Synes dere juleavslutninger på skolen er hyggelig?

[AnonymBruker]

Er det noe de fleste foreldre opplever som en koselig tradisjon? Kan dere mingle/ prate med de fleste foreldrene i barnas klasse? 

Anonymkode: a386a...511

[AnonymBruker]

Det er bare pes!

Anonymkode: c191f...454

[AnonymBruker]

Det er hyggelig, men stressende. Hyggelig å se barna synge/framføre, og få innblikk i barnas miljø. Stress med andre foreldre hvis man ikke er heldig og havner med noen av de man kjenner litt som er hyggelige.

Anonymkode: 8a3ee...d53

[AnonymBruker]

Nei, det er faktisk svært lite hyggelig. Foreldre snakker bare med de de kjenner fra før, så outsiderne sitter alene. Det fører selvsagt til at de kvier seg for å komme. 

Jeg synes de som har stort nettverk og er ekstrovert bør ta større ansvar for at alle skal føle seg inkludert, men isteden bruker de masse tid på baksnakking av de som ikke passer inn. 

 

Anonymkode: 00e2a...396

[skruf]

Juleavslutninger på barneskolen og generelt andre happenings i regi av skolen er ikke det jeg synes er kjekkest her i verden, misliker tvangssosialisering. 

Har dog alltid deltatt så sant det ikke har kræsjer med jobb (jobber turnus) for barnas del. Hvis det har vært mulig mtp jobb så har både far og jeg deltatt. 

Mingler og snakker med andre foreldre om vær og vind, men jeg har aldri fått innpass blant mammamafiaen. Fedrene derimot er lettere å snakke med. 

Mammamafia=en gruppe mødre som er selverklærte ledere blant klassens mødre, som har videreført dronningbie-syndromet fra ungdomskolen og som lever og ånder for å styre klassen. De ser på seg selv som populære og lar sjeldent andre mødre i klassen slippe inn i den innerste sirkelen. 

Er glad for at min tid med barn på barneskolen er forbi 
 

[AnonymBruker]

Nei.

Anonymkode: 3d84e...227

[AnonymBruker]

4 minutter siden, skruf skrev:

 

Mingler og snakker med andre foreldre om vær og vind, men jeg har aldri fått innpass blant mammamafiaen. Fedrene derimot er lettere å snakke med. 

Mammamafia=en gruppe mødre som er selverklærte ledere blant klassens mødre, som har videreført dronningbie-syndromet fra ungdomskolen og som lever og ånder for å styre klassen. De ser på seg selv som populære og lar sjeldent andre mødre i klassen slippe inn i den innerste sirkelen. 

Akkurat sånn er det her også. De klemmer og styrer når de møtes, så det blir veldig tydelig hvem som ikke er inkludert. 

Lurer på hvorfor det er sånn. Mange av dem er jo tilsynelatende veldig opptatt av at alle ungene skal være inkludert osv - men de ekskluderer selv både foreldre og barn. 

Så glad jeg ble for at du skrev dette, jeg har faktisk tenkt at det er meg det må være noe i veien med, siden jeg bare ignoreres. 

Anonymkode: 00e2a...396

[skruf]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat sånn er det her også. De klemmer og styrer når de møtes, så det blir veldig tydelig hvem som ikke er inkludert. 

Lurer på hvorfor det er sånn. Mange av dem er jo tilsynelatende veldig opptatt av at alle ungene skal være inkludert osv - men de ekskluderer selv både foreldre og barn. 

Så glad jeg ble for at du skrev dette, jeg har faktisk tenkt at det er meg det må være noe i veien med, siden jeg bare ignoreres. 

Anonymkode: 00e2a...396

Jeg tror dette er ganske vanlig, har selv to barn som har gått på to forskjellige barneskoler, og mammamafiaen eksisterte på begge skolene. 

Med eldstemann, da jeg var fersk barneskolemamma, så var det litt sårt å ikke bli inkludert. Men etterhvert som jeg ble tryggere på meg selv så ga jeg blanke. Jeg lever og ånder ikke for å være den populære mammaen blant andre mødre. 

[AnonymBruker]

Det er hyggelig

Anonymkode: 72d32...808

[AnonymBruker]

5 minutter siden, skruf skrev:

Jeg lever og ånder ikke for å være den populære mammaen blant andre mødre. 

Nei, ikke jeg heller, men jeg har jo merket at det har gått ut over ungene, og det har vært vondt. Mødrene inviterer barna til de andre, og det har vært flere tilfeller der mine har blitt sendt hjem eller ikke inkludert. 

Da har jeg kjent på skyld for at jeg ikke har klart å bli akseptert. 

Anonymkode: 00e2a...396

[AnonymBruker]

Sjarmerende å sjå barna fremføre, der de stolt står og fremfører det de har øvd på. 

Men så stopper det på en måte der. 

Anonymkode: 2867c...ce0

[AnonymBruker]

Det er pes. Det er så utrolig travelt i Desember at dette blir bare "nok en ting". Dessuten hater jeg tvangssosialisering.

Anonymkode: 6fe98...656

[skruf]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei, ikke jeg heller, men jeg har jo merket at det har gått ut over ungene, og det har vært vondt. Mødrene inviterer barna til de andre, og det har vært flere tilfeller der mine har blitt sendt hjem eller ikke inkludert. 

