Hvorfor gir leger opp?

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, det er du som skal dokumentere at det er en verifisert teori. De finner et antistoff, men de aner ikke hva det angriper, så de kaller det autimmun. Men kroppen angriper aldri seg selv. Inflammasjon kan oppstå når man har en skade, eller når man har et patogen. At kroppene våre plutselig skal begynne å ødelegge seg selv gir ingen mening, og denne teorien er ekstremt ødeleggende da den tar makten fra oss og vi mister tilliten til oss selv. 

Det å mobilisere immunforsvaret med sunn mat og tilskudd er aldri feil, aldri ødeleggende.

Anonymkode: 54e90...d7f

Ok.

Denne typen kunnskapsløshet fører ingen ting med seg. Jeg anbefaler at du snakker med legen din om dette, så kanskje du får en forklaring eller to som du trenger. Du forstår ikke hva et antistoff er, du forstår ikke grunnleggende immunologi, og du forstår ikke det genetiske grunnlaget for at immunforsvaret oppfører seg som det gjør.

Du kan like gjerne argumentere mot tyngdekraften. Når du ikke en gang forstår basale grunnprinsipper for det du har sterke meninger om, er det fruktesløst å forsøke å diskutere med deg. Du fornekter vitenskapelige og kliniske fakta, mot bedre vitende.

Jeg gidder ikke å svare på sånt tull. 

Anonymkode: cbda3...537

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Ok.

Denne typen kunnskapsløshet fører ingen ting med seg. Jeg anbefaler at du snakker med legen din om dette, så kanskje du får en forklaring eller to som du trenger. Du forstår ikke hva et antistoff er, du forstår ikke grunnleggende immunologi, og du forstår ikke det genetiske grunnlaget for at immunforsvaret oppfører seg som det gjør.

Du kan like gjerne argumentere mot tyngdekraften. Når du ikke en gang forstår basale grunnprinsipper for det du har sterke meninger om, er det fruktesløst å forsøke å diskutere med deg. Du fornekter vitenskapelige og kliniske fakta, mot bedre vitende.

Jeg gidder ikke å svare på sånt tull. 

Anonymkode: cbda3...537

Nei det er vanskelig å argumentere for at det at kroppen angriper seg selv er mer enn en teori  

Anonymkode: 54e90...d7f

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei det er vanskelig å argumentere for at det at kroppen angriper seg selv er mer enn en teori  

Anonymkode: 54e90...d7f

Absolutt ikke.

Immunsystemet har sitt eget referansesystem for å gjenkjenne overflatemarkører på celler - MHC (Major Histocompatibility Complex - tidligere kalt HLA - Human Leukocyte Antigen). Alle celler vil bli sjekket opp mot referansen for å se om de tilhører eget vev eller ikke. Dersom de ikke gjenkjennes, utløses en immunrespons. Autoimmune sykdommer er en svikt i denne mekanismen, som gjør at immunforsvaret feilaktig identifiserer enkelte celler eller celletyper som fremmede, og dermed angriper dem. Dette kan være genetisk betinget, eller erhvervet, som f. eks. rheumatoidfeber etter infeksjon med betahemolytiske streptokokker i lancefield gruppe A. Hvis du ikke forstår de grunnleggende inflammasjonsmekanismene, og hvordan de kan skade friskt omkringliggende vev, eller hvordan immunsystemet gjenkjenner og angriper fremmede antigener, har du ikke sjanse til å forstå autoimmun sykdom. Du trenger å sette deg inn i det du kritiserer. Det du har skrevet til nå, er så tåpelig at man ikke kan sette ord på det en gang.

Du kan forøvrig godt sette deg inn i hva ordet "teori" betyr i vitenskapelige sammenhenger.

Jeg vet ikke hva slags dokumentasjon du forventer, for du stoler jo tydeligvis ikke på noen. Her er i hvert fall noe å begynne med, så håper jeg du slutter å spre løgner og farlig feilinformasjon for fremtiden:

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27131478

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19883799

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24491820

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27539991

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22160837

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9112232

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19758132

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2832720/

https://www.cell.com/fulltext/S0092-8674(00)81110-1

https://www.cell.com/fulltext/S0092-8674(00)81110-1

https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0092867407008380

Kan du slutte å være så jævla skråsikker nå? Du har jo ikke peiling på hva du snakker om.

