Hvorfor gir leger opp?

[AnonymBruker]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Det handler ikke om å "gi opp", det handler om å bruke de diagnostiske metodene som er tilgjengelige, ta relevante blodprøver, og undersøke basert på subjektive symptomer. Finner legen ingenting abnormalt, så er det lite som gjenstår.

Ikke for å være nedlatende, men det virker som om det er en gruppe mennesker som psykosomatiserer så voldsomt, og nærmest sykeliggjør alle normale kroppslige skurringer.

Anonymkode: 0044e...d53

Skal sies at Gunnhild Stordalen gikk syk i sånn 17 år uten at legene skjønte hva som var galt. Hun merket sykdommen allerede i tenårene, men fikk diagnose i 2014. Hun hadde en alvorlig sykdom.

Legene bruker ikke alle diagnostiske metoder på alle som har plager. De velger veldig omhyggelig hvilke pasienter de bruker mange tester på og tror på, og hvem de lar gå etter noen blodprøver på jern. Det er mange som aldri blir sendt til spesislistene de trenger, eller der de riktige prøvene blir tatt. 

Det er også enkelte sykdomstyper som er kjent for å ha flere års gjennomsnittstid for å bli diagnostisert. At legene gir opp er ofte en av grunnene til dette. I de tilfellene jeg kjenner der det var snakk om kronisk sykdom som ikke fikk diagnose på flere år, så var det alltid legen som var flaskekorken. Det var alltid å finne den legen som trodde på de og sendte de til riktig spesialist som var svaret. Det er vanskelig når legen setter seg på bakbeina og stempler pasienten som hypokonder. 

Men selv om dette er et veldig utbredt problem som skjer igjen og igjen med mange, så er det pasientene som blir mistenkliggjort, akkurat som man ser uføre blir mistenkliggjort.

Håper det en dag blir satt mer fokus på dette, tipper mange nordmenn hadde blitt sjokkert over hvor vanlig det er å ikke bli tatt tpå alvor og gå med helseplager i år etter år der det til slutt ender med senskader, døden, forverring i sykdommen siden den ikke ble bremset av behandling eller ufør for resten av livet. 

Anonymkode: 8280c...7c4

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det handler ikke om å "gi opp", det handler om å bruke de diagnostiske metodene som er tilgjengelige, ta relevante blodprøver, og undersøke basert på subjektive symptomer. Finner legen ingenting abnormalt, så er det lite som gjenstår.

Ikke for å være nedlatende, men det virker som om det er en gruppe mennesker som psykosomatiserer så voldsomt, og nærmest sykeliggjør alle normale kroppslige skurringer. Disse "tenker seg syke" for å være litt brutal. Og da kaster de vekk verdifulle år på å løpe til legen, spesialister og kvakksalvere for små endringer i den sårbare fysiske homeostasen. 

Med alderdom så vil reelle fysiske sykdommer dukke opp hos alle. Så det er greit å sette pris på en kropp som faktisk ikke syk mens man fremdeles er ung, i stedet for å grave seg ned i psykosomatisereing. 

Det er veldig mye man kan gjøre selv som ikke involverer helseapparatet. Spise sunt og næringsrikt, yoga og meditasjon, og det jeg mener er det viktigste av alt; trening. Trening gir friskt oksygenrikt blod til kapillærene, det styrker hjerte og karsystemet og lindrer angst og overaktivisering av nervesystemet som ofte gir grobunn til helseangst. 

Til inspirasjon, (og helt sikkert forargelse for mange) https://www.runnersworld.com/runners-stories/a25836639/marathoner-runs-with-multiple-sclerosis/

Anonymkode: 0044e...d53

 

Hvorfor henter du frem denne gruppen som ditt store eksempel, istedenfor oss som sitter igjen med kreft? Kreften kom ikke frem på mine kreftprøver, den gjør ikke alltid det. Hjelper det folk som er faktisk syke, og i faktisk livsfare, at du henter frem en liten gruppe psykosomatikere og råder hvordan de bør tenke?

Anonymkode: 4cdcc...b7f

[AnonymBruker]

22 hours ago, AnonymBruker said:

I så fall er det noe denne personen noe tilfelles med leger. De vet heller nesten INGENTING om autoimmun sykdom. Hvorfor skulle de? Det er jo knapt nok blitt forsket på. 

Anonymkode: 538e1...809

De kan bare slenge ut "autoimmun" som betyr at det er din feil. Hvis de virkelig visste årsaken så ville de hatt en forklaring også, autoimmun er en ikke-forklaring.

