Skuffet over damer

[Roci]

56 minutter siden, Hr. Aktiv skrev:

Jeg ser jo at dette kan bli feil og jeg at en del missforstår meg her også.

Prøver på ingen måte å rettferdiggjøre mine handlinger for det står jeg for og har alltid gjort. 

Men jeg er litt lei og forvirret når de sier at de liker det, men når vi kommer til stykket så liker de det ikke likevel. Det kunne gå år imellom at jeg fikk det jeg hadde lyst til mens de skulle ha det hver gang. Dette er vanlige ting i hverdagen også.

Damer er også veldig opptatte med å telle at ting blir likt. Nå ha jeg gjort ting for deg 3 ganger så nå skal du gjøre det for meg 3 ganger ellers blir det ikke noe mere. I et forhold må man gi og ta litt innimellom. Noen ganger gir man og andre ganger tar man. Slik bør det også være synes jeg. Hvis man er interessert i samarbeide så skal dette gå bra.

Synes også det er veldig vanskelig å holde en dialog der det bare jeg som snakker. Dette gjelder veldig mange damer. De tier istedet for å si ting slik de er. Når man er i et forhold så må man kommunisere. Damer later til å klare telepati noe vi menn ikke kan eller mestrer. Så tydde de til et veldig raseri istedet for å ta den diskusjonen når de da ikke klarte å unnslippe. Det kunne det bli bare av det at jeg ikke hadde tid til å dra på butikken. Jeg etterlyste den daglige kommunikasjonen om oss og vår familie, men fikk stort sett bare høre det som var negativt på jobben deres. Det var stort sett bare negativt på jobb vissnok. Jeg foreslo et bytte, men det ble feil. Bare mnd. før bruddet kom det et tilbud om giftemål. Jeg bare fikk formelig sjokk. Jeg fikk summet meg og spurte om hun egentlig visste hvordan forholdet vårt var? Det er vel bra det sier hun. Bra ja sier jeg. Vi kommuniserer ikke på ting som er viktige for oss. Vi kommuniserer ikke på ting som omhandler det rundt oss. Du er ikke med på å deltar på noen verdens ting som har med vår familie å gjøre. Du finner ingen positiv ting med meg og så har vi et helt dødt sexliv. Du får tenke litt over det sier jeg. Fikk aldri noe svar annet enn at en venn av meg hadde fulgt litt med på hun hadde gjort. Han mente noe i stemte og han fikk rett. Hun var utro med en annen "bekjent" og dette hadde pågått over tid. Jeg spurte ikke noe mere om dette annet enn at det var spikeren i kista for min del. Burde sikkert ha gjort dette lenge før, men sånn er det. Ikke like enkelt bestandig dette livet. 

Det er sikkert for tidlig å se etter andre damer nå, men jeg må prøve å komme meg over dette ellers blir dette spøkelset værende er jeg redd. Kjenner det knyter seg inni meg når ei dame sier akkurat det samme som mine exer sa. Ubevisst havner de også i samme gruppe. Mulig det er ufortjent, men jeg prøver da i det minste.

Som sagt, jeg skjønner at du var mange år i et forhold som ikke var gjensidig og der kommunikasjonen ikke fungerte, og jeg er helt enig med deg i at man må ha toveis kommunikasjon for at ting skal fungere, og at et godt forhold er et samarbeid der begge parter både gir og tar. Akkurat disse tingene er det nok ingen som er uenig med deg i!

 Den millimeterrettferdigheten du mener at damer er veldig opptatte av, kjenner jeg meg ikke igjen i, og jeg tror strengt tatt ikke at noen av mine venninner er slik, heller. Mulig du har vært ekstra uheldig med valg av partnerne, det er vanskelig å si.

Du må jobbe med deg selv slik at du kan gå videre, ja, men jeg tror kanskje ikke at det å date er den beste måten å gjøre det på? Det virker på meg som om du har en slags "forventning" om at "alle" damer er slik som eksen(e) dine, og så lenge du tenker slik - bevisst eller ubevisst - så vil ethvert forsøk på et nytt forhold være dødsdømt. 

Hva tenker du selv er det som skal til for at du skal kunne gi slipp på  - unnskyld uttrykket - bitterheten over dine tidligere forhold? Hva kan du gjøre for å oppnå dette?

[AnonymBruker]

Ts minner meg om da den usikre eksen min dreiv og "testa" meg....tom mens han holdt på å slå opp med meg dreiv han med det 😅 Han hadde fått det for seg at jeg var ei dame det kanskje ikke var framtid med. Gale svar gjorde ham overbevist om at vi ikke passa sammen. Mens riktige svar fikk ham bare såklart til å tenke at jeg var manipulativ... 🥴Litt sånn forholder ts seg til dama han bare såvidt kjenner. 

Anonymkode: d7237...c9a

[Hr. Aktiv]

3 timer siden, Roci skrev:

Som sagt, jeg skjønner at du var mange år i et forhold som ikke var gjensidig og der kommunikasjonen ikke fungerte, og jeg er helt enig med deg i at man må ha toveis kommunikasjon for at ting skal fungere, og at et godt forhold er et samarbeid der begge parter både gir og tar. Akkurat disse tingene er det nok ingen som er uenig med deg i!

 Den millimeterrettferdigheten du mener at damer er veldig opptatte av, kjenner jeg meg ikke igjen i, og jeg tror strengt tatt ikke at noen av mine venninner er slik, heller. Mulig du har vært ekstra uheldig med valg av partnerne, det er vanskelig å si.

