Gå til innhold

Foreldre som ikke oppmuntrer til høyere utdannelse


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Mitt råd er å tenke på deg selv først og fremst - det er ditt liv. Det er for kort for å kaste bort på noe du egentlig ikke vil gjøre. 

Jeg opplevde det samme med mine foreldre. Ingen av dem har tatt noe høyere utdanning og de har snakket negativt om akademikere hele mitt liv. Endte opp med å begynne på yrkesfag, men skiftet til studie til deres store fortvilelse og nå studerer jeg medisin. Nå er de faktisk stolte av meg, iallefall er de glad å skryte til omverden. Men de kritiserer fortsatt valget mitt, hvor mye studielån jeg har, hvor lenge det er til jeg er ferdigutdannet ol. Og så er de veeeldig glad i og poengtere at flere av de som tok yrkesfag og ble værende på bygda allerede har kjøpt hus, mens jeg bare har lån opp til ørene. 

Anonymkode: 31dca...600

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat sånn er min mor! «Truer» meg med at jeg ikke kommer til å være «den smarte» i Trondheim, at jeg aldri vil greie det. «Men hva BLIR du da?» er mantraet hennes når jeg sier jeg kunne tenke meg å studere matte eller fysikk. 
ts

Anonymkode: 3fa27...e27

Huff, det høres ikke noe bra ut å få slike kommentarer fra sin egen mor. Hvis du kommer inn, så er du jo kvalifisert. Klart matte eller fysikk ved NTNU blir tøft, og det er ikke sikkert du blir blant de beste på kullet. Men selv om du er den aller dårligste på kullet ditt, så er det jo en fantastisk utdannelse, så lenge du består. :) 

Når hun spør hva du blir, så si at du blir sivilingeniør.

Anonymkode: a992b...4c5

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mitt råd er å tenke på deg selv først og fremst - det er ditt liv. Det er for kort for å kaste bort på noe du egentlig ikke vil gjøre. 

Jeg opplevde det samme med mine foreldre. Ingen av dem har tatt noe høyere utdanning og de har snakket negativt om akademikere hele mitt liv. Endte opp med å begynne på yrkesfag, men skiftet til studie til deres store fortvilelse og nå studerer jeg medisin. Nå er de faktisk stolte av meg, iallefall er de glad å skryte til omverden. Men de kritiserer fortsatt valget mitt, hvor mye studielån jeg har, hvor lenge det er til jeg er ferdigutdannet ol. Og så er de veeeldig glad i og poengtere at flere av de som tok yrkesfag og ble værende på bygda allerede har kjøpt hus, mens jeg bare har lån opp til ørene. 

Anonymkode: 31dca...600

Jeg skulle så gjerne ønske at de kunne være stolte av meg! Kan jo være at de, som dine blir det, men nå føler jeg bare at jeg skuffer dem :( 

ts

Anonymkode: 3fa27...e27

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreldrene dine kjenner på sin egen dårlige selvtillit. De har klart seg med mindre, i en tid hvor samfunnet var helt annerledes. De føler og sikkert også ganske ubevisst at du "hever" deg over de og "ser ned" på det de har klart seg med fordi du ønsker mer for deg selv og ditt liv.

Det er et velkjent begrep innen psykologien, "The crab bucket" mentality og det er de de utviser her.

https://www.developgoodhabits.com/crabs-bucket/

Følg drømmen din, reis ut. Fly! Du kan ikke minske deg selv for at andre skal ha det komfortabelt. Det er ditt liv. En dag er ikke foreldrene dine her, skal du da sitte og angre på sjansene du aldri tok?

Anonymkode: 7f2fb...143

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikkert du vil ha bruk for utdanningen din om vil flytte til bygda igjen. 

Anonymkode: cead9...8e1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skulle så gjerne ønske at de kunne være stolte av meg! Kan jo være at de, som dine blir det, men nå føler jeg bare at jeg skuffer dem :( 

ts

Anonymkode: 3fa27...e27

Det både er og blir stolte av deg, det er jeg sikker på. Men hvis du føyer deg nå, så skuffer du deg selv. Velg det DU vil.