Anonymkode: 54e90...d7f

[AnonymBruker]

21 hours ago, AnonymBruker said:

Det finnes stor kunnskap om autoimmun sykdom, og det er nedlagt betydelig forskningsinnsats. Nå må du holde opp med å lyve!

Anonymkode: cbda3...537

Og dette hjalp hvem og på hvilket tidspunkt sa du? Legene? De sitter fortvilet og blar i bøkene sine og vet ikke hva de skal gjøre med disse pasientene stakkars. Pasientene? De går fra lege til lege i årevis uten å få noe hjelp eller bli noe bedre. Kunnskap sa du? For hvem, om hva, og til hvilken nytte.? Nei, dette er svada, og unnskyld meg: Kvakksalveri som slår lufta ut av deg når du får vite at kroppen din dessverre har begynt å angripe seg selv og det er ingenting noen kan gjøre med det.

Anonymkode: 54e90...d7f

[Gjest theTitanic]

På 28.10.2019 den 16.30, AnonymBruker skrev:

Nei, har ikke inntrykk av at det plager legene spesielt mye. Men tenker på  pasientene her. Har hørt om folk som har tatt selvmord pga smerteplager osv. Hva kan man liksom gjøre for sånne folk?

 

Anonymkode: f333d...9c6

Jeg kan nok forstå en som gjør det. Om smertene er høye nok og varer over tid uten at noen forespeiler muligheter til bedring så hadde jeg gjort det. Jeg har bare hatt korte perioder med høy smerte og det holdt på å drive meg til vanvidd. Heldigvis har det vært av en slik art at det kunne løses. Å ha kronisk 4-5 på en skala fra 1-10 tåler nok de fleste. Demotiverende til tusen men det går nok.Folk som lever med høye smerter uten at noen er behjelpelige med å finne en løsning gir opp og det er fullt forståelig. De som ikke forstår det har aldri opplevd høy smerte. 

Hva man kan gjøre for sånne folk? - finne årsaken og løse problemet....   Noen ganger må man lete litt mer. 

[Maleficenta]

På 28.10.2019 den 16.26, AnonymBruker skrev:

Lurer på hvorfor mange opplever at leger gir opp pasienter når de ikke finner ut hva som konkret er galt... Er det ganske vanlig? og hva kan årsaken være? er det ikke litt fælt å tenke på at disse pasientene må gå med plager i mange år?

 

Anonymkode: f333d...9c6

Når pasienter blir undersøkt opp og ned i mente og de ikke finner noe så finner de ikke noe og kan ei heller gjøre noe. Så hva annet kan de gjøre? 

[Gjest tranedatter]

Mange tror leger er allvitende. Ja, i større grad burde fastlegen henvise til spesialist. Men hvor mange spesialister skal man sendes til liksom, til hvilken pris?

Veldig mye vet ikke legene noe særlig om, helt enkelt. Leger er ikke magiske som bare kan ta en blodprøve også vet hen alt. De må prøve og feile seg fram. Legg til pasienter som blander epler og pærer, kanskje ha flere diagnoser, som ikke kan forklare seg bra nok, ikke har bra begrep og språk til å forklare kroppslige og mentale plager.

 

Det som bør bygges ut er smerteklinikker og andre type klinikker som jobber tverrfaglig mot spesifikke kroniske grupper. Lege, psykolog, fysioterapeut, arbeidsterapeut, dietist, osv. Men som alt annet - det koster penger. 

 

Mange kroniske tilstander er sekkebegreper, som ME og fibromyalgi.  Man utesluttet alt annet, sitter igjen med noen symptomer og man har dette igjen. Begge sykdommene har mange kriterier og pasienten behøver ikke fylle alle, men noen i hver gruppe. (jeg selv utredes for fibromyalgi bare så det er sagt).

Hva skal man gjøre da? Jo det handler om ACT (accept) og kognitiv behandling. Smertelindring i ulike former. Og resten av jobbet må jeg gjøre selv, mosjon i passe former, bra mat som gir næring og overskudd, balanse i aktivitet og hvile,

 

[Maleficenta]

På 28.10.2019 den 18.10, AnonymBruker skrev:

Ja, hva skal man egentlig gjøre? Pasienten er ferdig med utredning, og det er ingen relevante funn. Likevel har pasienten smerter og er plaget med utmattelse. Det er ingen behandling som har vist seg å være effektiv for denne pasientgruppen. Så hva skal legen egentlig gjøre? Mye vil jo dreie seg om å lære seg å leve med plagene, samt eventuelt samfunnsrettede tiltak som sykmelding, AAP og uføretrygd. 