Anonymkode: cbda3...537

[AnonymBruker]

Jeg er en av dem. De hadde ikke mer de kunne undersøke, alt som det kunne være, både normalt og ekstremt unormalt ble undersøkt og de fant ingenting.

Jeg gikk gråtende fra kontoret siste gangen, men hva skal legene gjøre når de ikke finner noe svar? Da har de ingenting igjen å gå på, ingenting å behandle. 

Leger kan ikke fikse alt, spesielt i de tilfellene når de ikke finner noe galt. Alle svar tilsier at du er 100% frisk.

Ekstremt kjipt! Snakker av erfaring, jeg ønsker faktisk at de kunne funnet kreft, bare for å få et svar og føle at det nå var et eller annet de kunne prøve å gjøre. Men når alt er gjort og prøvd, så er det ikke mer som kan gjøres.

Nå er jeg såpass heldig at jeg kan leve med dette. Med fare for å bli gjenkjent, vil jeg ikke gå i dypere detalj, men Det er i liten grad til hinder for mitt daglige liv, så jeg overlever.

Anonymkode: cdfea...712

[BareEnBruker]

On 10/28/2019 at 4:26 PM, AnonymBruker said:

Lurer på hvorfor mange opplever at leger gir opp pasienter når de ikke finner ut hva som konkret er galt... Er det ganske vanlig? og hva kan årsaken være? er det ikke litt fælt å tenke på at disse pasientene må gå med plager i mange år?

 

Anonymkode: f333d...9c6

Men hvorfor skal legen ikke gi opp?

Hvilken konsekvens får legen av å ikke gi opp?

Hvis man har sendt en pasient til sykehuset, hvilken lege skal få konsekvenser av at man ikke har funnet ut hva pasienten feiler?

Fastlegen?

Assistentlegen eller turnuslegen som var uheldig og måtte skrive epikrisen?

Den som hadde vakta den dagen pasienten kom inn?

Fortell meg, er du snill?

[BareEnBruker]

On 10/29/2019 at 7:07 PM, tranedatter said:

Mange kroniske tilstander er sekkebegreper, som ME og fibromyalgi.  Man utesluttet alt annet, sitter igjen med noen symptomer og man har dette igjen. Begge sykdommene har mange kriterier og pasienten behøver ikke fylle alle, men noen i hver gruppe. (jeg selv utredes for fibromyalgi bare så det er sagt).

Hva skal man gjøre da?

 

Det eneste jeg kan tenke meg som er lurt, er å ha en god dialog med legen sin om hvordan man skal forholde seg til at det muligens er uoppdaget somatisk sykdom, og hvordan man skal leve med plagene uansett hva årsaken er, om den er somatisk eller psykisk. Har man en pasient som kan si noe sånt, så tar man pasienten seriøst, fordi det er da en pasient som er åpen, og en pasient som ikke insisterer på at det må være sånn eller sånn, er ikke en pasient som lever i fornektelse. Så bør man ikke snakke for fort og for mye.

[Gjest HarryDotter]

13 timer siden, Maleficenta skrev:

Ja de kan jo ikke si noe imot det. Om pasienten ønsker å prøve så kan de nå det da. Og placeboeffekten er reell. Ofte blir man bedre dersom man tror det. 

Men om man faktisk blir frisk av noe som teknisk sett ikke har noen virkning, hva er viktigst? At behandleren driver med noe som ikke har vitenskapelig effekt og bør straffes, eller at pasienten faktisk ble frisk? Hva bør være viktigst for en lege? Jeg stemmer sistnevnte. Realiteten er at mange leger tenker motsatt. Som om det er et personlig nederlag at de ikke kan hjelpe pasienten, men at en kvakksalver kan. M.a.o er ikke pasientens beste førsteprioritet hos mange leger....desverre!

[AnonymBruker]

1 minutt siden, HarryDotter said:

Men om man faktisk blir frisk av noe som teknisk sett ikke har noen virkning, hva er viktigst? At behandleren driver med noe som ikke har vitenskapelig effekt og bør straffes, eller at pasienten faktisk ble frisk? Hva bør være viktigst for en lege? Jeg stemmer sistnevnte. Realiteten er at mange leger tenker motsatt. Som om det er et personlig nederlag at de ikke kan hjelpe pasienten, men at en kvakksalver kan. M.a.o er ikke pasientens beste førsteprioritet hos mange leger....desverre!

