Venninne med urealistiske krav

[AnonymBruker]

Har ei single venninne i 30-åra, nærmere 40 enn 30. Hun ønsker seg barn og familie, og gråter hele tida over at hun ikke får seg kjæreste. Nå er hun og i en alder der det begynner å haste med barn...

Problemet er at hun kun er interessert i de aller peneste. Hun har hatt noen useriøse forhold med slike menn, og sporadisk sex. Hun er normalt søt og grei, men jeg tror ærlig talt ikke hun har sjans på de hun vil ha, til noe annet enn sex og tull.

Jeg har lyst til å ta en alvorsprat med henne om dette. Ikke min business egentlig, men ser nå at hun nok vil gå glipp av barn og familie fordi hun ikke vil bli sammen med noen som ikke er veldig pen. Det blir for dumt i mine øyne, og jeg klarer ikke la henne kaste bort livet slik. Men hvordan skal jeg legge det frem uten å fremstå som slem 😯

Anonymkode: 21cc6...040

[AnonymBruker]

Din venninne "kaster" da ikke bort livet verken mer eller mindre om hun formerer seg eller ei. Å formere seg er ikke og kan aldri være poenget med livet for et individ. Poenget med selve livet er ikke-eksisterende og defineres av hver enkelt av oss på slump. 

Din venninnes tilstand som singel og barnløs er ikke årsaken til at hun griner .- årsaken til det er at hun sliter psykisk. Hjelp henne til et stadie der hun er fornøyd med seg selv og fyller sitt eget liv, ts. Først når hun når dit er hun uansett hendt til å ta vare på et barn. Om det skulle være et ønske. Men verken det eller å "lære seg å ta til takke" med en mann er  et must for å være lykkelig. Dette er 2019, ikke 1719.  

Anonymkode: 9c405...4d3

[AnonymBruker]

Det kan jo være flere sider av saken. Har en kronisk singel venninne som dater sporadisk og "klager" over at ingen når opp til kravene hennes. Men jeg tror egentlig ikke hun er så interessert i å finne seg en partner, hun trives som fri og frank. Det er en grei unnskyldning for å "forsvare" sin singelstatus. Hun finner rett og slett ikke den rette (også har jo ingen noe med at hun egentlig ikke leter).

Anonymkode: 524fa...52f

[AnonymBruker]

Den største skammen for en kvinne i dagens samfunn er å være singel. Stakkars dame, hun må ha det veldig vondt som singel. Hvor er hjelpeapparatet? Skal man bare overlate de svake og uheldige i samfunnet vårt til sin grusomme skjebne uten å gjøre noe?

Staten må komme på banen umiddelbart før flere liv blir ødelagt. Dette er ikke en velferdsstat verdig.

Anonymkode: 0293a...138

[AnonymBruker]

Dette er dessverre en så alt for vanlig krise i dagens normaliserte jag etter det perfekte. 

Jeg tenker at du burde snakke med henne og vise henne noen konkrete eksempler av andre par som fungerer godt, men som verken er spesielle kandidater for å bli neste Miss universe eller mannlige fotomodeller. Det er hundrevis av slike helt normale par, for det er sånn de fleste av oss ser ut. 

Jeg har datet stor og liten, høy og lav, utadvendt og innadvendt. Brunetter og blondiner. Pen og ikke så pen.... Det er jo dessverre sånn at følelsene henger litt sammen med hvordan hun ser ut. Jeg må være ærlig der. Den per dags dato peneste jenta jeg har datet er den jeg fortsatt tenker på i tid og utid. Her kommer min viktige erfaring:

Jeg tror det er farlig å fly for nærme solen. Om du blir vandt til å ha en kjæreste som er svært lekker vil du forflytte utseendeterskelen oppover. Neste du leter etter blir en øvelse i å hoppe stadig høyere. Du kan gjøre som meg å prøve å se forbi det utseendemessige, men virker det egentlig? Min erfaring er at det slår tilbake negstivt etter en periode å såkalt "date nedover" . Man kjenner at man ikke får de såkalt "rette følelsene" og må lete på nytt. 

Jeg skulle ønske jeg aldri hadde hatt en kjæreste som var alt for pen for meg. Jeg har fått et skrudd bilde av min egen attraktivitet. Leter etter damer som jeg tror jeg kan få, men som jeg ikke egentlig har sjans på. Og om jeg har sjans på dem, så leter de oppover og ser ikke på meg. Jeg må ta til takke med noen jeg ikke synes er så pen, men det er ikke det jeg drømmer om. Så jeg forblir singel etter en rekke korte forhold. Jeg prøver, ser hvor det går, men blir skuffa over meg selv og mitt etterhvert manglende engasjement. Det bunner alltid i at hun ikke er pen nok. Stygt å si, men sant. I rettferdighetens navn burde jeg holde meg singel og aldri love noen noe som helst. Det er dét jeg prøver nå. Så får de damene jeg møter på veien ta til takke med å fly for nærme solen en periode før jeg også stikker av, som de pene jentene stikker av fra meg. Det er en evig dans. 