Anonymkode: 6bbf8...779

Evt henvise til smerteklinikk da for å få igang regime med adekvat smertelindring. Men ikke alltid det hjelper sikkert. Er vanskelig med kroniske plager. Vanskelig å gi konkret behandling, da smerter oppleves ulikt fra person til person. Og ikke samme behandling vil virke på de samme personene

[Gjest HarryDotter]

På 28.10.2019 den 18.10, AnonymBruker skrev:

Ja, hva skal man egentlig gjøre? Pasienten er ferdig med utredning, og det er ingen relevante funn. Likevel har pasienten smerter og er plaget med utmattelse. Det er ingen behandling som har vist seg å være effektiv for denne pasientgruppen. Så hva skal legen egentlig gjøre? Mye vil jo dreie seg om å lære seg å leve med plagene, samt eventuelt samfunnsrettede tiltak som sykmelding, AAP og uføretrygd. 

Anonymkode: 6bbf8...779

Det første de bør gjøre er å støtte pasienten i å prøve alternativ hjelp! Der har legene så ufattelig mye å lære. De tror de selv er allvitende og udødelige. Når de selv kommer til kort, bør de utvise et snev av ydmykhet ovenfor pasienten og vise dem sympati.

[Maleficenta]

På 28.10.2019 den 18.26, AnonymBruker skrev:

I mange tilfeller kommer jo ikke pasienten til utredning en gang, det stopper på blodprøver for jern m.m. Kompisen min ble sendt hjem med smertestillende med sterke brystsmerter som hadde vart over et døgn, som blir sterker når han legger seg ned. Ikke en eneste undersøkelse tatt og kompisen min går aldri til lege til vanlig. En annen gikk til lege flere ganger og ble sendt hjem hver gang. Noen måneder senere fikk han anfall grunnet svulst og måtte opereres. 

Anonymkode: 8280c...7c4

Det er jo galt. Undersøkelser skulle vært tatt

[AnonymBruker]

På 28.10.2019 den 16.26, AnonymBruker skrev:

Lurer på hvorfor mange opplever at leger gir opp pasienter når de ikke finner ut hva som konkret er galt... Er det ganske vanlig? og hva kan årsaken være? er det ikke litt fælt å tenke på at disse pasientene må gå med plager i mange år?

 

Anonymkode: f333d...9c6

Rett og slett fordi dem ikke vet bedre. Vitenskapen dekker ufattelig lite av plagene og sykdommene i dag. Og når legestanden kun støtter seg på denne vitenskapen, så er det ikke mye dem kan eller vil gjøre såfremt dem ikke vet. Hvis du er en "vanskelig" pasient med diffuse plager som inngår i mange forskjellige kategorier, da blir du ofte sendt hjem i håp om at det skal gå seg til av seg selv.

Dem både gir opp og tar ofte feil, men ingen av tingene innrømmer dem. 

Anonymkode: 270e3...9d0

[Maleficenta]

På 28.10.2019 den 20.20, AnonymBruker skrev:

Det er ikke så enkelt.

For det første kan man ikke uten videre sende pasienter til behandling som ikke er godkjent. Pasienter som skal delta i eksperimentelle studier, må fylle visse inklusjonsvilkår, og disse kan være nokså strenge - strenge nok til at svært få pasienter egentlig kan ta del i studiene. I tillegg er det heller ikke slik at det er ubegrenset antall pasienter som kan være del av testgrunnlaget.

Alle som deltar i eksperimentell behandling må gjennom en temmelig omfattende runde der det forklares om risiko og ansvarsforhold. Du gir fra deg en mengde rettigheter gjennom å delta i slike studier.

Det er sjelden at fastleger har noen del i innsøkning til eksperimentell behandling. Og mottar man slik behandling, er det ingen garanti for at man blir bedre, men en uttalt risiko for at tilstanden forblir uforandret - eller drastisk verre.

Det er rett og slett slik at det ikke er alle tilstander man kan behandle. Det dreier seg ikke om å gi opp, men å erkjenne at man ikke har mer å tilby. Da må pasienten lære seg å leve med plagene sine. Man kan gi smertelindring og oppfølging, men noen bedring kan man ikke regne med. Det virker som om mange pasienter i dag tror at alt kan kureres. Det er veldig, veldig feil.

