stå i et brudd  

Jeg sitter bare å prøver å overtale meg selv om at alt vil bli bedre når han får hjelp... 

Anonymkode: e9305...40a

Jeg var heller ikke psykisk sterk nok til å gå, men jeg gjorde det. Ingen orker tanken på å stå i et brudd og i hvert fall ikke med en narsissist. Følte meg helt nummen og trodde jeg skulle dø. Helt seriøst dø. Jeg var sengeliggende i mange uker før jeg klarte å komme meg litt og komme over sjokket over at jeg hadde forlatt han. Du er virkelig mye sterkere enn du tror! Selvfølgelig må du ta det i ditt tempo, men jeg har virkelig liten tro på at han blir bedre. Og om han blir bedre av behandling så har han uansett behandlet deg forferdelig dårlig, det er ikke sånn et sunt og fint forhold er, men du tror det for du er i et giftig forhold nå. Du lærer deg at de negative delene i forholdet ditt går over neste dag, for han blir jo snill igjen - altså lovebombing. Kan du med hånden på hjertet si at du er lykkelig? For det tror ikke jeg. Jeg ble fysisk dårlig av å gå gjennom bruddet, jeg gikk rundt med konstant hodepine, kvalme, skjelvinger ja det meste. Jeg var ikke i nærheten av klar, men jeg bare sto i det. Jeg ville ikke bli behandlet dårlig noe mer, det tærer på deg ekstremt. Det er det jævla traumebåndet. Alle hans lovnader om at han ikke skal gjøre det igjen, jeg elsker deg, du er den eneste for meg, alle disse bortkasta kjærlighetserklæringene som man går på om og om igjen.

Det eneste jeg vet er at du må finne ut av det selv, og når den dagen kommer og du får nok så kommer du til å få puste igjen. Det vet jeg. For han kommer ikke til å bli bedre, det er dessverre fantasien din om at han vil bli det. Du må ikke høre på ordene hans, men se handlingene. 

❤️ 

Anonymkode: f4525...1db

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar ❤️ Jeg vet det så inderlig godt  Jeg kjenner meg ikke psykisk sterk nok til å gå fra han heller... Orker ikke tanken på å stå i et brudd  

Jeg sitter bare å prøver å overtale meg selv om at alt vil bli bedre når han får hjelp... 

Anonymkode: e9305...40a

Nei, at han bruker "påskudd for å få help" er det en del av manipulasjonen, det er kun ord for at han fortsatt skal ha kontroll over deg. Alt de sier er løgn og kalkulert, du skal ikke tro på noe de sier, det er en del av "spillet."

Jeg forstår at det er forferdelig vanskelig, selv prøvde jeg å bryte med n 4 ganger i løpet av 2 år, men han "fanget meg inn igjen." Når det endelig bruddet kom fikk jeg nesten ikke puste, var sengeliggende en stund, gråt ukontrollert. Egentlig bør man planlegge "sin egen discard" at de er dem som forlater, for meg hjalp det å dra inn en 3 person, jeg sa jeg hadde snakket om han til legen.

De er farlige, de har kontrolerte dårlige handlinger mot objekter de har sett seg ut, de vet hvilke smerte de påfører, men de bryr seg ikke. De får "kick" av makt, og de liker å være slik, det er emosjonell voldtekt på alle områder.

Se denne på youtube: How to move on from the narcissist- Narc survivor.

Anonymkode: 6c946...ab4

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, at han bruker "påskudd for å få help" er det en del av manipulasjonen, det er kun ord for at han fortsatt skal ha kontroll over deg. Alt de sier er løgn og kalkulert, du skal ikke tro på noe de sier, det er en del av "spillet."

Jeg forstår at det er forferdelig vanskelig, selv prøvde jeg å bryte med n 4 ganger i løpet av 2 år, men han "fanget meg inn igjen." Når det endelig bruddet kom fikk jeg nesten ikke puste, var sengeliggende en stund, gråt ukontrollert. Egentlig bør man planlegge "sin egen discard" at de er dem som forlater, for meg hjalp det å dra inn en 3 person, jeg sa jeg hadde snakket om han til legen.