HVorfor legger du dette på legens prestisje eller følelser? Poenget er at behandlinger som ikke kan dokumentere effekt ikke kan anbefales, fordi de ikke har en dokumentert effekt. Da er de i beste fall penger ut av vinduet - i verste fall en årsak til skade og forverring. Om pasienten blir frisk, har man ingen mulighet til. å vite om det kom av behandlingen eller ikke. Fantes det en slik kobling, hadde dette vært noe legen selv kunne tilby.

Det er rett og slett jævlig frekt av deg å påstå at pasientens beste "ikke har prioritet hos mange leger." Hvorfor forstår du ikke at dette handler om at man prøver å sikre best mulig behandling, og at man hverken etisk eller medisinsk kan eller skal legge til rette for at pasienten utsetter seg for noe man ikke kan forutsi effekten av, og som man ikke kan vite om er trygt?

Anonymkode: cbda3...537

[Medullaoblongata]

På 28.10.2019 den 20.56, AnonymBruker skrev:

Det handler ikke om å "gi opp", det handler om å bruke de diagnostiske metodene som er tilgjengelige, ta relevante blodprøver, og undersøke basert på subjektive symptomer. Finner legen ingenting abnormalt, så er det lite som gjenstår.

Ikke for å være nedlatende, men det virker som om det er en gruppe mennesker som psykosomatiserer så voldsomt, og nærmest sykeliggjør alle normale kroppslige skurringer. Disse "tenker seg syke" for å være litt brutal. Og da kaster de vekk verdifulle år på å løpe til legen, spesialister og kvakksalvere for små endringer i den sårbare fysiske homeostasen. 

Med alderdom så vil reelle fysiske sykdommer dukke opp hos alle. Så det er greit å sette pris på en kropp som faktisk ikke syk mens man fremdeles er ung, i stedet for å grave seg ned i psykosomatisereing. 

Det er veldig mye man kan gjøre selv som ikke involverer helseapparatet. Spise sunt og næringsrikt, yoga og meditasjon, og det jeg mener er det viktigste av alt; trening. Trening gir friskt oksygenrikt blod til kapillærene, det styrker hjerte og karsystemet og lindrer angst og overaktivisering av nervesystemet som ofte gir grobunn til helseangst. 

Til inspirasjon, (og helt sikkert forargelse for mange) https://www.runnersworld.com/runners-stories/a25836639/marathoner-runs-with-multiple-sclerosis/

Anonymkode: 0044e...d53

Dette!

[Maleficenta]

3 timer siden, HarryDotter skrev:

Men om man faktisk blir frisk av noe som teknisk sett ikke har noen virkning, hva er viktigst? At behandleren driver med noe som ikke har vitenskapelig effekt og bør straffes, eller at pasienten faktisk ble frisk? Hva bør være viktigst for en lege? Jeg stemmer sistnevnte. Realiteten er at mange leger tenker motsatt. Som om det er et personlig nederlag at de ikke kan hjelpe pasienten, men at en kvakksalver kan. M.a.o er ikke pasientens beste førsteprioritet hos mange leger....desverre!

Men legen kan nok engang ikke nekte pasienter alternativ behandling, men når det ikke har dokumentert effekt, hvordan kan de anbefale? Tror du alle leger vet alt om alternativ medisin? De benytter det ikke selv, så hvordan kan de anbefale noe de ikke vet nok om? 

[AnonymBruker]

40 minutter siden, Maleficenta said:

Men legen kan nok engang ikke nekte pasienter alternativ behandling, men når det ikke har dokumentert effekt, hvordan kan de anbefale? Tror du alle leger vet alt om alternativ medisin? De benytter det ikke selv, så hvordan kan de anbefale noe de ikke vet nok om? 

Som lege har man ikke lov til å anbefale alternativ medisin - og det er nettopp fordi det ikke finnes noen dokumentasjon eller sikkerhetsvurdering. Hvis pasienten blir frisk etter slik behandling, finnes det ingen mulighet for å fastslå om det var behandlingen som effektuerte det eller ikke. Men pasienten vil gjerne tro at det var slik.