Anonymkode: cbda3...537

Ja helt enig. Virker som at noen tror at de bare kan gå til legen og si fiks meg og vips. Der skal de trylle fram en mirakelkur eller henvise de til kirurgi og problem solved. Alt kan ikke fikses og kureres dessverre. 

Klart det har hendt at de har gjort feil og, men er ikke alltid tilfelle. 

[Maleficenta]

18 timer siden, HarryDotter skrev:

Det første de bør gjøre er å støtte pasienten i å prøve alternativ hjelp! Der har legene så ufattelig mye å lære. De tror de selv er allvitende og udødelige. Når de selv kommer til kort, bør de utvise et snev av ydmykhet ovenfor pasienten og vise dem sympati.

Hva skal de gjøre. Tipse om alternativ hjelp? Har de egentlig lov til det? 

[AnonymBruker]

22 hours ago, AnonymBruker said:

De kan bare slenge ut "autoimmun" som betyr at det er din feil. Hvis de virkelig visste årsaken så ville de hatt en forklaring også, autoimmun er en ikke-forklaring.

Anonymkode: 54e90...d7f

Autoimmun betyr ikke at det er pasientens feil. Autoimmune sykdommer kan årsaksforklares ned på molekylærnivå. Det du skriver er rett og slett løgn - ellers må du sette deg inn i hva du snakker om.

22 hours ago, AnonymBruker said:

Og dette hjalp hvem og på hvilket tidspunkt sa du? Legene? De sitter fortvilet og blar i bøkene sine og vet ikke hva de skal gjøre med disse pasientene stakkars. Pasientene? De går fra lege til lege i årevis uten å få noe hjelp eller bli noe bedre. Kunnskap sa du? For hvem, om hva, og til hvilken nytte.? Nei, dette er svada, og unnskyld meg: Kvakksalveri som slår lufta ut av deg når du får vite at kroppen din dessverre har begynt å angripe seg selv og det er ingenting noen kan gjøre med det.

Anonymkode: 54e90...d7f

Autoimmune sykdommer er en stor gruppe sykdommer med ulike manisfestasjoner, ulik behandling og ulike prognoser. Jeg tror ikke du vet noe om hvordan leger forholder seg til dette. Det du skriver har ikke noe med virkeligheten å gjøre. 

Dette kan være vanskelige utredninger, og det kan ta lang tid. Men at man sitter "fortvilet og blr i bøker og ikke vet hva man skal gjøre" er bare tøys.

At man ikke kan gjøre noen ting med autoimmun sykdom er ikke sant.

22 hours ago, HarryDotter said:

Det første de bør gjøre er å støtte pasienten i å prøve alternativ hjelp! Der har legene så ufattelig mye å lære. De tror de selv er allvitende og udødelige. Når de selv kommer til kort, bør de utvise et snev av ydmykhet ovenfor pasienten og vise dem sympati.

Man kan ikke henvise pasienter til behandlinger som ikke har dokumentert effekt. Hva er det du mener leger har å lære av en bransje som driver med behandlinger som mangler dokumentasjon for effekt og sikkerhet?

Det er ingen leger som nekter pasientene sine alternativ behandling - men man kan ikke anbefale det, nettopp fordi man ikke vet om det virker, eller om det er trygt. I noen tilfeller må man fraråde behandling (slik som f. eks. Robert Youngs "mirakeldråper" (industrielt blekemiddel) eller "gilly-juice" som gir dehydrering og hjertearytmier og trombose).

22 hours ago, AnonymBruker said:

Rett og slett fordi dem ikke vet bedre. Vitenskapen dekker ufattelig lite av plagene og sykdommene i dag. Og når legestanden kun støtter seg på denne vitenskapen, så er det ikke mye dem kan eller vil gjøre såfremt dem ikke vet. Hvis du er en "vanskelig" pasient med diffuse plager som inngår i mange forskjellige kategorier, da blir du ofte sendt hjem i håp om at det skal gå seg til av seg selv.

Dem både gir opp og tar ofte feil, men ingen av tingene innrømmer dem. 

Anonymkode: 270e3...9d0

Det er motsatt. VItenskapen dekker ufattelig mye - men har aldri påstått å kunne alt.

Man gir ikke opp. Men man kan ikke behandle noe som ikke lar seg påvise, eller der det ikke finnes effektiv behandling.

Det innrømmes feil. Man bruker avvik til å lære av. Det er vitenskap.

Det er slitsomt at dere som er så utrolig kritiske ikke gidder å sette dere inn i hva dere kritiserer før dere fyrer løs.

