Synes dere juleavslutninger på skolen er hyggelig?

[AnonymBruker]

Slutter meg til dem som sier at det er koselig å se på barna, men at tvangssosialiseringen etterpå er uggen.

Jeg er utadvent og kul med kolleger og venner, men jeg greier ikke prate med klasseforeldrene. Føler meg totalt ubrukelig. Det har vært mange ganger hvor jeg har prøvd å melde meg inn i samtaler og hatt bra/morsomme ting å si, men så finner jeg ikke rom for å skyte inn en setning engang.
Da går jeg heller og ser litt på veggen eller noe.

Anonymkode: ab4b1...482

[AnonymBruker]

Nei, dette er bare ekstremt kjedelig - og veldig mye stress for foreldrene.                  

Hvor "morsomt" dette opplegget  egentlig er for barna kan også diskuteres. Synge ett par julesanger som foreldrene egentlig ikke er særlig interessert i å høre (men kommer til, bare fordi de er nødt) og så vente på at vi endelig kan gå hjem igjen.. 

Anonymkode: 42f6e...ac9

[AnonymBruker]

Jeg går for å se barna opptre/synge, og koser meg med det, men smetter ut så snart jeg kan. Jeg synes det er veldig ubehagelig å elge meg innpå en gruppe som står og prater og ikke prøver å inkludere andre. Pleier å henge litt med barna, da, be dem vise meg pultene sine, hva de har laget, hvor vennene sitter, osv. Men når de stikker og leker med andre, har jeg ingen å snakke med, så da går jeg tilbake på jobb.

 

Anonymkode: 5fad0...843

[AnonymBruker]

Nei, jeg synes det er forferdelig. Jeg stiller opp, men hvis ikke mannen min er med blir det vanskelig. Bor på bygda, og alle kjenner alle. Jeg er opprinnelig Oslojente. 

Dessverre har det også blitt sånn i klassen til min unge at foreldrene til de mest populære i klassen har dannet en klikk seg i mellom hvor vi andre foreldrene ikke slipper til. Hun som er mest fremtredende er høylydt, tar mye plass og snakker dritt om alle. Meg også, har fått høre hvordan hun snakker om meg og ting hun virkelig ikke har noe med. 

Så jeg har tatt avstand men gjør jo likevel alt jeg kan for at det ikke skal gå utover barnet. Far tar mye... 

Så nei, jeg ser aldri frem til disse avslutningene. Aller helst skulle jeg ønske at man bare kunne gå etter at ungene var ferdig med underholdningen, men slik er det jo ikke 🤕

Anonymkode: ea4b3...834

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg synes det er forferdelig. Jeg stiller opp, men hvis ikke mannen min er med blir det vanskelig. Bor på bygda, og alle kjenner alle. Jeg er opprinnelig Oslojente. 

Dessverre har det også blitt sånn i klassen til min unge at foreldrene til de mest populære i klassen har dannet en klikk seg i mellom hvor vi andre foreldrene ikke slipper til. Hun som er mest fremtredende er høylydt, tar mye plass og snakker dritt om alle. Meg også, har fått høre hvordan hun snakker om meg og ting hun virkelig ikke har noe med. 

Så jeg har tatt avstand men gjør jo likevel alt jeg kan for at det ikke skal gå utover barnet. Far tar mye... 

Så nei, jeg ser aldri frem til disse avslutningene. Aller helst skulle jeg ønske at man bare kunne gå etter at ungene var ferdig med underholdningen, men slik er det jo ikke 🤕

Anonymkode: ea4b3...834

Sånn er det her også, og jeg tror lærerne har fått det med seg, i år skrev de i invitasjonen, at man måtte huske på å inkludere alle og at det ikke var farlig å prate med de man ikke kjenner. Får se om det hjelper men har mine tvil.

Anonymkode: 648a9...3eb

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror det ofte er sånn at de med best økonomi, de beste jobbene og de med de største husene blir de mest populære av mammaene. Man blir f.eks. litt dømt ut fra sosial status og hvem man er gift med/ sammen med.

Ts

Anonymkode: a386a...511

Hæ? Er det sant?

Jeg har fulgt tre barn gjennom grunnskolen og har to igjen, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke aner hvem som jobber med hva og hvor mye de tjener. Ikke bryr det meg heller. Jeg går på avslutninger for å se på ungene og veksle tre ord med læreren og de som står nærmest, og noe mer legger jeg ikke i det.

Hva andre tror, mener eller synes om meg har jeg aldri giddet å tenke på. Jeg er der som forelder og det meste annet er fullstendig uinteressant for min del.

Anonymkode: a3f24...aa8

[Pillarguri]

Så trist at så mange opplever disse avslutningene som negative. Her har ungene jobbet i ukesvis for å lage en avslutning som de gleder seg til å vise foreldrene.  Så kommer foreldrene med en negativ innstilling til det hele.  Det er klart at det påvirker det sosiale samspillet mellom alle de involverte.