Du må jobbe med deg selv slik at du kan gå videre, ja, men jeg tror kanskje ikke at det å date er den beste måten å gjøre det på? Det virker på meg som om du har en slags "forventning" om at "alle" damer er slik som eksen(e) dine, og så lenge du tenker slik - bevisst eller ubevisst - så vil ethvert forsøk på et nytt forhold være dødsdømt. 

Hva tenker du selv er det som skal til for at du skal kunne gi slipp på  - unnskyld uttrykket - bitterheten over dine tidligere forhold? Hva kan du gjøre for å oppnå dette?

Det beste hadde vært å funnet ei skikkelig dame som treffer meg og mine interesser liksom jeg treffer hennes interesser. 

Ei jeg kan gjøre de daglige tingene sammen med.

Ei jeg kan le av våre feil sammen med.

Ei som kan like mye kodespråk som det jeg kan og bare vi to vet om. Ei jeg kan våkne med på morgenen å titte hverandre i øynene og bare hviske i kor hvor høyt vi elsker hverandre. 

Ei dame som kan ligge hele helga i senga og bare kose. Stryke på hverandre eller bare ligge i skje og kjenne på blodstrømmen går i like pulser som kjærligheten som bruser igjennom kroppen og vite at vi er verdens lykkeligste.

Ei jeg kan lage mat sammen med.

Ei som har like teit humor som meg.

Ei jeg kan gå på topptur sammen med og kjøre rando.

Ei jeg kan henge med når vi gjør ting som ikke er så morsomme som f.eks. husvask eller restaurering.

Ei jeg bare lekesloss med eller bare drive kileleken sammen med barna som sikkert synes vi er skikkelig stappteite.

Ei jeg kan stå på en topp å kysse i solnedgangen.

Ei som kan være min beste elskerinne det samme som jeg er til henne og vi møtes perfekt. 

Ei som kan si fra når ting ikke er bra eller stemmer istedet for å gjemme seg. 

Ei som bidrar like mye som meg og som kan ta insj. slik at ikke alt faller på meg.

Det er dette jeg ønsker. Da hadde de fæle opplevelsene sluppet taket det er jeg sikker på. Jeg hadde blitt så lykkelig. Hele verden rundt meg hadde sett det da.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Hr. Aktiv skrev:

Det beste hadde vært å funnet ei skikkelig dame som treffer meg og mine interesser liksom jeg treffer hennes interesser. 

Ei jeg kan gjøre de daglige tingene sammen med.

Ei jeg kan le av våre feil sammen med.

Ei som kan like mye kodespråk som det jeg kan og bare vi to vet om. Ei jeg kan våkne med på morgenen å titte hverandre i øynene og bare hviske i kor hvor høyt vi elsker hverandre. 

Ei dame som kan ligge hele helga i senga og bare kose. Stryke på hverandre eller bare ligge i skje og kjenne på blodstrømmen går i like pulser som kjærligheten som bruser igjennom kroppen og vite at vi er verdens lykkeligste.

Ei jeg kan lage mat sammen med.

Ei som har like teit humor som meg.

Ei jeg kan gå på topptur sammen med og kjøre rando.

Ei jeg kan henge med når vi gjør ting som ikke er så morsomme som f.eks. husvask eller restaurering.

Ei jeg bare lekesloss med eller bare drive kileleken sammen med barna som sikkert synes vi er skikkelig stappteite.

Ei jeg kan stå på en topp å kysse i solnedgangen.

Ei som kan være min beste elskerinne det samme som jeg er til henne og vi møtes perfekt. 

Ei som kan si fra når ting ikke er bra eller stemmer istedet for å gjemme seg. 

Ei som bidrar like mye som meg og som kan ta insj. slik at ikke alt faller på meg.

Det er dette jeg ønsker. Da hadde de fæle opplevelsene sluppet taket det er jeg sikker på. Jeg hadde blitt så lykkelig. Hele verden rundt meg hadde sett det da.

Men du må jo kanskje gjøre noe før dette for å i det hele tatt ha sjansen til å treffe noen og ha forutsetninger for å gå inn i et forhold på en god måte. Måten man møter andre mennesker på påvirker veldig hvordan de ser deg og om de ønsker å gi deg en sjanse.

Om du ønsker å møte ei som er slik du beskriver så kan du ikke møte kvinner og anta at de er like kjip som eksene dine. Det skremmer folk bort og det er noe du burde erfare med den situasjonen i parken. 

Anonymkode: f31e7...ebc

[AnonymBruker]

27 minutter siden, Hr. Aktiv skrev:

Det beste hadde vært å funnet ei skikkelig dame som treffer meg og mine interesser liksom jeg treffer hennes interesser. 

Ei jeg kan gjøre de daglige tingene sammen med.

Ei jeg kan le av våre feil sammen med.

Ei som kan like mye kodespråk som det jeg kan og bare vi to vet om. Ei jeg kan våkne med på morgenen å titte hverandre i øynene og bare hviske i kor hvor høyt vi elsker hverandre. 

Ei dame som kan ligge hele helga i senga og bare kose. Stryke på hverandre eller bare ligge i skje og kjenne på blodstrømmen går i like pulser som kjærligheten som bruser igjennom kroppen og vite at vi er verdens lykkeligste.

Ei jeg kan lage mat sammen med.

Ei som har like teit humor som meg.

Ei jeg kan gå på topptur sammen med og kjøre rando.

Ei jeg kan henge med når vi gjør ting som ikke er så morsomme som f.eks. husvask eller restaurering.

Ei jeg bare lekesloss med eller bare drive kileleken sammen med barna som sikkert synes vi er skikkelig stappteite.

