Synes dere juleavslutninger på skolen er hyggelig?

[Gjest bienvilleparish]

Sønnen min hater sånne fremtredener med synging eller dansing og hvis det ikke er obligatorisk oppmøte så lar jeg han heller slippe. Kunne ønske jeg kunne det når jeg var liten for jeg hatet det også. 

Og ja, som de fleste her sier så er det pyton med påtvungen sosialisering med de andre foreldrene. Jeg er og en av de einstøingene som ikke passer inn og blir sittende alene og føle meg som verdens teiteste mens jeg kikker på klokka og håper på bedre tider. 

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er faktisk svært lite hyggelig. Foreldre snakker bare med de de kjenner fra før, så outsiderne sitter alene. Det fører selvsagt til at de kvier seg for å komme. 

Jeg synes de som har stort nettverk og er ekstrovert bør ta større ansvar for at alle skal føle seg inkludert, men isteden bruker de masse tid på baksnakking av de som ikke passer inn. 

 

Anonymkode: 00e2a...396

Jeg trodde først jeg hadde vært her inne og kommentert tidligere da jeg leste dette. Er spesielt enig i første avsnitt. (Baksnakking vet jeg ikke noe om, ingen snakker med meg..)

Jeg har vært på sikkert 20 sånne arrangement siste 7 årene. Gruer meg hver gang, fordi jeg blir sittende alene. Det er eneste gangen i livet jeg har følt meg som en outsider.
Jeg er en veldig sosial person, og godt likt blant de fleste som jeg møter på min vei, men på de klasse-greiene, der slipper jeg ikke inn i gjengen. Takk og lov for at barna mine er populære.

Jeg klistrer selvsagt på meg smilet og stiller opp, hver eneste gang. (Barna aner ingenting om hva jeg føler)

Det med status stemmer her jeg bor. Sivilstatus, yrke og økonomi. De gifte vil helst ikke omgås de ugifte. 

Anonymkode: 391e6...b54

[Applehead]

Jeg liker det godt. Blir så utrolig rørt i sånne situasjoner. Samtidig er det fint å sosialisere seg med familiene til barnas venner 😀

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det noe de fleste foreldre opplever som en koselig tradisjon? Kan dere mingle/ prate med de fleste foreldrene i barnas klasse? 

Anonymkode: a386a...511

Nei.Mye styr for lite.Lage mat/kaker og ta med.Høre 2sanger på 4min totalt.Og mingle 2timer pluss.. Tragisk helt ærlig!!Sommeravslutning hadde holdt.Grille ute og aktivitetee. Tungt for enkelte å gå.På sånne ting.Og man kunne inkludert flere..

Anonymkode: 37952...d90

[AnonymBruker]

Nei jeg hater det. Flyttet til en ny by og ingen foreldre er inkluderende, ikke et hei å få en gang. Det er trangt om plassene på avslutningene, likevel blir vi sittende alene på et stort bord.

Anonymkode: 0db76...854

[AnonymBruker]

Nei, sitte å høre sure barnestemmer skriksynge for så å måtte mingle med allslags snåle skapninger, er pes.

Anonymkode: d0726...837

[AnonymBruker]

Jeg kjenner på ubehag hver gang noen nevner "juleavslutning" eller "sommeravslutning". Uansett hvor bra jeg gjør det sosialt alle andre steder, så strekker jeg ikke til som klassemamma. Ikke orker jeg å finne venninner blant de andre fruene, da jeg har nok venninner fra før av, og jeg prioriterer mann og barn før "vinkveld hos mammaen til Theo". Jeg kuttet Facebook pga mas fra klassemammaer, og jeg holder meg så langt som mulig unna. Det er bare kleint når det er slike avslutninger, og jeg fokuserer på omtrent alt annet enn å måtte holde meningsløse samtaler med folk jeg ikke husker navnet på (eller hvem de er foreldre til). Smetter vekk så fort muligheten byr seg.

Ellers er jeg sånn mor som sitter med klump i halsen og tårer i øynene når barna står som tindrende lys og synger vakre julesanger. Er rett og slett alt for bløthjertet 😂

Anonymkode: bc816...e6a

[AnonymBruker]

Dere som misliker juleavslutninger og klager over mamma-klikker dere ikke får innpass i. 

Går dere på alle foreldremøter? 

Melder dere dere frivillig til div. Verv og Dugnader?

Kommer dere med innspill til sosiale tilstelninger?

Tar dere kontakt med andre mødre privat og arrangerer «playdates» med ungene? 

Er dere positive til lekegrupper?