Har selv gått på alle avslutninger for mine barn (stort sett sammen med mannen min), og opplevd det som en koselig stund.  Vi har ledd og grått av barnas fremføringer og senere spist kake sammen med de andre foreldrene.  Faktisk har vi truffet noen av dem som i dag er våre beste venner på slike avslutninger. Men, man må by litt på seg selv og være hyggelig mot de andre voksne.  Jeg tenker at man må gå med en positiv innstilling og være åpen for nye bekjentskap.  Da blir det mye kjekkere for alle.

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Pillarguri skrev:

Så trist at så mange opplever disse avslutningene som negative. Her har ungene jobbet i ukesvis for å lage en avslutning som de gleder seg til å vise foreldrene.  Så kommer foreldrene med en negativ innstilling til det hele.  Det er klart at det påvirker det sosiale samspillet mellom alle de involverte.

Har selv gått på alle avslutninger for mine barn (stort sett sammen med mannen min), og opplevd det som en koselig stund.  Vi har ledd og grått av barnas fremføringer og senere spist kake sammen med de andre foreldrene.  Faktisk har vi truffet noen av dem som i dag er våre beste venner på slike avslutninger. Men, man må by litt på seg selv og være hyggelig mot de andre voksne.  Jeg tenker at man må gå med en positiv innstilling og være åpen for nye bekjentskap.  Da blir det mye kjekkere for alle.

Man kan vel ha forskjellige oppfatninger, uten at du alene sitter på fasiten? Jeg tror ikke fleste parten her var negative fra starten, det er nok noe som har skjedd ved gjentatte dårlige erfaringer. 

Anonymkode: 6fe98...656

[Pillarguri]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Man kan vel ha forskjellige oppfatninger, uten at du alene sitter på fasiten? Jeg tror ikke fleste parten her var negative fra starten, det er nok noe som har skjedd ved gjentatte dårlige erfaringer. 

Anonymkode: 6fe98...656

Jeg har på ingen måte påstått at jeg sitter med fasiten på noe som helst.  Jeg foreslår bare at man prøver å ha en positiv holdning i stedet for å kvie seg for å gå.

[Mezzosoprena]

Har aldri kost meg på slike ting, men deltar og later som hver eneste gang 😂

[Mezzosoprena]

26 minutter siden, Pillarguri skrev:

Så trist at så mange opplever disse avslutningene som negative. Her har ungene jobbet i ukesvis for å lage en avslutning som de gleder seg til å vise foreldrene.  Så kommer foreldrene med en negativ innstilling til det hele.  Det er klart at det påvirker det sosiale samspillet mellom alle de involverte.

Har selv gått på alle avslutninger for mine barn (stort sett sammen med mannen min), og opplevd det som en koselig stund.  Vi har ledd og grått av barnas fremføringer og senere spist kake sammen med de andre foreldrene.  Faktisk har vi truffet noen av dem som i dag er våre beste venner på slike avslutninger. Men, man må by litt på seg selv og være hyggelig mot de andre voksne.  Jeg tenker at man må gå med en positiv innstilling og være åpen for nye bekjentskap.  Da blir det mye kjekkere for alle.

Og sånn har du det - fint for deg! 

Men man kan altså fint ikke like slike ting, uten at barna merker noen som helst negativ innstilling det det hele - vi er da voksne folk og sutrer ikke fordi vi må gå å høres på falske sanger og dårlig skuespill da 😂

[AnonymBruker]

Jeg er alenemor og har gått gjennom barne og ungdomsskolen til barnet mitt, uten å ha blitt kjent med de andre foreldrene i klassen. Jeg har stilt opp på alle 17.mai arr, og avslutningene, prøvd å smile og se ut som jeg trives der, men alle de andre foreldrene har sittet rundt bordene sine og skravlet. Av og til har jeg snakket litt med de for å være høflig,men det har ikke ført til at de har tatt kontakt med meg. Jeg har vel vært den eneste som ikke har bodd i den bydelen hvor skolen ligger, og det er nok en grunn, fordi de andre kjenner hverandre privat. Jeg har også møtt flere av foreldrene på skolen i forbindelse med foreldresamtaler, men det er ikke så mange som hilser. Ofte føler jeg at de aldri har sett meg før, etter så mange år.. 

Anonymkode: 166f3...517

[Ulven]

Da minstemann gikk over på ungdomskolen, og juleavslutninger var et lukket kapittel, var det med stor lettelse skal jeg innrømme. Vi bor på et sted hvor adresse og status betyr mye for mange, og siden vi ikke har riktig adresse, ble vi heller aldri riktig inkludert.

Så avslutninger og andre skolearrangementer var noe som bare skulle overstås og glemmes. Ungenes innslag var alltid fantastiske, men det oppveide dessverre lite for den følelsen av utenforskap vi opplevde.