La oss ta eksempel fra klinikken. De fleste akutte bihulebetennelser varer i ca. 8 dager. Ved initial kontakt vil man behandle dette med slimhinneavsvellende midler og smertelindring, med mindre det foreligger uvanlige omstendigheter, og pasienten blir bedt om å komme tilbake dersom tilstanden ikke er bedret etter en uke. De fleste pasienter forstår dette, og kommer seg gjennom noen ubehagelige dager med god symptomlindring, og blir friske igjen etter en drøy uke. En del andre pasienter utviser derimot skuffelse over legens "udugelighet," og oppsøker en alternativ pasient et par dager etter konsultasjon, fordi de ikke opplever noen bedring. Da har det gjerne gått én eller to dager fra symptomdebut til konsultasjon, og ytterlige to - tre dager før pasienten velger å kontakte alternativmedisiner. Konsultasjonen her skjer typis på dag seks eller syv i sykdomsforløpet. Fra alternativ terapeut får pasienten med seg noen dråper med sukkerholdig vann som han skal smøre i navlen morgen og kveld, eller noen urter som skal drikkes som te én gang om dagen, en pyramideformet sak som skal ligge under hodeputen, en grønn krystall han skal ha i lommen, eller noe annet som ikke inneholder noe virksomt i det hele tatt, eller som man ikke vet hva inneholder (det hender naturlegemidler viser seg å inneholde legemidler ved kontroll...). La oss for enkelhets skyld si at det "forskrives" sukkerholdig vann som er fortynnet 10ˆ50 ganger.

Pasienten begynner denne behandlingen på dag 6 etter symptomdebut. Allerede dagen etter merker han bedring (no shit - vi nærmer oss slutten på sykdommens naturlige forløp). Neste dag der igjen (dag 😎 kjenner han nesten ingen symptomer lenger, og på den niende dagen (3 dager etter påbegynt alternativkur) mener pasienten seg kurert, frisk og symptomfri. Han forteller alle sine venner og bekjente om den fantastiske alternativterapeuten som gjorde ham frisk på tre dager, og den dumme legen som ikke kune tilby noe annet enn en teit nesespray og smertestillende medikamenter. I realiteten er det kroppen som har ordnet opp selv, fordi sykdommen har gått sin naturlige gang. Dersom tilstanden i utgangspunktet krevde antibiotikabehandling (hvilket i realiteten er sjeldent), ville pasienten ha gått tilbake til legen på grunn av uforandret tilstand, for vurdering av videre behandling.

I ovenfor nevnte scenario har legen gjort det som er riktig å gjøre, men pasienten har i sin utålmodighet oppsøkt en alternativ terapeut, og kobler tilfriskningen til dette, selv om det ikke finnes den minste sammenheng mellom den alternative behandlingen og tilfriskning fra sykdommen. Det finnes tusener på tusener av slike eksempler. Hver gang man har forsøkt å teste alternative behandlingsformer, har forsøkene vist liten til ingen effekt, og at det ikke foreligger noen virkemekanisme som sannsynliggjør effekten. Gjennom historien har alternative behandlingsmåter der det er avdekket en effekt, blitt tatt opp i skolemedisinen og implementert der i forbedret form.

Man kan ikke, skal ikke, og har ikke lov til, å anbefale slike behandlingsformer. Hvis pasienten spør om det, skal man gi saklig informasjon om hva de kan forvente, og fraråde dersom behandlingen åpenbart medfører risiko (som f. eks. blekemidlet Robert Young mente hadde kurativ effekt overfor det meste). Man kan ikke nekte dem å oppsøke slik behandling, men plikter å opplyse om hva dette innebærer. I de fleste tilfelle, er det svært liten sjanse for at slik behandling har noen faktisk effekt. Placebo er fint og flott, men det er aldri lurt å motta behandling som ikke har vært gjenstand for omfattende kvalitetstesting med tanke på om den er trygg. Alternativ behandling er ikke underlagt noen kontrollmekanismer for dette, og strengt tatt tar man alltid en risiko ved å oppsøke den slags.