Ei jeg kan stå på en topp å kysse i solnedgangen.

Ei som kan være min beste elskerinne det samme som jeg er til henne og vi møtes perfekt. 

Ei som kan si fra når ting ikke er bra eller stemmer istedet for å gjemme seg. 

Ei som bidrar like mye som meg og som kan ta insj. slik at ikke alt faller på meg.

Det er dette jeg ønsker. Da hadde de fæle opplevelsene sluppet taket det er jeg sikker på. Jeg hadde blitt så lykkelig. Hele verden rundt meg hadde sett det da.

Du får ikke en sånn dame før du blir en bedre person selv.

Anonymkode: 281c7...659

[Gjest Hildur70]

52 minutter siden, Hr. Aktiv skrev:

Det beste hadde vært å funnet ei skikkelig dame som treffer meg og mine interesser liksom jeg treffer hennes interesser. 

Ei jeg kan gjøre de daglige tingene sammen med.

Ei jeg kan le av våre feil sammen med.

Ei som kan like mye kodespråk som det jeg kan og bare vi to vet om. Ei jeg kan våkne med på morgenen å titte hverandre i øynene og bare hviske i kor hvor høyt vi elsker hverandre. 

Ei dame som kan ligge hele helga i senga og bare kose. Stryke på hverandre eller bare ligge i skje og kjenne på blodstrømmen går i like pulser som kjærligheten som bruser igjennom kroppen og vite at vi er verdens lykkeligste.

Ei jeg kan lage mat sammen med.

Ei som har like teit humor som meg.

Ei jeg kan gå på topptur sammen med og kjøre rando.

Ei jeg kan henge med når vi gjør ting som ikke er så morsomme som f.eks. husvask eller restaurering.

Ei jeg bare lekesloss med eller bare drive kileleken sammen med barna som sikkert synes vi er skikkelig stappteite.

Ei jeg kan stå på en topp å kysse i solnedgangen.

Ei som kan være min beste elskerinne det samme som jeg er til henne og vi møtes perfekt. 

Ei som kan si fra når ting ikke er bra eller stemmer istedet for å gjemme seg. 

Ei som bidrar like mye som meg og som kan ta insj. slik at ikke alt faller på meg.

Det er dette jeg ønsker. Da hadde de fæle opplevelsene sluppet taket det er jeg sikker på. Jeg hadde blitt så lykkelig. Hele verden rundt meg hadde sett det da.

Den perfekte kvinne finnes ikke akkurat som at den perfekte mann ikke finnes. Du har urealistiske forventninger. Kjærlighet er ikke som på film. Og du finner ikke den rette for deg med sånne forventninger. Ingen kan leve opp til det. Ikke du heller. Og jeg som elsker å gi kjæreste oralsex hadde fått noia om en date hadde pratet sånn til meg som du gjorde 

[Roci]

15 timer siden, Hr. Aktiv skrev:

Det beste hadde vært å funnet ei skikkelig dame som treffer meg og mine interesser liksom jeg treffer hennes interesser. 

Ei jeg kan gjøre de daglige tingene sammen med.

Ei jeg kan le av våre feil sammen med.

Ei som kan like mye kodespråk som det jeg kan og bare vi to vet om. Ei jeg kan våkne med på morgenen å titte hverandre i øynene og bare hviske i kor hvor høyt vi elsker hverandre. 

Ei dame som kan ligge hele helga i senga og bare kose. Stryke på hverandre eller bare ligge i skje og kjenne på blodstrømmen går i like pulser som kjærligheten som bruser igjennom kroppen og vite at vi er verdens lykkeligste.

Ei jeg kan lage mat sammen med.

Ei som har like teit humor som meg.

Ei jeg kan gå på topptur sammen med og kjøre rando.

Ei jeg kan henge med når vi gjør ting som ikke er så morsomme som f.eks. husvask eller restaurering.

Ei jeg bare lekesloss med eller bare drive kileleken sammen med barna som sikkert synes vi er skikkelig stappteite.

Ei jeg kan stå på en topp å kysse i solnedgangen.

Ei som kan være min beste elskerinne det samme som jeg er til henne og vi møtes perfekt. 

Ei som kan si fra når ting ikke er bra eller stemmer istedet for å gjemme seg. 

Ei som bidrar like mye som meg og som kan ta insj. slik at ikke alt faller på meg.

Det er dette jeg ønsker. Da hadde de fæle opplevelsene sluppet taket det er jeg sikker på. Jeg hadde blitt så lykkelig. Hele verden rundt meg hadde sett det da.

Ok, du har listet opp egenskapene til drømmedama, men det er nok ikke sånn i realiteten at å møte "den rette" vil "fikse" deg, selv om det selvsagt hadde vært både enkelt og behagelig. Uansett om du treffer en person med alle disse egenskapene, så bærer du fortsatt med deg bitterheten over de tidligere forholdene, og det kommer til syvende og sist til å skape problemer i forholdet. Synes du det er rettferdig overfor en eventuell ny partner?

Man kan nemlig oppleve nedturer og vanskeligheter også i gode, velfungerende forhold. Det trenger ikke å ha noe med partene i forholdet å gjøre, men vi mennesker eksisterer jo ikke i et vakuum, og er påvirkelige fra ting som skjer i omgivelsene våre. Vi mennesker er nemlig satt sammen sånn at reaksjonene våre ofte er betinget av det vi har lært og erfart tidligere. Det vil si at dersom vi opplever en situasjon som ligner, men kanskje ikke er helt lik, så vil vi ubevisst se bort fra det ved situasjonen som avviker, og vektlegge det som er kjent. Det betyr vi kan havne i en situasjon der reaksjonen vår ikke står i forhold til det som faktisk skjer, men det vi tror skjer, vår tolking av situasjonen, som da altså kan være feil. 