Anonymkode: a992b...4c5

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tror ikke på at det finnes noen foreldre som er mot høyere utdanning. 

Anonymkode: c67a9...66b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror ikke på at det finnes noen foreldre som er mot høyere utdanning. 

Anonymkode: c67a9...66b

Jeg trodde også mine var de eneste, men ser jo her at det er flere....

 

ts

Anonymkode: 3fa27...e27

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er fra arbeiderklasse på bygda. Her syntes de det var vitig å velge noe jeg hadde interesse for, og siden jeg slet på skolen så syntes de jeg skulle velge det letteste jeg fant. burdte ikke ta studiespesialisering liksom, burdte ta yrkesrettet. angrer nå. skulle fått mer veiledning!

Anonymkode: 8f34a...76c

Om en tar yrkesfag så kan en ta påbyggingsår og forsette på høyere utdanning, fordelen med yrkesfag er at om en blir skolelei kan en velge å være lærling.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg trodde også mine var de eneste, men ser jo her at det er flere....

 

ts

Anonymkode: 3fa27...e27

Da ligger det noe mer bak enn at de er grusomme/onde mennesker.

Anonymkode: c67a9...66b

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da ligger det noe mer bak enn at de er grusomme/onde mennesker.

Anonymkode: c67a9...66b

DET er de jo ikke. Ikke mine i alle fall, de forstår meg bare ikke.

ts

Anonymkode: 3fa27...e27

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du virkelig vil noe, go for it! Foreldrene dine er sikkert bare veldig redd for at det blir for tøft for deg. Normalt for foreldre å være bekymret, men det blir jo oppfattet som at de ikke har tro på deg, og det er ingen god følelse. Jeg angrer veldig på at jeg hørte på foreldrene mine da jeg valgte linje på videregående. Pga. helseplager som oppstod senere kunne det kanskje gått for det samme, men jeg hadde kanskje klart å gå ut av vgs med generell studiekompetanse, ikke bare 2 år på ei linje som ga meg nada.

Jeg kommer alltid til å oppmuntre barna mine til å følge drømmen sin, men samtidig få dem til å tenke realistisk over valgene de måtte ta. 

Anonymkode: 47c30...686

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat sånn er min mor! «Truer» meg med at jeg ikke kommer til å være «den smarte» i Trondheim, at jeg aldri vil greie det. «Men hva BLIR du da?» er mantraet hennes når jeg sier jeg kunne tenke meg å studere matte eller fysikk. 
ts

Anonymkode: 3fa27...e27

Har du noen andre å snakke med? En lærer eller rådgiver på skolen? Moren din bryter deg bare ned. Hun projiserer sine egne nederlag på skolen (og kanskje også ellers i livet) på deg. Hennes jobb som mamma er å støtte deg, men det klarer hun ikke. Ikke diskuter det med henne, ikke la henne bryte deg ned. Kanskje er hun redd, siden du skal bli en del av hennes verden hun selv ikke mestrer eller skjønner. Men du trenger ikke hennes støtte, du klarer deg selv. Følg drømmen! 

Anonymkode: 85a70...648

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Har du noen andre å snakke med? En lærer eller rådgiver på skolen? Moren din bryter deg bare ned. Hun projiserer sine egne nederlag på skolen (og kanskje også ellers i livet) på deg. Hennes jobb som mamma er å støtte deg, men det klarer hun ikke. Ikke diskuter det med henne, ikke la henne bryte deg ned. Kanskje er hun redd, siden du skal bli en del av hennes verden hun selv ikke mestrer eller skjønner. Men du trenger ikke hennes støtte, du klarer deg selv. Følg drømmen! 

Anonymkode: 85a70...648

*siden du skal bli en del av *en verden, ikke hennes verden, selvsagt.

