Foreldre som ikke oppmuntrer til høyere utdannelse

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

At du får førstevalget eller andrevalget ditt når du er ferdig. Og dermed implisitt at du kan jobbe hvor du vil. Det kan du ikke hvis du ikke har B-A snitt. Men C-B vil holde for de fleste arbeidsgivere, og noen bryr seg nesten ikke om karakterer. 

Anonymkode: ce669...cc4

Ganske ironisk at arbeidsgivere krever gode karakterer når de selv har hatt en lett vei til sin karriere.

Anonymkode: cec62...3ab

[AnonymBruker]

Jeg kommer fra en familie hvor ingen har høyere utdannelse, dermed er det ingen som kan noe om dette eller vet hvordan det foregår, men jeg håper at hvis mitt barn vil ta høyere utdannelse så kan hun gjøre det!

Det skal da for pokker ikke komme an på om man har kultur for høyere utdannelse i familien, om man kan ta det eller ikke!

Men jeg vet at om mitt barn vil eller kan gjøre det, så har jeg lite veiledning å bidra med og at hun må tråkke opp stiene på egen hånd.

Det er synd at det skal være sånn, og det snakkes så varmt om like muligheter for alle, men det er helt klart skremmende å begi seg ut i en sånn verden uten veiledning.

Jeg hadde helt klart hatt anlegg for å studere, nær sagt hva som helst egentlig, men uten å vite hva jeg skulle rettet meg mot, eller uten å kjenne kulturen og vite hvordan ting foregår, så har man egentlig ikke noe å stille opp med.

Samtidig så ser man at brødhuer med knapt to hjerneceller å slå sammen studerer rett som det er, fordi de kommer fra riktig familie og har folk rundt seg som guider dem gjennom det hele.

Det er helt klart forskjell på folk, og det har fint lite med faktiske evner å gjøre.

Anonymkode: 77303...68f

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kommer fra en familie hvor ingen har høyere utdannelse, dermed er det ingen som kan noe om dette eller vet hvordan det foregår, men jeg håper at hvis mitt barn vil ta høyere utdannelse så kan hun gjøre det!

Det skal da for pokker ikke komme an på om man har kultur for høyere utdannelse i familien, om man kan ta det eller ikke!

Men jeg vet at om mitt barn vil eller kan gjøre det, så har jeg lite veiledning å bidra med og at hun må tråkke opp stiene på egen hånd.

Det er synd at det skal være sånn, og det snakkes så varmt om like muligheter for alle, men det er helt klart skremmende å begi seg ut i en sånn verden uten veiledning.

Jeg hadde helt klart hatt anlegg for å studere, nær sagt hva som helst egentlig, men uten å vite hva jeg skulle rettet meg mot, eller uten å kjenne kulturen og vite hvordan ting foregår, så har man egentlig ikke noe å stille opp med.

Samtidig så ser man at brødhuer med knapt to hjerneceller å slå sammen studerer rett som det er, fordi de kommer fra riktig familie og har folk rundt seg som guider dem gjennom det hele.

Det er helt klart forskjell på folk, og det har fint lite med faktiske evner å gjøre.

Anonymkode: 77303...68f

Det er vel mer skremmende å ikke studere i dag. Arbeidslivet blir tøffere for ufaglærte. Er din jobb nødvendigvis enklere enn utdannede på kontor? Hva jobber du med? Enig med deg i at det er trist at det går i arv som det helt klart gjør.

Anonymkode: cec62...3ab

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det er vel mer skremmende å ikke studere i dag. Arbeidslivet blir tøffere for ufaglærte. Er din jobb nødvendigvis enklere enn utdannede på kontor? Hva jobber du med? Enig med deg i at det er trist at det går i arv som det helt klart gjør.

Anonymkode: cec62...3ab

Ja, det er skremmende å ikke studere, for i dag må man nærmest minst ha bachelor for å sitte i kassa på Rema.

Jeg er på en måte "reddet" i og med at jeg er voksen og godt etablert i min bransje og har lang ansiennitet, men det er egentlig bare flaks at jeg fikk en fot innafor på en tid hvor det var enklere. Jeg har ingenting annet å falle tilbake på, og ansienniteten min er egentlig heller ikke verdt en dritt, i det store og det hele.

Jeg føler ikke jeg kan si noe om hvor enkel eller ikke min jobb er, da alle har sine meninger om det, og jeg har et typisk lavstatusyrke.