Forenklet sagt vil det si at du riskikerer å følge samme reaksjonsmønster som du har i forhold til eksene dine, selv om det er en annen kvinne og selv om det er en annen situasjon, fordi du har "programmert" deg selv til å reagere på bestemte måter når du hører bestemte ord eller opplever en bestemt type atferd.

La oss si at kjæresten din har en kjempestressa periode på jobb. Hun kommer hjem og er sliten, såpass sliten at hun faktisk trenger litt tid for seg selv før dere lager middag sammen. Hun forteller deg dette, men fordi hun er så sliten, er hun kanskje litt "kort" tonen. Siden du ikke har jobbet med deg selv, trigger dette noe i deg og du føler deg avvist selv om hun kommuniserer og forklarer, og dette ikke har noe med deg å gjøre.

Jeg tror det vil være lurt av deg å bruke litt tid på å forsøke å "avprogrammere" deg selv, evt. med hjelp av en rådgiver/terapeut, og gjøre en innsats for å legge bak deg de dårlige erfaringene slik at du ikke tar dem med deg inn i et nytt forhold. 

[Hr. Aktiv]

26 minutter siden, Roci skrev:

Ok, du har listet opp egenskapene til drømmedama, men det er nok ikke sånn i realiteten at å møte "den rette" vil "fikse" deg, selv om det selvsagt hadde vært både enkelt og behagelig. Uansett om du treffer en person med alle disse egenskapene, så bærer du fortsatt med deg bitterheten over de tidligere forholdene, og det kommer til syvende og sist til å skape problemer i forholdet. Synes du det er rettferdig overfor en eventuell ny partner?

Man kan nemlig oppleve nedturer og vanskeligheter også i gode, velfungerende forhold. Det trenger ikke å ha noe med partene i forholdet å gjøre, men vi mennesker eksisterer jo ikke i et vakuum, og er påvirkelige fra ting som skjer i omgivelsene våre. Vi mennesker er nemlig satt sammen sånn at reaksjonene våre ofte er betinget av det vi har lært og erfart tidligere. Det vil si at dersom vi opplever en situasjon som ligner, men kanskje ikke er helt lik, så vil vi ubevisst se bort fra det ved situasjonen som avviker, og vektlegge det som er kjent. Det betyr vi kan havne i en situasjon der reaksjonen vår ikke står i forhold til det som faktisk skjer, men det vi tror skjer, vår tolking av situasjonen, som da altså kan være feil. 

Forenklet sagt vil det si at du riskikerer å følge samme reaksjonsmønster som du har i forhold til eksene dine, selv om det er en annen kvinne og selv om det er en annen situasjon, fordi du har "programmert" deg selv til å reagere på bestemte måter når du hører bestemte ord eller opplever en bestemt type atferd.

La oss si at kjæresten din har en kjempestressa periode på jobb. Hun kommer hjem og er sliten, såpass sliten at hun faktisk trenger litt tid for seg selv før dere lager middag sammen. Hun forteller deg dette, men fordi hun er så sliten, er hun kanskje litt "kort" tonen. Siden du ikke har jobbet med deg selv, trigger dette noe i deg og du føler deg avvist selv om hun kommuniserer og forklarer, og dette ikke har noe med deg å gjøre.

Jeg tror det vil være lurt av deg å bruke litt tid på å forsøke å "avprogrammere" deg selv, evt. med hjelp av en rådgiver/terapeut, og gjøre en innsats for å legge bak deg de dårlige erfaringene slik at du ikke tar dem med deg inn i et nytt forhold. 

Jeg har på mange av min treningsturer i skog og mark hatt tid til å filosofere på hva livet har å tilby. Jeg er på ingen måte en urimelig fyr. Min erfaring er at mange damer går inn i et forhold basert på ei løgn. Når de datingfasen sier de er aktive og liker turer ute for å bruke det som et eksempel så viser det seg etter hvert at det bildet jeg har dannet meg er feil. For de er ikke slik de har sagt. Egentlig liker de sofaen best. Så det bildet de da hadde på Tinder eller hvor det måtte være er fra den ene turen de har vært på. Ser dere forskjellen?

Men i mine forhold har de ikke kommunisert i det hele tatt. De har aldri tatt opp det som var viktig for oss, men heller bare snakket om sladder og missnøye på jobben eller innad i vennegruppa. Aldri har vårt samliv vært tema. 

Husk det jeg er ingen urimelig fyr. Hadde hun kommet med det slik du skisserer det så hadde jeg selvfølgelig sett både positivt og vært mere behjelpelig. Det er lov og være sliten innimellom. Jeg hadde hjulpet henne bort til sofaen og lagt et pledd over henne og sagt hvil deg litt så fikser jeg middag f.eks. Mest sanssynlivis hadde hun fått et kyss også til og med på munnen. Jeg er mann og snakk med meg istedet for å tro jeg skjønner hva dere vil. Dette er jo liksom ikke noen gjettekonkurranse.

Det er lov og være sur, men ikke la det gå utover andre hvis de er uskyldig. Si fra om det at i dag er jeg sur så la meg være i fred. Jeg gjør det, men ble møtt med ingen forståelse for det. De hadde andre planer. De hadde all rett til å være sure noe de var veldig ofte hjemme hos oss og la det gå utover andre folk. Hadde jeg behovet for litt fred på sofaen så smeltes dører og det vistes ingen hensyn pga. det. Fikk bare beskjed om at det var midt på dagen sånn at dette måtte jeg regne med. 