Anonymkode: cbda3...537

[AnonymBruker]

4 hours ago, Maleficenta said:

Hva skal de gjøre. Tipse om alternativ hjelp? Har de egentlig lov til det? 

Nei, det har man ikke lov til.

Anonymkode: cbda3...537

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Autoimmun betyr ikke at det er pasientens feil. Autoimmune sykdommer kan årsaksforklares ned på molekylærnivå. Det du skriver er rett og slett løgn - ellers må du sette deg inn i hva du snakker om.

Autoimmune sykdommer er en stor gruppe sykdommer med ulike manisfestasjoner, ulik behandling og ulike prognoser. Jeg tror ikke du vet noe om hvordan leger forholder seg til dette. Det du skriver har ikke noe med virkeligheten å gjøre. 

Dette kan være vanskelige utredninger, og det kan ta lang tid. Men at man sitter "fortvilet og blr i bøker og ikke vet hva man skal gjøre" er bare tøys.

At man ikke kan gjøre noen ting med autoimmun sykdom er ikke sant.

Man kan ikke henvise pasienter til behandlinger som ikke har dokumentert effekt. Hva er det du mener leger har å lære av en bransje som driver med behandlinger som mangler dokumentasjon for effekt og sikkerhet?

Det er ingen leger som nekter pasientene sine alternativ behandling - men man kan ikke anbefale det, nettopp fordi man ikke vet om det virker, eller om det er trygt. I noen tilfeller må man fraråde behandling (slik som f. eks. Robert Youngs "mirakeldråper" (alblekemiddel) eller "gilly-juice" som gir dehydrering og hjertearytmier og trombose).

Det er motsatt. VItenskapen dekker ufattelig mye - men har aldri påstått å kunne alt.

Man gir ikke opp. Men man kan ikke behandle noe som ikke lar seg påvise, eller der det ikke finnes effektiv behandling.

Det innrømmes feil. Man bruker avvik til å lære av. Det er vitenskap.

Det er slitsomt at dere som er så utrolig kritiske ikke gidder å sette dere inn i hva dere kritiserer før dere fyrer løs.

Anonymkode: cbda3...537

Er du et betalt Big Pharma troll? Man kan ikke gjøre en dritt med ME og MS. Kjæresten til en jeg kjenner døde nylig av MS, og selv degenererer han av samme sykdom. Legene kan ikke gjøre en damn shit annet enn å skrive ut uvirksomme patenterte legemidler der pengene går rett til de som betaler sånne som deg for å sitte og forsvare legevitenskapen på internett med nebb og klør og avvise all kritikk, uansett hvor velrettet den er.

Anonymkode: 54e90...d7f

[AnonymBruker]

På 29.10.2019 den 11.30, AnonymBruker skrev:

Skal sies at Gunnhild Stordalen gikk syk i sånn 17 år uten at legene skjønte hva som var galt. Hun merket sykdommen allerede i tenårene, men fikk diagnose i 2014. Hun hadde en alvorlig sykdom.

Legene bruker ikke alle diagnostiske metoder på alle som har plager. De velger veldig omhyggelig hvilke pasienter de bruker mange tester på og tror på, og hvem de lar gå etter noen blodprøver på jern. Det er mange som aldri blir sendt til spesislistene de trenger, eller der de riktige prøvene blir tatt. 

Det er også enkelte sykdomstyper som er kjent for å ha flere års gjennomsnittstid for å bli diagnostisert. At legene gir opp er ofte en av grunnene til dette. I de tilfellene jeg kjenner der det var snakk om kronisk sykdom som ikke fikk diagnose på flere år, så var det alltid legen som var flaskekorken. Det var alltid å finne den legen som trodde på de og sendte de til riktig spesialist som var svaret. Det er vanskelig når legen setter seg på bakbeina og stempler pasienten som hypokonder. 

Men selv om dette er et veldig utbredt problem som skjer igjen og igjen med mange, så er det pasientene som blir mistenkliggjort, akkurat som man ser uføre blir mistenkliggjort.

Håper det en dag blir satt mer fokus på dette, tipper mange nordmenn hadde blitt sjokkert over hvor vanlig det er å ikke bli tatt tpå alvor og gå med helseplager i år etter år der det til slutt ender med senskader, døden, forverring i sykdommen siden den ikke ble bremset av behandling eller ufør for resten av livet. 