Føler noen av de som er mest negative til juleavslutninger osv. Og som sutrer litt over at de ikke har noen å prate med har seg selv å takke fordi de ikke gjør noe særlig selv for å få kontakt med andre mødre. 

Ja det er litt jobb. Ja det er slitsomt. Ja det er kjedelig. Men vi gjør det jo for barna våre! 

Anonymkode: d4ef9...10b

[AnonymBruker]

8 hours ago, Pillarguri said:

Så trist at så mange opplever disse avslutningene som negative. Her har ungene jobbet i ukesvis for å lage en avslutning som de gleder seg til å vise foreldrene.  Så kommer foreldrene med en negativ innstilling til det hele.  Det er klart at det påvirker det sosiale samspillet mellom alle de involverte.

Har selv gått på alle avslutninger for mine barn (stort sett sammen med mannen min), og opplevd det som en koselig stund.  Vi har ledd og grått av barnas fremføringer og senere spist kake sammen med de andre foreldrene.  Faktisk har vi truffet noen av dem som i dag er våre beste venner på slike avslutninger. Men, man må by litt på seg selv og være hyggelig mot de andre voksne.  Jeg tenker at man må gå med en positiv innstilling og være åpen for nye bekjentskap.  Da blir det mye kjekkere for alle.

Hva da når ens positive innstilling mot foreldre blir knust når du faktisk spør den om å få være med i klubben deres, og får blankt avslag? For det har skjedd. 

Anonymkode: c3e67...010

[AnonymBruker]

Hater sammenkomster på skolen! Ingen prater med meg. Så føler jeg ser helt dum ut der jeg sitter alene 🤨 jeg har lyst på et barn til, men pga så mye treff på skoler så tørr jeg ikke 🥺 

Anonymkode: f66d9...6b3

[AnonymBruker]

11 timer siden, CabinCruiser skrev:

Avvikles når barna bli 12-13 år

Her har vi det opp til 10 trinn.

Anonymkode: 7eca3...eb1

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sånn er det her også, og jeg tror lærerne har fått det med seg, i år skrev de i invitasjonen, at man måtte huske på å inkludere alle og at det ikke var farlig å prate med de man ikke kjenner. Får se om det hjelper men har mine tvil.

Anonymkode: 648a9...3eb

Jeg skjønner at intensjonen er god, men har det blitt lærerens oppgave å oppdra de voksne også nå? Går foreldre og klager til lærerne over utestengning og baksnakk?

Bare undrer meg, for jeg synes det virker langt utenfor hva lærerne har noe med og hva de skal tilrettelegge og ta ansvar for. Men nå vet jeg jo ikke hvor ille det er på skoler der lærerne må gå til slike grep. Synes bare det blir noe veldig barnehage over det, og siden jeg aldri har tenkt på voksnes sosialisering som en viktig del av avslutninger (tørrprater jo, men har aldri hatt noe ønske om å bli godt kjent med andre foreldre, være "innenfor" eller sånt, og savner derfor heller ingenting) slår det meg som litt over the top.

Men som sagt, jeg vet jo ikke hva som har skjedd i dette tilfellet. Kanskje det er direkte mobbing (selv om voksne skulle holde seg for god til sånt). Da er det kanskje ikke så rart at skolen tar affære.

Men på generelt grunnlag: er foreldrenes opplevelse og foreldrenes sosialisering noe dere anser som viktig på slike arrangementer?

Anonymkode: a3f24...aa8

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Dere som misliker juleavslutninger og klager over mamma-klikker dere ikke får innpass i. 

Går dere på alle foreldremøter? 

Melder dere dere frivillig til div. Verv og Dugnader?

Kommer dere med innspill til sosiale tilstelninger?

Tar dere kontakt med andre mødre privat og arrangerer «playdates» med ungene? 

Er dere positive til lekegrupper?

Føler noen av de som er mest negative til juleavslutninger osv. Og som sutrer litt over at de ikke har noen å prate med har seg selv å takke fordi de ikke gjør noe særlig selv for å få kontakt med andre mødre. 

Ja det er litt jobb. Ja det er slitsomt. Ja det er kjedelig. Men vi gjør det jo for barna våre! 

Anonymkode: d4ef9...10b

Jeg er med på absolutt alt som foregår, og jeg inviterer barn til oss og med på ting til stadighet, men det er jo ikke sånn at foreldrene er med lenger når de er så store. Noen av mødrene til barna som er mest med oss føler de må stoppe og veksle noen ord når de ser meg på tilstelninger, men så går de videre og setter seg ved bordet der "klikken" sitter. Uten å invitere meg med, selv om jeg sitter alene.