De er farlige, de har kontrolerte dårlige handlinger mot objekter de har sett seg ut, de vet hvilke smerte de påfører, men de bryr seg ikke. De får "kick" av makt, og de liker å være slik, det er emosjonell voldtekt på alle områder.

Se denne på youtube: How to move on from the narcissist- Narc survivor.

Anonymkode: 6c946...ab4

Jeg har sett brevet med henvisning fra legen så ser jo at han har bedt om hjelp... Han sier ofte at han ikke forstår hvorfor jeg er sammen med han... Jeg føler liksom at han innerst inne ikke vil være som han er.. At han selv ser at dette er feil.... Men de dagene han er sint å sier stygge ting så kjenner jeg han ikke igjen... Han kan si så mye stygt når han er sint  For så å bli såå lei seg etter han forstår hva han driver med.... 

Anonymkode: e9305...40a

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var heller ikke psykisk sterk nok til å gå, men jeg gjorde det. Ingen orker tanken på å stå i et brudd og i hvert fall ikke med en narsissist. Følte meg helt nummen og trodde jeg skulle dø. Helt seriøst dø. Jeg var sengeliggende i mange uker før jeg klarte å komme meg litt og komme over sjokket over at jeg hadde forlatt han. Du er virkelig mye sterkere enn du tror! Selvfølgelig må du ta det i ditt tempo, men jeg har virkelig liten tro på at han blir bedre. Og om han blir bedre av behandling så har han uansett behandlet deg forferdelig dårlig, det er ikke sånn et sunt og fint forhold er, men du tror det for du er i et giftig forhold nå. Du lærer deg at de negative delene i forholdet ditt går over neste dag, for han blir jo snill igjen - altså lovebombing. Kan du med hånden på hjertet si at du er lykkelig? For det tror ikke jeg. Jeg ble fysisk dårlig av å gå gjennom bruddet, jeg gikk rundt med konstant hodepine, kvalme, skjelvinger ja det meste. Jeg var ikke i nærheten av klar, men jeg bare sto i det. Jeg ville ikke bli behandlet dårlig noe mer, det tærer på deg ekstremt. Det er det jævla traumebåndet. Alle hans lovnader om at han ikke skal gjøre det igjen, jeg elsker deg, du er den eneste for meg, alle disse bortkasta kjærlighetserklæringene som man går på om og om igjen.

Det eneste jeg vet er at du må finne ut av det selv, og når den dagen kommer og du får nok så kommer du til å få puste igjen. Det vet jeg. For han kommer ikke til å bli bedre, det er dessverre fantasien din om at han vil bli det. Du må ikke høre på ordene hans, men se handlingene. 

❤️

Anonymkode: f4525...1db

Akkurat nå kan jeg ikke si jeg er helt lykkelig sånn jeg skulle ønske jeg var nei  Fordi jeg hele tiden går på tærne, livredd for å si noe galt så han blir sint eller lei seg... 
Han kan bli sint for hver minste lille ting... Ting jeg aldri ville trodd han skulle bli sint eller såret for... Sitter jeg for lenge på telefonen kan han bli sint for det.. Fordi han da mistenker at jeg gjør noe "galt"... Skal jeg ut med venniner sender han meldinger å lurer på når jeg kommer hjem... Han virker faktisk sur for at jeg finner på ting uten han. 
 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre... Jeg elsker han jo å... 

Anonymkode: e9305...40a

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har sett brevet med henvisning fra legen så ser jo at han har bedt om hjelp... Han sier ofte at han ikke forstår hvorfor jeg er sammen med han... Jeg føler liksom at han innerst inne ikke vil være som han er.. At han selv ser at dette er feil.... Men de dagene han er sint å sier stygge ting så kjenner jeg han ikke igjen... Han kan si så mye stygt når han er sint  For så å bli såå lei seg etter han forstår hva han driver med.... 

Anonymkode: e9305...40a

Hei, jeg har skrevet mye om narssisisme, alt er taktisk spill, det han holder på med forsterker traumebånd og er med på å holde deg i tåken, det er slik de holder på.