Anonymkode: 8280c...7c4

Så er det noe med antall mennesker man må screene for å finne sykdom også da. Det er veeeeeeeldig vanlig med diffuse symptomer som kanskje er et tegn på sykdom, men som etter alle holdepunkter stort sett er somatisering. Dersom alle med eksempelvis litt diffus tretthet skulle innom alle mulige spesialister og undersøkelser fordi de kanskje er syke så hadde for det første ikke helsevesenet hatt penger til å behandle de som faktisk er syke. For det andre hadde det vært enda mer kø for å komme inn til undersøkelser, noe som fører til at folk som faktisk er syke ikke får den hjelpen de beviselig trenger. I tillegg hadde sannsynligvis antallet som dør eller blir skadet av undersøkelser (eks. Allergisk reaksjon på kontrast, infeksjoner fra stikk, skader etter biopsier) i seg selv overgått de man kunne fanget opp i et tidlig forløp. Da har jeg ikke nevnt skaden det påfører samfunnet når halve befolkningen løper rundt med helseangst pga av at fastlegen tar så mange prøver og finner mange falskt positive svar som må dobbeltsjekkes og utelukkes. 

Anonymkode: a71d1...5b6

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Er du et betalt Big Pharma troll? Man kan ikke gjøre en dritt med ME og MS. Kjæresten til en jeg kjenner døde nylig av MS, og selv degenererer han av samme sykdom. Legene kan ikke gjøre en damn shit annet enn å skrive ut uvirksomme patenterte legemidler der pengene går rett til de som betaler sånne som deg for å sitte og forsvare legevitenskapen på internett med nebb og klør og avvise all kritikk, uansett hvor velrettet den er.

Anonymkode: 54e90...d7f

Dette er ikke en måte å diskutere saklig på.

Hvis dette er nivået du ønsker på debatten, ser jeg ingen hensikt i å svare deg. 

Anonymkode: cbda3...537

[Atania]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Autoimmun betyr ikke at det er pasientens feil. Autoimmune sykdommer kan årsaksforklares ned på molekylærnivå. Det du skriver er rett og slett løgn - ellers må du sette deg inn i hva du snakker om.

Autoimmune sykdommer er en stor gruppe sykdommer med ulike manisfestasjoner, ulik behandling og ulike prognoser. Jeg tror ikke du vet noe om hvordan leger forholder seg til dette. Det du skriver har ikke noe med virkeligheten å gjøre. 

Dette kan være vanskelige utredninger, og det kan ta lang tid. Men at man sitter "fortvilet og blr i bøker og ikke vet hva man skal gjøre" er bare tøys.

At man ikke kan gjøre noen ting med autoimmun sykdom er ikke sant.

Man kan ikke henvise pasienter til behandlinger som ikke har dokumentert effekt. Hva er det du mener leger har å lære av en bransje som driver med behandlinger som mangler dokumentasjon for effekt og sikkerhet?

Det er ingen leger som nekter pasientene sine alternativ behandling - men man kan ikke anbefale det, nettopp fordi man ikke vet om det virker, eller om det er trygt. I noen tilfeller må man fraråde behandling (slik som f. eks. Robert Youngs "mirakeldråper" (industrielt blekemiddel) eller "gilly-juice" som gir dehydrering og hjertearytmier og trombose).

Det er motsatt. VItenskapen dekker ufattelig mye - men har aldri påstått å kunne alt.

Man gir ikke opp. Men man kan ikke behandle noe som ikke lar seg påvise, eller der det ikke finnes effektiv behandling.

Det innrømmes feil. Man bruker avvik til å lære av. Det er vitenskap.

Det er slitsomt at dere som er så utrolig kritiske ikke gidder å sette dere inn i hva dere kritiserer før dere fyrer løs.

Anonymkode: cbda3...537

Tusen takk for at du gidder.

[Atania]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er du et betalt Big Pharma troll? Man kan ikke gjøre en dritt med ME og MS. Kjæresten til en jeg kjenner døde nylig av MS, og selv degenererer han av samme sykdom. Legene kan ikke gjøre en damn shit annet enn å skrive ut uvirksomme patenterte legemidler der pengene går rett til de som betaler sånne som deg for å sitte og forsvare legevitenskapen på internett med nebb og klør og avvise all kritikk, uansett hvor velrettet den er.

Anonymkode: 54e90...d7f

Man kan gjøre, og gjør veldig mye for MS-pasientene. Vi får både beviselig virksomme bremsemedisiner og mer omfattende immunmodulerende behandlinger som Lemtrada eller stamcellebehandling. Virkningen sees helt tydelig bla. på MR-bilder.