Har man en dialog er det mye lettere å finne ut hvor partner står. Lettere å løse problemer også. Finner man ikke noen løsning så må man være enig om å være uenig. Bedre det enn å ikke si noenting eller si en ting å gjøre noe helt annet.

Det finnes damer som er slik jeg skisserte det her. Men det krever at de kommuniserer og snakker sant til å begynne med. Gjør man det er man faktisk veldig godt på vei.

[Roci]

4 minutter siden, Hr. Aktiv skrev:

Jeg har på mange av min treningsturer i skog og mark hatt tid til å filosofere på hva livet har å tilby. Jeg er på ingen måte en urimelig fyr. Min erfaring er at mange damer går inn i et forhold basert på ei løgn. Når de datingfasen sier de er aktive og liker turer ute for å bruke det som et eksempel så viser det seg etter hvert at det bildet jeg har dannet meg er feil. For de er ikke slik de har sagt. Egentlig liker de sofaen best. Så det bildet de da hadde på Tinder eller hvor det måtte være er fra den ene turen de har vært på. Ser dere forskjellen?

Men i mine forhold har de ikke kommunisert i det hele tatt. De har aldri tatt opp det som var viktig for oss, men heller bare snakket om sladder og missnøye på jobben eller innad i vennegruppa. Aldri har vårt samliv vært tema. 

Husk det jeg er ingen urimelig fyr. Hadde hun kommet med det slik du skisserer det så hadde jeg selvfølgelig sett både positivt og vært mere behjelpelig. Det er lov og være sliten innimellom. Jeg hadde hjulpet henne bort til sofaen og lagt et pledd over henne og sagt hvil deg litt så fikser jeg middag f.eks. Mest sanssynlivis hadde hun fått et kyss også til og med på munnen. Jeg er mann og snakk med meg istedet for å tro jeg skjønner hva dere vil. Dette er jo liksom ikke noen gjettekonkurranse.

Det er lov og være sur, men ikke la det gå utover andre hvis de er uskyldig. Si fra om det at i dag er jeg sur så la meg være i fred. Jeg gjør det, men ble møtt med ingen forståelse for det. De hadde andre planer. De hadde all rett til å være sure noe de var veldig ofte hjemme hos oss og la det gå utover andre folk. Hadde jeg behovet for litt fred på sofaen så smeltes dører og det vistes ingen hensyn pga. det. Fikk bare beskjed om at det var midt på dagen sånn at dette måtte jeg regne med. 

Har man en dialog er det mye lettere å finne ut hvor partner står. Lettere å løse problemer også. Finner man ikke noen løsning så må man være enig om å være uenig. Bedre det enn å ikke si noenting eller si en ting å gjøre noe helt annet.

Det finnes damer som er slik jeg skisserte det her. Men det krever at de kommuniserer og snakker sant til å begynne med. Gjør man det er man faktisk veldig godt på vei.

Jeg skal gi meg, for jeg oppfatter at du ikke er spesielt mottakelig for innspillene mine. Du svarer på mine råd ved å beskrive hendelser fra dine tidligere forhold eller å ramse opp egenskapene til drømmedama, så du ser ut til å ha kjørt deg fast i et spor, eller kanskje du egentlig ikke leser det jeg skriver? Uansett - du fokuserer fortsatt på "feil" og egenskaper ved den andre parten, og ikke på selvinnsikt og din mulighet til å endre dine reaksjonsmønstre, noe jeg tror vil være en forutsetning for å oppnå det du ønsker deg. 

Jeg synes AB#86 fikk fram poenget på en god måte:

"Men du må jo kanskje gjøre noe før dette for å i det hele tatt ha sjansen til å treffe noen og ha forutsetninger for å gå inn i et forhold på en god måte. Måten man møter andre mennesker på påvirker veldig hvordan de ser deg og om de ønsker å gi deg en sjanse. Om du ønsker å møte ei som er slik du beskriver så kan du ikke møte kvinner og anta at de er like kjip som eksene dine. Det skremmer folk bort og det er noe du burde erfare med den situasjonen i parken". 

Som sagt gir jeg meg nå. Det er åpenbart at jeg ikke når gjennom til deg, så jeg skal ikke kaste bort mer verken av min eller din tid. Lykke til videre.

[AnonymBruker]

Roci, du skal ha for at du prøvde. 

Det er ikke håp for ham, for han nekter faktisk å ta til seg at problemet ligger i ham selv.

Anonymkode: 281c7...659

[Gjest Dævendøtte]

21 minutter siden, Hr. Aktiv skrev:

Jeg har på mange av min treningsturer i skog og mark hatt tid til å filosofere på hva livet har å tilby. Jeg er på ingen måte en urimelig fyr. Min erfaring er at mange damer går inn i et forhold basert på ei løgn. Når de datingfasen sier de er aktive og liker turer ute for å bruke det som et eksempel så viser det seg etter hvert at det bildet jeg har dannet meg er feil. For de er ikke slik de har sagt. Egentlig liker de sofaen best. Så det bildet de da hadde på Tinder eller hvor det måtte være er fra den ene turen de har vært på. Ser dere forskjellen?

Men i mine forhold har de ikke kommunisert i det hele tatt. De har aldri tatt opp det som var viktig for oss, men heller bare snakket om sladder og missnøye på jobben eller innad i vennegruppa. Aldri har vårt samliv vært tema. 