Det er på tide og våkne.

Det er anstrengende for en p/n og holde normalitetsmasken, de er helt avhengig av å slippe ut litt damp, og er passiv agressive. 

Du må få vekk tåken og se han for hva han egentlig er, les mer.

Anonymkode: 6c946...ab4

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat nå kan jeg ikke si jeg er helt lykkelig sånn jeg skulle ønske jeg var nei  Fordi jeg hele tiden går på tærne, livredd for å si noe galt så han blir sint eller lei seg... 
Han kan bli sint for hver minste lille ting... Ting jeg aldri ville trodd han skulle bli sint eller såret for... Sitter jeg for lenge på telefonen kan han bli sint for det.. Fordi han da mistenker at jeg gjør noe "galt"... Skal jeg ut med venniner sender han meldinger å lurer på når jeg kommer hjem... Han virker faktisk sur for at jeg finner på ting uten han. 
 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre... Jeg elsker han jo å... 

Anonymkode: e9305...40a

Du elsker en person som ikke eksisterer, han konstruerte en falsk seg for å fange deg i nettet, men det er en mann som ikke eksisterer.

Nå prøver han og kontrollere deg ytterlige ved å skape frykt i deg, det handler om makt og kontroll.

 

Jeg har sagt det mange ganger, disse personene er farlige, enkelte av dem kan drepe.

LES og få mer kunnskap, planlegg og forlat relasjonen, SE hvem dere virkelig står ovenfor.

Anonymkode: 6c946...ab4

[AnonymBruker]

Fikk lyst til å legge ved denne

 

Anonymkode: 7eba7...c68

[Gjest Fallabella]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du elsker en person som ikke eksisterer, han konstruerte en falsk seg for å fange deg i nettet, men det er en mann som ikke eksisterer.

Nå prøver han og kontrollere deg ytterlige ved å skape frykt i deg, det handler om makt og kontroll.

 

Jeg har sagt det mange ganger, disse personene er farlige, enkelte av dem kan drepe.

LES og få mer kunnskap, planlegg og forlat relasjonen, SE hvem dere virkelig står ovenfor.

Anonymkode: 6c946...ab4

Det siste her er så viktig. Jeg ble dopet ned som ung av noen gutter på fest, ble hentet av min psykopat mor, hun lot meg være hjemme i mange timer før hun ringte ambulanse på tross av at jeg hadde fått i meg en dødelig dose medikamenter.. Hun hylgråt såklart i ambulansen, som hun  fortalte meg å fikk masse trøst. At jeg lever er bare flaks. Hun hadde stor nytelse av å pine meg. Så ikke lek med ilden dere! 

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat nå kan jeg ikke si jeg er helt lykkelig sånn jeg skulle ønske jeg var nei  Fordi jeg hele tiden går på tærne, livredd for å si noe galt så han blir sint eller lei seg... 
Han kan bli sint for hver minste lille ting... Ting jeg aldri ville trodd han skulle bli sint eller såret for... Sitter jeg for lenge på telefonen kan han bli sint for det.. Fordi han da mistenker at jeg gjør noe "galt"... Skal jeg ut med venniner sender han meldinger å lurer på når jeg kommer hjem... Han virker faktisk sur for at jeg finner på ting uten han. 
 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre... Jeg elsker han jo å... 

Anonymkode: e9305...40a

Jrg forstå dilemmaet ditt for jeg elsket også min eks, men de få gode dagene vi hadde gjorde ikke opp for helvete han lagde for meg. Du er jo ikke fornøyd med forholdet ditt så hvorfor vil du fortsette et forhold som allerede er ødelagt - jo, du er avhengig. Det virker som du lever etter han og kun han, og hva slags liv er det? Han blir sint for alt, sint for at du snakker med venner, sint for at du har venninner, sint for at du i hele tatt har et liv! Hva slags person som elsker deg misliker og plager deg med at du snakker og er med venninner. Han vil ha deg for seg selv, for når du er hjemme så er du under hans kontroll. Det er ikke å være en kjærlig og god kjæreste som passer på deg, han våker over deg som an hauk og skal ha full kontroll. Det er ikke kjærlighet. Han herser med livet ditt, og du lar han. 