Men jeg ser jo at nå er jo til og med mitt yrke vanskelig å få jobb i, og det kreves dyr og lang kursing, uten at man er sikret jobb etterpå.

Anonymkode: 77303...68f

[Jr.Garcon]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gode karakterer og ønsker å bli ingeniør, eller studere noe realfag. Foreldrene mine ser virkelig ikke poenget. De mener jeg ikke har «SÅ» gode karakterer, ikke kommer til å greie det. De forstår rett og slett ikke vitsen med utdannelse. De kommer med små stikk om at jeg vil heve meg over andre og at bygda vår ikke er god nok. 
 

Jeg blir så lei meg! Drømmen min er å flytte til Trondheim og studere, men jeg føler jeg har jobbet i motvind helt siden jeg sa jeg ville begynne på studiespesialisering. De fatter ikke hvorfor jeg skulle det. Føler jeg skuffer dem, og at det bare er enklere om jeg blir her...
 

noen som har noen trøstende ord? 

Anonymkode: 3fa27...e27

Du skal forhåpentligvis ha 30-40 år i arbeidslivet, så et valg i motvind nå, vil gi deg årevis med medvind -jobbe med noe du brenner for, trives man-fredag, bra lønn, bra pensjon osv. Det samme gjelder også om du prøver, men så mot formodning ikke får til studiene - da bør du ikke som 50 åring gå angrende rundt fordi du aldri prøvde.

Følg drømmen din!! Motvinden vil du jo også merke mindre av bare ved det at du bor i en annen by og er i gang med studiene.

Du skuffer ingen, det er jo heller dine foreldre som skuffer - som ignorer og latterliggjør dine drømmer og som av en eller annen merkelig grunn føler at det er de som skal diktere livet ditt og hva du skal jobbe 40 timer i uka med de neste 30 årene - neppe noe du blir lykkelig av.

Er negativiteten til foreldrene dine egentlig kun et utslag av en frykt for at du skal "ditche" de, aldri besøke de mer osv. Så kan du jo (ta på deg dine mest rause sko) og snakke litt ekstra positivt om bygda, oppveksten din, at du er takknemlig for alt de har gjort for deg opp gjennom årene, at du vil glede deg til hver ferie når du skal hjem, at det hadde vært fin med besøk fra de i Trondheim osv.

En grei huskeregel ved vanskelige valg (har brent meg på det selv utallige ganger) er at det som er det enkleste valget akkurat her og nå, veldig ofte i lengden viser seg å være det vanskeligste. Du bør heller ikke (hvis du gjør det) bekymre deg for at ingen i din familie har høyere utdannelse / at du ikke vil klare det. Ingen i min familie har høy utdannelse (det var jo ikke så vanlig på 60-70 tallet) og jeg klarte likevel å fullføre en Mastergrad på Universitetet -  uten et skremmende godt snitt fra videregående .

Bare jobb hardt så får du det til! Masse lykke til!

 

 

Endret 23. oktober 2019 av Jr.Garcon

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

At du får førstevalget eller andrevalget ditt når du er ferdig. Og dermed implisitt at du kan jobbe hvor du vil. Det kan du ikke hvis du ikke har B-A snitt. Men C-B vil holde for de fleste arbeidsgivere, og noen bryr seg nesten ikke om karakterer. 

Anonymkode: ce669...cc4

Det spørs jo selvsagt på linje, men C regnes som et bra snitt på NTNU

Anonymkode: b2910...78a

[Illuminatum]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det ikke litt ondt å nekte barnet sitt et godt liv og heller ønske det et gjennomsnittlig liv?

Anonymkode: c67a9...66b

Nå er det vel ikke nødvendigvis slik at et gjennomsnittlig liv ikke er godt? Hva er gjennomsnittet? I min verden er gjennomsnittet at man har en utdannelse som er grei og at folk har greie jobber, greie inntekter, greie hus, greie biler etc.

Er det godt liv å jobbe seg ihjel for å kjøpe en ekstra dyr bil? Er det godt liv å være ekstremt opptatt av hvordan naboen ser på deg?

Er det et dårlig liv og bo bra men ikke lukseriøst men ha tid til å nyte naturen og tid til å bli kjent med egne barn mens de vokser opp? 

[AnonymBruker]

Studer, du vil ikke angre. Utdanning er aldri bortkastet.  Jeg har drømmejobben for meg, selv om mine foreldre fortsatt ønsker jeg skal få meg en skikkelig jobb. 