Verden er blitt ekstremt utseendefokusert. Alle som er i et forhold har enten balansert hårfint på kanten over hvem du vil ha Vs. hvem du kan få, eller inngått et kompromiss. Folk i et forhold blir etterhvert mindre opptatt av utseende. Det er barn og jobb, rydding og tidsklemma som plutselig betyr mest. Sånn sett er det vanskelig for folk som er i forhold og gift å sette seg inn i evig singles problemstilling. Det blir for fjernt. Løsningen er derimot naivt å tenke seg at handler utelukkende om innstilling og verdier. Vi er biologiske, vi dater med øynene. Og i stadig større grad visuelt enn før. Løsningen blir vel heller å moderere seg. Kanskje du ikke får en 10'er. Men hva med en 7'er? Se deg i speilet og håp at du ikke har ligget med så mange fotomodeller at du klarer å karre deg tilbake til normalitet. Til slutt tror jeg at man kan lande på et slags equilibrium. Men, det tar tid og mye arbeid. Det kan hende barnetoget går innen din venninne klarer å finne balansen. 

Anonymkode: 3b6e8...52e

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Verden er blitt ekstremt utseendefokusert. Alle som er i et forhold har enten balansert hårfint på kanten over hvem du vil ha Vs. hvem du kan få, eller inngått et kompromiss. Folk i et forhold blir etterhvert mindre opptatt av utseende. Det er barn og jobb, rydding og tidsklemma som plutselig betyr mest. Sånn sett er det vanskelig for folk som er i forhold og gift å sette seg inn i evig singles problemstilling. Det blir for fjernt. Løsningen er derimot naivt å tenke seg at handler utelukkende om innstilling og verdier. Vi er biologiske, vi dater med øynene. Og i stadig større grad visuelt enn før. Løsningen blir vel heller å moderere seg. Kanskje du ikke får en 10'er. Men hva med en 7'er? Se deg i speilet og håp at du ikke har ligget med så mange fotomodeller at du klarer å karre deg tilbake til normalitet. Til slutt tror jeg at man kan lande på et slags equilibrium. Men, det tar tid og mye arbeid. Det kan hende barnetoget går innen din venninne klarer å finne balansen. 

"verden?" Javel? Det er vel heller et lite knippe mennesker som bryr seg så mye om utseendet at de ikke greier å finne en partner. Så blir de gamle, og da blir det bare vanskeligere og vanskeligere, for da er jo potensielle partnere også rynkete. Grøss og gru. Rynker er jo verst. Eller... ?  

Elsker man personen, eller utseende til personen? Trenger man noen som bryr seg, godtar en som en er, og er god og snill og faktisk bryr seg om andre eller noen som er flott på bilde? 

Nei, jeg tenker heller at det potensielle problemet her er større enn bare utseende. Og utseende kan man fikse på, personligheten  og ens godhet er hakket vanskeligere å fikse..

Anonymkode: 95c16...957

[AnonymBruker]

Dette må jo hun finne ut av selv, men dersom hun stadig snakker om at det ikke finnes noen som er bra nok der ute kombinert med at du ønsker barn, så har du lov til å si noe - mener jeg. Normalt sett er jeg tilhenger av å ikke kommentere noe rundt sivilstatus/barn, men når en nær venninne/venn uttrykker sterkt ønske om barn ofte, så er det jo lov å ta en liten prat der man kan snakke litt om (på en høflig måte selvsagt) at man ikke har all verdens tid om man er i slutten av tredveårene. Til syvende og sist er det for mange et endelig valg, skal man satse på å vente på drømmeprinsen (der konsekvensen kan være at man finner han for sent) eller skal man kanskje fire på noen av kravene? (Uten at det nødvendigvis betyr at man må ta til takke med, men kanskje ikke får alt man ønsker seg). Ofte ikke et enkelt valg, og det finnes ingen fasit. Man må bare passe på at man selv er inneforstått med valgene og konsekvensene. 

Anonymkode: ad364...275

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"verden?" Javel? Det er vel heller et lite knippe mennesker som bryr seg så mye om utseendet at de ikke greier å finne en partner. Så blir de gamle, og da blir det bare vanskeligere og vanskeligere, for da er jo potensielle partnere også rynkete. Grøss og gru. Rynker er jo verst. Eller... ?  

Elsker man personen, eller utseende til personen? Trenger man noen som bryr seg, godtar en som en er, og er god og snill og faktisk bryr seg om andre eller noen som er flott på bilde? 

Nei, jeg tenker heller at det potensielle problemet her er større enn bare utseende. Og utseende kan man fikse på, personligheten  og ens godhet er hakket vanskeligere å fikse..