Du sier over her at han har fått henvising fra legen og skal få hjelp, men det forsvarer ikke hvordan han behandler deg. Han vet akkurat hva han gjør! At han ikke forstår hvorfor du er sammen med en han er en dritt sympati taktikk han bruker mot deg for at du skal si "men jeg elsker deg jo, vi står i det her sammen, du får hjelp nå" - narsissister elsker å høre sånt. Han vet at du setter han over deg selv, nærmest forguder han nettopp fordi du kjenner på den avhengigheten 

Det du må lære er at du er et eget individ som klarer deg helt selv. Du er sterk, og jo du klarer å stå i et brudd, men du må ville det. Du må erkjenne at måten han behandler deg på er ikke normalt, men det er normen din nå fordi du er vandt til det. Du er på denne tråden av en grunn. Du ser etter råd og hjelp fordi du vet innerst inne at kjæresten din er giftig, en person som du elsker, men som du samtidig vet ikke er bra for deg. Hvis du ser etter et tegn på å gå, her er den - denne tråden. Hadde du vært i et forhold som var fint, trygt og med en kjæreste som setter deg høyt, en som bryr seg om deg og at du har det bra så hadde du ikke vært her. Det må du bare innse. 

Anonymkode: f4525...1db

[AnonymBruker]

På 17.1.2020 den 21.04, AnonymBruker skrev:

Ååh... Kjenner meg så igjen i mye av det som blir skrevet her... Å jeg innser at det ikke er meg som er slem, at det ikke er meg som ikke forstår eller evner å sette meg inn i hans følelser, at det ikke er slik at jeg får frem alle de dårlige sidene hans... 

Jeg er så sliten  I det ene øyeblikket vil jeg bare dumpe han å be han dra til helvete... Men så kommer følelsen av en total avhengighet av han.... At jeg ikke kommer til å klare å puste uten han  Tanken på at han skulle vært med noen andre gjør meg fysisk kvalm... 

Når han har en bra dag er han verdens fineste.. Dessverre blir det bare skjeldnere og skjeldnere disse dagene kommer... Han er så ustabil i humøret... Jeg vet aldri hva som venter meg når jeg kommer hjem.... Jeg vet aldri hvordan han reagerer på ting jeg sier... Å jeg vet aldri når jeg har gjort noe galt i hans øyne og han ignorerer meg  Blir så fryktelig sliten...  Alle rundt meg sier jeg har forandret meg og virker lei meg... 
 

Sist jeg ville gjøre det slutt fortalte han at han sliter med selvmordstanker... Han har bedt om hjelp... Jeg innbiller meg at ting vil bli bedre når han får hjelp... For det virker jo som han selv innser at han må ha hjelp... 

Anonymkode: e9305...40a

Tenker du at han er narsissist?

Anonymkode: 83d5e...bc4

[AnonymBruker]

Jeg synes innleggene fra hun som har en narsissistisk mamma er veldig beskrivende. Det er vanskelig å akseptere og erkjenne at ens partner som man har delt seng med og sine fortroligheter med, kan være ond, og jeg tror det ofte er det som stopper en fra å gå. Vi er oppdratt til å tro det beste om andre og det sitter gjerne veldig, veldig langt inne å tenke det motsatte. Den dagen du ser på din partner med et nytt blikk, først da er du i gang med frigjøringsprosessen. Det tar ofte lang tid å komme dit, men du må dit. De er ikke som oss. 

Når det gjelder spm om hvorfor vi blir så hektet, så har det veldig naturlige forklaringer. Brutaliteten de utviser når de dumper gir et sjokk som tar tid å fordøye. Fra voldsom lovebombing trenger hjernen tid på å omstille seg. Den tiden får du ikke, de hekter deg gjerne raskt inn igjen med ny idealisering. Der det ikke går rask men du hooveres inn etter lengre tid, vil også hjernen og kroppen hungre etter gjenoppretting av den brutale ubalansen som inntraff tidligere. Slik hektes vi, kombinert med en rekke flere manipulasjonsteknikker. 