Anonymkode: cbda3...537

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

(dag 😎 kjenner han nesten ingen symptomer lenger, og på den niende dagen (3 dager etter påbegynt alternativkur)

Hvorfor kom det en emoji der det skulle stå "dag 8"?

Anonymkode: cbda3...537

[AnonymBruker]

8 hours ago, HarryDotter said:

Men om man faktisk blir frisk av noe som teknisk sett ikke har noen virkning, hva er viktigst? At behandleren driver med noe som ikke har vitenskapelig effekt og bør straffes, eller at pasienten faktisk ble frisk? Hva bør være viktigst for en lege? Jeg stemmer sistnevnte. Realiteten er at mange leger tenker motsatt. Som om det er et personlig nederlag at de ikke kan hjelpe pasienten, men at en kvakksalver kan. M.a.o er ikke pasientens beste førsteprioritet hos mange leger....desverre!

Helt enig, virker som de blir personlig fornærmet om pasienten ble frisk av noe annet.

Anonymkode: 54e90...d7f

[AnonymBruker]

On 10/28/2019 at 8:35 PM, AnonymBruker said:

Dette er virkelighetsfjernt pjatt.

Du viser veldig tydelig at du ikke vet hva en autoimmun sykdom er. Det dukker ikke opp nye symptomer og syndromer hele tiden.

Du kunne hatt godt av å sette deg inn i hvordan en høysikkerhetslab fungerer. Og virus spiser ingen verdens ting. De har ingen metabolisme - altså ikke noe stoffskifte. Virus lager heller ikke toksiner eller noe annet. Dette er bare vrøvl.

Anonymkode: cbda3...537

Hvis virus ikke spiser, hvordan blir de flere? Hvordan kan de produsere en større mengde av seg selv når de ikke inntar noe?

Anonymkode: 54e90...d7f

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Hvorfor kom det en emoji der det skulle stå "dag 8"?

Anonymkode: cbda3...537

For at du skrev en avsluttende parantes rett etter 8-tallet. Det er det som er tegnet for den emojien.

Anonymkode: 65907...d48

[Maleficenta]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som lege har man ikke lov til å anbefale alternativ medisin - og det er nettopp fordi det ikke finnes noen dokumentasjon eller sikkerhetsvurdering. Hvis pasienten blir frisk etter slik behandling, finnes det ingen mulighet for å fastslå om det var behandlingen som effektuerte det eller ikke. Men pasienten vil gjerne tro at det var slik.

La oss ta eksempel fra klinikken. De fleste akutte bihulebetennelser varer i ca. 8 dager. Ved initial kontakt vil man behandle dette med slimhinneavsvellende midler og smertelindring, med mindre det foreligger uvanlige omstendigheter, og pasienten blir bedt om å komme tilbake dersom tilstanden ikke er bedret etter en uke. De fleste pasienter forstår dette, og kommer seg gjennom noen ubehagelige dager med god symptomlindring, og blir friske igjen etter en drøy uke. En del andre pasienter utviser derimot skuffelse over legens "udugelighet," og oppsøker en alternativ pasient et par dager etter konsultasjon, fordi de ikke opplever noen bedring. Da har det gjerne gått én eller to dager fra symptomdebut til konsultasjon, og ytterlige to - tre dager før pasienten velger å kontakte alternativmedisiner. Konsultasjonen her skjer typis på dag seks eller syv i sykdomsforløpet. Fra alternativ terapeut får pasienten med seg noen dråper med sukkerholdig vann som han skal smøre i navlen morgen og kveld, eller noen urter som skal drikkes som te én gang om dagen, en pyramideformet sak som skal ligge under hodeputen, en grønn krystall han skal ha i lommen, eller noe annet som ikke inneholder noe virksomt i det hele tatt, eller som man ikke vet hva inneholder (det hender naturlegemidler viser seg å inneholde legemidler ved kontroll...). La oss for enkelhets skyld si at det "forskrives" sukkerholdig vann som er fortynnet 10ˆ50 ganger.