Hvis du begynner å se deg om i bygda vil du finne mange med høyere utdanning. De er helt vanlige innbyggere i bygdenorge de også, lærere, entrepenører, leger, advokater, prester, apotekere, økonomer, bibliotekarer osv

Studer!

Anonymkode: 3c8e2...0d9

[Maleficenta]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gode karakterer og ønsker å bli ingeniør, eller studere noe realfag. Foreldrene mine ser virkelig ikke poenget. De mener jeg ikke har «SÅ» gode karakterer, ikke kommer til å greie det. De forstår rett og slett ikke vitsen med utdannelse. De kommer med små stikk om at jeg vil heve meg over andre og at bygda vår ikke er god nok. 
 

Jeg blir så lei meg! Drømmen min er å flytte til Trondheim og studere, men jeg føler jeg har jobbet i motvind helt siden jeg sa jeg ville begynne på studiespesialisering. De fatter ikke hvorfor jeg skulle det. Føler jeg skuffer dem, og at det bare er enklere om jeg blir her...
 

noen som har noen trøstende ord? 

Anonymkode: 3fa27...e27

For noen foreldre... Deres jobb er å støtte deg. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, Illuminatum skrev:

Nå er det vel ikke nødvendigvis slik at et gjennomsnittlig liv ikke er godt? Hva er gjennomsnittet? I min verden er gjennomsnittet at man har en utdannelse som er grei og at folk har greie jobber, greie inntekter, greie hus, greie biler etc.

Er det godt liv å jobbe seg ihjel for å kjøpe en ekstra dyr bil? Er det godt liv å være ekstremt opptatt av hvordan naboen ser på deg?

Er det et dårlig liv og bo bra men ikke lukseriøst men ha tid til å nyte naturen og tid til å bli kjent med egne barn mens de vokser opp? 

Du er jo som foreldrene til TS..

Med ingeniør-utdannelse tjener man fort veldig bra med standard 8-16-jobb, frynsegoder, bonuser, hjemmekontor ved behov ++

En god utdannelse kan gi et svært godt liv.

Anonymkode: 657b9...640

[Illuminatum]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er jo som foreldrene til TS..

Med ingeniør-utdannelse tjener man fort veldig bra med standard 8-16-jobb, frynsegoder, bonuser, hjemmekontor ved behov ++

En god utdannelse kan gi et svært godt liv.

Anonymkode: 657b9...640

Det kan det, men det behøver ikke være slik.

Selv har jeg kun en lavere grad fra universitetet (cand mag) men har en grei lønn. Har hus, hytte, nyere biler men også mye fritid.

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Foreldrene mine påstod jeg hadde dårlige karakterer og at jeg kanskje kunne være fornøyd om jeg klarte å ta et fagbrev. 

Vel. Jeg har sett på karakterene mine i ettertid og fra ungdomsskolen og vgs hadde jeg et par 3-ere og resten 4-ere og noen 5-ere. Det er ikke dårlige karakterer!! Og i dag har jeg 6-årig høyere utdanning, master + ett år. 

Ikke hør på dusteforeldrene dine!! Da kommer du til å angre, det skal jeg love deg. Ta valget selv, ikke la de velge for deg! Gå for det du har lyst til. 

Anonymkode: 95b47...937

Kjempebra 👏. Det gjelder å ikke gi opp, eller gjøre som andre sier! Hva sier foreldrene dine i dag, da?? 

Da min far sa opp jobben sin, og begynte på høyere utdanning da meg og min bror var liten, var besteforeldrene mine såå skuffet. De kunne ikke forstå hvorfor han absolutt skulle ha høyere utdannelse, og ta opp studielån. Da han var ferdig, og fikk en god jobb, var de såå stolte, og snakket ikke om annet enn hvor flink sønnen var 🤭 (men når det er sagt, var de verdens beste foreldre og besteforeldre, men litt gammeldags på dette). 

Anonymkode: 3ff5c...5a6

[Knirke]

On 10/22/2019 at 8:34 PM, AnonymBruker said:

Akkurat sånn er min mor! «Truer» meg med at jeg ikke kommer til å være «den smarte» i Trondheim, at jeg aldri vil greie det. «Men hva BLIR du da?» er mantraet hennes når jeg sier jeg kunne tenke meg å studere matte eller fysikk. 
ts

Anonymkode: 3fa27...e27

Min mor var ikke direkte imot at jeg skulle gå på universitetet ønsket hun veldig gjerne at jeg skulle bli noe som hun kunne relatere seg til. Selv har hun jobbet i kommunen i alle år og så vel helst at jeg også jobbet 8-16 på et offentlig kontor, fordi det er "trygt".