Anonymkode: 95c16...957

At man ønsker noen som er tiltrekkende for seg betyr for mange ikke nødvendigvis at man ønsker en fotomodell. Men det må jo være noe som er tiltrekkende med utseendet, for ellers blir det jo bare en platonisk venn. Man gjør både seg selv og partneren en bjørnetjeneste dersom man ikke syntes han/hun er attraktiv i det hele tatt. Problemet til venninna til TS er at hun ønsker seg kun de aller peneste, ikke at man ønsker at det er noe attraktivt ved utseendet til partneren (det er faktisk ikke det samme). 

Anonymkode: ad364...275

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har ei single venninne i 30-åra, nærmere 40 enn 30. Hun ønsker seg barn og familie, og gråter hele tida over at hun ikke får seg kjæreste. Nå er hun og i en alder der det begynner å haste med barn...

Problemet er at hun kun er interessert i de aller peneste. Hun har hatt noen useriøse forhold med slike menn, og sporadisk sex. Hun er normalt søt og grei, men jeg tror ærlig talt ikke hun har sjans på de hun vil ha, til noe annet enn sex og tull.

Jeg har lyst til å ta en alvorsprat med henne om dette. Ikke min business egentlig, men ser nå at hun nok vil gå glipp av barn og familie fordi hun ikke vil bli sammen med noen som ikke er veldig pen. Det blir for dumt i mine øyne, og jeg klarer ikke la henne kaste bort livet slik. Men hvordan skal jeg legge det frem uten å fremstå som slem 😯

Anonymkode: 21cc6...040

Du må ihvertfall ikke si til henne at hun kaster bort livet sitt ved å ikke få mann og barn. 🙄

Anonymkode: c4f75...04c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du må ihvertfall ikke si til henne at hun kaster bort livet sitt ved å ikke få mann og barn. 🙄

Anonymkode: c4f75...04c

Man skal jo ikke si det selvsagt, men det er jo lov å påpeke at klokka tikker litt når vedkommende selv har gitt uttrykk for at man ønsker barn og familie, siden det da ikke er uviktig hvor lenge man kan vente på mr. right. 

Anonymkode: ad364...275

[Daria]

-Beklager, men du er faktisk ikke god nok for de mennene du vil ha, senk kravene dine og sikt lavere.

Jeg kan ikke se for meg hvordan en sånn samtale kan ende godt, eller på noe måte hjelpe henne eller få henne til å føle seg bedre. 

[AnonymBruker]

Jeg har to slike venninner jeg og. Hun ene har på toppen av det et høydekrav på 1,95. 

Kan ikke se at en slik samtale hjelper noe som helst. Dette er en av tingene man bare må innse selv. 

Mistenker også som noen allerede har påpekt at dette med ekstremt utseendefokus kun er et dekke. Det føles mye bedre å være den som velger bort, enn å si "ingen vil ha meg". 

Anonymkode: e4a1c...0af

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke ha blandet meg inn i dette, med mindre venninnen selv spør deg om råd. 

Dette blir ikke godt mottatt, uansett hvordan du legger det frem. Du kommer bare til å såre og fornærme henne, og kanskje miste vennskapet også. 

Anonymkode: 8e499...333

[AnonymBruker]

Jeg har også en venninne som er sånn. Hun er nærmere 30 enn 40, men har aldri hatt kjæreste en gang. Hun er litt grå mus, og ganske stor, og vil helst ha en fyr fra et boyband. Enten ser hun lengselsfullt på K-pop-fyrer, eller så erklærer hun ganske bastant at hun ikke vil ha noen, varierer litt fra dag til dag. Hun kunne sikkert fått seg en kjæreste om hun var litt mer åpen for en normal fyr, og tok litt initiativ selv, men det er ikke aktuelt sånn jeg forstår det.

Anonymkode: 375e9...5c7

[AnonymBruker]

Syns du er litt naiv. Det er ikke enkelt for en kvinne i slutten av 30 årene å finne seg en mann og attpåtil en mann som vil ha barn innen ikke alt for langt tid. Det er egentlig henimot umulig med mindre man er modell-pen. Venninna di er jo i følge deg både søt og grei og har ikke lykkes med å finne partner til tross for det noe som er tilfelle for veldig mange andre kvinner og. Alle de kvinnene er virkelig ikke bare kravstore og vanskelige. Det er rett og slett bare vanskelig å finne menn som vil ha kjæreste (i alle aldre). I tillegg: selv om du syns hun sikter over sin liga, hvor lykkelig tro du hun blir med en mann hun ikke er tiltrukket av? Da er vi litt tilbake til tvangsgifte av peppermøer til første villige parti..