Pasienten begynner denne behandlingen på dag 6 etter symptomdebut. Allerede dagen etter merker han bedring (no shit - vi nærmer oss slutten på sykdommens naturlige forløp). Neste dag der igjen (dag 😎 kjenner han nesten ingen symptomer lenger, og på den niende dagen (3 dager etter påbegynt alternativkur) mener pasienten seg kurert, frisk og symptomfri. Han forteller alle sine venner og bekjente om den fantastiske alternativterapeuten som gjorde ham frisk på tre dager, og den dumme legen som ikke kune tilby noe annet enn en teit nesespray og smertestillende medikamenter. I realiteten er det kroppen som har ordnet opp selv, fordi sykdommen har gått sin naturlige gang. Dersom tilstanden i utgangspunktet krevde antibiotikabehandling (hvilket i realiteten er sjeldent), ville pasienten ha gått tilbake til legen på grunn av uforandret tilstand, for vurdering av videre behandling.

I ovenfor nevnte scenario har legen gjort det som er riktig å gjøre, men pasienten har i sin utålmodighet oppsøkt en alternativ terapeut, og kobler tilfriskningen til dette, selv om det ikke finnes den minste sammenheng mellom den alternative behandlingen og tilfriskning fra sykdommen. Det finnes tusener på tusener av slike eksempler. Hver gang man har forsøkt å teste alternative behandlingsformer, har forsøkene vist liten til ingen effekt, og at det ikke foreligger noen virkemekanisme som sannsynliggjør effekten. Gjennom historien har alternative behandlingsmåter der det er avdekket en effekt, blitt tatt opp i skolemedisinen og implementert der i forbedret form.

Man kan ikke, skal ikke, og har ikke lov til, å anbefale slike behandlingsformer. Hvis pasienten spør om det, skal man gi saklig informasjon om hva de kan forvente, og fraråde dersom behandlingen åpenbart medfører risiko (som f. eks. blekemidlet Robert Young mente hadde kurativ effekt overfor det meste). Man kan ikke nekte dem å oppsøke slik behandling, men plikter å opplyse om hva dette innebærer. I de fleste tilfelle, er det svært liten sjanse for at slik behandling har noen faktisk effekt. Placebo er fint og flott, men det er aldri lurt å motta behandling som ikke har vært gjenstand for omfattende kvalitetstesting med tanke på om den er trygg. Alternativ behandling er ikke underlagt noen kontrollmekanismer for dette, og strengt tatt tar man alltid en risiko ved å oppsøke den slags.

Anonymkode: cbda3...537

Du vet du siterer en som er enig med deg nå? 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig, virker som de blir personlig fornærmet om pasienten ble frisk av noe annet.

Anonymkode: 54e90...d7f

Men dette har jo også med lovverk å gjøre, man kan faktisk ikke som lege ansatt i offentlige sykehus eller som fastlege med refusjon fra staten anbefale behandlinger som ikke er godkjent. Om man blir fornærmet over at pasienten er frisk er det jo bare tullete, men forstår godt at de ikke kan sette igang med masse udokumenterte behandlinger selv. Alternative behandlere har det privilegiet at de kan forslå hva som helst uten å måtte ha dokumentasjon for det. En vanlig lege kan faktisk miste lisensen og levebrødet for det samme.

Anonymkode: a3ce6...113

[AnonymBruker]

2 hours ago, Maleficenta said:

Du vet du siterer en som er enig med deg nå? 

Ja. Jeg bare utdypet problematikken litt.

Anonymkode: cbda3...537

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Hvis virus ikke spiser, hvordan blir de flere? Hvordan kan de produsere en større mengde av seg selv når de ikke inntar noe?

Anonymkode: 54e90...d7f

VIrus er ikke levende, og er avhengig av vertscellens genetiske maskineri for å replikere seg selv. Virus er ikke annet enn genmateriale og protein.

Dette er grunnleggende virologi. Det må man forutsette at folk vet, hvis de vil diskutere virussykdom.

Anonymkode: cbda3...537

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

VIrus er ikke levende, og er avhengig av vertscellens genetiske maskineri for å replikere seg selv. Virus er ikke annet enn genmateriale og protein.

Dette er grunnleggende virologi. Det må man forutsette at folk vet, hvis de vil diskutere virussykdom.

Anonymkode: cbda3...537

Men hva består virus av om de ikke består av noe de inntar? De kan ikke oppstå av løse lufta (som også er noe) så de må replikere seg selv AV noe.

Anonymkode: 54e90...d7f