En «vanlig drittsekk» kan dumpe brutalt. Det er et sjokk og det er tøft. Men etter hvert vil du sakte men sikkert slikke dine sår og reise deg opp igjen, fordi du ikke stadig utsettes for vekselvis ny idealisering og devaluering/forkastelse. I alle fall ikke kompinert med øvrig utstrakt manipulasjon/mishandling. 

Ingen mennesker er programmert til å håndtere slike ekstreme opplevelser. Vi er født til å forstå og søke forklaringer og sammenhenger, og til å tro godt om andre. Perfekt materie for narsissisten/psykopaten å meske seg med

Anonymkode: 83d5e...bc4

[AnonymBruker]

På 14.1.2020 den 13.14, AnonymBruker skrev:

Ikke svar! Jeg heier på deg!

du har alt å vinne på å ikke svare.

Jeg holdt en uke, men i går klarte jeg ikke mer, er så sint på meg selv😥 for det kommer ikke noe godt ut av det.

Hvorfor svarer vi? Er vi redd de skal «gå fra oss» for godt? De har allerede dratt. De har aldri vært inni dette. De har aldri brydd seg som de skal.

Tror det er viktig å minne seg på at de ikke vil oss noe godt. At vi aldri får det fint med de. At vi aldri kan få de til å se ting fra vår side. Vi får de vondere, de får forsyning.

IKKE SVAR❤️

 

Anonymkode: b9e94...11a

De har aldri dratt for de har aldri vært der. Vi trodde vi var i ett forhold til de. Men de bare brukte oss!

Anonymkode: 20577...62e

[AnonymBruker]

Mannen min sa det så fint selv i starten. Ikke hør på hva jeg sier, men se på hva jeg gjør.

Han er lite offentlig med meg, er nok for å skjule meg for andre damer.

Anonymkode: 20577...62e

[AnonymBruker]

Hei alle sammen.. Jeg har skrevet her en god del de 2 siste ukene er det vel. 

Skrev om meg og min eks, og siste var jo dette med blokkering, NK og at jeg ble invitert på besøk. 

Jeg møtte min eks, og merket egentlig at jeg ikke savner han noe serlig, og nå i ettertid så merker jeg også at jeg ikke har noe serlig med savn. 

Det var hyggelig, men jeg merket også at det ikke var mye som skulle til for at han ble irritabel av en eller annen grunn, så blid igjen. Nå har vi ikke snakket noe serlig sammen etter møte og jeg har egentlig ikke noe stort behov for og ta kontakt🤔. Det var nesten som en åpenbaring og faktisk møte han, og kjenne litt på følelser. Jeg husker uansett hvem han er, hva han har gjort og sagt, og det kan aldri bli ugjort og han vil heler aldri endre seg. 

Og jeg merket også at mye av skrytet han har drevet med i ukene etter bruddet, var løgn, pga ting han sa, også bilder han viste. - er det ikke "dumt" av en sånn person og bli tatt i løgn? Jeg gadd ikke lage noe oppstyr eller konfrontere han med det, for det gir meg bare et syn av at han er veldig patetisk. 

Møtet med han hadde heler ingen hva skal man si, seriøst formål. 

Nå går det faktisk ganske fint med meg, mulig jeg opplever noe om noen dager, 1-2 uker at, jeg gikk på en smell🤷🏼‍♀️. 

Han er i mine øyne smålig, løgner, ikke snill, respektløs, med mer som jeg ikke kommer på for øyeblikket 

Anonymkode: 44b79...c57

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei alle sammen.. Jeg har skrevet her en god del de 2 siste ukene er det vel. 

Skrev om meg og min eks, og siste var jo dette med blokkering, NK og at jeg ble invitert på besøk. 

Jeg møtte min eks, og merket egentlig at jeg ikke savner han noe serlig, og nå i ettertid så merker jeg også at jeg ikke har noe serlig med savn. 