Morsomt, men med en bismak, var det allikevel da ungdommen vår holdt en fantastisk tale på 10 klasse sermonien, og de samme foreldrene som hadde holdt oss på avstand, kom og skrøt vår ungdom opp i skyene. 😉 

[AnonymBruker]

Ikke veldig glad i det sosiale som hører med jeg heller, men det har blitt bedre med årene. Nå kjenner jeg flere og det er alltid noen der som jeg kan prate litt med. 

Anonymkode: 60468...ccc

[AnonymBruker]

Synes det er veldig fint og rørende å se barna fremføre det de har øvd på, selvsagt aller mest rørende å se min egen sønn. Se hvor stolt han blir når han får øye på meg i publikum.

Jeg er også naturlig introvert, så det er ikke alltid jeg føler meg 100% bekvem sosialt, men jeg mener samtidig at det er viktig. Uten tvungne sammenkomster ville samfunnet blitt ganske fragmentert og kaldt. Alle har godt av å måtte forholde seg til forskjellige typer folk, og hvis man synes det er helt grusomt, er det kanskje lurt å trene på det? Man trenger ikke tenke på juleavslutning som en arena for å finne sin nye bestevenn, man kan se på det som en mulighet til å observere andre familier, utvide horisonten litt. For meg som jobber i akademia og stort sett sitter på et kontor med likesinnede, er det nyttig å slå av en prat med en pappa som er langtransportsjåfør, eller en syrisk mamma som kom til Norge i fjor. Man får et lite glimt av andre familiers hverdag.

Så tenker jeg at vi som er sjenerte ofte har en tendens til å feiltolke og føle oss utestengt. Det forekommer sikkert, men vil tro det som regel ikke er så personlig ment - de utadvendte skravler bare naturlig med hverandre, og så må vi stille, introverte folk jobbe litt mer for å bli synlige i terrenget. Tørre å ta plass, sette oss ned ved et fremmed bord, starte en samtale. De fleste responderer positivt på det, etter min erfaring.

Anonymkode: b31e3...064

[CabinCruiser]

Jeg misliker tvangssosialisering og jeg misliker ting som jeg ikke har planlagt eller arrangerer selv pga at jeg er kontrollfreak. Så nei. Varm gymsal, masse støy, bilder overalt. Forferdelige sangstunt fra barna - nei jeg syns ikke at mine barn er noe spesielt talentfulle i verken skuespill eller sang, for å si det sånn. Alle har sine egenskaper, og det er ikke mine sine beste egenskaper.

Blåtur er det verste man kan gjøre mot meg. Og ett rom fullt av fremmed mennesker.

[AnonymBruker]

Misliker det! Har masse sosialt med kolleger, er morsom og utadvendt; men har ingenting felles med de andre foreldrene. Det blir bare.. kleint. 

I tillegg er barna høyt og lavt; støynivå og kaos av en annen verden. Nei, håper denne «kosestunden» avvikles snart. 

Anonymkode: e7ebe...53d

[CabinCruiser]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Misliker det! Har masse sosialt med kolleger, er morsom og utadvendt; men har ingenting felles med de andre foreldrene. Det blir bare.. kleint. 

I tillegg er barna høyt og lavt; støynivå og kaos av en annen verden. Nei, håper denne «kosestunden» avvikles snart. 

Anonymkode: e7ebe...53d

Avvikles når barna bli 12-13 år

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Sånn er det her også, og jeg tror lærerne har fått det med seg, i år skrev de i invitasjonen, at man måtte huske på å inkludere alle og at det ikke var farlig å prate med de man ikke kjenner. Får se om det hjelper men har mine tvil.

Anonymkode: 648a9...3eb

Skulle ønske det var sånn i klassen til mitt barn også. Men som sagt - bygda. Lærerne kjenner godt/er i slekt med mange foreldre. Så det blir en liten "klikk" der, hvor det er lett å se hvem som får mest oppmerksomhet. Det verste er vel egentlig disse klasseturen hvor vi foresatte skal være med på tur. 

Jeg priser meg bare lykkelig for at barnet mitt trives på skolen, at det ikke er snakk om noe mobbing eller noe slikt.. Da måtte vi jo involvert oss enda mer 

Anonymkode: ea4b3...834

[Måbarefåsiat...]

13 hours ago, AnonymBruker said:

 

Jeg synes de som har stort nettverk og er ekstrovert bør ta større ansvar for at alle skal føle seg inkludert, men isteden bruker de masse tid på baksnakking av de som ikke passer inn. 

 

Anonymkode: 00e2a...396

Jeg kom fra juleavslutning nå. Kom sent og fikk sitte sammen med folk jeg ikke kjenner. De var ikke større interessert i å snakke med meg. Og aldri har jeg hørt noen baksnakking i vårt skolemiljø. Så det stemmer ikke helt.