Anonymkode: 912fb...069

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er med på absolutt alt som foregår, og jeg inviterer barn til oss og med på ting til stadighet, men det er jo ikke sånn at foreldrene er med lenger når de er så store. Noen av mødrene til barna som er mest med oss føler de må stoppe og veksle noen ord når de ser meg på tilstelninger, men så går de videre og setter seg ved bordet der "klikken" sitter. Uten å invitere meg med, selv om jeg sitter alene.

Anonymkode: 912fb...069

Hva med å reise seg, ta med seg kaffekoppen og slå seg ned ved bordet hvor de andre sitter? De fleste regner vel med at voksne folk klarer å komme bort selv. Noen ganger må man bare sette med noen, uten å være så opptatt av hvorvidt man blir likt eller ikke. Det er bare en juleavslutning for barnas skyld, ingen big deal.

Synes det høres ut som mange overanalyserer ting veldig her. Det finnes så klart kjipe foreldre, men litt merkelig hvis man alltid støter på sånne. Da tror jeg det heller handler om egen usikkerhet og sosiale frykt, som man projiserer over på andre. Mistenker at det er samme folk som er livredd og støtt hvis noen ringer uanmeldt på døra for å si hei. Man blir ikke en del av noe "community" om man ikke klarer å slappe av og slippe kontrollbehovet littegrann.

Anonymkode: b31e3...064

[AnonymBruker]

Jeg hater dem!
 

Samle 20 unger og 35 voksne (pluss en del småsøsken) i et lite klasserom, for å se ungene danse en liten dans (de har funnet på selv) til ferdiginnspilt musikk, eller synge en julesang. Deretter er det 90 minutter med klein tvansgssosialisering i et trangt rom, med et støynivå langt over det akseptable.
De fleste snakker med noen de kjenner godt fra før. (Inkludert meg selv) Gjerne de samme man snakker med hver dag ellers også. Det er ikke noe arena for å bli kjent, eller finne ut hvem noen er.
Det er forventet at alle stiller opp, og legges gjerne på det tidspunktet som passer mange dårligst. Og alle må selvfølgelig ha med seg noe spiselig. (Dvs: Ungene har klementiner i klasserommet frem til jul, på grunn av enormt mye rester.)

Det forventes at vi gir gave til lærer (typ: 50kr pr barn, for vi vet at mange ikke gir, og mindre gir så "kjip" gave)

Som introvert er dette noe av det mest slitsomme jeg gjør. Dette og sommeravslutning.

Juleavslutningene er likevel det mest slitsomme, for de kommer alltid med kort varsel, tett opp mot jul, midt mellom alle andre juletilstelninger og avslutninger for jobb og for fritidsaktiviteter og en hel kveld til julemesse på skolen, og avslutning på SFO, og masse mer. Det er knapt en dag i desember som ikke har minst EN aktivitet. Ofte er det både en og to i tillegg til det som normalt går med til fritidsaktiviteter.

Og... JA, jeg er en sånn mamma som tar på meg verv, bidrar på fritidsaktiviteter og kommer på mammakvelder og foreldremøter og alt sånt.
Oppigjennom har jeg blitt godt kjent med foreldrene i klassene til barna. (Og foreldrene på avdelingene i barnehagen) Men det skjer ikke i kaotiske og stressende fellesarrangementer der jeg bare sitter og venter på at det er "innafor" å gå hjem.
Jeg er egentlig overlykkelig hver gang vi har en annen avtale samme dag og dermed en unnskyldning som gjør at vi og barnet må dra etter "forestillinga".

Takke meg til en hyggelig mammakveld, der jeg faktisk hører hva de andre sier, og de som kommer er åpne for å bli kjent med hverandre. For meg er det dette som har vært grunnlaget for godt klassemiljø.

Da jeg var liten hadde vi øvd inn et helt skuespill, husker jeg. Ett til hver jul. Og vi hadde laget kostymer og kulisser og jobbet hardt med dette. Da var det verdi i å komme og se for foreldrene også. Dette hadde de hørt om lenge. Synes ikke "4-guttegrupper danser hver sin "Fortnite-dans"" til en "kjent poplåt" er like forseggjort og verdifullt å se for andre enn barnets forelder.

 

Og til de som påstår at det er de med "god økonomi  og gode jobber" som er de mest populære foreldrene. Jeg er ikke enig! Min erfaring er gjerne at det er de ekstroverte med gode sosiale ferdigheter som blir mest populære. De møtes jo "på alle arenaer" og snakker med hverandre.

Anonymkode: a777a...515

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hater sammenkomster på skolen! Ingen prater med meg. Så føler jeg ser helt dum ut der jeg sitter alene 🤨 jeg har lyst på et barn til, men pga så mye treff på skoler så tørr jeg ikke 🥺 

Anonymkode: f66d9...6b3

Det er faktisk veldig forskjell fra klasse til klasse hvordan foreldrene oppfører seg. Noen miljøer er automatisk mer inkluderende enn andre.