Husk det jeg er ingen urimelig fyr. Hadde hun kommet med det slik du skisserer det så hadde jeg selvfølgelig sett både positivt og vært mere behjelpelig. Det er lov og være sliten innimellom. Jeg hadde hjulpet henne bort til sofaen og lagt et pledd over henne og sagt hvil deg litt så fikser jeg middag f.eks. Mest sanssynlivis hadde hun fått et kyss også til og med på munnen. Jeg er mann og snakk med meg istedet for å tro jeg skjønner hva dere vil. Dette er jo liksom ikke noen gjettekonkurranse.

Det er lov og være sur, men ikke la det gå utover andre hvis de er uskyldig. Si fra om det at i dag er jeg sur så la meg være i fred. Jeg gjør det, men ble møtt med ingen forståelse for det. De hadde andre planer. De hadde all rett til å være sure noe de var veldig ofte hjemme hos oss og la det gå utover andre folk. Hadde jeg behovet for litt fred på sofaen så smeltes dører og det vistes ingen hensyn pga. det. Fikk bare beskjed om at det var midt på dagen sånn at dette måtte jeg regne med. 

Har man en dialog er det mye lettere å finne ut hvor partner står. Lettere å løse problemer også. Finner man ikke noen løsning så må man være enig om å være uenig. Bedre det enn å ikke si noenting eller si en ting å gjøre noe helt annet.

Det finnes damer som er slik jeg skisserte det her. Men det krever at de kommuniserer og snakker sant til å begynne med. Gjør man det er man faktisk veldig godt på vei.

Du virker umiddelbart som en drømmemann. Men i innleggene dine går det en rød tråd. Alt er galt med damene og du er perfekt, her er det noe som skurrer. 

[Hr. Aktiv]

1 minutt siden, Dævendøtte skrev:

Du virker umiddelbart som en drømmemann. Men i innleggene dine går det en rød tråd. Alt er galt med damene og du er perfekt, her er det noe som skurrer. 

Det er fordi ingen har sagt "hva er feil", men heller velger å enten tie eller stikke av. Det er derfor kommunikasjon er så forbanna viktig. Ihvertfall til meg er det akkurat det. Jeg prøver å være god til å gi tilbakemeldinger enten det er positive eller negative bare de er konstruktive. Pga. dette møter jeg stor missnøye ikke bare hjemme, men også ute blandt folk. For det er ikke vanlig.

Jeg er helt sikkert ikke feilfri og har vel egentlig ikke lagt skjul på hjemme heller når det stod på som verst. Men når alt falt på meg og det bare var negativer ting jeg fikk i retur blir jeg på ingen måte noen "positiv" aura rundt meg heller. Det ville ha vært rart. På jobb spurte de meg om jeg aldri var sur og gretten? Jo jeg er det sier jeg. Men vi merker det ikke sa de. Nei jeg lar det ikke gå utover andre folk når de er uskyldige sier jeg. Da holder jeg det for meg selv. Akkurat dette provoserte damene hjemme. De hadde stikk motsatt handlingsmønster ved å la det gå utover de som stod nærmest. Vanskelig dette. 

At jeg er konkuransemenneske gjør det ikke lettere for min del. Noe av skylden ligger vel der også. Hvis man leter etter negative ting så finner man det selv om jeg er veldig flink til å skille konkurranse og dagligliv i forhold til mange andre idrettsfolk er det ikke sikkert alle er like enige.

Men jeg har tatt til meg denne rett på sak kommentaren.Jeg prøver ikke å fremstå som noe annet enn det jeg er. Føler ikke alle andre er like flinke til det som ref. før her. 

[Hr. Aktiv]

26 minutter siden, Roci skrev:

Jeg skal gi meg, for jeg oppfatter at du ikke er spesielt mottakelig for innspillene mine. Du svarer på mine råd ved å beskrive hendelser fra dine tidligere forhold eller å ramse opp egenskapene til drømmedama, så du ser ut til å ha kjørt deg fast i et spor, eller kanskje du egentlig ikke leser det jeg skriver? Uansett - du fokuserer fortsatt på "feil" og egenskaper ved den andre parten, og ikke på selvinnsikt og din mulighet til å endre dine reaksjonsmønstre, noe jeg tror vil være en forutsetning for å oppnå det du ønsker deg. 

Jeg synes AB#86 fikk fram poenget på en god måte:

"Men du må jo kanskje gjøre noe før dette for å i det hele tatt ha sjansen til å treffe noen og ha forutsetninger for å gå inn i et forhold på en god måte. Måten man møter andre mennesker på påvirker veldig hvordan de ser deg og om de ønsker å gi deg en sjanse. Om du ønsker å møte ei som er slik du beskriver så kan du ikke møte kvinner og anta at de er like kjip som eksene dine. Det skremmer folk bort og det er noe du burde erfare med den situasjonen i parken". 

Som sagt gir jeg meg nå. Det er åpenbart at jeg ikke når gjennom til deg, så jeg skal ikke kaste bort mer verken av min eller din tid. Lykke til videre.

Jeg skjønner hvor du vil og har tatt til meg det. Hadde kommunikasjonen vært bedre så hadde det vært mye lettere å fikse probleme som oppstod også. Når kommunikasjonen svikter så er det helt håpløst. 

At folk i tillegg opplyser om en ting når vi starter et forhold så er det ikke slik realiteten er, men det stikk motsatte. Da blir jeg helt silkket ikke den lystigste fyren heller. Blir nok ganske lei meg. Har blitt det før ihvertfall. 