Det var hyggelig, men jeg merket også at det ikke var mye som skulle til for at han ble irritabel av en eller annen grunn, så blid igjen. Nå har vi ikke snakket noe serlig sammen etter møte og jeg har egentlig ikke noe stort behov for og ta kontakt🤔. Det var nesten som en åpenbaring og faktisk møte han, og kjenne litt på følelser. Jeg husker uansett hvem han er, hva han har gjort og sagt, og det kan aldri bli ugjort og han vil heler aldri endre seg. 

Og jeg merket også at mye av skrytet han har drevet med i ukene etter bruddet, var løgn, pga ting han sa, også bilder han viste. - er det ikke "dumt" av en sånn person og bli tatt i løgn? Jeg gadd ikke lage noe oppstyr eller konfrontere han med det, for det gir meg bare et syn av at han er veldig patetisk. 

Møtet med han hadde heler ingen hva skal man si, seriøst formål. 

Nå går det faktisk ganske fint med meg, mulig jeg opplever noe om noen dager, 1-2 uker at, jeg gikk på en smell🤷🏼‍♀️. 

Han er i mine øyne smålig, løgner, ikke snill, respektløs, med mer som jeg ikke kommer på for øyeblikket 

Anonymkode: 44b79...c57

Så fint å høre, du er et steg videre

Minn deg selv på hvem han er hver gang han tar kontakt, det er litt lett å sitte å «rosemale» de når det går en stund, i alle fall merker jeg at jeg gjør det. Jeg har møtt min i forbindelse med samvær, men han er iskald nå, passer meg fint, så får jeg puste litt her, og bygge meg opp til kjærlighetserklæringene kommer igjen, for jeg vet de kommer, men jeg skal stå støtt denne gangen (håper jeg) 

Anonymkode: b9e94...11a

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så fint å høre, du er et steg videre

Minn deg selv på hvem han er hver gang han tar kontakt, det er litt lett å sitte å «rosemale» de når det går en stund, i alle fall merker jeg at jeg gjør det. Jeg har møtt min i forbindelse med samvær, men han er iskald nå, passer meg fint, så får jeg puste litt her, og bygge meg opp til kjærlighetserklæringene kommer igjen, for jeg vet de kommer, men jeg skal stå støtt denne gangen (håper jeg) 

Anonymkode: b9e94...11a

Ja, jeg tenkte det at jeg tok en stor risk, siden jeg selv trodde jeg kom til og bli knust etter møtet. Men så ble jeg ikke det. Selvfølgelig vil jeg skrive til han enda, vi har jo en lang falsk fortid sammen, men behovet er faktisk ikke såpass stort, så jeg klarer og la være og jeg håper jeg klarer og holde det sånn. 

Jeg håper virkelig du klarer deg når han kommer med kjærlighetserklæringer, det er så lett og falle tilbake når man få de😔. 

Jeg har ikke fått noen spesielle kjærlighetserklæringer nå etter det ble slutt og jeg vet ikke om det vil tikke inn noen heler, og jeg tror faktisk ikke det gjør det. Han klagde litt på meg under møtet med han også, så jeg skal ha det i bakhodet og generelt alt annet negativt. Prøve og se på lista mi som jeg har skrevet, det er ikke mye positivt og finne der. Hvis noen kjærlighetserklæringer tikker inn. 

Jeg ser heler ikke han sin hensikt i at vi møttes, for det kom verken noe godt eller vondt ut av det mellom meg og han. Jeg fikk som sagt bare en følelse av at jeg ikke savner han og at han er en løgner. 

Anonymkode: 44b79...c57

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg tenkte det at jeg tok en stor risk, siden jeg selv trodde jeg kom til og bli knust etter møtet. Men så ble jeg ikke det. Selvfølgelig vil jeg skrive til han enda, vi har jo en lang falsk fortid sammen, men behovet er faktisk ikke såpass stort, så jeg klarer og la være og jeg håper jeg klarer og holde det sånn. 

Jeg håper virkelig du klarer deg når han kommer med kjærlighetserklæringer, det er så lett og falle tilbake når man få de😔. 