Jeg endte opp med å studere ganske tilfeldige fag på Universitetet (inkl realfag), og sett i ettertid burde jeg nok hatt en form for veiledning. Jeg hadde ingen plan, jeg synes bare det var gøy å være student. Så da ble jeg heller ingenting. Endte opp med å begynne på helt ny utdannelse i 30-åra.

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er jo som foreldrene til TS..

Med ingeniør-utdannelse tjener man fort veldig bra med standard 8-16-jobb, frynsegoder, bonuser, hjemmekontor ved behov ++

En god utdannelse kan gi et svært godt liv.

Anonymkode: 657b9...640

Akkurat dette blir jo en sannhet med modifikasjoner. Det er veldig vanlig at man jobber MYE innen tekniske yrker i f. eks. særlig uavhengige stillinger der man i praksis jobber hele døgnet og i praksis ikke har hverken ferie eller fritid for øvrig. Men for en periode i livet kan det være helt greit da grunnlønna typisk også er relativt høy. 

Skal man komme seg noen vei må man jobbe knallhardt i dagens arbeidsliv. 

Anonymkode: 20165...d35

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat dette blir jo en sannhet med modifikasjoner. Det er veldig vanlig at man jobber MYE innen tekniske yrker i f. eks. særlig uavhengige stillinger der man i praksis jobber hele døgnet og i praksis ikke har hverken ferie eller fritid for øvrig. Men for en periode i livet kan det være helt greit da grunnlønna typisk også er relativt høy. 

Skal man komme seg noen vei må man jobbe knallhardt i dagens arbeidsliv. 

Anonymkode: 20165...d35

Jeg har to venninner med ingeniørutdannelse. Begge jobber 8–15.30, har fleksitid, jobber omtrent ikke overtid, og har svært høy lønn. 35 år. Begge har barn. Så det går fint an. Det blir ofte litt til hva man gjør det til.

Anonymkode: a992b...4c5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har to venninner med ingeniørutdannelse. Begge jobber 8–15.30, har fleksitid, jobber omtrent ikke overtid, og har svært høy lønn. 35 år. Begge har barn. Så det går fint an. Det blir ofte litt til hva man gjør det til.

Anonymkode: a992b...4c5

Hvor mye tjener de? Og har de bachelor eller master?

Anonymkode: cec62...3ab

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har to venninner med ingeniørutdannelse. Begge jobber 8–15.30, har fleksitid, jobber omtrent ikke overtid, og har svært høy lønn. 35 år. Begge har barn. Så det går fint an. Det blir ofte litt til hva man gjør det til.

Anonymkode: a992b...4c5

Jada, det finnes selvsagt en del som har vanlige arbeidstider også, det jeg sier er at ganske mange ikke alltid har det sånn. Tekniske bransjer er ofte ganske tøffe, og man må regne med å jobbe opp mot dobbelt så mye som en gjennomsnittlig arbeidstaker. 

Anonymkode: 20165...d35

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor mye tjener de? Og har de bachelor eller master?

Anonymkode: cec62...3ab

Begge har master. Hun ene tjener ca. 1,2 mill, hun andre ca. 900 000. Den første har en ledende stilling, men uten personalansvar, jobber i det private. Den andre har personansvar for en svært liten avdeling, jobber i det offentlige.

Anonymkode: a992b...4c5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Begge har master. Hun ene tjener ca. 1,2 mill, hun andre ca. 900 000. Den første har en ledende stilling, men uten personalansvar, jobber i det private. Den andre har personansvar for en svært liten avdeling, jobber i det offentlige.

Anonymkode: a992b...4c5

Det er jo ikke kjempebra i forhold til utdannelse og alder? Er vel ganske gjennomsnittlig.

Anonymkode: cec62...3ab

[Cata]

Har du lyst til å studere, så studerer du. Mine foreldre oppmuntret meg heller ikke til studier, men de var i allfall klare på at jeg måtte bestemme selv. Så det gjorde jeg . 

Det ble studier i Trondheim og jeg har aldri angret.