[Gjest Dævendøtte]

1 minutt siden, Hr. Aktiv skrev:

Det er derfor kommunikasjon er så forbanna viktig. Ihvertfall til meg er det akkurat det.

Hvorfor innleder du da forhold til sånne damer? Virker som du har hatt et par stykker som overlater alt ansvaret for hele livet til deg. Du lager mat, du vasker, du passer barn, du slikker mus, du snakker, du gjør alt. Så snakker du negativt om dette livet i ettertid. Og sier at damene du møter, lyver om hvordan de vil ha livet sitt. 

Akkurat det siste har jeg opplevd selv, hvor den andre parten "skryter" på seg friluftsliv, kommunikasjon, middag osv.. ikke alt stemmer i virkeligheten etter et par måneder sammen. Klarer du ikke å se at damene du dater ikke er som du ønsker etter et par måneder? 

Og hvis det er sant det du skrev i trådstarten, så må du gjøre noe med framgangsmåten din. Du kan ikke spørre om noen suger på første date som du gjorde, vær litt mer sofistikert. 

Leser også siste svaret ditt nå, der er det kommunikasjon som er feil. Kanskje damene rett og slett slutter å snakke med deg, fordi du er så krevende? Men ingenting er jo din feil, så dette stemmer nok ikke. 

 

[AnonymBruker]

Du må komme over deg selv. 
 

For meg fremstår du i innleggene dine nok ikke som drømmemannen, men mer som uselvstendig og krevende. 

Anonymkode: 72f82...423

[SCW]

Heier på deg jeg, Hr. Aktiv. En fornuftig mann med gode verdier og mye å gi, men har vært uheldig med damene.

Tror ikke du er bitter heller - bare mer gjennomtenkt nå. Finn ei som gir deg det du trenger og er god på kommunikasjon, så tror jeg dere får det bra, begge to.

[AnonymBruker]

7 timer siden, Hr. Aktiv skrev:

Jeg har på mange av min treningsturer i skog og mark hatt tid til å filosofere på hva livet har å tilby. Jeg er på ingen måte en urimelig fyr. Min erfaring er at mange damer går inn i et forhold basert på ei løgn. Når de datingfasen sier de er aktive og liker turer ute for å bruke det som et eksempel så viser det seg etter hvert at det bildet jeg har dannet meg er feil. For de er ikke slik de har sagt. Egentlig liker de sofaen best. Så det bildet de da hadde på Tinder eller hvor det måtte være er fra den ene turen de har vært på. Ser dere forskjellen?

Men i mine forhold har de ikke kommunisert i det hele tatt. De har aldri tatt opp det som var viktig for oss, men heller bare snakket om sladder og missnøye på jobben eller innad i vennegruppa. Aldri har vårt samliv vært tema. 

Husk det jeg er ingen urimelig fyr. Hadde hun kommet med det slik du skisserer det så hadde jeg selvfølgelig sett både positivt og vært mere behjelpelig. Det er lov og være sliten innimellom. Jeg hadde hjulpet henne bort til sofaen og lagt et pledd over henne og sagt hvil deg litt så fikser jeg middag f.eks. Mest sanssynlivis hadde hun fått et kyss også til og med på munnen. Jeg er mann og snakk med meg istedet for å tro jeg skjønner hva dere vil. Dette er jo liksom ikke noen gjettekonkurranse.

Det er lov og være sur, men ikke la det gå utover andre hvis de er uskyldig. Si fra om det at i dag er jeg sur så la meg være i fred. Jeg gjør det, men ble møtt med ingen forståelse for det. De hadde andre planer. De hadde all rett til å være sure noe de var veldig ofte hjemme hos oss og la det gå utover andre folk. Hadde jeg behovet for litt fred på sofaen så smeltes dører og det vistes ingen hensyn pga. det. Fikk bare beskjed om at det var midt på dagen sånn at dette måtte jeg regne med. 

Har man en dialog er det mye lettere å finne ut hvor partner står. Lettere å løse problemer også. Finner man ikke noen løsning så må man være enig om å være uenig. Bedre det enn å ikke si noenting eller si en ting å gjøre noe helt annet.

Det finnes damer som er slik jeg skisserte det her. Men det krever at de kommuniserer og snakker sant til å begynne med. Gjør man det er man faktisk veldig godt på vei.

Jo. Du er urimelig. Du er sint på din framtidige kjæreste i fall hun er som eksen. Selv Moder Theresa med et hjerte av gull kunne forlatt deg lenge før det blei kos i senga og flotte toppturer og solnedganger! Fordi din holdning til andre er aggressiv og anklagende fra date 1. 

Det er absolutt ei tid for å være bitter. Eksen min var på mange måter en forbanna selvsentrert idiot, selv om han solgte seg inn til meg som dyrevenn, menneskevenn og omtenksom kjæreste. Men- og dette er viktig- dette får dagboka mi og kg og enklere venner. IKKE ny kjæreste. Han skal ikke ha anna dritt enn den han sjøl har laga.

Og en anna ting: kjæresten har såklart potensiale til å trigge meg. Han deler en del egenskaper med alle mine ekser- det er jo derfor jeg valgte dem. Og jeg må jo se det i hvitøyet at det som potensielt skaper problemer mellom meg og kjærester ofte er det samme som jeg synes er sexy ved dem. Alle personlighetstrekk har skyggesider. Perfekte mennesker finnes ikke. 