Jeg har ikke fått noen spesielle kjærlighetserklæringer nå etter det ble slutt og jeg vet ikke om det vil tikke inn noen heler, og jeg tror faktisk ikke det gjør det. Han klagde litt på meg under møtet med han også, så jeg skal ha det i bakhodet og generelt alt annet negativt. Prøve og se på lista mi som jeg har skrevet, det er ikke mye positivt og finne der. Hvis noen kjærlighetserklæringer tikker inn. 

Jeg ser heler ikke han sin hensikt i at vi møttes, for det kom verken noe godt eller vondt ut av det mellom meg og han. Jeg fikk som sagt bare en følelse av at jeg ikke savner han og at han er en løgner. 

Anonymkode: 44b79...c57

Så bra å høre. Nå vet du at fantasien du hadde om han bare var en illusjon av hvem du trodde han var. Når det har gått et par uker så begynner du å savne han mindre, og når det har gått 6-7 uker så begynner man å tenke hvorfor man brukte tid på et sånt menneske, en som ikke gir deg noe, men bare suger alt livet ut av deg. Du vil klare deg helt fint skal du se. Du vil nok savne han, men det fader med tiden når du innser hva du egentlig vil ha i et forhold. 

Anonymkode: f4525...1db

[AnonymBruker]

På 18.1.2020 den 20.19, AnonymBruker skrev:

Jrg forstå dilemmaet ditt for jeg elsket også min eks, men de få gode dagene vi hadde gjorde ikke opp for helvete han lagde for meg. Du er jo ikke fornøyd med forholdet ditt så hvorfor vil du fortsette et forhold som allerede er ødelagt - jo, du er avhengig. Det virker som du lever etter han og kun han, og hva slags liv er det? Han blir sint for alt, sint for at du snakker med venner, sint for at du har venninner, sint for at du i hele tatt har et liv! Hva slags person som elsker deg misliker og plager deg med at du snakker og er med venninner. Han vil ha deg for seg selv, for når du er hjemme så er du under hans kontroll. Det er ikke å være en kjærlig og god kjæreste som passer på deg, han våker over deg som an hauk og skal ha full kontroll. Det er ikke kjærlighet. Han herser med livet ditt, og du lar han. 

Du sier over her at han har fått henvising fra legen og skal få hjelp, men det forsvarer ikke hvordan han behandler deg. Han vet akkurat hva han gjør! At han ikke forstår hvorfor du er sammen med en han er en dritt sympati taktikk han bruker mot deg for at du skal si "men jeg elsker deg jo, vi står i det her sammen, du får hjelp nå" - narsissister elsker å høre sånt. Han vet at du setter han over deg selv, nærmest forguder han nettopp fordi du kjenner på den avhengigheten 

Det du må lære er at du er et eget individ som klarer deg helt selv. Du er sterk, og jo du klarer å stå i et brudd, men du må ville det. Du må erkjenne at måten han behandler deg på er ikke normalt, men det er normen din nå fordi du er vandt til det. Du er på denne tråden av en grunn. Du ser etter råd og hjelp fordi du vet innerst inne at kjæresten din er giftig, en person som du elsker, men som du samtidig vet ikke er bra for deg. Hvis du ser etter et tegn på å gå, her er den - denne tråden. Hadde du vært i et forhold som var fint, trygt og med en kjæreste som setter deg høyt, en som bryr seg om deg og at du har det bra så hadde du ikke vært her. Det må du bare innse. 

Anonymkode: f4525...1db

Nei du har nok rett.... Hadde jeg vært lykkelig hadde jeg ikke skrevet her... I helgen har vi vært sammen hele tiden... I det ene øyeblikket er han verdens beste kjæreste... Full av kjærlighet og omsorg... Så plutselig snur det... Han blir iskald, avvisende og irritert... Jeg spør om jeg har gjort noe galt å han blir sur fordi han mener jeg er alt for sensitiv... 
så kommer det jo frem når vi skal legge oss at han så jeg hadde fått snap av en kollega... 
 

Med andre ord, det var noe galt... Jeg blir så uendelig sliten av humørsvigningene hans  Tror hele tiden jeg har gjort noe galt... 

Anonymkode: e9305...40a