Anonymkode: 85a70...648

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har gode nok karakterer til å komme inn på matte/fysikk så er du mer en flink nok! Ikke tro noe annet. SivIng studiet i Trondheim krever mye innsats, men de som jobber med studiet sitt klarer det. Det er helt opp til deg selv, og ikke foreldrene dine iallefall. Trondheim er en flott by å studere i. Det er mange tilflyttere til byen og et stort studentmiljø med rom for alle slags interesser og miljø. 

Når det gjelder hva du «blir» så er det ikke noen fasit på det. Det er så mange muligheter, og mye kommer an på hva du ønsker selv, hvor god du er, hva slags kontakter du får deg, at det er umulig å svare konkret på.

Men, jeg tror foreldrene dine er redd for at du forlater hjembygda for alltid. Og akkurat det er nok rimelig sannsynlig. I tillegg vil du også(mest sannsynlig) bli etablert senere enn dine sambygdinger med yrkesutdannelse. Så, foreldrene dine «mister» deg på mer enn en måte, og det synes de nok er leit

I tillegg forstår de nok ikke hva du higer etter og hvorfor det som finnes der du bor nå er bra nok.

Det høres ut som du vet hva du vil. 

Anonymkode: 50843...5d3

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gode karakterer og ønsker å bli ingeniør, eller studere noe realfag. Foreldrene mine ser virkelig ikke poenget. De mener jeg ikke har «SÅ» gode karakterer, ikke kommer til å greie det. De forstår rett og slett ikke vitsen med utdannelse. De kommer med små stikk om at jeg vil heve meg over andre og at bygda vår ikke er god nok. 

Ikke lest hele tråden så mulig dette har blitt påpekt allerede; du bør være obs på om det er marked for utdannelsen din i hjembygda, hvis du tenker å blir værende der etter studiene. Veldig mye av næringslivet er sentrert i storbyene; fra enkelte linjer fra NTNU jobber over 80% i Oslo. 

Ang. karakterer så er ikke det så viktig, med mindre man har høye ambisjoner. Har du tilstrekkelig til å komme inn, så bør det holde til å få C-B i snitt med innsats. 

Anonymkode: ce669...cc4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ikke lest hele tråden så mulig dette har blitt påpekt allerede; du bør være obs på om det er marked for utdannelsen din i hjembygda, hvis du tenker å blir værende der etter studiene. Veldig mye av næringslivet er sentrert i storbyene; fra enkelte linjer fra NTNU jobber over 80% i Oslo. 

Ang. karakterer så er ikke det så viktig, med mindre man har høye ambisjoner. Har du tilstrekkelig til å komme inn, så bør det holde til å få C-B i snitt med innsats. 

Anonymkode: ce669...cc4

Hva er høye ambisjoner?

Anonymkode: cec62...3ab

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skulle så gjerne ønske at de kunne være stolte av meg! Kan jo være at de, som dine blir det, men nå føler jeg bare at jeg skuffer dem :( 

ts

Anonymkode: 3fa27...e27

Ikke bry deg om hva folk som ikke støtter deg synes. Bli stolt av deg selv! Foreldre som ikke støtter barna sine fortjener ikke at barna bryr seg om å gjøre dem stolte. Følg dine egne drømmer og vær fornøyd med at du selv er fornøyd. Lykke til! :) 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er høye ambisjoner?

Anonymkode: cec62...3ab

At du får førstevalget eller andrevalget ditt når du er ferdig. Og dermed implisitt at du kan jobbe hvor du vil. Det kan du ikke hvis du ikke har B-A snitt. Men C-B vil holde for de fleste arbeidsgivere, og noen bryr seg nesten ikke om karakterer. 

Anonymkode: ce669...cc4

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

DET er de jo ikke. Ikke mine i alle fall, de forstår meg bare ikke.

ts

Anonymkode: 3fa27...e27

Er det ikke litt ondt å nekte barnet sitt et godt liv og heller ønske det et gjennomsnittlig liv?

Anonymkode: c67a9...66b

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...