Jeg har også en eks som smelte med dører. Men - jeg valgte en gang denne personen. Det er noe i meg som liker dramaet. Det må jeg innse. Og jobbe med mitt indre drama. Hvis du ikke vil date en dramaqueen, så ikke vær en dramaqueen (eller ei dørmatte, eller begge). 

Anonymkode: d7237...c9a

[AnonymBruker]

Høres ut som du har litt å bearbeide hva forhold angår

Anonymkode: 64399...702

[Hr. Aktiv]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo. Du er urimelig. Du er sint på din framtidige kjæreste i fall hun er som eksen. Selv Moder Theresa med et hjerte av gull kunne forlatt deg lenge før det blei kos i senga og flotte toppturer og solnedganger! Fordi din holdning til andre er aggressiv og anklagende fra date 1. 

Det er absolutt ei tid for å være bitter. Eksen min var på mange måter en forbanna selvsentrert idiot, selv om han solgte seg inn til meg som dyrevenn, menneskevenn og omtenksom kjæreste. Men- og dette er viktig- dette får dagboka mi og kg og enklere venner. IKKE ny kjæreste. Han skal ikke ha anna dritt enn den han sjøl har laga.

Og en anna ting: kjæresten har såklart potensiale til å trigge meg. Han deler en del egenskaper med alle mine ekser- det er jo derfor jeg valgte dem. Og jeg må jo se det i hvitøyet at det som potensielt skaper problemer mellom meg og kjærester ofte er det samme som jeg synes er sexy ved dem. Alle personlighetstrekk har skyggesider. Perfekte mennesker finnes ikke. 

Jeg har også en eks som smelte med dører. Men - jeg valgte en gang denne personen. Det er noe i meg som liker dramaet. Det må jeg innse. Og jobbe med mitt indre drama. Hvis du ikke vil date en dramaqueen, så ikke vær en dramaqueen (eller ei dørmatte, eller begge). 

Anonymkode: d7237...c9a

Så neste gang er det da greit å bare "spille" på lag ei god stund for å se om de virkelig mener det de har sagt når de gikk inn i forholdet og heller konfrontere dem i ettertid om differansen mellom det de først sa og det de nå gjør?

[AnonymBruker]

På 28.11.2019 den 17.04, Hr. Aktiv skrev:

Det beste hadde vært å funnet ei skikkelig dame som treffer meg og mine interesser liksom jeg treffer hennes interesser. 

Ei jeg kan gjøre de daglige tingene sammen med.

Ei jeg kan le av våre feil sammen med.

Ei som kan like mye kodespråk som det jeg kan og bare vi to vet om. Ei jeg kan våkne med på morgenen å titte hverandre i øynene og bare hviske i kor hvor høyt vi elsker hverandre. 

Ei dame som kan ligge hele helga i senga og bare kose. Stryke på hverandre eller bare ligge i skje og kjenne på blodstrømmen går i like pulser som kjærligheten som bruser igjennom kroppen og vite at vi er verdens lykkeligste.

Ei jeg kan lage mat sammen med.

Ei som har like teit humor som meg.

Ei jeg kan gå på topptur sammen med og kjøre rando.

Ei jeg kan henge med når vi gjør ting som ikke er så morsomme som f.eks. husvask eller restaurering.

Ei jeg bare lekesloss med eller bare drive kileleken sammen med barna som sikkert synes vi er skikkelig stappteite.

Ei jeg kan stå på en topp å kysse i solnedgangen.

Ei som kan være min beste elskerinne det samme som jeg er til henne og vi møtes perfekt. 

Ei som kan si fra når ting ikke er bra eller stemmer istedet for å gjemme seg. 

Ei som bidrar like mye som meg og som kan ta insj. slik at ikke alt faller på meg.

Det er dette jeg ønsker. Da hadde de fæle opplevelsene sluppet taket det er jeg sikker på. Jeg hadde blitt så lykkelig. Hele verden rundt meg hadde sett det da.

De fleste ønsker sånn ingenlunde det du skisserer. Og i gode perioder og på gode dager får en god del av oss ihverfall deler av dette.

MEN før vi er kommet så langt, kan mye vann ha rent i elva. Og mye kan skje etterpå. Livet er ikke enkelt for noen og vi kan ikke forvente konstant lykke. 

Noen eksempler:

Kjæresten min har i løpet av de 5 mnd vi har vært sammen, trigga meg fordi:

1)Han har vært sjalu- og vet ikke at eksen var dødssjalu (uten grunn)før HAN slo opp. 

2) Han har iblant ikke svart meg - og vet ikke at mangel på svar gjør meg usikker, og trigger usikkert fra andre forhold. Heldigvis fortalte han meg etterhvert at han nesten ikke hører på ene øret. 

3) Det er vanskelig å planlegge med ham (vi jobber til dels om hverandre. Begge har mulighet til å endre tider men ikke akkurat nå). Er lett å føle at han ikke prioriterer meg. Men jeg kan ikke beskylde ham for det.

4) Redd for å ta opp vanskelige ting pga kanskje jeg ikke liker ham da etc. Mens egentlig liker jeg ikke når han IKKE tar opp ting etc.

Men altså. Han er mye av det du nevner. En god elsker, liker å lage middag sammen, kysser meg, vi gjør sport sammen, har vært på hyttetur med kos, mat, naturopplevelser og flott sex. Vi går på Kiwi sammen. Ser filmer. Ler mye sammen. Kan kommunisere når livet er dritt. Og all that. Men han er ikke perfekt. Det er ikke jeg heller...og min jobb er å hverken være sint eller martyr. Bare gjøre mitt. Og gå om han ikke vil eller kan gjøre sitt. 

Anonymkode: d7237...c9a