Anonymkode: a777a...515

[Pillarguri]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva da når ens positive innstilling mot foreldre blir knust når du faktisk spør den om å få være med i klubben deres, og får blankt avslag? For det har skjedd. 

Anonymkode: c3e67...010

Så utrolig kjipt gjort av dem.  Sånn oppfører ikke voksne mennesker seg.  Skjønner godt at du blir lei deg.  Du får tenke at det er dem det er noe i veien med, ikke deg.

[AnonymBruker]

Dere som syntes den sosiale biten er så jævelig bør jo gå litt i dere selv også. Jeg var innflytter til et nærområde i Oslo der omentrent alle bor i arvede hus, og har bodd der i generasjoner. Mødrene hadde gått i samme klasse etc. 
 

Jeg er ikke utpreget utadvendt og det kostet meg masse å bli «kjent» med de, og jeg er ikke «nær» Med noen av de, men det har jo blitt bedre. Nå kjenner jeg noen av de, og de kjenner meg. Det betyr utrolig masse for barnas oppvekstmiljø at foreldrene kjenner hverandre og kan omgås. 

Anonymkode: 28b34...5db

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hater sammenkomster på skolen! Ingen prater med meg. Så føler jeg ser helt dum ut der jeg sitter alene 🤨 jeg har lyst på et barn til, men pga så mye treff på skoler så tørr jeg ikke 🥺 

Anonymkode: f66d9...6b3

Helt enig! De grupperer seg.Og flere av de slenger mye drit om andre..Jeg liker ikke det.Liker at alle er grei med hverandre.Det er sånn vi viser vi er barna ser ikke ka vi sier de skal gjøre og ikke gjøre de gjør. Uansett hvor hyggelig og grei jeg er og hilser og prøver det ene og det andre..Så funker det ikke.. 

Faller utfor..

Er helt normal.Men liker å tøyse og tulle og være med på ting.Men ikkr drittslenging.. 

Der melder jeg meg ut!

Alltid de samme..Og ofte ser du det på barna og.Trist

 

Anonymkode: 37952...d90

[Vera Vinge]

Jeg syns juleavslutninger på skolen er hyggelig. Men jeg innser nå at jeg egentlig kjenner lite til foreldrene fra den barnehagen sønnen min ikke har gått i før skolestart. Så de jeg snakker mest med er de jeg kjenner fra barnehagen, og det er til gjengjeld veldig mange av barna på trinnet. Det var en veldig hyggelig foreldregjeng fra barnehagen, og da traff man jo hverandre ofte i garderoben. Jeg ser at om man ikke kjenner mange fra før skolestart, er det nok ikke veldig lett å bli kjent når man nå møter andre foreldre så sjelden (her går de fleste i 2. klasse til og fra skolen selv). 

Jeg tenker at det må være lov å snakke med de man kjenner. Og samtidig være obs på de som ikke kjenner noen, men jeg forstår at det ikke alltid er like lett i disse kaotiske settingene, med barn som løper rundt og hoier. Det jeg derimot reagerer på er typisk episoder som dette: jeg var på et arrangement i barnehagen i høst og satt meg ved et sånt lavt bort med barna mine. Det satt tydelig noen på noen av stolene, og ganske raskt kom de og hentet tingene sine og flyttet seg til et annet bord sammen med noen andre. Ok, litt rart, men greit nok. Deretter kom foreldrene til et barn i min sønns kull, og jeg tenker at de sikkert skal sette seg sammen med oss, siden det var fullt på de andre bordene og ledig hos oss. Men nei, de hilser ikke på meg (til tross for at barna våre har vært i bursdager til hverandre flere ganger), men bare tar stolene som er ledige hos oss og presser seg inn på det allerede overfylte bordet ved siden av, for å kunne snakke med de som sitter der. 

I eksempelet over, tror jeg ikke foreldrene mente noe vondt, men da føler man seg virkelig utenfor. Og det er bare så tankeløst. Men det var i det øyeblikket jeg innså at vi kjente mange foreldre i min eldste sønns kull og kullet etter, som mitt barn nr 2 lekte mest med før. Nå har jeg bare innsett at vel kan jeg irritere meg over tankeløse foreldre, men jeg må selv gjøre en innsats for å bli mer kjent med foreldrene i det kullet før skolestart. Og f.eks. invitere flere av disse barna med oss hjem, selv om det ikke er noe barna i det kullet gjør noe særlig.