Hva med å heller tilby deg å bli med henne til Danmark? Det er ærligtalt mer realistisk at hun får barn før 40, enn at hun rekker å finne en ok mann innen den tid..

Anonymkode: f3bb7...b42

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har ei single venninne i 30-åra, nærmere 40 enn 30. Hun ønsker seg barn og familie, og gråter hele tida over at hun ikke får seg kjæreste. Nå er hun og i en alder der det begynner å haste med barn...

Problemet er at hun kun er interessert i de aller peneste. Hun har hatt noen useriøse forhold med slike menn, og sporadisk sex. Hun er normalt søt og grei, men jeg tror ærlig talt ikke hun har sjans på de hun vil ha, til noe annet enn sex og tull.

Jeg har lyst til å ta en alvorsprat med henne om dette. Ikke min business egentlig, men ser nå at hun nok vil gå glipp av barn og familie fordi hun ikke vil bli sammen med noen som ikke er veldig pen. Det blir for dumt i mine øyne, og jeg klarer ikke la henne kaste bort livet slik. Men hvordan skal jeg legge det frem uten å fremstå som slem 😯

Anonymkode: 21cc6...040

Hvordan vet du at det er på grunn av utseendet det bare har blitt useriøse forhold med disse mennene? Det er så uendelig mye mer enn bare utseende som spiller inn når man skal møte en det kan bli et seriøst og godt forhold med. Hvis hun først har datet disse mennene, har de antakelig sett noe potensiale i henne i utgangspunktet. Hvis ikke er de vel mer playere, men da snakker vi heller om at hun går etter feil type menn...

Anonymkode: 019c2...ada

[AnonymBruker]

Har en bekjent som var på den evige jakt etter den perfekte mannen, det var alltid et eller annet å sette fingeren på. Ikke pen nok, ikke glad i å reise nok, ikke tjente han bra nok, gjerrig om han tjente bra . Lista var lang , hun var også i 30 årene den gangen og var på jakt etter denne perfekte å starte familie med, de skulle reise litt , og leve livet . Hun hadde store drømmer, veldig flink med barn og veldig glad i barn. Men evig jakt dro seg innover i de 40 og i dag er hun passert 50 og er både singel og barnløs. Og det er et vanvittig savn for henne, hun er faktisk blitt ganske bitter,.Bitter på de som faktisk fant seg både mann og fikk barn, og som har det bra og er på et bra sted i livet. Hun jager fortsatt, men det er reiser og god dyr mat. Men savnet er der og hun ser jo det selv også hvordan hun ikke klarte slå seg til ro for det ikke var "perfekt"nok . Og folk rundt en har jo ofte både mann og ihvertfall barn, så da blir hun litt ensom oppi det hele, folk får andre perspektiv og er ikke alltid klar for hverken reise eller ut på byn for mat og kos i evig lange timer

Anonymkode: 15110...584

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det hele kommer an på hvordan du legger det frem. 

Jeg sa til ei venninne at hun gikk glipp av mange bra menn når hun hadde krav om hårfarge, høyde, skotype osv. At man selvfølgelig kan ha krav om feks tiltrekning, men at man ofte kan synes folk man blir kjent med blir mer tiltrekkende etterhvert. 

Anonymkode: 864e1...7cc

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man skal jo ikke si det selvsagt, men det er jo lov å påpeke at klokka tikker litt når vedkommende selv har gitt uttrykk for at man ønsker barn og familie, siden det da ikke er uviktig hvor lenge man kan vente på mr. right. 

Anonymkode: ad364...275

Tror du ikke hun vet at klokken tikker? Det er i allefall en helt unødvendig ting å si til en singel kvinne på 30+ som ønsker seg mann og barn. Hun vet klokken tikker. Det er derfor hun gråter over å ikke få seg kjæreste. 

Med mindre hun ber deg om råd hadde jeg vært veldig forsiktig med å si noe som helst. Det er ikke lett å si noe om det på en respektfull måte. Da får du i tilfelle være helt enkelt å si noe ala «Jeg vet at du synes det er skikkelig kjipt å være singel og dette har vi snakket om mange ganger, men man kan jo ha et flott liv uten mann og barn også! Men hvis det er veldig viktig for deg, så tror jeg kanskje det vil være lurt å senke kravene til utseende litt, for da får du jo mange flere å velge mellom - og de kan være minst like bra». 

Men hun kan bli såret likevel altså. Også spørs jo det hvor mye det hjelper, man kan ikke nødvendigvis styre hvem man faller for heller. 

 

Anonymkode: c0e26...93f

[AnonymBruker]

Hvis hun vil ha barn er det jo egentlig bare å ha en tilfeldig ONS da de fleste menn er ganske så villige og billige?

Og er det så viktig å være i forhold med en mann da? Virker som,etter hva jeg har hørt/sett/lest at det er mer stress en kos.

Anonymkode: 2c1da...1c4