Da har jeg kjent på skyld for at jeg ikke har klart å bli akseptert. 

Anonymkode: 00e2a...396

Akkurat den har jeg kjent på selv også, derfor har det vært viktig at barna har blitt med på andre ting utenom skolen der de har dannet et nettverk med andre barn og dermed utviklet gode vennskap utenom skolen. Rett og slett ga de flere bein å stå på. 

Mine gikk bl.a i kor og i speideren, og det er de vennene de fikk der som de fortsatt er gode venner med (yngste går første året på vgs, og eldste studerer på NTNU) mange år etter. De vennene de hadde på barneskolen mistet de gradvis kontakt med da ble splittet da de begynte på ungdomskolen og havnet både på forskjellige skoler eller i forskjellige klasser. De har fortsatt kontakt, men på et mere overflatisk nivå. De dype vennskapene er de som ble skapt utenom barneskolen. 

[AnonymBruker]

De mødrene som klemmer og skravler osv her, er gjerne venner privat og kjenner hverandre godt. Mange har vokst opp sammen, pleier å dra på ferie sammen eller er "familievenner" og lignende. Så det er jo ikke så rart at det ser slik ut. Det at man er hyggelig med sine venner betyr ikke at man mener å ekskludere. Mange bør bli flinkere til å snakke med andre, ja, men samtidig kan jeg skjønne at man bare slapper av og snakker med sine kjente etter en lang og stressende jobbdag f eks. Jeg var aldri i noen sånn gjeng, kjente et par mødre litt liksom. Snakket vel alltids litt samme hvem jeg havnet med. Var kanskje ikke så lett å se at jeg følte meg utenfor til tider, når jeg faktisk satt ved siden av andre?

Anonymkode: 8a3ee...d53

[skruf]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, ikke jeg heller, men jeg har jo merket at det har gått ut over ungene, og det har vært vondt. Mødrene inviterer barna til de andre, og det har vært flere tilfeller der mine har blitt sendt hjem eller ikke inkludert. 

Da har jeg kjent på skyld for at jeg ikke har klart å bli akseptert. 

Anonymkode: 00e2a...396

Og; jeg håper du klarer å legge fra deg skyldfølelse for å ikke bli akseptert. Det er ikke du som gjør noe feil eller du som skal klandres for det. 

Det som er klandreverdig er voksne kvinner som ikke er voksne i hodet og henger igjen i en ungdomskole-mentalitet og ekskluderer andre. Det er de som bør skjemmes over å være så trangsynte og lite inkluderende. De var garantert de populære jentene på ungdomskolen og har dessverre ikke utviklet seg mentalt siden da. Lost case egentlig. 

Så; prøv å være trygg på deg selv, og prøv å få ungene dine med på aktiviteter utenom skolen sånn at de finner vennskap der. 

[Vera]

Jeg skjønner veldig godt de som sier at slike arrangement kan være ubehagelige! Jeg har prøvd begge deler..med førstemann var jeg på en helt ny plass uten særlig nettverk (nettverket hadde større/mindre barn), og jeg var nok veldig ung ifht de andre foreldrene, og i tillegg så jeg mye yngre ut enn jeg var  Ble av enkelte behandlet som luft  Opparbeidet allikevel gjennom årene et lite nettverk i klassen, men var veldig glad da vi flyttet til hjemtraktene mine, og jeg kjente folk igjen! Det er en ekstremt vond følelse å føle at man står på utsiden! Jeg prøver så godt jeg kan å inkludere andre selv, spesielt etter at jeg fikk kjenne denne erfaringen på kroppen selv. 

I mellomste mann sin klasse hadde jeg et stort nettverk. I minstemann sin klasse kjente jeg INGEN igjen..men her er de veldig inkluderende og imøtekommende, utrolig kjekt! Har blitt kjent med masse kjekke folk, og utvidet bekjentskapskretsen noen hakk. Jeg tror dette har mye å si for barnets inkludering i klassen også..jeg så at eldstemann ofte ikke ble inkludert av de andre barna, og tror det hadde en sammenheng med at jeg ikke kjente foreldrene..skammelig at det er slik, men jeg tror det er fakta. 

[AnonymBruker]

Jeg tror det ofte er sånn at de med best økonomi, de beste jobbene og de med de største husene blir de mest populære av mammaene. Man blir f.eks. litt dømt ut fra sosial status og hvem man er gift med/ sammen med.

Ts

Anonymkode: a386a...511

[Gjest Jon Are]

Jeg vil tro at barna syns dette er hyggelig. Og streng talt er det vel derfor en gjør det. Samme med julen . De fleste voksne gleder seg ikke så voldsomt, men det er for barna . Å skape noe magisk og fint for barna må ble være måket. Få med seg fine tradisjoner . Syns en skal droppe fokuset på det selv, og fokusere på barna.

[Gjest WhisperingWind]

Denne biten er jeg faktisk spent på når den tid kommer. Kan si at vi ikke deltar så mye på sånne ting i bhg, men det er fordi ungen min blir stresset av det så vi har en «gyldig» grunn til å ikke delta 😬

[AnonymBruker]

Å sitte å se ungene opptre er bare koselig, men den sosiale biten som er før og etterpå er grusom.

Anonymkode: 648a9...3eb